Urettferdig av regjeringen

Togpassasjerer i storbyområdene får ikke nyte godt av regjeringens kutt i billettprisene. NSB skal få 3 milliarder kroner til billigere månedskort og billetter på NSBs tog neste år av regjeringen, men ikke i områdene der det er flest togreisende.

I Oslo og Akershus må lokalpolitikerne ut med rundt 190 millioner kroner (2016) selv fra egne budsjett for å holde billettprisene for togreisende på et noenlunde lavt nivå. Vi må med andre ord betale staten og NSB får å få til lavere priser. Det er virkelig urettferdig og skjevt.  Den største kundegruppen får altså ikke del i statens subsidier.  

Når NSB da setter ned prisene for resten av landet og vi subsidierer månedskortene i vårt område, så blir dette underlig. Det er en blunder når den utelater storbyområder som Oslo, Trondheim og Stavanger fra rabatt-støtten til togreisende.

Vi har laget selskapet Ruter for å få et best mulig samordnet pris- og kollektivtilbud for innbyggerne våre. Siden oppstarten i 2008 har bruken av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus økt formidabelt. For å ha en felles pris med NSB, overfører vi 190 millioner kroner dit. Ruter og NSB har en samarbeidsavtale som gjør at samme billett og samme månedskort kan brukes på alle typer kollektivtrafikk og at prisen er den samme enten du tar tog, buss, trikk, T-bane eller båt. Dette er bra, men dyrt.

Oslo og Akershus er i full gang med å få flere kollektivreisende i tråd med fylkeskommunale og nasjonale målsettinger. Vi vil redusere luftforurensing og gjøre det enklere å reise i regionen vår. Vi klarer ikke over tid å fortsette å betale 190 millioner kroner i året til NSB. Det er ikke bærekraftig for oss og jeg mener at det vil være bedre bruk av 190 millioner ved å lage et bedre kollektivtilbud. 

 

NSB har tidligere argumentert med at deres priser på månedskort i Oslo og Akershus ikke kunne reduseres, uten at det ville kreve tilsvarende reduksjon i resten av landet. Når NSB nå reduseres takstene i resten av resten av landet, er en naturlig konsekvens at prisreduksjonen også gjøres gjeldende i Oslo og Akershus. Det vil også være i tråd med tidligere anbefalinger fra flertallet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Det er urimelig at regjeringen reduserer prisene ellers i landet, men ikke her hvor toget er en så viktig del av det daglige transportsystemet. Stortinget må rette opp skjevheten i statens billettrabatt-subsidier allerede i den pågående statsbudsjettbehandlingen.

Skolegudstjenste er viktig

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er debatt om skolegudstjenste. I 1000 år har kristendommen satt preg på Norge. Dette er en vesentlig del av vår historie. En vesentlig del av vår identitet. Dette forandrer seg ikke selv om flere velger andre rammer rundt sitt trosliv.

I vårt land og i vår kultur er julen den mest markante og synlige høytiden. Den preger alle og alt. Barna våre skal lære og få innblikk i hvorfor julen egentlig feires, og hva som er grunnlaget for dette er opplagt. Det står spesifikt i Norges grunnlov §2 at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv» Grunnloven spesifiserer også at den skal sikre demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Julen er en høytid som preger hele landet.

Jeg har respekt for at det skal være anledning for foreldre å holde ungene sine borte fra en julegudstjeneste, om de mener det er riktig. Jeg synes likevel ikke at man skal droppe dette tilbudet i frykt for å støte noen.

At en slik julegudstjeneste ikke skal ha påtrengende forkynnende form er også en selvfølge. Men det har kirken i all hovedsak skjønt selv. Den skremmende forkynnelsen er ikke en del av kirkens julebudskap. Men at ungene bør få dette tilbudet er kanskje enda viktigere enn før.

For en av forutsetningene for å både være åpen og respektfullt ovenfor andres tradisjoner og tro er det å bli trygg og ha innsikt i egne verdier og tradisjoner. Det bør også være av interesse for folk fra andre kulturer å se hva som er en sentral del av tradisjonen i landet de er kommet for å leve.

