Ny rekord i Akershus!

Akershus er et fylke med mange talenter og høy kompetanse.  Vi har store ambisjoner for våre elever, lærlinger og praksiskandidater. Vi har en lang og stolt tradisjon for fag-opplæring, og har til enhver tid mer enn 2500 lærlinger i bedrifter. Det er mange gode lære bedrifter i Akershus med godt motiverte lærlinger.

I 2017 ble det også hele 2041 nye utdannede fagarbeidere, som er ny rekord sammenlignet med 1833 kandidater som besto fag- eller svenneprøve i Akershus i 2016. Dette har vi jobbet for lenge, så det er veldig flott. Samfunnet etterspør fagarbeidere, og da er det ekstra gøy å se at vi lykkes. Å få flere til å ta yrkesfag er også viktig for nasjonen. Vi kan trygt si at trenden har snudd og at flere velger yrkesfag. I tillegg bestod 95 prosent av alle lærlingene som gikk opp til fag- eller svennebrevprøven. Det er en krevende prosess som ligger bak det de har oppnådd. Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man lykkes viser at det var verdt innsatsen.

De som har valgt å ta et fag- eller svennebrev, har alle muligheter for fremtiden og har gjort et godt valg. Ofte at vi ser aviser og andre medier skrive at vi ikke vet hva slags kompetanse vi trenger om 20 til 30 år. Men vi vet med en stor grad av sikkerhet at Norge vil trenge fagarbeidere i årene som kommer.  Vi vet i hvert fall at noen må ta ansvar for barn, ungdom og eldre i fremtiden, mens andre skal bygge husene vi bor i og lage veiene vi kjører på. Nordmenn kommer heller ikke til å slutte å reise, eller ta imot turister fra andre land. Kjøp og salg av tjenester har eksistert i årtusener og vil heller ikke forsvinne.

Kanskje yrkene forandrer seg i fremtiden, men behovet for fagarbeidere vil være der, som det alltid har vært. Med et fagbrev kan du enkelt bygge videre på utdannelsen Både fagskole og høyskole kan være en aktuell vei videre for å møte endringer hvis det skulle være behov.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda. Akers-hus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen.

Et større marked innen tre

Vi har gode erfaringer med å bygge hus i tre i Norge, og offentlige innkjøp kan bidra til å øke hastigheten for utvikling av “grønne innkjøp”. Ikke bare byggeri i tre, men også innkjøp av andre produkter som baserer seg på biobaserte råvarer fra skogen.

Det er et stort potensiale for utvikling av bioøkonomien gjennom å videreutvikle treteknologi for byggenæringen. Det kan danne grunnlaget for en regional utvikling av næringslivet innenfor bioøkonomi. Anskaffelser i kommune, fylkeskommune eller statlige virksomhet bør benyttes strategisk og bevisst for å oppnå fastsatte klima- og miljømål. Penger som allikevel skal benyttes, kan altså benyttes smartere og grønnere.

Nylig invitere man til samling for å diskutere hvordan kommuner, fylkeskommuner og regioner kan innarbeide innovative innkjøp og bruk av innkjøpsmakt til å etterspørre biobaserte produkter og tjenester. Innen bygg er det et særlig potensiale i å bruke innovative offentlige anskaffelser som virkemiddel for utvikling av nye klima- og miljøvennlige løsninger. Her er bærekraftige byggeprosjekter med fokus på klima, miljø og energibruk sentralt. Økt bruk av tre i offentlige og private bygg kan bidra til økt verdiskapning, økt innovasjon og en mer bærekraftig utvikling.

Målet er å utvikle et samarbeid mellom aktørene for å øke bestillerkompetanse på tre og gjøre kommunene og andre tryggere i tidligfase i byggeprosjektene. Tiltak som digitale verktøy, seminarer og studieturer skal gi kommunene kjennskap til prosesser og offentlige anskaffelser på en ny måte.

