Plattformendringer ved Oslo lufthavn

Fra og med mandag 22. juli vil Ruters busser på Gardermoen flyterminal bli plassert på plattformene lengst bort fra togstasjonen. Dette fører til at det blir 200 meter lengre å gå for bytte mellom tog og buss. Plattformtildelingen fører til et mindre effektivt knutepunkt og lengre byttetid mellom tog og buss.

Det er selvsagt forståelse for at det er et behov for endringer og tilpasninger på lufthavnsområdet i forbindelse med utbyggingsarbeidene som pågår. men Oslo lufthavn har ikke informert Ruter eller fylkeskommunen om endringene, men har i e-post til Ruters operatører informert om endringer i plattformer. Dette virker i beste fall som manglende forståelse fra OSLs ledelse på hvordan kollektivtrafikken funger.

Ruters trafikk til Oslo lufthavn betjener primært to funksjoner; reiser til og fra arbeid for ansatte på lufthavnområdet og reiser for passasjerer som skal reise videre med NSBs lokaltog eller andre busslinjer fra Oslo lufthavn.

Den fastsatte plattformdisponeringen vil øke terskelen for reisende som skal videre med tog. Plattformene 31 og 32 er plassert lengst bort fra togstasjonen. Fra dagens plattformer er avstanden til togplattform mot Oslo ca. 150 meter. Plattformene 31 og 32 er i underkant av 200 meter lenger borte fra togstasjonen, altså ca. 310 meter. En økning i gangavstand på ca. 200 meter tilsvarer 2,5-3 minutter for en voksen person.

For eldre og barnefamilier eller andre med redusert mobilitetsevne, vil gangtiden være enda lenger. Dette vil kunne føre til at flere passasjerer som skal reise videre med tog ikke rekker toget. Dessverre vil ikke vi kunne endre rutetidene på busslinjene som trafikkerer lufthavnen, da det er forhold flere andre steder på linjene som umuliggjør endringer på linjene isolert sett.

De reisende som blir berørt bor hovedsakelig i Nannestad kommune, Ullensaker kommune og Hurdal kommune der Nannestad blir mest berørt. Ruter antar at det er flere som bytter fra buss til tog på Gardermoen for de som kommer fra Nannestad kommune. Dette gjelder bussruten som går fra Maura ned til Nannestad tettsted og videre til Gardermoen.

Ruter gjorde i desember 2012 en rekke endringer for å få flere passasjerer på linjene som betjener Oslo lufthavn. Endringene som ble gjort i desember har hatt en positiv effekt, og allerede i februar 2013 kunne vi se en trafikkvekst på om lag 4,5 % sammenlignet med samme periode i fjor. Månedlig frakter Ruter om lag 14 000 passasjerer til og fra Oslo lufthavn.

I 2014 forbedrer NSB sitt lokaltogtilbud ytterligere, og Akershus fylkeskommune har forventning til at det arbeidet som Ruter planlegger i den forbindelse vil føre til en ytterligere forbedring av tilbudet som trafikkerer Oslo lufthavn. Ruter vurderer å mate mer til Gardermoen i 2014. Ved å unngå parallellkjøring med toget til Oslo, kan man øke frekvensen på lokalrutene som mater til Gardermoen.

Den planlagte forbedringen kombinert med den nødvendige utvidelsen av Ruters tilbud i takt med utbygging og utvidelse av lufthavnen og næringsområdene rundt, fører til at Oslo lufthavn vil være et svært viktig trafikknutepunkt. Ikke bare for reisende til og fra lufthavnen, men for hele Øvre Romerike som region.

Det er også et uttalt mål fra regjeringen å øke kollektivandelen til og fra Oslo lufthavn. Det bør derfor ikke innfører rutiner og systemer som hever terskelen for å reise kollektivt, spesielt for faste reisende. Flere ønsker å bidra for å øke kollektivandelen til lufthavnen. Det er viktig at forholdene for den lokale/regionale kollektivtrafikken er god – også den delen av kollektivtrafikken som ikke går på skinner. 

Ved å revurdere plattformdisponeringen og involvere trafikkselskapene i prosessen vil man kunne finne gode løsninger som muliggjør en bedre betjening av lufthavnen. 