Kvinner som våger

Er det fortsatt behov for å fremme kvinnelig deltakelse i norsk næringsliv? Ja, svaret er opplagt.  Den norske økonomien skriker etter innovasjon og nyetableringer.  Fortsatt er kjønnsforskjellene for store blant mange yrkesgrupper, og særlig blant gründere. Sju av ti gründere er menn, og det er for få kvinnelige gründere med vekstambisjoner.

Hvert år etableres det rundt 50 000 selskaper her til lands, men mange av disse selskapene er enkeltpersonforetak der gründerne ikke har ambisjoner utover å skape sin egen arbeidsplass. Blant etablererne av aksjeselskap er det bare tjue prosent kvinner (SSB). Det er jo veldig rart at Norge som nasjon bare skulle bruke 50 prosent av befolkningen for å skape verdier. 

I 2008 la daværende regjering frem en 4 årig-handlingsplan for entreprenørskap for kvinner hvor målsettingen var at «kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 prosent innen 2013».  Dette målet er fortsatt ikke nådd. I 2014 utgjør andelen kvinnelige etableringer av enkeltpersonsforetak i Norge 38,3 prosent, det ligger fortsatt under 40 prosent, - mens tallet for Follo er 40,6 prosent.

Ser en på samtlige selskapsformer ligger også Follo over landsgjennomsnittet med 40, 2 prosent, mens Akershus som fylke har 39,3 prosent og Østfold 35,8 prosent.  Sammenlignes tallet fra 2013-2014 for Akershus viser at det har vært en økning på 1,5 prosent - Dette betyr at vi sakte går riktig vei. 

For å lykkes med vekst må bedriftene i tillegg til å samarbeide også tørre å satse. Fylkeskommunen er opptatt av at Kvinnovasjonsprogrammet skal satse på vekstprogrammer og kompetanseutvikling. Økt kompetanse gir større trygghet til å satse.  Undersøkelser viser at det er menn som står for den største omsetningen, men også oftest går konkurs. Kvinner tar mindre risiko og bruker lengre tid på å vokse. 

Men hvordan skal vi få enda flere kvinnelige gründere?  Utfordringen for kvinnelige entreprenører er å gå fra å være et enkeltmannsforetak til å sette seg mål og å få bedriften til å vokse gjennom nye allianser og samarbeid.

Akershus fylkeskommune har siden slutten av 1990-tallet støttet opp under etableringen av bedriftskvinnenettverk i fylket. Og jeg er stolt over at det i de siste 15 årene har det vært aktive bedriftskvinnenettverk i alle delregionene i fylket - som har gjennomført kurs og kompetanseutvikling i tillegg til møter og nettverksarbeid. 

Satsing på ungdom er et annet viktig område for å øke andelen kvinnelige gründere.  Derfor er jeg veldig glad for at denne konferansen også har fokus på ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Akershus har flest ungdomsbedrifter i Norge og her er andelen jenter høy.

Ett tiltak vi benytter er å stimulere jenter som er ledere i ungdomsbedriftene til et eget program i regi av Ungt Entreprenørskap Akershus som heter Jenter og ledelse og som fylkeskommunen finansierer.  Fylkeskommunen bidrar også med midler til et nytt poenggivende studentbedriftskurs ved Universitetet på Ås, NMBU.

Vi planlegger også et pilotprosjekt i Asker og Bærum for å rekruttere flere unge gründere.  Kvinnenettverket i Asker og Bærum, Kvinner i Business har også en satsing på unge kvinnelige gründere – og startet nylig opp en egen ungdomsgruppe.

Siste statistikk fra 2014 viser fortsatt at Follo gjør det bedre enn resten av Akershus når det gjelder andelen kvinnelige grundere – det er veldig bra. Noen av kommunene i Follo viser en liten tilbakegang. Men kommuner som Ski med 46,2 prosent og Ås med 43,1prosent kvinnelige grundere har hatt en bra økning.

Det er viktig at kvinnelige grundere tør å satse videre – og bli større.  Nettverk er veldig viktig når du etablerer ditt eget selskap. Når du starter opp for deg selv, er det mange nok av dem som ikke har tro på deg. Derfor bør man ha folk rundt deg som vil deg vel. Nettverkene for kvinnelige gründere må brukes for å hjelpe og støtte hverandre.