Økt konkurransekraft gjennom samarbeid

Utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i Akershus. Gjennom internasjonale arbeid bidrar vi til god regional utvikling. Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenheng. Vi har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til dette enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet.

Det har i den forbindelse vært en stor glede å følge et Interreg-prosjektet  KASK:VIE . Prosjektet er et kunnskapssamarbeid om innovasjon og entreprenørskap mellom Norge, Sverige og Danmark, hvor Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) har vært med. Fokuset i prosjektet har vært på tverrfaglige klustre, «matcmaking» og overføring av kunnskap fra universitetene til eksterne aktører i så måte er en veldig verdifull kunnskap å ta med seg videre. Vår fremtidige velferd avgjøres av evnen til å omsette kunnskap og teknologi til levedyktige virksomheter og arbeidsplasser.

Grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft.  I tillegg gir det merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Jeg er derfor glad for at Universitet for miljø og biovitenskap engasjerer seg internasjonal.  UMB har som mål at de skal være internasjonalt i forskningsfronten og utdanne kandidater godt rustet til å bidra til en bærekraftig fremtid. Dette er gode mål å ta med seg også inn i internasjonale prosjekter hvor vi ønsker å utvikle fylke til å bli en ledende region både nasjonal og internasjonalt i satsing på klima og miljø.

   

UMB og andre sentrale aktører i regionen kan styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt gjennom internasjonalt samarbeid. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet og at man også fremover kan bidra i felleskap til at UMB og miljøet i Follo kan utvikle seg gjennom internasjonalt arbeid. Gjennom godt samarbeid får frem gode resultater muliggjør dere en økt konkurransekraft for vårt regionale og lokale næringsliv. En slik utvikling vil Akershus fylkeskommune fortsette å bidra til samarbeid om dette.

I forlengelse av det håper og tror jeg at partnerne i KASK:VIE vil fortsette det gode samarbeidet også etter avslutningen av prosjektet. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen. 

Rekordbevilgninger til gang- og sykkelveier

En historisk sterk satsing på gang- og sykkelveier er noe av det flertallet i Akershus fylkeskommunen vil bruke penger på neste år.

Bevilgningene øker nå med 250 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveier ved skoler i den kommende fireårs-perioden. Dette kommer i tillegg til bevilgningene i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for 2013-16. Midlene skal brukes til å bygge ut gang- og sykkelveier for å trygge skoleveier.

Til sammen blir det en historisk satsing på gang- og sykkelveier i Akershus. 604 millioner kroner over fire år. Fylkespolitikerne har dermed nesten doblet fylkesrådmannens forslag. Mer enn halvparten (315 millioner kroner) skal brukes på Romerike de neste fire årene. Det er en helt annen satsing enn de 65 millionene som fylkesrådmannen foreslo.

Behovet for gang- og sykkelveier er størst på Romerike. Da må vi også satse her. Satsingen er langt fra nok i forhold til det store behovet. Men det er en fantastisk start.Jeg vil også gi ros til Romerikes Blad som gjennom en serie artikler har omtalt behovet for flere gang- og sykkelveier.

Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening (SLF) sier følgende i RB den 27. november: ”Dette viser at Akershus-politikerne nå tar en krafttak. Det er kjempebra og det er flott at Akershus-politikerne viser vei”.
Videre foreslår flertallet å styrke bevilgningene til fylkesveiene med 50 millioner kroner, for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Målet med denne satsingen er å få flere til å gå eller sykle til skolen og at det er viktig for folkehelsa, og for miljøet. Denne satsingen handler om å gjøre skoleveien trygg for skolebarna slik at færre trenger å bli kjørt til skolen. Denne satsingen skal økes ytterligere i årene som kommer.

Gratulerer Rud videregående!

Rud videregående skole er ikke en skole man bør se, men en skole man må oppleve for å skjønne litt av identiteten og sjelen til Rud-elevene. Dette er en skole hvor det er rom for mange forskjellige identiteter. Individualitet og det faglige engasjementet er to gode kjennetegn.

Rud videregående skole feiret 75-årsjubileum 23. november med en flott festforestilling . Skolen ble etablert i Sandvika i 1937, som Bærum yrkesskole, og er den eldste yrkesskolen i Akershus. Skolen skiftet ikke navn til Rud videregående skole før i 1975. Bærum yrkesskole hadde landets første musikkavdeling fra 1972.