Vi ser for oss en serie med aktiviteter i 2018, hvor man gir kunnskap og inspirasjon om bærekraftige bygg, om tre som byggemateriale og hvordan innovative anskaffelser kan bidra til innovasjon og næringsutvikling.

Dette er et Interreg-prosjekt som heter «The Bioeconomy Region» som finansieres av regionene Värmland og Dalarna samt Säffle kommune i Sverige, fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold i Norge, i samarbeid med Paper Province og det Europeiske regionale utviklingsfondet Interreg Sverige-Norge.

Prosjektet har også et stort antall samarbeidspartnere fra næringsliv, høyskoler og universiteter i Norge og Sverige. Prosjektet har et totalt budsjett på 36 millioner kroner, og går over 3 år.

Åpningstale til GründerExpo 2018

Hjertelig velkommen til GründerExpo 2018! Siden august 2017 har dere som elever fra ungdoms – og videregående skole lagt ned masse arbeid i bedriften. Dere har jobbet med ideer, produsert varer, laget forretningsplan, reklamert, markedsført, og solgt varer og tjenester.

Ungdomsbedriftselevene har også vært med på forskjellige kurs som regnskap, markedsføring, personal og ledelse. Dette ble gjennomført av Ungt Entreprenørskaps samarbeidspartnere Skatt Øst og NAV Arbeidslivssenter med flere.

Vi i Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap. Jeg er imponert over innsatsviljen som dere legger ned her.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø er noe dere lærer mye av, det gjør dere bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det dere er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som dere, med slik erfaringen og kompetansen.

Det er bruk for dere i framtiden. Satsing på innovasjon og nyskaping er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i Akershus. Det er også en forutsetning for å lykkes med omstillingen Norge er inne i. Vårt mål er at Akershus skal være en bærekraftig, smart, innovativ og nyskapende region.

Ungt Entreprenørskap i Akershus gjør en formidabel innsats for at dere skal få testet ut kunnskap og ideer. Og ikke minst stå for dette flotte arrangementet.

Fem ungdomsbedrifter vil bli kvalifisert til NM, som vinnere av de ulike konkurransene her på fylkesmesterskapet. Jeg er sikker på at juryen vil få en spennende og utfordrende jobb. Ungt Entreprenørskap Akershus har håndplukket folk fra arbeids- og næringsliv, og alle jurymedlemmene er spesielt utvalgt på bakgrunn av kompetanse og forståelse for den kategorien de vurderer.

Jeg ønsker dere all lykke til med konkurransen, og husk: dere er alle vinnere!

 

Spor for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til oppstartseminaret for arbeidet med den regionale planen for kulturminner i Akershus. Akershus har en lang og rik kulturhistorie. Gjennom 11.000 år har mennesker bosatt seg i det som i dag er Akershus. Fra dem som 9000 år før vår tidsregning fulgte iskanten og landet som reiste seg av havet. De bosatte seg på det som da var en øy i skjærgården, på Stunner i dagens Ski kommune.

Gjennom hundrevis av generasjoner frem til oss som lever her i dag, har folk satt spor etter seg. Disse sporene – enten de befinner seg under bakken som arkeologiske kulturminner, eller er godt synlige som bygninger og miljøer fra vår egen tid – er vår forbindelse tilbake til alle dem som har levd før oss. Og den forbindelsen er viktig. For å forstå vår egen tid, og for å gjøre gode valg for fremtiden, må vi forstå hva som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi har i dag.

Ansvaret som regional kulturminnemyndighet er derfor en av de viktige oppgavene våre som fylkeskommune. Og det er en rolle som skal bli enda viktigere. Ekspertutvalget som har utredet fylkenes nye oppgaver foreslår å styrke vår kulturminnerolle betydelig, ved å flytte en rekke oppgaver fra Riksantikvaren til oss. Det gir merverdi å forene bevaringsoppgaven med fylkeskommunens rolle som regional samfunnsutvikler, og ved å koble den nært til den folkevalgte styringen som fylkeskommunen og kommunene representerer.