92,5 prosent får første ønske

Resultatet av første inntaket til videregående opplæring i Akershus er nå klart. I disse dager får 21 106 elever tilbud om plass på et av de utdanningsprogrammer de har søkt. 92,5 prosent har fått plass på sitt første ønske.

Det er svært gledelig at flere har fått tilbud om skoleplass i år enn på samme tid i fjor. Det er heller ikke mindre positivt at det også er noen færre som står uten plass. Inntaket avsluttes ikke før alle søkerne har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter.

Ikke alle elever vet selvsagt hva de skal bli ennå, men uansett kan valget av videregående skole bli retningsgivende. Det er viktig at vi foreldre støtter og hjelper de unge med valget. Dette er viktige valg som skal gjøres i en allerede krevende tid i livet. Akershus fylkeskommune har klare ambisjoner om å være blant landets beste på videregående utdanning.

Det er viktig at alle søkerne svarer innen fristen 17. juli. For å kunne være med videre i prosessen, må også de søkerne som kun mottar tilbud om plass på venteliste, svare innen fristen. De som ikke svarer innen fristen, mister skoleplassen. Viktig at også de som takker nei til skoleplass svarer innen fristen slik at plassen også kan frigjøres for andre. Resultatet av andre inntaksrunde vil foreligge 27. juli og svarfristen for andre inntaket er 3. august

Selv om mange nå får tilbud om skoleplass, er det også i år en del som må vente til senere inntaksrunder før de får tilbud om en skoleplass. I år gjelder det 1 519 søkere eller 6,6 prosent av søkerne. Det er på Romerike det prosentvis står flest uten tilbud. Her er det foreløpig 7 prosent som bare får tilbud om plass på venteliste i denne første inntaksrunden.

Opplæringslovens § 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1-nivå. I utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Musikk, dans og drama har søkere til videregående trinn (Vg2 og Vg3) fortrinnsrett til plassene på den skolen der de var elev siste skoleår. Søkerne rangeres etter poengsum, og det kjøres to inntaksrunder. Etter andre inntak fryses ventelistene, og de som ikke har fått noe tilbud har nå forrang til alle ledige plasser.

Lykke til med valget og videre med studiene på den skoleplassen man velger. En god videregående utdanning er viktig for videre valg!

God sommer!

Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god sommer!

Om det er ferie eller ikke. Om det er fint vær eller ikke. Det er sommer! Jeg gleder meg til å spise jordbær, lese bok, gjøre ingenting.

Stå opp og drikke kaffe ute og tenke på alt og ingenting.

Denne bloggen vil derfor være preget av sommerferie.

Honnør til Oslo og Akershus!

Oslo og Akershus har endelig fått statlige midler fra belønningsordningen. På tross av flere år med gode resultater innenfor kollektivtrafikken har ikke hovedstadsregionen fått penger fra regjeringen. Heldigvis er dette nå endret.

Samferdselsdepartementet ønsker nå å inngå en belønningsavtale med Oslo og Akershus fra 2013 med en samlet ramme på 1 020 millioner fordelt på fire år. I 2013 vil byområdet tildeles 180 millioner kroner og de tre siste årene i fireårsperioden 280 millioner hvert år. Det er svært fornuftig at belønningsordningen nå er endret slik at den belønner oppnådde resultater fremfor spesielle former for virkemiddelbruk. Det er også svært gledelig at Oslo og Akershus har kommet med i ordningen med en fireåring avtale.

Formålet med belønningsordningen er bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen skal stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Belønningsordningen skal bidra til å bygge opp under målsettingene i Klimaforliket fra 2012.

I Oslo og Akershus har vi de senere årene sett resultater av en langsiktig satsing på kollektivtrafikken. Biltrafikkveksten har stagnert, og kollektivtrafikken tar det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, som er i tråd med bredt omforente og dristige mål for hovedstadsområdets transportpolitikk. Dette til tross for en kraftig befolkningsvekst har kollektivtrafikkandelen i Akershus økt i perioden 2007 til 2012 fra 14 % til 21 %. Tilsvarende har den økt fra 37 % til 45 % i Oslo. Kollektivtrafikken i Akershus og mellom Akershus og Oslo har økt med hele 38 %. Veksten har fortsatt også i 2012.

