Kunst på blå resept

Nylig var jeg på et seminar om kunst og psykisk helse. Erfaringen er at aktiv bruk av kunst i psykiatrien gir brukerne en økt selvfølelse og følelse av mestring. De får et friminutt fra hverdagen, som kan består av ulike sorter behandling og lediggang.

Gjennom 30 år har Akershus fylkeskommune finansiert initiativet Kunstvisitten, som viser kunst på helse- og sosialinstitusjoner i fylket. Kunstvisitten har samarbeid med Akershus fylkeskommune om kunstformidling i form av fire årlige utstillinger, og nå i senere tid også kurs i kunstneriske teknikker.

Vi  har hatt et nært samarbeid med Akershus Kunstsenter om utviklingen av dette tilbudet, og så vidt meg bekjent er vi det eneste fylket i Norge som tilbyr fersk samtidskunst skreddersydd til dette formålet. Det gjør arbeidet unikt.

På disse kursene får beboere på helse- og sosialinstitusjoner opplæring i grafikk, maleri, tegning og kunsthåndverk. Kunsten blir med andre ord skapt av beboerne selv, i dialog med kunstnere. I tillegg til en økt kunstforståelse, gir kunstkursene en ny og sterkere motivasjon, evne til konsentrasjon og en forsterket skaperglede.

Befolkningen i sosial- og helseinstitusjoner er like mangfoldig som i samfunnet for øvrig. Mens noen er ivrige brukere av kunst- og kulturtilbud, kanskje til og er utdannet innen fagfeltet, er dette for andre kanskje et første møte med samtidskunst. Nettopp fordi erfaringen er så forskjellig er det viktig at de får tilgang til kunst av høy kvalitet.

Jeg er opptatt av at kunstformidlingen skal nå alle innbyggerne i fylket, uavhengig av livssituasjon. Det å få muligheten til å stimulere kreativiteten gjennom nye ytringer er viktig for livskvaliteten vår. Det å få tilgang til ulike kunstuttrykk har positive effekter på sinnet, på selvfølelsen og opplevelsen av mestring.

Akershus fylkeskommune har i lengre tid samarbeidet med kunstinstitusjoner og frivillige organisasjoner om formidling av visuell kunst, for eksempel ved Henie Onstad Kunstsenter, TRAFO Kunsthall, Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon og Akershus Kunstsenter. Gjennom samarbeidet vårt med 19 kunstforeninger i 19 kommuner dekker vi nesten hele Akershus.

Jeg er stolt av at vi har et bredt og godt tilbud innen kunst i Akershus.

Større og sterkere

En regionreform for større og sterkere regioner vil ha en stor betydning for samfunnsutviklingen. Fylkeskommunen fyller avgjørende samfunnsfunksjoner i dag. Den er en pådriver og tilrettelegger for løsninger på regionalt nivå, med samferdsel, videregående utdanning, miljøvern og regional utvikling som de viktigste tjenesteområdene.

 

Nye og komplekse utfordringer har oppstått på samfunnsområder som bærekraftig utvikling, klimagassutslipp og folkehelse. De økte asylankomstene og tilhørende integrering er en annen formidabel utfordring. Større og mer slagkraftige regioner er en del av løsningen på flere av disse komplekse problemstillingene vi i dag står ovenfor.

Det bygges ny infrastruktur og bedre kollektivtilbud som skal binde sammen bygder, byområder og regioner. Det bør vurderes å la regionene få en større del av ansvaret for areal- og transportplaner med tanke på kunnskapen disse sitter med om lokale og regionale forhold. Det felles administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, Ruter, er et godt eksempel på at samarbeid i større regioner gir gode resultater.

De folkevalgte på regionalt nivå står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Rollen som regional samfunnsutvikler sikrer en åpen og involverende saksbehandling. Mer ansvar og myndighet må overføres til et regionalt folkevalgt nivå. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Statlige direktorater, tilsyn og etater har økt betraktelig i antall de siste 10 - 15 årene. Slik har oppgaver og ansvar blitt flyttet fra departementene til spissede fagmiljøer. Resultatet kan bli sterkere statlig styring og en økt fragmentering av statlig forvaltning, som i mindre grad er underlagt politisk kontroll. Det er en fare for at denne utviklingen kan føre til et demokratiunderskudd. For at det regionale folkevalgte nivået skal bli en suksess, er det avgjørende at flere samfunnsoppgaver legges til dette nivået. Slik kan Regjeringens regionreform bli en demokratireform.

