Spor for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til oppstartseminaret for arbeidet med den regionale planen for kulturminner i Akershus. Akershus har en lang og rik kulturhistorie. Gjennom 11.000 år har mennesker bosatt seg i det som i dag er Akershus. Fra dem som 9000 år før vår tidsregning fulgte iskanten og landet som reiste seg av havet. De bosatte seg på det som da var en øy i skjærgården, på Stunner i dagens Ski kommune.

Gjennom hundrevis av generasjoner frem til oss som lever her i dag, har folk satt spor etter seg. Disse sporene – enten de befinner seg under bakken som arkeologiske kulturminner, eller er godt synlige som bygninger og miljøer fra vår egen tid – er vår forbindelse tilbake til alle dem som har levd før oss. Og den forbindelsen er viktig. For å forstå vår egen tid, og for å gjøre gode valg for fremtiden, må vi forstå hva som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi har i dag.

Ansvaret som regional kulturminnemyndighet er derfor en av de viktige oppgavene våre som fylkeskommune. Og det er en rolle som skal bli enda viktigere. Ekspertutvalget som har utredet fylkenes nye oppgaver foreslår å styrke vår kulturminnerolle betydelig, ved å flytte en rekke oppgaver fra Riksantikvaren til oss. Det gir merverdi å forene bevaringsoppgaven med fylkeskommunens rolle som regional samfunnsutvikler, og ved å koble den nært til den folkevalgte styringen som fylkeskommunen og kommunene representerer.

Vi skal ta dette ansvaret. Vi vet at oppgaven er viktig ikke minst i et fylke vårt, som er i hurtig endring. Vi trenger den opplevelsen av identitet, tilhørighet og fellesskap som kulturminnene kan skape. Vi trenger å ta vare på særpreget, både hos oss som fylke og i de enkelte lokalsamfunnene. Vi må bruke dette som en viktig ressurs i utviklingen av gode steder, og som ressurs for både økonomisk, sosial og kulturell verdiskaping. Kanskje fremfor alt vet vi at kulturminner skaper gode opplevelser. Og vi vet at kulturminnene er ikke-fornybare. Det vi ikke klarer å ta vare på, blir borte for alltid.

Samtidig vet vi at vi ikke skal løse oppgaven alene. Vi må løse den sammen med kommunene, med våre samarbeidspartnere hos Riksantikvaren og andre statlige organer, med museene, og ikke minst sammen med eierne og frivilligheten.  For det vi kan gjøre som myndigheter er ikke tilstrekkelig. Vi kan fatte vedtak om å sikre et kulturminne, men det er til liten hjelp om ikke noen stiller opp for å sette det i stand og ta vare på det, og bruke det til kunnskap, historiefortelling og gode opplevelser. Den innsatsen som mange ildsjeler blant eierne og i frivilligheten stiller opp med er avgjørende for å lykkes.

Gjennom et godt planarbeid, der alle partene medvirker, vil vi legge grunnlaget for den gode samhandlingen mellom oss. Derfor har vi ønsket å samle bredest mulig i dag, for å få et best mulig utgangspunkt. Det er viktig at vi får innspill fra alle. Til sammen utgjør dere det fellesskapet som må til for å ta vare på og bruke den verdifulle kulturarven vi forvalter.

Fra 2020, mindre enn to år fra nå, er Akershus del av den nye fylkeskommunen Viken. Da kan en selvsagt spørre om hensikten med å gå inn i et planarbeid nå. Svaret er at vi ikke bør vente med å fornye arbeidet vårt for å ta kulturminnene med i utviklingen. Det vil ta flere år før en felles plan for kulturminnearbeidet i det nye fylket er på plass. Med den raske utbyggingstakten vi opplever i vårt fylke kan viktige kulturminneverdier gå tapt. Dessuten er en planprosess med bred medvirkning viktig i seg selv, for å øke oppmerksomheten om temaet og få gode innspill til retningen videre – langt inn i årene med Viken.

Vi har derfor bestemt oss for å videreføre selve den eksisterende kulturminneplanen som ble vedtatt i 2007. Den er mer enn ti år gammel, men er fremdeles relevant og god. Dermed kan vi konsentrere innsatsen om å gjennomgå strategiene for å nå målene vi har satt oss. Vi skal få på plass et nytt handlingsprogram med tiltak som kan hjelpe oss å innlemme kulturminnehensynene i utviklingen, og vi skal vurdere felles retningslinjer for samarbeidet om dette fremover.