Vi skal ta dette ansvaret. Vi vet at oppgaven er viktig ikke minst i et fylke vårt, som er i hurtig endring. Vi trenger den opplevelsen av identitet, tilhørighet og fellesskap som kulturminnene kan skape. Vi trenger å ta vare på særpreget, både hos oss som fylke og i de enkelte lokalsamfunnene. Vi må bruke dette som en viktig ressurs i utviklingen av gode steder, og som ressurs for både økonomisk, sosial og kulturell verdiskaping. Kanskje fremfor alt vet vi at kulturminner skaper gode opplevelser. Og vi vet at kulturminnene er ikke-fornybare. Det vi ikke klarer å ta vare på, blir borte for alltid.

Samtidig vet vi at vi ikke skal løse oppgaven alene. Vi må løse den sammen med kommunene, med våre samarbeidspartnere hos Riksantikvaren og andre statlige organer, med museene, og ikke minst sammen med eierne og frivilligheten.  For det vi kan gjøre som myndigheter er ikke tilstrekkelig. Vi kan fatte vedtak om å sikre et kulturminne, men det er til liten hjelp om ikke noen stiller opp for å sette det i stand og ta vare på det, og bruke det til kunnskap, historiefortelling og gode opplevelser. Den innsatsen som mange ildsjeler blant eierne og i frivilligheten stiller opp med er avgjørende for å lykkes.

Gjennom et godt planarbeid, der alle partene medvirker, vil vi legge grunnlaget for den gode samhandlingen mellom oss. Derfor har vi ønsket å samle bredest mulig i dag, for å få et best mulig utgangspunkt. Det er viktig at vi får innspill fra alle. Til sammen utgjør dere det fellesskapet som må til for å ta vare på og bruke den verdifulle kulturarven vi forvalter.

Fra 2020, mindre enn to år fra nå, er Akershus del av den nye fylkeskommunen Viken. Da kan en selvsagt spørre om hensikten med å gå inn i et planarbeid nå. Svaret er at vi ikke bør vente med å fornye arbeidet vårt for å ta kulturminnene med i utviklingen. Det vil ta flere år før en felles plan for kulturminnearbeidet i det nye fylket er på plass. Med den raske utbyggingstakten vi opplever i vårt fylke kan viktige kulturminneverdier gå tapt. Dessuten er en planprosess med bred medvirkning viktig i seg selv, for å øke oppmerksomheten om temaet og få gode innspill til retningen videre – langt inn i årene med Viken.

Vi har derfor bestemt oss for å videreføre selve den eksisterende kulturminneplanen som ble vedtatt i 2007. Den er mer enn ti år gammel, men er fremdeles relevant og god. Dermed kan vi konsentrere innsatsen om å gjennomgå strategiene for å nå målene vi har satt oss. Vi skal få på plass et nytt handlingsprogram med tiltak som kan hjelpe oss å innlemme kulturminnehensynene i utviklingen, og vi skal vurdere felles retningslinjer for samarbeidet om dette fremover.

Vi er inne i en spennende tid for fylkeskommunen. En ting er Viken; en annen ting er nye og utvidete oppgaver. På kulturminnefeltet har det, slik jeg nevnte, lenge ligget i kortene at viktige oppgaver skal flyttes fra Riksantikvaren til oss. Jeg ønsker dere lykke med arbeidet til beste for alle de flotte kulturminnene vi skal ha med oss videre, og som skal gjøre det godt å både leve i og besøke både Akershus og Viken.

Regionalpolitikk 4.0?

I statsbudsjett for 2018 ble rammen til Interreg Sverige-Norge programmet redusert. Det er svært uheldig at Norge fraviker de gjensidige forpliktelsene til å følge opp  det viktige grenseoverskridende samarbeidet. Det skaper tvil om Norges pålitelighet som samarbeidspartner.

EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner. For Norges del er også et vesentlig målekriterium for regional- og distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.   

 Det at EU-landene satser videre på det europeiske regionale samarbeidet etter 2020, er langt på vei avklart. Vi ønsker å få til en dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utforske hvilke nye muligheter som ligger i denne politikken for innbyggerne i grenseregionene i Norge og i Sverige.

Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant annet gjennom EØS-avtalen fra 1994.  Parallelt med dette har norske og svenske grenseregioner sammen med EU og regjeringene i Stockholm og Oslo, engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995. En erkjennelse har vært, at for å støtte utviklingen i grenseregionene, må alle myndighetsnivåer, samt privat og frivilling sektor «dra sitt strå till stacken.» 

Ved å trekke veksler på felles ressurser, og med økonomisk og politisk støtte av EU og norske regjeringer, har befolkningen i grenseregionene siden 1995 fått tatt del i framsteg innen næringsutvikling, forskning og utvikling, klimasmarte løsninger, utdanning, ungt entreprenørskap, kultur og grenseoverskridende naturforvaltning. Dette felleskapet kan bare fungere effektivt dersom politiske og kulturelle grensebarrierer blir bygget ned.

Det grenseregionale partnerskapet ser behovet for å komme i dialog med departementene i Oslo og Stockholm inn mot en ny programperiode. Blant spørsmål som bør drøftes og avklares, er politiske prioriteringer, organisering, programgeografi og finansieringsmodeller.

 

Den gode skolen i Akershus

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent.

Akershus fylkesting behandlet nylig «Plan for videregående opplæring 2018». Den forplikter. Alle involverte i akershusopplæringen må bidra for å realisere planen og hovedmålene i den. Dette krever at vi reflekterer over hvordan våre beslutninger og væremåte påvirker elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes trivsel og læring. Planen må også sees i sammenheng med strategiplan for yrkesfagløftet og Den gode akershusskolen.

Forrige skoleår gav oss fullført og bestått for studieforberedende utdanningsprogram på 89,3 prosent og 83,6 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er svært gode resultater og helt i toppsjiktet nasjonalt. Det er imidlertid ikke slik at det er gjennom målinger og resultatfokus vi utvikler kvaliteten i akershusopplæringen. Vi kan ikke kontrollere oss til kvalitet.

Et velfungerende profesjonsfelleskap i skole og bedrift må leite like mye som å konstatere hva som har god innvirkning på den enkeltes læring og utvikling. Vi må motvirke en instrumentell tilnærming og en endimensjonal tiltaksstyring av videregående opplæring. Gjennom å utvikle en felles profesjonskultur basert på våre visjoner og etiske bevissthet vil vi opprettholde medarbeidernes engasjement i et arbeid med svært stor betydning for den enkeltes og samfunnets kompetanse.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 23 000 elever og nær 4 000 ansatte. Vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en framtidsrettet kompetanse. Videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

Astrid-Therese Theisen (KrF), medlem av hovedutvalg for utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF),  fylkesvaraordfører

Transportløsninger for Akershus i et internasjonalt perspektiv!

Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for i en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70% av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor.

Internasjonalt samarbeid er viktig knyttet til begge hovedutfordringene. Både gjennom læring, informasjonsutveksling, implementering av nye løsninger og utvikling og etablering av infrastruktur. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70% i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. Både i utarbeidelsen og nå i gjennomføringen av ATP, og i mer konkrete prosjekter knyttet til løsninger i kollektivtrafikken og transportsystemer har internasjonalt samarbeid vært viktig. Det er mange europeiske storbyregioner som tidligere har gått gjennom den transformasjonen vår region har vært i, og er i. Her har vi naturligvis mye vi kan lære om både arealplanlegging og smarte transportløsninger. Slik kompetanseoverføring mellom byer og regioner har vi glede av både gjennom studiebesøk og konkrete prosjekter innenfor rammene av for eksempel INTERREG og Horisont 2020.