Skolens profil som er læring for livet passer godt. Rud har viktig tilbud innen yrkesfag og har gode engasjerte lærere som identifiserer seg med yrket sitt. Skolen har et omfattende opplæringstilbud tilbyr: Bygg og anlegg ( Vg2), Musikk, dans og drama, Design og håndverk, Elektrofag, Helse og oppvekstfag og påbygg. Dette gir skolen en spennende sammensetning av utdanningsprogram med både studiespesialiserende og yrkesfaglige retninger. Praksisbegrepet står sterkt ved skolen, noe som gjør elevene godt forberedt på hva som venter dem etter endt skolegang.

Skolen gir også noen grunnleggende verdier ved å tilby tilrettelagte opplæring for mange elever. De tar vare på, og gir opplæring til elever med svært store og omfattende hjelpebehov. Skolen tilbyr også opplæring til elever som trenger mer tid og tettere oppfølging for å nå målet om fag og svennebrev eller kompetanse som kvalifiserer til ordinært arbeid. Og som om ikke det var nok har skolen ansvar for deler av voksenopplæringen og opplæringen ved Ila fengsel.  Altså: Læring for livet.

Skolens internasjonale engasjement  er også viktig og har hatt et omfattende samarbeidsprosjekt med den latviske skolen Valmiera Paragauja Gimnazija, noe som har medført at skolen er nominert til Ungdommens fredspris i år.

Det går knapt en uke uten at man leser om Rud-elevene i lokalavisen, enten det gjelder popgruppa Kid Astray som blir kåret til ukas Urørt på NRK P3, eller humorgruppa Punchline som har deltatt i Norske Talenter. Med artister som Tuva Syvertsen, Jarle Bernhoft og Alexander Rybak blant skolens tidligere elever blir Rud stadig satt på kartet.

Akershus og Bærum har all grunn til å være stolte av skolen deres. Fortsett med den gode jobben og lykke til videre!

Elever for framtida

I dag hadde jeg gleden av å åpne den første fylkesfinale i Gründercamp i Akershus. Gründercamp er en treningsleir i nyskapning hvor elever får et reelt oppdrag hvor de i samarbeid skal presentere en løsning innen et avgrenset tidsrom.  

Oppgaven de fikk i dag var å finne enegeriløsninger for fremtida. Over hele landet har elever jobbet med klima, miljø og energispørsmål gitt av Enova. Ved å sette disse typer tema på dagsorden og samtidig legge til rette for at lever kan jobbe med entreprenørielle metoder har vi stor tro på at de vil være bedre rustet for fremtiden. Det er viktig at dere som man finner nye løsninger på et vår tids største utfordringer som nettopp energi og klima.

Det samlet elever fra 6 videregående skoler i Akershus, det vil si Sandvika vgs, Valler vgs, Vestby vgs, Lillestrøm vgs, Nes vgs og Dønski vgs. De fleste av dem har allerede kvalifisert dere igjennom skolevise Gründercamper. Av totalt 500 elever har man valgt ut de 70 og på slutten av dagen skal det kåres to vinnere, som skal representere Akershus under den nasjonale finalen på NTNU i Trondheim 4.-6. februar.

Gründercamp er et av flere entreprenørskapstilbud som UE Akershus tilbyr. Forrige skoleår hadde Akershus 21000 elever involvert i entreprenørskaps aktiviteter fra barneskole til høyere utdanning, noe som plasserer oss helt på topp i nasjonal sammenheng. Akershus fylkeskommune er derfor en stolt bidragsyter og samarbeidspartner til UE Akershus, og ønsker å være med å bidra til at våre elever lykkes i fremtidens arbeidsmarked.

Jeg deltatt på flere av arrangementene og blir imponert over det engasjementet og læringsviljen som legges for dagen. Vi vil at flest mulig elever i våre videregående skoler skal få muligheten til å jobbe med entreprenørskap og ønske å legge best mulig til rette for at dette skal bli en naturlig del av skolehverdagen.

Styrker yrkesfag

Utdanning er den viktigste bærebjelken for framtidens nærings- og samfunnsliv. Makter vi ikke å gi elever god utdanning har vi et dårlig utgangspunkt for videre utvikling i Akershus. Det er viktig med et godt samarbeid mellom arbeidsliv og skole.