Vi er inne i en spennende tid for fylkeskommunen. En ting er Viken; en annen ting er nye og utvidete oppgaver. På kulturminnefeltet har det, slik jeg nevnte, lenge ligget i kortene at viktige oppgaver skal flyttes fra Riksantikvaren til oss. Jeg ønsker dere lykke med arbeidet til beste for alle de flotte kulturminnene vi skal ha med oss videre, og som skal gjøre det godt å både leve i og besøke både Akershus og Viken.

Regionalpolitikk 4.0?

I statsbudsjett for 2018 ble rammen til Interreg Sverige-Norge programmet redusert. Det er svært uheldig at Norge fraviker de gjensidige forpliktelsene til å følge opp  det viktige grenseoverskridende samarbeidet. Det skaper tvil om Norges pålitelighet som samarbeidspartner.

EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner. For Norges del er også et vesentlig målekriterium for regional- og distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.   

 Det at EU-landene satser videre på det europeiske regionale samarbeidet etter 2020, er langt på vei avklart. Vi ønsker å få til en dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utforske hvilke nye muligheter som ligger i denne politikken for innbyggerne i grenseregionene i Norge og i Sverige.

Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant annet gjennom EØS-avtalen fra 1994.  Parallelt med dette har norske og svenske grenseregioner sammen med EU og regjeringene i Stockholm og Oslo, engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995. En erkjennelse har vært, at for å støtte utviklingen i grenseregionene, må alle myndighetsnivåer, samt privat og frivilling sektor «dra sitt strå till stacken.» 

Ved å trekke veksler på felles ressurser, og med økonomisk og politisk støtte av EU og norske regjeringer, har befolkningen i grenseregionene siden 1995 fått tatt del i framsteg innen næringsutvikling, forskning og utvikling, klimasmarte løsninger, utdanning, ungt entreprenørskap, kultur og grenseoverskridende naturforvaltning. Dette felleskapet kan bare fungere effektivt dersom politiske og kulturelle grensebarrierer blir bygget ned.

Det grenseregionale partnerskapet ser behovet for å komme i dialog med departementene i Oslo og Stockholm inn mot en ny programperiode. Blant spørsmål som bør drøftes og avklares, er politiske prioriteringer, organisering, programgeografi og finansieringsmodeller.

 

Den gode skolen i Akershus

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent.

Akershus fylkesting behandlet nylig «Plan for videregående opplæring 2018». Den forplikter. Alle involverte i akershusopplæringen må bidra for å realisere planen og hovedmålene i den. Dette krever at vi reflekterer over hvordan våre beslutninger og væremåte påvirker elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes trivsel og læring. Planen må også sees i sammenheng med strategiplan for yrkesfagløftet og Den gode akershusskolen.

Forrige skoleår gav oss fullført og bestått for studieforberedende utdanningsprogram på 89,3 prosent og 83,6 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er svært gode resultater og helt i toppsjiktet nasjonalt. Det er imidlertid ikke slik at det er gjennom målinger og resultatfokus vi utvikler kvaliteten i akershusopplæringen. Vi kan ikke kontrollere oss til kvalitet.

Et velfungerende profesjonsfelleskap i skole og bedrift må leite like mye som å konstatere hva som har god innvirkning på den enkeltes læring og utvikling. Vi må motvirke en instrumentell tilnærming og en endimensjonal tiltaksstyring av videregående opplæring. Gjennom å utvikle en felles profesjonskultur basert på våre visjoner og etiske bevissthet vil vi opprettholde medarbeidernes engasjement i et arbeid med svært stor betydning for den enkeltes og samfunnets kompetanse.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 23 000 elever og nær 4 000 ansatte. Vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en framtidsrettet kompetanse. Videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

Astrid-Therese Theisen (KrF), medlem av hovedutvalg for utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF),  fylkesvaraordfører

Transportløsninger for Akershus i et internasjonalt perspektiv!

Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for i en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70% av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor.