Det er viktig med en klar rollefordeling mellom stat og regioner. Fylkeskommunene utfører i dag oppgaver som det kan være vanskelig å se for seg at kommuner eller staten skal ta seg av.. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner, og flere virkemidler overført fra statlig til regionalt nivå må ses i sammenheng. Vi mener det må vurderes om regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om helhetlige og forpliktende utviklingsprogrammer. En overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil også tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler.

Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver. Regionen bør også overta oppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken. I tillegg mener vi at det nye regionale folkevalgte nivået kan få ansvaret for samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven.

En organisering i større og mer handlekraftige regioner ikke vil begrense kommunenes spillerom, men tvert imot spille kommunene gode, skape viktige samarbeidsarenaer og bidra til at alle kommunene blir sterkere sammen. Organisering i større regioner gjør at det folkevalgte regionale nivået kan spille en enda viktigere rolle i fremtiden.

 

 

God julehøytid!

Jeg ønsker dere alle en riktg god julehøytid og et godt nytt år! Ta vare på deg og dine og dine

Strategiplan for yrkesfag

Yrkesfagene har fått mye oppmerksomhet i arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring. De siste årene har det dessuten blitt tydeligere at elevenes utdanningsvalg avviker fra arbeidslivets behov, og at vi kommer til å mangle mange fagarbeidere dersom denne utviklingen fortsetter. Nylig vedtok Akershus fylkesting derfor en strategiplan for yrkesfag for å styrke dette arbeidet ytterligere.

Det er derfor innført en rekke frafallsforebyggende tiltak både nasjonalt og fylkeskommunalt, og frafallet i videregående opplæring i Akershus er i de siste årene redusert.    En strategiplan for yrkesfagløftet skal bidra til engasjement og målrettet innsats for økt kvalitet på yrkesfaglig utdanning i Akershus.

Det er på ungdomsskolen rekrutteringen til yrkesfagene starter. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen. Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeier.

Yrkesfagløftet dreier seg ikke bare om opplæring i bedrift. Lærebedriftene gjør en god jobb, og av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøven. Andelen som fullfører og består opplæring i skole i Akershus er nå på sitt høyeste siden innføringen av Reform 94. Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en arbeidslivsrelevant og praksisrettet opplæring i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev.

Hvis vi skal få flere fagarbeidere er det ikke tilstrekkelig å få flere til å velge yrkesfag. Elevene på yrkesfag må også ønske å gå ut i lære, og det må være læreplasser til dem. I dag velger de fleste elever på yrkesfag bort læreplass og går i stedet påbygg til studiekompetanse eller andre studiekompetansegivende løp. Kun 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 begynner i lære. Av søkerne med ungdomsrett er det ca. 1/5 som ikke får læreplass innen utgangen av året. Av alle søkerne til læreplass er det ca. 1/3 som ikke får læreplass. Disse fordeler seg på mange fag, og fordelingen varierer fra år til år. Situasjonen tilsier imidlertid at det er mangel på læreplasser i flere bransjer, både i offentlig sektor og i næringslivet.

En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagensarbeidsliv. På den måten kan yrkesfag få sin rettmessige status og respekt slik at flere søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram. Med dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida.

Ungt entreprenørskap i Akershus

Jeg er stolt av hvordan de videregående skolene i Akershus jobber med entreprenørskap. Det er viktig for å øke regionens andel av landets verdiskaping og fordi det gjør regionen bedre til å utvikle eksisterende næringsliv og å starte nye bedrifter.

Jeg var nylig på Mailandsmesterskapet Mailand videregående skole utmerket seg positivt gang på gang: Mailand har også blitt fyrtårnskole for entreprenørskap i Akershus, sammen med Frogn og Sandvika videregående skoler. Så at entreprenørskap er en prioritert undervisningsform er tydelig.

Entreprenørskap er i vinden, det er noe de aller fleste har fått med seg, men spørsmålet er kanskje heller: Hvorfor? Fordi dette er en måte å lære på som bare blir mer og mer samfunnsrelevant. Gjennom å samarbeide på tvers av klasser og utdanningsprogram får man et nytt perspektiv på det dere lærer i klasserommet. De lærer å være innovative og finne nye løsninger, ikke minst er det sosialt. I stedet for å være passive mottakere av et budskap tar de aktiv del i egen læring.