Tallene for veksten gjelder for 2012, men veksten fortsetter i 2013. Oslo og Akershus er tildelt nær 60 prosent av søknadsbeløpet. Dett er en anerkjennelse av den jobben som er gjort innen samferdsel i Oslo og Akershus de siste årene. Dette er et svar på Oslo og Akershus sin søknad på 1.8 milliarder med en rekke konkrete tiltak som gjelder dagens drift.

Det er viktig å presisere at dette ikke er midler til store investeringer. Det er derfor litt påfallende at mange ledende politikere med stor frimodighet går ut i media og sier at nå bør man støtte ”det og det prosjektet” .  Det er gledelig at det generelt er stort engasjement, men dessverre virker det som også er liten innsikt i denne ordningen.  Håper at man i fremtiden kan stå sammen om enda bedre kollektivtrafikk for vår region med både innsikt og engasjement.

FOTGJENGERFELT

I EUB 25. juni er det det en misvisende bildekommentar om at undertegnende mener at «trafikksikkerhet for fotgjengere må prioriteres, men ikke nødvendigvis ved fotgjengerfelt».

Det stemmer nok ikke, men dessverre er det slik at mange fotgjengere føler seg så trygge når de går i gangfeltet at de glemmer å se seg for når de krysser gaten. Dette kan føre til ulykker.

Akershus fylkeskommune sammen Statens vegvesen har derfor valgt å kjøre en holdningskampanje for å gjøre de gående mer oppmerksomme.  Det er faktisk tryggere å gå over veien når man er forsiktig enn å gå over veien uten å se seg for.

Se til venstre, så til høyre og så en gang til venstre før man går over veien!

Norsk deltakelse i EU

Norge har vært fullverdig medlem i flere av EUs programsatsinger siden EØS-avtalen trådte i kraft, og programdeltakelsen er en viktig del av Norges samarbeid med EU. EU er nå i ferd med å forberede en ny programperiode fra 2014 til 2020 og på norsk side er man i gang med å vurdere deltakelse i de ulike programsatsingene.

Det er stor politisk enighet om å legge vekt på dialog og samarbeid med EU og er opptatt av å bruke de muligheter og handlingsrom EØS-avtalen gir for a fremme norske interesser på en best mulig mate (jfr. St.meld. 5 (2012-2013)). Deltakelse i EUs programarbeid er en viktig innfallsvinkel til å følge opp dette i praksis.

Deltakelse i EUs programmer spiller en viktig rolle i politikkutviklingen i EU og er dermed også en sentral kanal for norske myndigheter. Fylkeskommunene på Østlandet deltar aktivt i flere regionale politiske organisasjoner i Europa og disse arenaene og nettverkene åpner for politisk påvirkning så vel som mulighet til konkret prosjektdeltakelse finansiert gjennom EUs sektorprogram.

Norsk deltakelse i sentrale EU-program åpner dermed for at regioner, kommuner og aktorer fra regionalt og lokalt nivå aktivt kan ta del i og utnytte denne type europeisk samarbeid. Prosjektene bidrar bl.a. til økt kunnskap, nettverk, utvikling av felles losninger og arbeidsmetoder, utveksling av beste praksis og utprøving av modeller i ulike settinger for sa a å dele kunnskap og erfaring ¡V som igjen leder til bedre tjenester og tilbud til befolkningen. Det er derfor svært positivt at Norge har vedtatt å gå inn i det nye Horizon 2020 programmet. Dette er et viktig program for forskning, utvikling og innovasjon i Europa og Østlandssamarbeidet ser mulige koblinger til fylkeskommunenes regionale forskningsfond og til eierskap i Innovasjon Norge

Av program som Norge til nå ikke har deltatt i vil vi gjerne framheve betydningen av EUs program for miljø og klima LIFE. Energi- og klimapolitikk er et av de mest sentrale områdene for Norges relasjon til EU. Dette framheves i arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013. Det nye LIFE + programmet vil bl.a. få et eget sub-program for klima der en både legger vekt på aktiviteter for å møte klimaendringene, på klimatilpasning og på kommunikasjon og informasjon rundt klima-utfordringene. Innenfor alle disse områdene er det viktig for lokalt- og regionalt nivå i Norge å kunne delta i europeisk samarbeid.

