Interreg er et viktig program for kommunesektoren som har
fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av
nordisk samarbeid. Erfaring viser at deltakelse i Interreg fungerer som
opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge
samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer spesialiserte
programmer, som Horistont2020.
Norge deltar i dag i en rekke av EUs programmer i inneværende
budsjettperiode. I 2019 skal regjeringen ta beslutning om hvilke av
EU-sektorprogrammer Norge skal kjøpe seg inn i for perioden 2021-2027. I
tillegg jobbes det med vurdering av norsk deltakelse i Interreg og det nye
byprogrammet European Urban Initiative i neste programperiode.
Europakommisjonen har foreslått å redusere antall
EU-sektorprogrammer fra 58 til 37 ved bl.a. å slå sammen flere av dagens
programmer. Dette vil øke budsjettomfanget for flere av sektorprogrammene hvor
Norge deltar som er tenkt videreutviklet. I tillegg åpner ny programperiode for
beslutning om norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer hvor vi
ikke tidligere har deltatt. Her bør Norge kjenne sin besøkelsestid.
Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske
EU-initaitiv åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av
kompetanse som kommuner og fylker ikke har tilgang på gjennom nasjonale
ordninger. Regjeringen bør derfor i sin beslutning om deltakelse i
EU-programmer ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og
kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og
tilretteleggere for innbyggere og næringsliv.
Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal
finansiering og støtte for å ta ut effekten av norsk deltakelse i EU-programmer.
Nasjonale stimulering- og prosjektutviklingsmidler er nødvendige for å øke
sannsynligheten for at norske aktører lykkes med å hente tilbake
konkurranseutsatte midler i EU. Hensikten med det hele er å gi et bedre tjenestetilbud
for våre innbyggere.