Forutsetter helhetlig behandling og oppfølging

I Høringen av rapporten fra ekspertutvalget som har utredet desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene er nå gjennomført. Stortinget bør følge opp anbefalingene i utredningen.

Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform. De bør anerkjennes for at det har forsøkt å svare opp ambisjonene i regionalmeldingen og Stortingets vedtak i Stortingsmelding 22 (2015-16) Nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver.

Det er verdt å merke seg at Stortingets bestilling til ekspertutvalget ikke var å gjøre tunge faglige utredninger for å avklare detaljer i denne omgang, men å foreslå ytterligere nye oppgaver som egner seg for overføring til regionnivået. Det er først på et senere tidspunkt man skal se detaljert på hva som eksempelvis skal ligge til statlig politikk og hva som skal ligge i regionenes handlefrihet.

I regionreformens kjerne ligger det å oppnå en best mulig samordnet utvikling av steder, regioner og landsdeler – og at samfunnsutviklingen må sees i en sammenheng. Dette er vanskelig å oppnå med en sterkt sektorisert stat eller dersom de ulike fagområdene skal vurderes isolert.

Ekspertutvalget har hatt som oppdrag å foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. En stykkevis og delt behandling av deres forslag vil bety det stikk motsatte av det staten selv tar til orde for i regionalmeldingen og regionreformen: nemlig oppbygging av et robust regionnivå med helhetlig tilnærming til hva som bygger sterke regioner.

Ved å gi fylkeskommunene oppgaver som betyr mye for folk flest, så styrkes lokaldemokratiet og folks interesse for samfunnsutviklingen i egen region. Regionreformen er også en demokratireform. Stortinget bør derfor vedta et krav om en enhetlig behandling. Dersom dette ikke skjer blir det for de nye fylkeskommunene som å pusle et puslespill der mange av brikkene mangler. Da blir det vanskelig å se hele bildet. Da blir det vanskelig å gjøre de nødvendige helhetsgrepene for å bli den robuste samfunnsutvikleren vi forventes å være 1.1.2020.

 

Akershus i vekst

Prognosene viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr. 01.01.18 var det 614 026 innbyggere i Akershus, en økning på 9 647 fra 2017, som tilsvarer 1,6 prosent. Dette er den største befolkningsøkningen av alle fylkene. Befolkningen i landet økte med 0,7 prosent.

Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Regionale byer, der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T- banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging og vedlikehold for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst.

Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel.

Økt befolkning gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, men betyr også at flere vil ha behov for offentlige tjenester. Finansiering av investeringer i skoleanlegg og samferdsel vil bli en økonomisk utfordring i årene framover.

Frivillighet i Akershus

Jeg vil ha et samfunn der vi bryr oss om og stiller opp for hverandre. Frivillige og ideelle organisasjoner er helt avgjørende for nettopp dette. Vi er helt avhengig av de mange tusen enkeltpersonene som gjør en uvurderlig frivillig innsats for sine lokalsamfunn på mange ulike vis. Det gjelder innen idrett, kor, korps, ungdomsarbeid, integrering og inkludering og mange andre ting. Uten frivilligheten og dugnadsånd stopper Akershus opp.

Frivillig organisering har dype røtter i det norske samfunn. I rundt 150 år har folk funnet sammen i lag og organisasjoner for å realisere felles mål. Frivillig organisering er også en viktig læringsarena, hvor deltakerne henter ny kunnskap, til beste både for seg selv og samfunnet. Kurs av ymse slag er med på å gi innbyggerne innhold i begrepet: livslang læring.

Selv om det frivillige har lange tradisjoner, påvirkes dette engasjementet også av den allmenne moderniseringen i samfunnet. Det samme gjelder viljen til å ta et tak for det felles beste. Profesjonene stiller faglige krav som gjør det vanskeligere å være amatør i dag. Myndighetene skal ha regnskap og rapporter og det stilles krav om at offentlige midler skal innfri fellesskapets mål.  Vi har i mange år vært enige om å støtte de frivillige organisasjonene med gode rammebetingelser både faglig og økonomisk. I Akershus fylkeskommunes siste dokument belyses frivilligheten i lys av nye trekk i samfunnsutviklingen.  Her understrekes det nok en gang at sivilsamfunnet er et dynamisk felt. Det påpekes at frivillig, ubetalt innsats har blitt et attraktivt gode hvor det til tider kan oppstå konkurranse, dels mellom frivillige lag og foreninger, men også mellom nye og gamle måter å organisere sivile aktiviteter på.