Ungdomsbedrifter styrker også kontakten mellom skole og arbeidsliv, ved at man veiledes av mentorer fra lokalt næringsliv, og tilegner måter å jobbe på som dere kommer til å bruke i senere yrkesliv. Ikke minst knytter de kontakter som kan vise seg å være svært verdifulle når dere senere skal søke læreplass eller jobb.

Erfaringen elevene får med seg kommer både dem selv, samfunnet og framtiden til gode. Vi ser gang på gang at entreprenørskap gir mer skolemotivasjon og tryggere elever. I tillegg er det viktig at morgendagens arbeidstakere og arbeidsgivere møter arbeidslivet allerede på skolen

Ved å drive en ungdomsbedrift viser man engasjement og stå på-vilje, egenskaper arbeidsgivere merker seg som positive. De fleste ungdomsbedrifter har jobbet i hele høst for å utarbeide gode forretningsideer. De skal dere profilere bedriften deres, selge varer, konkurrere med andre bedrifter og kanskje til og med få med dere en pris hjem.

Helt uavhengig av om man vinner priser eller ikke, så er det viktigste er de erfaringene man lærer underveis i denne prosessen, de læringsteknikkene og den kunnskapen man tar med seg videre. Veien er målet.

Julebrev

Det har vært en travel høst. Førjulstid er innspurttid, i Akershus fylkeskommune som hos alle andre. Det skal nå bli godt å feire julehøytiden og ikke minst koble av sammen med familie og venner.

På det siste møte for jul vedtok vi en felles regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus fram mot 2025. Denne planen kommer til å prege mye av det vi gjør i fremover, og den vil ha stor betydning for hvordan innbyggerne i Akershus kommer til å leve sine liv i årene som kommer. Planen skal bidra til å redusere klimagassutslipp og nedbygging av grønne arealverdier, bedre fremkommeligheten i transportsystemet, og utvikle attraktive byer og tettsteder i hovedstadsregionen.

Dette krever blant annet at flere av oss tar i bruk miljøvennlige transportalternativer som sykkel og kollektivtilbud når vi beveger oss rundt omkring i fylket. For å ta høyde for den forventede befolkningsveksten må vi også bygge og bo tettere enn i dag. Tettsteder vil transformeres til byer, og det aller meste av veksten vil legges til kollektivknutepunkter.

Ny skolestruktur i Akershus er kartlagt og skal behandles på nyåret. I lys av en forventet elevvekst på om lag 4000 elever frem mot 2027 skal nye skoler bygges og andre bygges ut. Enkelte skoler vil få et mer spisset utdanningstilbud, mens andre utdanningstilbud foreslås å legges ned. Prognoser for befolkningsvekst og forventet endring i kompetansebehov er blant faktorene som bestemmer framtidens skolestruktur.

Dette er et tverrfaglig prosjekt som har involvert alle avdelinger, fra avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse til avdeling for videregående opplæring og plan, næring og miljø. Vi har også samarbeidet tett med kommunene. Vi skal få presentert saksfremlegget på et eget seminar 13. januar. Deretter skal saken behandles i fylkestinget i februar.

Jeg ønsker dere alle en rolig og fin julehøytid. Forhåpentligvis blir det en god oppladning til alt det spennende som skal skje i Akershus i 2016.

Bedre skolehelsetjeneste

Livet går opp og ned for oss alle. De fleste ungdommer opplever å være deppa i en periode, men slipper det ikke taket bør du ta en prat med noen man stoler på. På skolen kan det være skolehelsetjenesten.

En viktig sak for meg er god skolehelsetjeneste. Det er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Et styrket tilbud på de videregående skolene i Akershus har de senere årene resultert i økt bruk av tjenesten, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Denne satsingen skal følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev.

Det vil i løpet av våren 2016 bli utredet hvorvidt det i samarbeid med kommunene er mulig å styrke skolehelsetjenesten ytterligere, slik at samtlige videregående skoler i Akershus har skolehelsetjeneste i 100 prosent stilling.

Skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er høy terskel for å få hjelp og tilbudet er stengt store deler av uka. I budsjettforliket på Stortinget fikk KrF  gjennomslag for 100 ekstra millioner øremerket til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mens ytterligere 200 millioner bevilges over kommunerammen.

Ifølge Helsedirektoratets norm for skolehelsetjenesten mangler det omkring 1000 stillinger. Barneombudet beskriver tjenesten mange steder som direkte uforsvarlig. Dette bekymrer KrF som ønsker en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten og å styrke kapasiteten på helsestasjonene. Vi må ansette flere for å kunne fange opp utfordringer blant barn og unge der de er.