Internasjonalt samarbeid er viktig knyttet til begge hovedutfordringene. Både gjennom læring, informasjonsutveksling, implementering av nye løsninger og utvikling og etablering av infrastruktur. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70% i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. Både i utarbeidelsen og nå i gjennomføringen av ATP, og i mer konkrete prosjekter knyttet til løsninger i kollektivtrafikken og transportsystemer har internasjonalt samarbeid vært viktig. Det er mange europeiske storbyregioner som tidligere har gått gjennom den transformasjonen vår region har vært i, og er i. Her har vi naturligvis mye vi kan lære om både arealplanlegging og smarte transportløsninger. Slik kompetanseoverføring mellom byer og regioner har vi glede av både gjennom studiebesøk og konkrete prosjekter innenfor rammene av for eksempel INTERREG og Horisont 2020.

Grensekryssende tog er også viktig knyttet til begge hovedutfordringene skissert ovenfor. For å begrense transport på vei av både gods og personer er det veldig viktig at vi har et europeisk jernbanenettverk som er konkurransedyktig både på frekvens, reisetid og pris. Nasjonale transportplaner ser sjelden utover landegrensene. Så her spiller både EU og det regionale nivået en viktig rolle. Over hele Europa samarbeider regioner, gjerne med politisk og økonomisk støtte fra EU, for å påvirke nasjonale myndigheter til bedre samordning og utbygging av jernbane. For vår del er den daglige trafikken av vogntog, som nå er rett i underkant av tre tusen i snitt, over Svinesundbroen og videre inn i Oslo et vesentlig problem. Både knyttet til trafikkavvikling og miljø. For persontrafikk er tog mellom Gøteborg og Oslo, og deretter videre ned i Europa, hverken konkurransedyktig på tid eller frekvens. Her har vi over flere tiår samarbeidet formalisert gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet. Denne innsatsen videreføres, og etter hvert nok overføres til STRING samarbeidet. I dette samarbeidet ser vi hele aksen Hamburg – Oslo under ett. Ikke bare når det gjelder infrastruktur men også innenfor fylkeskommunale politikkområder som blant annet grønn vekst, innovasjon og kultur.   

Når det gjelder reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren gjennom overgang til nullutslippsløsninger er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Akershus fylkeskommune, kommuner, næringsliv og akademia i regionen har i mange år satset tungt på det grønne skiftet i transportsektoren. Men vår satsning på så vel batterielektriske, hydrogendrevne eller biogass biler, busser og annen tungtransport vil ikke lykkes dersom ikke andre regioner og land satser på det samme. Både privatbilister og næringsliv er helt avhengig av et tilstrekkelig utbygd grensekryssende system for lade og fyllestasjoner. Her har Akershus fylkeskommune og aktører i regionen hatt stor nytte av samarbeid med andre europeiske regioner. Som for eksempel i den europeiske regionale organisasjonen HyER som jobber med fremme av hydrogen og batteri i transportsektoren.

Men det er ikke bare samarbeid om politikkpåvirkning på nasjonalt og europeisk nivå som er viktig. Prosjektsamarbeid for utbygging av nettverket av lade og fylleinfrastruktur er av enormt stor betydning. Her har deltakelse i en rekke EU prosjekter innenfor Horisont 2020 og Interreg vært av stor betydning. Både i form av finansiering, men ikke minst for å sikre effektive korridorer der innsatsen og virkemidlene samordnes. Det er som sagt ikke mulig uten grensekryssende samordning.      

Til slutt vil jeg trekke frem at også luftfart som en del av transportsystemet har sine utfordringer som Akershus har hatt glede av europeisk samarbeid for å løse. Gjennom vårt medlemskap i Airport Regions Conference, ARC, en organisasjon for europeiske regioner med store flyplasser, samarbeider vi med andre regioner for å utvikle løsninger og påvirke politikk for å begrense de miljømessige konsekvensene av å ha en stor flyplass i regionen. Dette inkluderer støyproblematikk. Men vi samarbeider også for å fremme næringsutvikling og andre positive potensialer knyttet til å være vertsregion og lokalsamfunn der flyplassen ligger.    

Transport og mobilitet er i stor grad av natur grensekryssende. Konklusjonen må derfor bli at mange av samfunnsutfordringene knyttet til dette feltet bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gjelder også den delen av transportsystemet som ikke fysisk krysser landegrenser, slik som kollektivtrafikk. Her trenger man samarbeid for å finne de beste løsningene. Økt digitalisering i transportsektoren har ytterligere aktualisert og forsterket det behovet.   