I Akershus har deler av frivilligheten organisert seg i regionale paraplyer av ulike slag. Det har forenklet den politiske tilnærmingen. Denne organiseringen har vært av vesentlig betydning for å være med på å bygge opp sterke frivillige organisasjoner på ulike områder. Et stekt regionalt ledd i frivilligheten gjør det enklere å støtte lokal frivillighet både med kompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles med flere aktører i de nye fylkeskommunene. Sammen med de frivillige paraplyorganisasjonene arrangerer vi konferansen «I støpeskjeen – omstilling til Viken fylkeskommune» 17. april. Formålet er å belyse utfordringer og muligheter og få frivilligheten og politikere på banen for å bygge sterke demokratiske organisasjoner med gode tiltak for lokalsamfunnene.

Et stekt regionalt ledd i all frivillighet gjør det enklere å overrisle lokal frivillighet med fagkompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. I Akershus har dette vært en ønsket utvikling gjennom mange år. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles, men den må finansieres.  Staten må ha en aktiv politikk når det gjelder frivillighet på regionalt nivå og overføre midler og oppgaver til de nye fylkeskommunene. Det er viktig at det er en felles tenkning og et politisk fokus i de nye fylkeskommunene når det gjelder frivillighet.   Det kan overføres oppgaver og midler fra staten som vil være med på å styrke frivilligheten. Akershus er beredt til å bidra med sin kompetanse og erfaringer gjennom mange år på dette området. Akershus er beredt for å spille en aktiv rolle inn i det nye fylket Viken. Det vil bli en vinn, vinn situasjon for alle.  Et sterkt frivillig organisasjonsliv styrker medvirkning og demokratiet.

Ny rekord i Akershus!

Akershus er et fylke med mange talenter og høy kompetanse.  Vi har store ambisjoner for våre elever, lærlinger og praksiskandidater. Vi har en lang og stolt tradisjon for fag-opplæring, og har til enhver tid mer enn 2500 lærlinger i bedrifter. Det er mange gode lære bedrifter i Akershus med godt motiverte lærlinger.

I 2017 ble det også hele 2041 nye utdannede fagarbeidere, som er ny rekord sammenlignet med 1833 kandidater som besto fag- eller svenneprøve i Akershus i 2016. Dette har vi jobbet for lenge, så det er veldig flott. Samfunnet etterspør fagarbeidere, og da er det ekstra gøy å se at vi lykkes. Å få flere til å ta yrkesfag er også viktig for nasjonen. Vi kan trygt si at trenden har snudd og at flere velger yrkesfag. I tillegg bestod 95 prosent av alle lærlingene som gikk opp til fag- eller svennebrevprøven. Det er en krevende prosess som ligger bak det de har oppnådd. Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man lykkes viser at det var verdt innsatsen.

De som har valgt å ta et fag- eller svennebrev, har alle muligheter for fremtiden og har gjort et godt valg. Ofte at vi ser aviser og andre medier skrive at vi ikke vet hva slags kompetanse vi trenger om 20 til 30 år. Men vi vet med en stor grad av sikkerhet at Norge vil trenge fagarbeidere i årene som kommer.  Vi vet i hvert fall at noen må ta ansvar for barn, ungdom og eldre i fremtiden, mens andre skal bygge husene vi bor i og lage veiene vi kjører på. Nordmenn kommer heller ikke til å slutte å reise, eller ta imot turister fra andre land. Kjøp og salg av tjenester har eksistert i årtusener og vil heller ikke forsvinne.

Kanskje yrkene forandrer seg i fremtiden, men behovet for fagarbeidere vil være der, som det alltid har vært. Med et fagbrev kan du enkelt bygge videre på utdannelsen Både fagskole og høyskole kan være en aktuell vei videre for å møte endringer hvis det skulle være behov.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda. Akers-hus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen.

Et større marked innen tre

Vi har gode erfaringer med å bygge hus i tre i Norge, og offentlige innkjøp kan bidra til å øke hastigheten for utvikling av “grønne innkjøp”. Ikke bare byggeri i tre, men også innkjøp av andre produkter som baserer seg på biobaserte råvarer fra skogen.

