Gratulerer til Ski vidergående!

Nylig markerte vi at nytt skolebygg til 86 millioner på Ski videregående skole. Tilbygget består av auditorium med 150 plasser, elevkantine med 230 plasser, kjøkken til kantine, fire klasserom, ett biologirom og arbeidsrom for lærere. Videre pågår det full rehabilitering av uteområdet og parkeringsplassen ved hovedinngangen. Skolen fremstår i dag som en flott skole med moderne fasiliteter for elever og ansatte.

Skolen som institusjon har endret seg en god del siden jeg selv gikk på videregående. Dagens samfunn har andre krav til skolehverdagen enn det man hadde for 30 år siden. Men på lik linje med den gamle skolen, skal også dagens skole forberede elevene på videre studieløp.

For å kunne forberede elever på veien videre til studier og jobb må også skolene modernisere seg. De må kunne tilby studieretninger som følger utviklingen og lokaler med utstyr som tilfredsstiller dagens standard. Dette krever en god del arbeid på de skolene som har eksistert lenge.

Ski videregående har gjennomgått oppgraderinger i flere omganger. Den seneste har de levd med siden byggestart i mai 2015. Det er krevende å skulle yte sitt beste under provisoriske forhold, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Her er det så mye bra: man har fått mere plass til flere elever, kantine med eget produksjonskjøkken, et moderne biologirom og et flott auditorium. 

De kan samtidig glede seg over bedre luft, plass og lys som gir økt trivsel og bedre forutsetninger for læring. Dette legger igjen grunnlag for bedre resultater og godt utgangspunkt for videre studier og på sikt, for innovasjon og nyskaping. Resultater kommer når man jobber bra. Og forskning forteller at omgivelsene påvirker måten vi jobber på. Når man har et godt miljø å jobbe i så vil også resultatene bære preg av dette.

Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen i Akershus. Målet vårt er å lage den beste skolen, både for elever og lærere. Det er helt avgjørende å legge til rette for dere slik at grunnlaget for videre studier og senere jobb blir best mulig ivaretatt.

Vi ønsker å gi elevene muligheten til å yte maksimalt og det tror vi dere gjør i det gode arbeidsmiljøet som dere er med på å skape i skolebyggene dere bruker hver dag. Bruk skolen aktivt og ta samtidig godt vare på den for de som skal gå her når dere er ferdige. Vær stolte over den fine skolen deres.

 

Oppsiktsvekkende og beklagelig

Interreg er viktig for skandinavisk samarbeid. Man kan jo lure på hva regjeringen vil med regjeringens foreslåtte kutt i programmene til skandinavisk, nordisk og europeisk samarbeid.

Kuttet framkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 hvor Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak. Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Dette er en del av Interreg-samarbeidet, som har vært en mulighet for fylker på Østlandet for å kompensere for lav andel av midler til regional utvikling. Det er en kraftig nedprioritering av europeisk samarbeid og de regionale programmene som har gitt oss muligheter til utvikling på viktige områder.

Staten tildeler årlig midler til regional utvikling, men disse har vært skjevt fordelt. Mens Finnmark tidligere har fått rundt 400 millioner, har Akershus ligget stabilt på 22-23 millioner. Mesteparten av dette har imidlertid vært bundet opp i «tvungen» deltagelse i statlige satsinger som SIVA og Innovasjon Norge.

Både danske og svenske regioner og kommuner deltar i ØKS, som har Østfold, Agder-fylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus med i samarbeidet. Det er innovasjon, samferdsel, miljø, vannforvaltning og felles arbeidsmarked det blant annet jobbes med.

Skedsmo kommune er blant dem som har benyttet seg godt av de mulighetene programmet gir. For Skedsmo har Interreg ØKS vært helt avgjørende for den hydrogensatsinga som de har hatt i samarbeid med fagmiljøer både lokalt og i Sverige og Danmark.

Gjennom Interreg ØKS har Skedsmo fått impulser, kunnskap, erfaringsutveksling og finansiering til å løfte hydrogen som et satsingsområde innenfor grønn, klimavennlig transport. Nå skapes det usikkerhet om Norges engasjement i denne typen samarbeidsprosjekter. For Oslo og Akershus som helhet har programmet gott muligheter for næringssamarbeid og politiske diskusjoner om strategisk utvikling med viktige regioner som Gøteborgsregionen, Skåne og ikke minst Københavnsregionen.

Det som allerede er i gang, vil fortsette. Men programperioden varer helt til 2020, og det virker for meg helt uforståelig at regjeringen foreslår dette kuttet midt i programperioden uten forutgående evaluering og uten forvarsel. Det rammer både oss og andre norske aktører, men ikke minst, så rammer det også våre svenske og danske partnere. Det sender også svært dårlige signaler til EU om at Norge ikke lenger er en stabil og forutsigbar samarbeidspartner.