Det er viktig at yrkesfagene er godt oppdatert med tanke på den raske teknologiske utviklingen som skjer i mange bransjer, og at det er viktig at kompetansen kommer fra arbeidslivet og inn i skolene. En lektor2-ordning hvor man får kompetanse fra næringslivet inn i skolen har vist seg vellykket for realfagene og Akershus fylkesting vil derfor ha en tilsvarende ordning for yrkesfag fra og med skoleåret 2013/2014.  

Lektor 2-ordningen er et prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Ordningen innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet involveres direkte i undervisningen innen områder hvor skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke elevenes læringsutbytte og interesse for faget. Lektor2-ordningen skal gi økt læringsutbytte for elevene, bidra til økt rekruttering for bedriftene og bidra til gode og nyttige relasjoner mellom skole og arbeidsliv.

I samarbeidet mellom skole og arbeidsliv skal læreplan og læringsutbytte stå sentralt, og samarbeidet skal skje på skolens premisser. Bedriftene kan bidra i den langsiktige rekrutteringen til faget og bransjen. I lokale hjørnesteinsbedrifter og bransjer kan målet også være direkte rekruttering av lokale fagfolk om noen år. Kontakten med barn og unge kan også gi en personlig gevinst for de enkeltpersonene som engasjerer seg fra arbeidslivet; man lærer mye om sitt eget fag og arbeid når man prøver å formidle det.

Fylkestinget vil derfor både at det innføres en lektor 2-ordning for yrkesfag og en ordning med hospitering for yrkesfaglærere for skoleåret 2013/14. Jeg vil oppfordre alle videregående skoler i Akershus med yrkesfaglige studieretninger til å søke både Lektor 2-ordningen og hospitering for yrkesfaglærere for skoleåret 2013/14.

EØS nyttig for Norge

Det er vanskelig å si at man elsker EØS, men det funker med de begrensingene den har. EØS-avtalen utgjør hovedfundamentet for Norges forhold til EU som er vår viktigste handelspartner. Seks regjeringer og fem storting har styrt på grunnlag av avtalen. Ingen regjeringer vil i fremtiden kunne styre uten den. Det er viktig for landets innbyggere og bedrifter at vi skaper forutsigbarhet når det kommer til våre avtaler med EU.

EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked og utgjør fundamentet i norsk europapolitikk. EØS- avtalen gir oss også tilgang på samarbeid innenfor utdanning og forskning og gjennom EØS-bidraget gir Norge solidariske bidrag til fattige EU-land. EØS- tilknytningen gjør at Norge i motsetning til EU-medlemmer ikke er underlagt EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som har vært viktig for distriktspolitikken og forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene.

EØS-meldingen, Meld. St. 5 (2012–2013), viser at også dagens regjering står bak EØS-avtalen. Regjeringen oppnevnte ved inngangen til 2010 et bredt sammensatt forskningsbasert utvalg for å gjennomgå erfaringene med EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Målsetningen var å etablere et best mulig faktagrunnlag om Norges avtaler og samarbeidsordninger med EU. Utvalget ble ledet av professor Fredrik Sejersted som la frem NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Sejersted-utvalget konkluderer med det store bildet at den norske samfunnsformen er videreført etter 20 år med EØS-avtalen, men det området som har en viss grad av konflikt er landbruksområdet.

Flere i ”Nei til EU” ønsker en oppsigelse av EØS-avtalen og en inngåelse av en handelsavtale. Problemet er at det i realiteten ikke finnes noe alternativ for Norge. Slike utspill skaper usikkerhet for norsk næringsliv ved å ønske seg urealistiske samarbeidsformer med EU. Det er likevel viktig med debatt om Norges avtaler og samhandling med EU.  EØS-avtalen innebærer også demokratiske utfordringer ved at det tas beslutninger i EU som Norge i liten grad har mulighet til å delta i. Norge må utnytte de mulighetene vi har til å delta mer aktivt.

Ordet ”handlingsrom” brukes ofte i Europa-debatten. Det er viktig at EØS-avtalen er dynamisk og at den gir oss et betydelig handlingsrom til å legge til rette for nasjonale begrensninger på EUs lovverk, til på et tidlig stadium å vurdere rettsaktenes EØS-relevans og ikke minst å komme tidlig på banen i arbeidet med regelverksutvikling og påvirke beslutningene.

I forbindelse med Stortinget behandling av europameldingen i 2006 var det tverrpolitisk enighet om å komme tidlig inn i EUs ulike prosesser for å påvirke. Problemet er at det ikke skjer. Det er få innspill og ofte er de sent i prosessen. Norge er ikke den pådriveren vi burde være. Vi er passive i mange prosesser og til slutt har man bare muligheten til å si ja eller nei, dvs veto.