Det er et stort potensiale for utvikling av bioøkonomien gjennom å videreutvikle treteknologi for byggenæringen. Det kan danne grunnlaget for en regional utvikling av næringslivet innenfor bioøkonomi. Anskaffelser i kommune, fylkeskommune eller statlige virksomhet bør benyttes strategisk og bevisst for å oppnå fastsatte klima- og miljømål. Penger som allikevel skal benyttes, kan altså benyttes smartere og grønnere.

Nylig invitere man til samling for å diskutere hvordan kommuner, fylkeskommuner og regioner kan innarbeide innovative innkjøp og bruk av innkjøpsmakt til å etterspørre biobaserte produkter og tjenester. Innen bygg er det et særlig potensiale i å bruke innovative offentlige anskaffelser som virkemiddel for utvikling av nye klima- og miljøvennlige løsninger. Her er bærekraftige byggeprosjekter med fokus på klima, miljø og energibruk sentralt. Økt bruk av tre i offentlige og private bygg kan bidra til økt verdiskapning, økt innovasjon og en mer bærekraftig utvikling.

Målet er å utvikle et samarbeid mellom aktørene for å øke bestillerkompetanse på tre og gjøre kommunene og andre tryggere i tidligfase i byggeprosjektene. Tiltak som digitale verktøy, seminarer og studieturer skal gi kommunene kjennskap til prosesser og offentlige anskaffelser på en ny måte.

Vi ser for oss en serie med aktiviteter i 2018, hvor man gir kunnskap og inspirasjon om bærekraftige bygg, om tre som byggemateriale og hvordan innovative anskaffelser kan bidra til innovasjon og næringsutvikling.

Dette er et Interreg-prosjekt som heter «The Bioeconomy Region» som finansieres av regionene Värmland og Dalarna samt Säffle kommune i Sverige, fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold i Norge, i samarbeid med Paper Province og det Europeiske regionale utviklingsfondet Interreg Sverige-Norge.

Prosjektet har også et stort antall samarbeidspartnere fra næringsliv, høyskoler og universiteter i Norge og Sverige. Prosjektet har et totalt budsjett på 36 millioner kroner, og går over 3 år.

Åpningstale til GründerExpo 2018

Hjertelig velkommen til GründerExpo 2018! Siden august 2017 har dere som elever fra ungdoms – og videregående skole lagt ned masse arbeid i bedriften. Dere har jobbet med ideer, produsert varer, laget forretningsplan, reklamert, markedsført, og solgt varer og tjenester.

Ungdomsbedriftselevene har også vært med på forskjellige kurs som regnskap, markedsføring, personal og ledelse. Dette ble gjennomført av Ungt Entreprenørskaps samarbeidspartnere Skatt Øst og NAV Arbeidslivssenter med flere.

Vi i Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap. Jeg er imponert over innsatsviljen som dere legger ned her.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø er noe dere lærer mye av, det gjør dere bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det dere er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som dere, med slik erfaringen og kompetansen.

Det er bruk for dere i framtiden. Satsing på innovasjon og nyskaping er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i Akershus. Det er også en forutsetning for å lykkes med omstillingen Norge er inne i. Vårt mål er at Akershus skal være en bærekraftig, smart, innovativ og nyskapende region.

Ungt Entreprenørskap i Akershus gjør en formidabel innsats for at dere skal få testet ut kunnskap og ideer. Og ikke minst stå for dette flotte arrangementet.

Fem ungdomsbedrifter vil bli kvalifisert til NM, som vinnere av de ulike konkurransene her på fylkesmesterskapet. Jeg er sikker på at juryen vil få en spennende og utfordrende jobb. Ungt Entreprenørskap Akershus har håndplukket folk fra arbeids- og næringsliv, og alle jurymedlemmene er spesielt utvalgt på bakgrunn av kompetanse og forståelse for den kategorien de vurderer.

Jeg ønsker dere all lykke til med konkurransen, og husk: dere er alle vinnere!

 

Spor for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til oppstartseminaret for arbeidet med den regionale planen for kulturminner i Akershus. Akershus har en lang og rik kulturhistorie. Gjennom 11.000 år har mennesker bosatt seg i det som i dag er Akershus. Fra dem som 9000 år før vår tidsregning fulgte iskanten og landet som reiste seg av havet. De bosatte seg på det som da var en øy i skjærgården, på Stunner i dagens Ski kommune.