I tillegg bør man vurdere å knytte Norge inn mot det nye programmet for infrastruktur innen transport, IKT og energi - Connecting Europe Facility. Transport og infrastruktur er et hovedtema for Østlandssamarbeidet og grensekryssende infrastruktur på vei og bane og korridorer mellom Norge og Europa står høyt på dagsorden. Sammenhengende korridorer mellom Norge og Europa er viktig for konkurranseevnen og for transport av gods og personer til/fra Norge. Norge har tidligere deltatt i Marco Polo programmet, som nå blir en del av Connecting Europe Facility. Det vil derfor være bra for Østlandet og Norge at vi deltar i det nye CEF initiativet.

Det er viktig å styrke dialogen med berørte parter og lokale og regionale myndigheter i det løpende arbeidet med viktige EU/EØS-saker. De aktuelle fagdepartement bør derfor arbeide med sikte på norsk deltakelse i de nevnte programmene for 2014 – 2020 og bruke de nødvendige midler til deltakelse via departementenes budsjetter. Lokale- og regionale myndigheter og andre relevante aktører på norsk side vil være positive med hensyn til utnyttelse av programmenes muligheter og sette av egne ressurser til prosjektdeltakelse.

Norges første storskala solfangeranlegg

Norges første storskala solfangeranlegg er i dag åpnet  i Akershus EnergiPark ved Lillestrøm. Nærmere 13000 kvm solfangere er utplassert. Areal er på størrelse med to fotballbaner og produserer omtrent 4 GWh energi i året. Det tilsvarer varmeforbruket til 400 husstander. Den maksimale effekten er 10.000 panelovner på en flott soldag.

Noen spør seg om det egner seg å bruke solenergi i Norge, men soldata for Sør-Norge viser at vi har bare 10 % mindre solinnstråling enn sør i Danmark, hvor sol er en stor og viktig energikilde. Solfangeranlegget produserer varmt vann - ikke strøm. Solfangerne er koblet sammen i rekker på 10-15 paneler. Når sola varmer opp vannet i kobberrørene overføres varmen til fjernvarmesentralen. Derfra går varmen videre ut til kundene.

Akershus EnergiPark er en av Europas mest fremtidsrettede løsninger for varmeproduksjon. Med disse solfangere ferdig kan anlegget utnytte gratis energi direkte fra sola. Akershus EnergiPark ble åpnet mai 2011 og har allerede fått internasjonal anerkjennelse, både i FN’s klimarapport og i Rio+20, som en energiløsning til etterfølging. Det har spesielt blitt rettet fokus mot de mange lokale og fornybare energikildene, som gir anlegget en stor energifleksibilitet.

Anlegget produserer allerede varme fra skogsflis, bio-olje, deponigass og varmepumpe og nå har vi tatt i bruk sola. Solfangernes areal er på størrelse med to fotballbaner og produserer omtrent 4 GWh energi i året. Det tilsvarer varmeforbruket til 400 husstander. Den maksimale effekten på anlegget er ca. 7 MW, eller 10.000 panelovner, på en flott soldag. Til tross for kalde og mørke vintermåneder, har det en årsvirkningsgrad på nærmere 45%. Solfangerne reduserer bruken av andre energikilder i sommerhalvåret.

Deler av solfangerarealet er satt av til forskning og utvikling. Man skal blant annet teste ut virkningsgraden ved ulike helningsvinkler på solfangerne og det legges til rette for et eget testfelt, for å forske på flere teknologiløsninger. Videre er det en utfordring å kombinere produksjon ved de ulike energikildene. For å optimalisere produksjonen og kunne lagre energi, er det installert en akkumulatortank på 1,2 millioner liter vann. Denne er en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg av hele produksjonskapasiteten i solfangerne og tar høyde for ulike produksjonsforhold, som vær og årstid og stabiliserer driften i hele anlegget.

Det totale budsjettet for solfangeranlegget er 30 millioner kroner. Akershus Energi har mottatt 50% støtte for å gjennomføre prosjektet, gjennom Enovas støtteprogram for introduksjon av ny teknologi.

Bærekraftig vekst går gjennom fornybar energi. Norge har i tillegg til vannkraft et stort potensial for produksjon av ny fornybar energi fra for eksempel solenergi. Jeg er derfor stolt og glad for Akershus fylkeskommune kan være med på å realisere grønn teknologi som kan gi gode løsninger for klima.