Godt nytt år!

Nå er det snart 2014. Et årsskifte gir alltid anledning til refleksjon. Jeg tror jeg leste det i Aftenposten at "evnen til å sette i gang nye begynnelser er menneskets adelsmerke" uttalte filosof Einar Øverenget.

2013 har vært et travelt år, men jeg sitter igjen med mange gode minner. Det er mange flere jeg skulle ha drukket mer kaffe med. Med andre ord mitt nyttårsforsett i 2014 er mer kaffe med venner og kjente.

Jeg ønsker dere alle mine venner et riktig godt nytt år!

Nå er det snart jul

 

 

De beste ønsker til dere alle om en god jul og godt nytt år!

Kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena

Eidsvoll Verk har store muligheter som en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge. Det er nesten ingen i Norge som ikke har hørt om Eidsvoll.

Akershus fylkeskommune skal sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk ANS utvikle Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena. Dette vedtok Fylkestinget i sitt møte desember og det skal bevilges 750 000 kr årlig i perioden 2014-2017.

Eidsvoll verk er en av fylkeskommunens satsing på kulturelle fyrtårn. Gjennom partnerskapsavtalen skal det opprettes et prosjektbasert driftsselskap som skal utvikle og drive Mago B og Traktorstallen. Selskapet skal også utvikle reiselivsdestinasjonen, initiere aktiviteter og samordne tilbudene på Eidsvoll verk.

Prosjektet evalueres etter 4 år med den hensikt å avklare hvorvidt prosjektet har de forutsetninger som er nødvendige for å videreføre en permanent drift. Det er derfor viktig at både folk og aktører kjenner sin besøkelsestid.  

Opplevelsesarenaen Eidsvoll verk kan også få en internasjonal dimensjon ved å sette kunst og kultur inn i en sammenheng der det er fokus på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Verdiene er sentrale ved feiringen av Grunnlovsjubileet og blir videreført gjennom satsingen i partnerskapsavtalen.

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Utviklingen av Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn kan derfor få stor betydning for kulturlivet og næringslivet lokalt.

Gjennom gode planer og godt arbeid kan Eidsvoll Verk sammen Eidsvollsbygningen fungere som kulturelt fyrtårn også etter denne prøveperioden.

 

Elevene som forsvinner

For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig og systematisk arbeid. Fullført videregående opplæring er avgjørende for å få til en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

KrF ønsker at den videregående opplæringen skal være preget av kvalitet og tilpassing og at undervisningen må gis av kvalifiserte lærere som kan støtte og motivere elevene. I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører. I gjennomsnitt fullfører 70 prosent av elevene i videregående opplæring på normert tid i OECD-landene, tilsvarende tall for Norge er 57 prosent. Etter to år øker gjennomføringsgraden til 85 prosent i gjennomsnitt for OECD og til 72 prosent i Norge. De norske tallene blir relativt sett enda bedre når også voksne som fullfører videregående opplæring trekkes inn i sammenlikningen.

Vi vet mye om hvem som ikke fullfører: Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører økes fra 70 til 80 prosent.

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Drop-out-problematikken må først og fremst forebygges på grunnskolenivå, blant annet ved å sikre basisferdigheter i de viktigste fagene.

Relevans og motivasjon er nøkkelfaktorer for å oppnå gode resultater og for å unngå at elever dropper ut av skolen. Vi har derfor forslag om mer praktisk, relevant og yrkesrettet tilnærming i teoretiske fag som matematikk, norsk og engelsk. Det utredes hvordan eksamen i de teoretiske fagene kan tilpasses den yrkesrettede opplæringen.

Det er viktig at det legges vekt på å ta vare på hele mennesket, også det psykososiale, som er viktig for trivsel på skolen. Vi har derfor styrket skolehelsetjenesten på videregående med 10 millioner årlig. Dette kan også gjøres ved å ansette flere miljøarbeidere som kan hjelpe elever som ikke finner seg til rette i den videregående skolen. I den forbindelse har man i årets budsjettarbeid fremmet forslag om økt tilskuddet til miljøarbeidere med ytterligere 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog. 

For dem som ønsker å lese mer om dette vil jeg anbefale RB som har tatt opp dette: http://www.rb.no/meninger/ledere/article7020136.ece

Forslag til nytt Interreg-program

I oktober hadde jeg gleden av sammen med folkevalgte representanter fra 15 svenske, danske og norske regioner å bli enige om et forslag til nytt EU-program for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Målet er å utvikle et grenseoverskridende samarbeid på områdene forskning, lavutslippsøkonomi, bærekraftig transport og arbeids-kraftens mobilitet. Jeg er godt fornøyd med at de 15 regionene så raskt ble enige om de viktigste prioriteringene for Øresund-Kattegat-Skagerrak-området.

EU-kommisjonen ga Sverige i oppdrag å samordne arbeidet med det nye programmet som skal gjelde for perioden 2014-2020. Region Skåne har vært prosjektansvarlig, i nært samarbeid med  Akershus og de 13 andre regionene i denne programgeografien.