Eidsvoll 1814 - årets museum 2018?

Eidsvoll 1814 er et kjempeflott museum som alle i Eidsvoll og  Akershus er stolt av. Jeg synes likevel de ikke får den oppmerksomhet som de fortjener. Jeg ønsker derfor å nominere Eidsvoll 1814 til "Årets museum 2018"!

Jeg tenker særlig på grunn av planleggingen og gjennomføringen av «Ta over 2017» gjør dem kvalifisert til å bli nominert til Årets museum i 2018. Dette arrangementet utgjorde et høydepunkt for demokratilæringsprosjektet fra Eidsvoll 1814: I forbindelse med Stortingsvalget 2017 tok 80 førstegangsvelgere fra Eidsvoll videregående over Eidsvollsbygningen og hele museumsdriften.

Ta over var i seg selv blant de mest omfattende formidlingstiltakene ved norske museer i 2017 og samtidig den største satsningen på unges medvirkning og co-creation, å skape sammen med publikum. Jeg var imponert over kvaliteten og spennet over den jobben som elevene fra Eidsvoll videregående hadde fått til under «Ta over»-uken. Alt fra skuespill og debatter, men også kantine og ikke minst sosiale medier. Det samarbeidet kledde både Eidsvoll 1814 og Eidsvoll videregående.

Jeg vil derfor å nominere Eidsvoll 1814 som kandidat til Årets museum 2018. http://museumsforbundet.no/…/foresla-kandidater-til-arets-…/

Rekordmange flytter til Akershus

Aldri har så mange flyttet til Akershus fra andre steder i landet som i 2017. Trenden fra 2106 fortsetter. Oslo er fortsatt det norske fylket som flest flytter til. Den store forskjellen mellom Oslo og Akershus er at veldig mange flere forlater hovedstaden.

De foreløpige tallene for befolkningsutvikling i 2017 er klare og viser en befolkningsvekst for Akershus på ca. 10 000 personer, det vil si 1,6 prosent. Målt i antall er det kun årene 2011 og 2012 som har høyere vekst for Akershus historisk sett, da på 10 600 og 10 150. Det er oppsiktsvekkende og helt nytt at hele 4 kommuner har nær over 4 prosent vekst i 2017 og g vi snakker ikke om småkommuner her; Ullensaker, Lørenskog, Ås og Nannestad.

Hvis man ser på tallene tilbake til 2003 er det bare to tilfeller av befolkningsvekst over 4 prosent i en kommune og da med 4,6 prosent i Sørum i 2008 og 4,6 prosent i Gjerdrum i 2009. Med så sterk vekst i flere kommuner sier det seg selv at Akershus også har flere kommuner enn vanlig med lav vekst. Nesten halvparten av kommunene har under en prosent vekst i 2017. Oslo er for øvrig beregnet til 0,9 prosent vekst og faller derfor under 1 prosent på første gang og svakeste år før 2017 var 2016 med 1,3 prosent vekst.

Grovt forenklet kan vi si at unge barnløse flytter til Oslo for å studere eller jobbe og ut igjen når de har stiftet familie. Barnefamilier som flytter fra Oslo, gjør det gjerne før barna begynner på skolen. En annenviktig årsak til at folk flytter fra Oslo til Akershus, er nok at de får mer for pengene. De får også andre kvaliteter; nærhet til natur, bedre luft og bedre bomiljøer, samtidig som det fortsatt er relativt kort reisevei til byen. Akershus er også det fylket der det bygges flest nye boliger.

Økt boligbygging i Oslo på sikt vil gi bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, men at en storby som Oslo alltid vil være attraktiv og relativt høyt priset. Akershus kan tilby det mange etterspør; trygge oppvekstsvilkår, gode fritidstilbud og rolige og landlige omgivelser

God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfylt jul og ikke minst et godt nytt år.

Julen er alltid hyggelig. Jul er både høytid og fest og samt en tid for ettertanke og ro i huset. Det er viktig å ta vare å tradisjoner og de gamle julesangene med et innhold som er tydeligere enn det skolen kan oppleves som. Glede meg også til å gå på ski og treffe venner.

Takker for året som har gått. Jeg håper å se dere alle på nyåret og jeg ser fram til stadig nye utfordringer i 2018

.