For ordens skyld det er ikke negativt at man handler over
grensen. Det er med på å bygge ned grenser og er med på å styrke forholdet
mellom Sverige og Norge. Når det er for store forskjeller mellom norske og
svenske avgifter blir det et problem. Økt grensehandel med brus og godteri gir
mer hamstring og økt konsum, og undergraver arbeidet med å redusere
sukkerinntaket.
Å redusere overforbruk av sukker er et viktig helsepolitisk
mål. Dessverre er det slik at differensiering av avgiften på alkoholfri drikke
ikke vil redusere grensehandelen og hamstringskjøpene, det vil derimot lavere
avgift gjøre. Satsen er blitt for høy, og skaper uønsket adferd. Det kan virke
tilforlatelig å innrette avgiften slik at den differensieres etter
sukkerinnhold, men i Danmark og Finland har ikke dette hatt noen som helst
innvirkning på forbruksmønsteret. Vi må ta læring av deres erfaring, og lytte
til hva bransjen selv sier om hva som skal til for at arbeidet med
sukkerreduksjon skal kunne gjenopptas med full kraft.
Nå tvinges bransjen til å fokusere på volumer ut i markedet,
for å sikre lønnsomheten. Uforutsigbarhet og svekket lønnsomhet i norsk
produksjon gir rask og til dels irreversibel skade, i form av permitteringer og
tapte investeringer. I Akershus berøres faktisk mange hundre arbeidsplasser i
produksjon, og tilsvarende i handelen.
Budsjettavtalens vedtak om å øke avgiftene med hhv 42 og 83%
var ikke basert på noen utredning. Nå vet vi mer om konsekvensene, og det
forplikter. På samme måte må man ha en kunnskapsbasert tilnærming til effekten
av differensiering, jamfør erfaringen fra nære naboland.
Vi trenger at vi tar den fysiske grensehandelen på alvor og
aksepterer at den veksten er et problem man må se nærmere på.
