Billigere å reise kollektivt i Follo

Endelig er sone 2S og 3S i Ruters sonesystem slått sammen. Det gjør det enklere og billigere å reise kollektivt i Follo, både på korte turer i nærområdet og til Oslo.

Soneendringen betyr at du som reiser har en sone mindre å forholde deg til. Det blir enklere å pendle. Samtidig sparer pendlere med 30-dagersbillett fra tidligere sone 3S til Oslo 534 kroner i måneden for voksenbillett, og 321 kroner for studenter. Å slå sammen de to sonene er en viktig forenkling som også gjør det rimeligere å reise kollektivt i Folloregionen. Ikke minst for studentene ved NMBU på Ås.

Innad i sonen er ikke prisen endret, men området har blitt større da kundene som tidligere har hørt til sone 3S tilhører nå 2S.  Det betyr at steder som Drøbak og Ås (tidligere 3S) nå er i samme sone som blant annet Nesodden, Kolbotn, Ski, Vinterbro og Enebakk. Samtidig ble Vestby, som tidligere var sone 4S, endret til sone 3S

Dette innebærer en kraftig forenkling for kollektivreisende. Sonesammenslåingen vil stimulere til flere kollektivreiser innad i regionen, samtidig som det vil bli enda mer attraktivt å pendle til blant annet Oslo. Det er Akershus politikerne som har gitt Ruter oppdraget med å iverksette den politisk fattede beslutningen om å slå de to sonene sammen.

Det var en unaturlig grense som nå er fjernet i en region med sterk vekst med utvikling av Ski og Ås som regionale bysentra og med økende tverrgående rutetilbud. En viktig målsetning med sonesammenslåingen er å stimulere til flere kollektivreiser innad i regionen.

Vi følger dermed opp Regional areal- og transportplan for Akershus som legger føringer for hvordan Akershus og Oslo planlegger og legger til rette for befolkningsvesken. Det er viktig at det legges godt til rette for økt vekst i Ski og Ås med ny Follobane. Ski har potensial innen handel, service og tjenesteyting, og Ås som universitetsby med utvikling innen life science.

Det er cirka 100 000 reisende som vil bli berørt av denne gledelige endringen i en region hvor kollektivtransportens andel er nesten doblet siden 2005. Det viser at den betydelige styrkingen av høyfrekvente busslinjer vi har gjennomført i Follo de siste ti årene har vært riktig.

93 prosent fikk førstevalg

I år søkte 23 900 elever videregående opplæring i Akershus, 9400 av dem til vg1. Totalt fikk 92, 9 prosent av fylkets elever innvilget sitt førstevalg. En enorm arbeidsinnsats ligger bak tilbudet om skoleplass til de om lag 23 000 elevene som nå er i gang med skoleåret i akershusskolen.

Mange har en forestilling om at inntak bare handler om å trykke på en knapp. Men dette er et arbeid som varer gjennom hele året – det er ikke sesongarbeid, Det jobbes for at flest mulig skal komme inn på det utdanningsprogrammet og den skolen de ønsker. Ut over dette har vg1-søkerne rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram, mens vg2-søkerne har rett til inntak til et fag som bygger på kompetansen fra vg1.

Søkerne i de tre regionene er noe forskjellige. I Asker og Bærum velger 51, 5 prosent av søkerne studiespesialiserende fag. På Romerike er yrkesfag mer populært, og her velger 36, 7 prosent av søkerne studiespesialisering. I år har akershusskolen fått to endrete studieprogram, som også har påvirket årets søkertall. Søkingen til kunst, design og arkitektur har økt etter at utdanningsprogrammet endret navn fra studiespesialisering med formgivning. Videre har medier og kommunikasjon nå blitt endret til et studiespesialiserende program. Dette har gjort at årets søking til den «gamle» yrkesfaglige varianten, som nå heter medieproduksjon, er liten.

Akershusskolen er ikke bare landets største, men også Norges beste videregående skole. I Akershusopplæringen skal eleven bli godt ivaretatt. Skoleåret 2014-2015 fullførte og besto 84 prosent videregående opplæring, dette er godt over landsgjennomsnittet. Med andre ord har man veldig gode forutsetninger for å lykkes i Akershus.

Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger, og det er få saker som engasjerer oss mer enn skolesaker. Det at alle elever skal ha det best mulig på skolen, og at hver enkelte elevs forventinger og drømmer blir tatt på alvor, er noe som samler alle politikere - uavhengig av parti. Vi er opptatte av at hver enkelte elev føler seg sett.

Skolen skal inspirere og motivere, og dyktige og engasjerte lærere skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. Målet er at elevene skal fullføre skoleløpet med best mulig kompetanse for den enkelte. 

 

Velkommen til skolestart på videregående!

Nylig begynte over 8000 nye elever på vg1 i Akershus, rundt 4000 på Romerike. Akershus fylkeskommune har over 20 000 elever i videregående skole, og er landets største skoleeier på videregående nivå.