Gjennom hundrevis av generasjoner frem til oss som lever her i dag, har folk satt spor etter seg. Disse sporene – enten de befinner seg under bakken som arkeologiske kulturminner, eller er godt synlige som bygninger og miljøer fra vår egen tid – er vår forbindelse tilbake til alle dem som har levd før oss. Og den forbindelsen er viktig. For å forstå vår egen tid, og for å gjøre gode valg for fremtiden, må vi forstå hva som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi har i dag.

Ansvaret som regional kulturminnemyndighet er derfor en av de viktige oppgavene våre som fylkeskommune. Og det er en rolle som skal bli enda viktigere. Ekspertutvalget som har utredet fylkenes nye oppgaver foreslår å styrke vår kulturminnerolle betydelig, ved å flytte en rekke oppgaver fra Riksantikvaren til oss. Det gir merverdi å forene bevaringsoppgaven med fylkeskommunens rolle som regional samfunnsutvikler, og ved å koble den nært til den folkevalgte styringen som fylkeskommunen og kommunene representerer.

Vi skal ta dette ansvaret. Vi vet at oppgaven er viktig ikke minst i et fylke vårt, som er i hurtig endring. Vi trenger den opplevelsen av identitet, tilhørighet og fellesskap som kulturminnene kan skape. Vi trenger å ta vare på særpreget, både hos oss som fylke og i de enkelte lokalsamfunnene. Vi må bruke dette som en viktig ressurs i utviklingen av gode steder, og som ressurs for både økonomisk, sosial og kulturell verdiskaping. Kanskje fremfor alt vet vi at kulturminner skaper gode opplevelser. Og vi vet at kulturminnene er ikke-fornybare. Det vi ikke klarer å ta vare på, blir borte for alltid.

Samtidig vet vi at vi ikke skal løse oppgaven alene. Vi må løse den sammen med kommunene, med våre samarbeidspartnere hos Riksantikvaren og andre statlige organer, med museene, og ikke minst sammen med eierne og frivilligheten.  For det vi kan gjøre som myndigheter er ikke tilstrekkelig. Vi kan fatte vedtak om å sikre et kulturminne, men det er til liten hjelp om ikke noen stiller opp for å sette det i stand og ta vare på det, og bruke det til kunnskap, historiefortelling og gode opplevelser. Den innsatsen som mange ildsjeler blant eierne og i frivilligheten stiller opp med er avgjørende for å lykkes.

Gjennom et godt planarbeid, der alle partene medvirker, vil vi legge grunnlaget for den gode samhandlingen mellom oss. Derfor har vi ønsket å samle bredest mulig i dag, for å få et best mulig utgangspunkt. Det er viktig at vi får innspill fra alle. Til sammen utgjør dere det fellesskapet som må til for å ta vare på og bruke den verdifulle kulturarven vi forvalter.

Fra 2020, mindre enn to år fra nå, er Akershus del av den nye fylkeskommunen Viken. Da kan en selvsagt spørre om hensikten med å gå inn i et planarbeid nå. Svaret er at vi ikke bør vente med å fornye arbeidet vårt for å ta kulturminnene med i utviklingen. Det vil ta flere år før en felles plan for kulturminnearbeidet i det nye fylket er på plass. Med den raske utbyggingstakten vi opplever i vårt fylke kan viktige kulturminneverdier gå tapt. Dessuten er en planprosess med bred medvirkning viktig i seg selv, for å øke oppmerksomheten om temaet og få gode innspill til retningen videre – langt inn i årene med Viken.

Vi har derfor bestemt oss for å videreføre selve den eksisterende kulturminneplanen som ble vedtatt i 2007. Den er mer enn ti år gammel, men er fremdeles relevant og god. Dermed kan vi konsentrere innsatsen om å gjennomgå strategiene for å nå målene vi har satt oss. Vi skal få på plass et nytt handlingsprogram med tiltak som kan hjelpe oss å innlemme kulturminnehensynene i utviklingen, og vi skal vurdere felles retningslinjer for samarbeidet om dette fremover.

Vi er inne i en spennende tid for fylkeskommunen. En ting er Viken; en annen ting er nye og utvidete oppgaver. På kulturminnefeltet har det, slik jeg nevnte, lenge ligget i kortene at viktige oppgaver skal flyttes fra Riksantikvaren til oss. Jeg ønsker dere lykke med arbeidet til beste for alle de flotte kulturminnene vi skal ha med oss videre, og som skal gjøre det godt å både leve i og besøke både Akershus og Viken.