Grensekryssende tog er også viktig knyttet til begge hovedutfordringene skissert ovenfor. For å begrense transport på vei av både gods og personer er det veldig viktig at vi har et europeisk jernbanenettverk som er konkurransedyktig både på frekvens, reisetid og pris. Nasjonale transportplaner ser sjelden utover landegrensene. Så her spiller både EU og det regionale nivået en viktig rolle. Over hele Europa samarbeider regioner, gjerne med politisk og økonomisk støtte fra EU, for å påvirke nasjonale myndigheter til bedre samordning og utbygging av jernbane. For vår del er den daglige trafikken av vogntog, som nå er rett i underkant av tre tusen i snitt, over Svinesundbroen og videre inn i Oslo et vesentlig problem. Både knyttet til trafikkavvikling og miljø. For persontrafikk er tog mellom Gøteborg og Oslo, og deretter videre ned i Europa, hverken konkurransedyktig på tid eller frekvens. Her har vi over flere tiår samarbeidet formalisert gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet. Denne innsatsen videreføres, og etter hvert nok overføres til STRING samarbeidet. I dette samarbeidet ser vi hele aksen Hamburg – Oslo under ett. Ikke bare når det gjelder infrastruktur men også innenfor fylkeskommunale politikkområder som blant annet grønn vekst, innovasjon og kultur.   

Når det gjelder reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren gjennom overgang til nullutslippsløsninger er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Akershus fylkeskommune, kommuner, næringsliv og akademia i regionen har i mange år satset tungt på det grønne skiftet i transportsektoren. Men vår satsning på så vel batterielektriske, hydrogendrevne eller biogass biler, busser og annen tungtransport vil ikke lykkes dersom ikke andre regioner og land satser på det samme. Både privatbilister og næringsliv er helt avhengig av et tilstrekkelig utbygd grensekryssende system for lade og fyllestasjoner. Her har Akershus fylkeskommune og aktører i regionen hatt stor nytte av samarbeid med andre europeiske regioner. Som for eksempel i den europeiske regionale organisasjonen HyER som jobber med fremme av hydrogen og batteri i transportsektoren.

Men det er ikke bare samarbeid om politikkpåvirkning på nasjonalt og europeisk nivå som er viktig. Prosjektsamarbeid for utbygging av nettverket av lade og fylleinfrastruktur er av enormt stor betydning. Her har deltakelse i en rekke EU prosjekter innenfor Horisont 2020 og Interreg vært av stor betydning. Både i form av finansiering, men ikke minst for å sikre effektive korridorer der innsatsen og virkemidlene samordnes. Det er som sagt ikke mulig uten grensekryssende samordning.      

Til slutt vil jeg trekke frem at også luftfart som en del av transportsystemet har sine utfordringer som Akershus har hatt glede av europeisk samarbeid for å løse. Gjennom vårt medlemskap i Airport Regions Conference, ARC, en organisasjon for europeiske regioner med store flyplasser, samarbeider vi med andre regioner for å utvikle løsninger og påvirke politikk for å begrense de miljømessige konsekvensene av å ha en stor flyplass i regionen. Dette inkluderer støyproblematikk. Men vi samarbeider også for å fremme næringsutvikling og andre positive potensialer knyttet til å være vertsregion og lokalsamfunn der flyplassen ligger.    

Transport og mobilitet er i stor grad av natur grensekryssende. Konklusjonen må derfor bli at mange av samfunnsutfordringene knyttet til dette feltet bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gjelder også den delen av transportsystemet som ikke fysisk krysser landegrenser, slik som kollektivtrafikk. Her trenger man samarbeid for å finne de beste løsningene. Økt digitalisering i transportsektoren har ytterligere aktualisert og forsterket det behovet.