I Akershusopplæringen skal eleven bli godt ivaretatt. Skoleåret 2014-2015 fullførte og besto 84 prosent videregående opplæring, dette er godt over landsgjennomsnittet. Med andre ord har man veldig gode forutsetninger for å lykkes i Akershus.

Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger, og det er få saker som engasjerer oss mer enn skolesaker. Det at alle elever skal ha det best mulig på skolen, og at hver enkelte elevs forventinger og drømmer blir tatt på alvor, er noe som samler alle politikere - uavhengig av parti. Vi er opptatte av at hver enkelte elev føler seg sett.

Skolen skal inspirere og motivere, og dyktige og engasjerte lærere skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. Målet er at elevene skal fullføre skoleløpet med best mulig kompetanse - for den enkelte. Forutsetningene er forskjellige, og på skolen konkurrerer man kun med seg selv. Akershus trenger mange flere dyktige fagarbeidere i årene som kommer, og fylkeskommunen er derfor glade for alle som velger å satse på yrkesfag. Vi trenger kompetansen.

Mitt råd til alle elever er å bruke den muligheten man har til  å være med og påvirke skolehverdagen. Svar på undersøkelser som Undervisningsevalueringen og Elevundersøkelsen, og engasjer dere i organer som elevråd eller fylkeselevråd. Husk at den muligheten vi har i Norge til å være med og påvirke er ganske unik.  Skoleledelsen og lærerne skal tilrettelegge, men det er til syvende og sist opp til dere selv hvordan de neste tre årene blir.

Det er både skremmende og spennende å skulle ta fatt på en helt ny hverdag sammen med mange ukjente ansikter, samtidig er det en mulighet til å få nye venner, kanskje for livet. Det er også en mulighet til å starte med blanke ark og utvikle seg faglig og personlig i den retningen man ønsker.  Jeg ønsker alle elevene våre lykke til med skolestarten og de viktige årene som ligger foran dere.

Skibladner viktig for regionen!

Nylig markerte vi at det er 160 år siden «Mjøsas hvite svane» ble sjøsatt, som datidens raskeste dampskip i landet. Skipet binder også de tre fylkene Oppland, Hedmark og Akershus sammen, og skaper en unik merkevare for Mjøsa i reiselivssammenheng.

2. august 1856 startet ruten mellom Eidsvoll og Lillehammer opp, og skipet ble et viktig transportmiddel mellom Eidsvoll og mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Etter at jernbanelinjen åpnet til Lillehammer åpnet i 1894 fikk dampskipene konkurranse om passasjerene som skulle raskest mulig fra A til Å. Likevel har skipet levd videre, i dag først og fremst som et fartøy for turisme og fritidsturer. Det å reise med Skibladner er som å reise tilbake i tid.  Både naturopplevelsen og skipets utseende, som fremstår i dag som for over hundre år siden, bidrar til å skape den spesielle stemningen. Den er vanskelig å beskrive, den må rett og slett bare oppleves.

Akershus fylkeskommune har i en årrekke gitt tilskudd til Skibladner. Sammen med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, Riksantikvaren og sju kommuner, har vi hjulpet Oplandske Damskibsselskab med å holde skipet - som i dag er verdens eldste hjuldamper - i drift. Dette gjør vi fordi skipet er en av Norges aller mest kulturhistorisk verdifulle fartøyer.

Skibladner ble fredet av riksantikvaren for nøyaktig ti år siden og dette er første gang et skip i rutetrafikk fredes. I perioden 1968 til 1991 gjennomgikk skipet omfattende restaurering, og det vakre interiøret fra perioden mellom 1888 og 1937 er nå gjenopprettet. Men ikke bare interiøret er bevart, utrolig nok kjører skipet på samme maskin i dag som på 1880-tallet, med kun noen få oppgraderinger.

I Akershus er vi veldig stolte av de flotte pilegrimsledene våre, og da er det på sin plass å nevne at Skibladner gir spesialpris til pilegrimer som har pilegrimspass. I middelalderen brukte mange pilegrimer Mjøsa som ferdselsvei mot Nidaros, og på bakgrunn av dette har skipet blitt sertifisert som pilegrimsbåt. På ekte pilegrimsvis går turen i behagelig tempo, som gjør at man får tid til ta inntrykkene innover seg og utforske landskapet i de tre fylkene langs Norges største innsjø.

160-åringen lever i beste velgående, det har vi sett senest nå i sommer, hvor Skibladner har vært en del av NRKs sommersatsing, og flere hundre tusen TV-seere har fulgt sendingen «Skibladner minutt for minutt». Dette er en fantastisk markedsføring både av skipet og det vakre naturlandskapet den reiser igjennom, og jeg håper og tror at vi får oppleve mange år til med Skibladner som rutebåt.