Deltakelse og tilhørighet på steder i endring

Akershus er det fylket med størst befolkningsvekst i landet, og står dermed også overfor utfordringer med å skape tilhørighet i fylkets nye byer og tettsteder. I sommer passerte Akershus 600 000 innbyggere, og urbaniseringen setter spor både som fysiske strukturer i form av bygninger og boliger eller som innflyttere med ulik bakgrunn og erfaring.

Verden flytter seg, utvider seg og globaliseres. Store kriser knyttet til flyktninger, klima og miljø, fattigdom, krig, ekstrem urbanisering og vannproblematikk gir også lokale utslag. Endringer i befolkningssammensetninger setter avtrykk og utfordrer by- og tettstedsutviklingen, også her i Norge og i hovedstadsregionen. Befolkningsvekst, urbanisering, migrasjon og demografiske endringer. Dette er stikkord som baner vei for både muligheter og utfordringer i hovedstadsområdet.

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) har vektlagt disse utfordringene og har for 2016 valgt overskriften «After Belonging». Målet er å utfordre arkitekter og byplanleggere til å se på hvordan det kan tilrettelegges for nye byformer som skaper tilhørighet for mennesker som har globale røtter.

Som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør er det fylkeskommunens oppgave å bidra til en by- og tettstedsutvikling med plass til alle. I Regional planstrategi for Akershus 2013-2016 er det inkluderende lokalmiljøet definert som en hovedutfordring, mens det i Regional planstrategi for Akershus 2017-2020 er foreslått at mangfold skal være et gjennomgående tema i alle planer. Fylkeskommunen skal - med andre ord - ta mangfoldet og utviklingen i fylket på alvor.

Tilhørighet og inkluderende steder vil trolig være avgjørende suksessfaktorer for fremtidens byer og tettsteder. Om det ikke tas høyde for en tilstrekkelig grad av deltakelse og involvering i utviklingsprosesser vil det kunne bidra til negative konsekvenser som segregering, likegyldighet og uro. Tillit og en opplevelse av tilhørighet er grunnleggende momenter i en stabil samfunnsmodell og det er viktig at også fylkeskommunen lykkes med sine prosesser.

Vi må utfordres, opplyses og få konkrete verktøy i prosessen med å skape gode byer og tettsteder.  Vi ønsker derfor å ha en dialog om hvordan vi lykkes med å involvere flere i prosessene med å bygge byer og tettsteder hvor alle skal kunne føle tilhørighet.

Akershus satser på Simula

80 prosent av norske bedrifter har mindre enn fem ansatte. Disse bidrar med avgjørende verdiskaping for landet, og det er viktig med gode rammebetingelser som gir denne typen virksomheter muligheter til å overleve og vokse. Småbedriftene er en viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Her vil Simula være en viktig faktor for at disse bedriftene skal kunne lykkes.

Det er derfor gledelig og positivt at Fylkestinget i Akershus med stort flertall har bevilget inntil 1 mill. kroner til Simula på Fornebu for gjennomføring av det såkalte SIKT-prosjektet. SIKT står for Satsing IKT, og dreier seg om gründerstøtte og nettverksutvikling. Fylkeskommunen har gjennom Regionalt Innovasjonsprogram i flere år støttet arbeidet med å gi gründere innen IKT god oppfølging og kompetanse.

Gjennom Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon har Simula gitt bedrifter mulighet til å gå inn i små prosjekter, samtidig som de også har fått støtte til å søke seg videre i nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Det har lenge vært et hull i regional klyngeutvikling at man ikke har hatt et regionalt IKT-nettverk. Støtten har vært avgjørende for å starte oppbyggingen av et nettverk innen IKT.

Programmet Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) er inne i sitt siste år, og støtten til Simula gjennom dette programmet bortfaller. Fylkestinget ser derfor at denne støtten vil bidra
til at den viktige klynge- og inkubatordriften rettet mot IKT-næringen fortsetter.

Simula på Fornebu er et av Norges mest suksessrike forskningsmiljøer. Sterke krefter vil slå

senteret sammen med Universitetet i Oslo (UiO) og flytte det til Blindern. Men det vil ikke Simula som mener at dagens statlige eierskap og organisasjonsform har vært avgjørende for de resultatene Simula har oppnådd, og at det må beholdes hvis de skal nå målet om å bli et internasjonalt ledende forskningslaboratorium.

KrF vil gi gründere gode vilkår for å starte egen virksomhet. KrF vil stimulere til innovasjon og utvikling ved å styrke Forskningsrådets ordninger. Samtidig er det et mål å utvikle ordninger som enda bedre kan treffe de aller minste bedriftene som kan slite med finansiering av små forsknings- eller utviklingsprosjekter.

