Kunst på blå resept

Nylig var jeg på et seminar om kunst og psykisk helse. Erfaringen er at aktiv bruk av kunst i psykiatrien gir brukerne en økt selvfølelse og følelse av mestring. De får et friminutt fra hverdagen, som kan består av ulike sorter behandling og lediggang.

Gjennom 30 år har Akershus fylkeskommune finansiert initiativet Kunstvisitten, som viser kunst på helse- og sosialinstitusjoner i fylket. Kunstvisitten har samarbeid med Akershus fylkeskommune om kunstformidling i form av fire årlige utstillinger, og nå i senere tid også kurs i kunstneriske teknikker.

Vi  har hatt et nært samarbeid med Akershus Kunstsenter om utviklingen av dette tilbudet, og så vidt meg bekjent er vi det eneste fylket i Norge som tilbyr fersk samtidskunst skreddersydd til dette formålet. Det gjør arbeidet unikt.

På disse kursene får beboere på helse- og sosialinstitusjoner opplæring i grafikk, maleri, tegning og kunsthåndverk. Kunsten blir med andre ord skapt av beboerne selv, i dialog med kunstnere. I tillegg til en økt kunstforståelse, gir kunstkursene en ny og sterkere motivasjon, evne til konsentrasjon og en forsterket skaperglede.

Befolkningen i sosial- og helseinstitusjoner er like mangfoldig som i samfunnet for øvrig. Mens noen er ivrige brukere av kunst- og kulturtilbud, kanskje til og er utdannet innen fagfeltet, er dette for andre kanskje et første møte med samtidskunst. Nettopp fordi erfaringen er så forskjellig er det viktig at de får tilgang til kunst av høy kvalitet.

Jeg er opptatt av at kunstformidlingen skal nå alle innbyggerne i fylket, uavhengig av livssituasjon. Det å få muligheten til å stimulere kreativiteten gjennom nye ytringer er viktig for livskvaliteten vår. Det å få tilgang til ulike kunstuttrykk har positive effekter på sinnet, på selvfølelsen og opplevelsen av mestring.

Akershus fylkeskommune har i lengre tid samarbeidet med kunstinstitusjoner og frivillige organisasjoner om formidling av visuell kunst, for eksempel ved Henie Onstad Kunstsenter, TRAFO Kunsthall, Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon og Akershus Kunstsenter. Gjennom samarbeidet vårt med 19 kunstforeninger i 19 kommuner dekker vi nesten hele Akershus.

Jeg er stolt av at vi har et bredt og godt tilbud innen kunst i Akershus.

Større og sterkere

En regionreform for større og sterkere regioner vil ha en stor betydning for samfunnsutviklingen. Fylkeskommunen fyller avgjørende samfunnsfunksjoner i dag. Den er en pådriver og tilrettelegger for løsninger på regionalt nivå, med samferdsel, videregående utdanning, miljøvern og regional utvikling som de viktigste tjenesteområdene.

 

Nye og komplekse utfordringer har oppstått på samfunnsområder som bærekraftig utvikling, klimagassutslipp og folkehelse. De økte asylankomstene og tilhørende integrering er en annen formidabel utfordring. Større og mer slagkraftige regioner er en del av løsningen på flere av disse komplekse problemstillingene vi i dag står ovenfor.

Det bygges ny infrastruktur og bedre kollektivtilbud som skal binde sammen bygder, byområder og regioner. Det bør vurderes å la regionene få en større del av ansvaret for areal- og transportplaner med tanke på kunnskapen disse sitter med om lokale og regionale forhold. Det felles administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, Ruter, er et godt eksempel på at samarbeid i større regioner gir gode resultater.

De folkevalgte på regionalt nivå står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Rollen som regional samfunnsutvikler sikrer en åpen og involverende saksbehandling. Mer ansvar og myndighet må overføres til et regionalt folkevalgt nivå. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Statlige direktorater, tilsyn og etater har økt betraktelig i antall de siste 10 - 15 årene. Slik har oppgaver og ansvar blitt flyttet fra departementene til spissede fagmiljøer. Resultatet kan bli sterkere statlig styring og en økt fragmentering av statlig forvaltning, som i mindre grad er underlagt politisk kontroll. Det er en fare for at denne utviklingen kan føre til et demokratiunderskudd. For at det regionale folkevalgte nivået skal bli en suksess, er det avgjørende at flere samfunnsoppgaver legges til dette nivået. Slik kan Regjeringens regionreform bli en demokratireform.

Det er viktig med en klar rollefordeling mellom stat og regioner. Fylkeskommunene utfører i dag oppgaver som det kan være vanskelig å se for seg at kommuner eller staten skal ta seg av.. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner, og flere virkemidler overført fra statlig til regionalt nivå må ses i sammenheng. Vi mener det må vurderes om regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om helhetlige og forpliktende utviklingsprogrammer. En overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil også tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler.

Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver. Regionen bør også overta oppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken. I tillegg mener vi at det nye regionale folkevalgte nivået kan få ansvaret for samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven.

En organisering i større og mer handlekraftige regioner ikke vil begrense kommunenes spillerom, men tvert imot spille kommunene gode, skape viktige samarbeidsarenaer og bidra til at alle kommunene blir sterkere sammen. Organisering i større regioner gjør at det folkevalgte regionale nivået kan spille en enda viktigere rolle i fremtiden.