EU-programmet for Øresund-Kattegat-Skagerrak er et såkalt Interreg-program, som skal fremme samarbeid og løsninger på tvers av landegrenser. På tross av at Norge ikke er med i EU deltar vi i de grenseoverskridende EU-programmene på linje med Danmark og Sverige.

I den internasjonale strategien til Akershus er en av hovedmålsettingene å utvikle et aktivt samarbeid med de andre regionene rundt Øresund. Det nye programmet vil hjelpe oss å nå dette målet.

EU-programmet omfatter 121 millioner Euro i nåværende programperiode, og budsjettet for 2014-2020 ventes å bli uendret eller noe høyere. I kommende periode forventes også private næringsinteresser å bli invitert til deltakelse.

Programforslaget skal godkjennes av de tre skandinaviske regjeringene i løpet av kommende vinter, før det legges fram til endelig vedtak i EU-kommisjonen. Målet er at programmet skal tre i kraft fra sommeren 2014. Et slikt program gir mange muligheter for arbeids- og næringslivet i Akershus.

Det nye EU-programmet kan gi tilgang på utviklingsmidler, åpne større markeder og utvikle nye allianser. Programmet kan også gi bedre tilgang på arbeidskraft og utvikle større kompetansemiljøer.

Les mer om dette her: http://www.interreg-oks.eu/se/drawmap/false

Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo

Det er et overordnet mål for utvikling av transportsystemet i Oslo og Akershus at transportveksten skal løses gjennom gange, sykling og kollektive transportmidler. En av strategiene for å få til  dette er innfartsparkering som nå er på høring. Innfartsparkering kompenserer for dårlig flatedekning i kollektivtilbudet og bidrar til at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner eller et tjenlig busstilbud skal kunne reise kollektivt.

Store trafikkstrømmer går hver dag over grensen mellom Akershus og Oslo. Kollektivsystemet både jernbane, T-bane og buss er radielt rettet. Å reise kollektivt er mest hensiktsmessig for de som bor i nærheten av stasjoner og holdeplasser eller langs matebusslinjer som korresponderer med de radielle kollektivlinjene. For de som ikke bor slik til, er bruk av kollektivtransport betydelig mer tidkrevende, og bilen er som oftest det foretrukne transportmiddelet på hele reisen, på tross av at store deler av reisetiden kan tilbringes i bilkø. Innfartsparkering gir mulighet for å kombinere bil med kollektivreise.

I Norge brukes begrepet innfartsparkering som betegnelse på alle P-anlegg som er lokalisert ved stasjoner og stoppesteder for å betjene de kollektivreisende. Noen steder benyttes i stedet den internasjonale betegnelsen P+R («park and ride) Begrepet er ikke entydig. For de kollektivreisende spiller det liten rolle hva P-plassene kalles, hvis de dekker et behov for å kombinere bil med en kollektivreise.

Fylkeskommunen tok initiativ høsten 2012 for å samordne det langsiktige arbeidet med innfartsparkering. Fylkeskommunen finansierer i dag de fleste nye P-tiltak for bil og sykkel i Akershus med bompenger og ordinære fylkesveimidler, men det er transportetatene som står for drift og vedlikehold.  I tillegg investerer JBV og Vegvesenet enkelte tiltak over statens budsjett. Oslo kommune finansierer tiltak i Oslo kommune, men har en videre interesse i at innfartsparkering i nabofylkene kan bidra til å styrke kollektivtilbudet slik at biltrafikken inn mot Oslo reduseres.

Ruter, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor i samarbeid utarbeidet et forslag til Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Forslaget ble lagt frem for Hovedutvalget for samferdsel i Akershus fylkeskommune i møte 6. november som besluttet å legge forslaget ut til offentlig ettersyn frem til 15. februar 2014. Formålet med dette arbeidet har vært å få avklart målsettinger og prinsipper for videre utvikling av innfartsparkering, samt å få en tydeligere ansvarsfordeling mellom offentlige myndigheter.

I forslaget til strategi vil man satse på P+R for sykkel for en gradvis økning av sykkel som tilbringer til kollektivsystemet, særlig i de store knutepunktene med et attraktivt kollektivtilbud og med begrenset kapasitet for biltrafikk. Man vil utvide P+R for bil utenfor byområdet og de store knutepunktene, særlig langs busskorridorene og ved jernbanestasjoner hvor P+R ikke fortrenger ønsket byutvikling. I byområdene rundt Oslo skal P+R for bil utvikles som et supplement for de som i ulike anledninger har behov for å bruke bil på en del av reisen, f.eks. når man skal levere barn i barnehage eller har med tung bagasje eller har nedsatt gangførhet.