Man kan også mene hva man vil om at Nobelkomiteen ga EU årets fredspris, men prisen støtter grunntankene som har styrt europeisk politikk gjennom 60 år – frihet, rettsstat og menneskerettigheter. EU som fredsprosjekt er uten historiske paralleller. EU var sentrale i gjenforeningen av Europa etter den kalde krigen og kommunismens fall. EU er også en magnet på de fleste land i Øst-Europa  som ser på sikkerhet som den viktigste drivkraften for medlemskap i unionen.

Avslutningsvis mener jeg at vi må arbeide målrettet for å bedre våre muligheter ved å delta og påvirke prosessene i EU istedenfor å skape usikkerhet om vår viktigste handelsavtale. 

Eidsvoll Verk et kulturelt fyrtårn

Historien om det som skjedde på Eidsvoll i 1814 har en sentral plass i norsk bevissthet og vil stå sentralt i grunnlovsjubileet i 2014. Samtidig har Eidsvoll Verk store muligheter som en sentral opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge.

Utvikling av Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn er forankret Akershus fylkeskommunes arbeid med Kunstpolitisk plan for Akershus. Her er Eidsvoll Verk pekt ut som ett av tre kulturelle fyrtårn i regionen. De andre to er Henie-Onstad Kunstsenter og Oscarsborg. 

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Akershus fylkeskommune har derfor bevilget en million kroner ekstra til arbeidet med utvikling av Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena.

Det er derfor i et samarbeid mellom Eidsvoll 1814 og Akershus fylkeskommune utarbeidet et prospekt for området, – ”Kunst og Kraft”. Her synliggjøres potensialet ved Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn gjennom kunst- og kulturproduksjon gjennom verksteder og kunstfabrikk, utstillinger av politisk kunst, industrihistorie ved Eidsvoll Verk og Andelva, arena for et mangfold av kulturuttrykk og utvikling av Eidsvoll Verk som reiselivsattraksjon.

En viktig premiss for at Eidsvoll Verk skal utvikle seg til å bli et kulturelt fyrtårn ligger i sammenhengen mellom opplevelser av kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette kan oppleves mellom Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus, Festiviteten og Vognremissen enten tilknyttet 17. Mai, Demokratifestivalen, julemarkedet, utstillingene på Festiviteten og  Wergelands Hus.  For å få til et dette til samspillet mellom kunst, kultur, historie, friluftsliv og reiseliv er det hevdet at det er nødvendig at Mago B settes i stand som kunsthall.

Mago B er som de fleste vet en gammel kraftstasjon som ligger langs Andelva nær opptil Eidsvollsbygningen og  Wergelands Hus og har med andre ord en unik beliggenhet.  Restaurering av kraftstasjonen Mago B vil være et nytt løft som kan gjøre dette til en arena for visning og formidling av kunst, samt bli et viktig møtested for aktører i norsk kulturliv. Et slikt ressursenter vil ha nasjonal betydning, fungere som en pådriver for utviklingen av regionen og sist, men ikke minst vil det stimulere lokalt kultur- og næringsliv.

Før vi tar det endelige vedtaket må et et slikt arbeid konkretiseres nærmere.  Det må gjøres et omfattende forprosjekt og analysearbeid i rehabilitering av Mago B. Dette arbeidet er kostnadsberegnet til en million kroner hvor man deler av kostnadene etter følgende fordelingsnøkkel: Mago B A/S dekker 50 % av kostnadene, Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune dekker 25 % hver.

Kunsthaller kjennetegnes ved at de er visningsarenaer som er profesjonelt drevet. En kan derfor se for seg samarbeid med Henie Onstad kunstsenter og Akershus kunstsenter. Den planlagte kunstutstillingen«1814 revisited» som Akershus kunstsenter skal produsere til grunnlovsjubileet, vil gi et bilde av hvilke potensial Mago B har som kunsthall. Ved siden av kunsthall kan bygningen også   inneholde funksjoner tilknyttet pedagogisk virksomhet som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken kan ha nytte av, samt inneholde et visningsrom for den industrihistoriske utviklingen langs Andelva. 

Ambisjonen er at anleggene på Eidsvoll Verk skal være ferdig restaurert til jubileet og at det fungerer som kulturelt fyrtårn også etter 2014.