Lars Salvesen, KrF, fylkesvaraordfører

Finn Tellsgård, Asker KrF, medlem av Akershus’ Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Åpning av Rånåsfoss III

Akershus Energi har gjennomført det største utviklingsprosjektet på 100 år! På Rånåsfoss er det nå installert seks nye aggregater i det gamle kraftverket fra 1922. Vannkraften er bærebjelken i Norges energiforsyning og den er fornybar. Ny teknologi gjør at man nå kan utnytte mer av vannet i Glomma og dermed øke produksjonen. Det vil med andre ord bidra med mer fornybar energi og til det grønne skiftet.

Akershus Energi AS er heleid av fylkeskommunen. Kjernevirksomheten er vannkraftproduksjon, krafthandel og fjernvarme, og normalproduksjonen er 2.300 gigawatt-time. Akershus Energi er en regional utviklingsaktør innen energi og miljø, og investerer i utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. I løpet av de nærmeste årene investerer selskapet over 1 milliard kr på fornybar energi, bl.a. gjennom anlegget i Akershus Energipark på Lillestrøm. Akershus Energi er en viktig utviklingsaktør og bidragsyter for at vi skal nå våre klimamål.

Selskapet har i en årrekke vært en betydelig bidragsyter til viktige fylkeskommunale oppgaver gjennom det utbytte vi får. Akershus Energi sitt første kraftverk stod ferdig i 1922. Kraftverket var et resultat av fylkets ønske om å bygge infrastruktur, og dermed legge til rette for vekst og velstand i landsdelen. Utbyggingen innebar en betydelig økonomisk risiko for fylket og dets innbyggere, og var over en periode på 40 år en tyngende utgiftspost i de fylkeskommunale regnskapene. I flere år bestod rundt halvparten av det fylkeskommunale budsjettet av overføringer til kraftverket.

Akershus Energi tjener i dag penger og forvalter store verdier. Dette er resultatet av en langsiktig strategi med effektivisering for øyet. Åpningen i dag viser at Akershus Energi tar de tunge, men nødvendige investeringene og tenker langsiktig. Dette stemmer godt overens med Akershus Energi sin visjon om å være et nyskapende senter for vannkraft, fjernvarme og annen miljøvennlig energi. Det er også verdt å nevne at Akershus Energi tar et viktig samfunnsansvar for forskning, utvikling og kunnskapsformidling. For eksempel inviteres årlig elever i grunn- og videregående skoler til en opplevelsesrik dag her hos dere på Rånåsfoss og Akershus Energipark inviterer elever i videregående skoler til læring og omvisning.

Akershus energi er viktig for at Akershussamfunnet. Jeg vil derfor gratulere oss ale med et moderne og fremtidsrettet anlegg som er gir oss mer grønn energi.

 

Hva vil regjeringen?

Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak.  Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Det er svært beklagelig å registrere at regjeringen foreslår kutt i rammene for de norske Interreg-midlene og deltakelsen i EUs territorielle samarbeidsinstrument.  Bevilgningene fra Norge er allerede på et lavt nivå i forhold til samarbeidslandene innenfor EU.

Norge har siden 1996 deltatt i EUs territorielle samarbeid Interreg. Interreg er det verktøyet som betyr mest og er benyttet av flest aktører fra kommunal sektor. Interreg er også viktig for forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og organisasjoner. Deltakelsen har gjort det mulig for norske kommuner og regioner å delta i grenseregionale, transnasjonale og europeiske samarbeidsprosjekt av stor verdi for lokal og regional utvikling.

Kuttet i Interreg-programmene for 2016 er ikke i tråd med de strategier og målsettinger som Regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har for sitt europapolitiske engasjement. Regjeringen har ved flere anledninger oppfordret til økt aktivitet og utnyttelse av EU-programmer fra norsk side. Posten for norsk deltakelse i Interreg-programmene både de grenseregionale, de transnasjonale og interregionale bør holdes på det nivå som er avtalt gjennom programarbeidet. . Kutt i budsjettet i en programperiode er et dårlig signal for framtidig samarbeid med EU om regional utvikling og Interreg, og er et dårlig signal overfor våre samarbeidsland/-regioner i Europa.

Akershus er sammen med flere andre fylker aktive partnere i Interregprogrammet for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Dersom regjeringens forslag blir stående, betyr det at det ikke avsettes midler i 2017. Da er det fare for at programmet må skrives om og godkjennes av EU-kommisjonen på nytt uten Norge, noe som vil medføre ulempe for svenske og danske regioner.

Programperioden er fra 2014-2020. Det fremstår da som underlig at man midt i perioden går inn for å stoppe bevilgningene. Det framstår som lite forutsigbart og vil være svært negativt for forholdet til våre samarbeidsregioner.