Når P-kapasiteten er sprengt, og det ikke er mulig å utvide på en enkel måte, anbefales det i strategien at etterspørselen reguleres med pris før det investeres i kostbare P-anlegg Det vil fort koste 250.000 kroner for en ny parkeringsplass. Er det da riktig å subsidiere med gratisparkering eller skal man utvide med flere bussavganger. Det hevdes at for å unngå at P+R erstatter korte gange- og sykkelturer, bør det i tettbygde områder innføres en moderat brukerbetaling som dekker løpende driftskostnader og oppsyn med P-anleggene.

I stasjonsbyene og det tettbygde bybåndet ut fra Oslo vil nok P-anlegg som betjener flere grupper slik som pendlere, arbeidstakere og besøkende gradvis overta for den rollen innfartsparkering har i dag. Det kan bety at betegnelsen innfartsparkering på lengre sikt vil gjelde P-anlegg utenfor byområdene.

Det vil bli spennende å lese høringsinnspillene på strategien til neste år. Det skal være en god prosess i administrasjonen før man konkludere politisk på hva som er god løsning for Akershussamfunnet.

 

 

Prioriterer den gode Akershusskolen og samferdsel

I går innstilt vi på nytt budsjett for 2014 for Akershus fylkeskommune. I forslaget fortsetter vi det systematiske arbeid med å bedre Akershusskolen. Gode samferdselsløsninger for fylke er viktig for å møte veksten. Vi er utålmodige på å få resultater og vil ha sterkere styring med Statens vegvesen og fremdriften av bevilgede prosjekter. I tillegg styrker vi vegvedlikehold og kollektiv.

Fylkestinget ønsker en sikrere og raskere gjennomføring av gang- og sykkelveieprosjekter samt fylkesveier i tråd med fattede vedtak. Det må inngås et tettere samarbeid mellom Akershus Fylkeskommune (AFK) og Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) hvor dialog og modeller for raskere gjennomføring prioriteres. Det opprettes et dialogforum hvor ledelsen i SVRØ møter ledelsen i AFK jevnlig gjennomgår de enkelte prosjektenes status og fremdrift. Økt bruk av rammeavtaler med private aktører for å få raskere gjennomføring av gang- og sykkelveieprosjekter må vurderes. Samtidig utredes muligheten for å søke om å bli forsøksfylke for en ordning uten samsveiadministrasjon.

For å bidra til å hindre frafall og bedre den psykiske helsen i videregående opplæring økes tilskuddet til miljøarbeidere med 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog.

Mulighetene for et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene utredes. Det forutsettes at elever hjemmeboende i Akershus skal ha rett til skoleplass i egen region.

Økte statlige midler på til sammen 21,9 millioner kroner settes av til dekkefornyelse på fylkesveier i 2014. Dette er god samfunnsøkonomi å ta vara på de verdiene man har.  

Ruter må møte befolkningsveksten med mer kollektivtrafikk og får 45 millioner for å gjøre dette. Gledelig med ekstra satsing på Nedre Romerike. De bes også å utrede kostnaden ved å gi alle studenter rett til studentbillett uavhengig av hvor i landet man studerer, samt en ordning hvor ungdom som har rett på skoleskyss mot et mellomlegg kan bytte skoleskysskortet mot ungdomskort, samt utrede kostnaden ved å flytte øvre aldersgrense på barnebillett til 18 år. Målet er best mulig kollektivtilbud for våre innbyggere.

Det utarbeides en plan for hvordan fylkeskommunens tjenestebiler kun skal bestå av nullutslippsbiler innen 2020. Arbeidet med å etablere hurtigladere til elbiler i hele fylket trappes opp i samarbeid med kommunene. Klima handler også om å feie for egen dør.   

Fylkestinget ber om en sak som avklarer prinsipper for tildeling av midler til frivillige organisasjoner i fylket, herunder skal Barne- og ungdomsorganisasjoner prioriteres.  Det legges frem en sak som avklarer premissene for en ungdomsmelding i Akershus særlig henblikk på ungdoms psykiske helse.

Det er for store geografiske forskjeller vedrørende tannhelsen i Akershus. Vi vil ha en sak som tar for seg hvordan man kan få en best mulig tannhelse i hele fylket.

 

Fylkestinget ber om en sak om strategier for utvikling av Gardermoen som kollektivknutepunkt for lokal, regional og nasjonal transport.

 

Nes Arena prioriteres. For perioden 2014-17 brukes det 10 millioner, som et bidrag til å realisere Nes Arena, forutsatt godkjent finansieringsplan, sier Solli, Limi, Schytz og Salvesen.

Det tas et initiativ overfor regjeringen for å forsere arbeidet med krysningsspor på Kongsvingerbanen. Dette er viktig for å få flere kollektivreisende, påpeker  Solli, Limi, Schytz og Salvesen. 

I tillegg vil vi henstille til samferdselsministeren om å vurdere muligheten av å finansiere den planlagte utbyggingen av Rv33 i Akershus med statlige midler i stedet for å kreve inn bompenger på denne strekningen,

Jeg vil takke samarbeidspartiene for det gode samarbeidet med budsjettet for å få til gode løsninger for våre innbyggere.