Godt nytt år!

Nå er det snart 2014. Et årsskifte gir alltid anledning til refleksjon. Jeg tror jeg leste det i Aftenposten at "evnen til å sette i gang nye begynnelser er menneskets adelsmerke" uttalte filosof Einar Øverenget.

2013 har vært et travelt år, men jeg sitter igjen med mange gode minner. Det er mange flere jeg skulle ha drukket mer kaffe med. Med andre ord mitt nyttårsforsett i 2014 er mer kaffe med venner og kjente.

Jeg ønsker dere alle mine venner et riktig godt nytt år!

Nå er det snart jul

 

 

De beste ønsker til dere alle om en god jul og godt nytt år!

Kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena

Eidsvoll Verk har store muligheter som en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge. Det er nesten ingen i Norge som ikke har hørt om Eidsvoll.

Akershus fylkeskommune skal sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk ANS utvikle Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena. Dette vedtok Fylkestinget i sitt møte desember og det skal bevilges 750 000 kr årlig i perioden 2014-2017.

Eidsvoll verk er en av fylkeskommunens satsing på kulturelle fyrtårn. Gjennom partnerskapsavtalen skal det opprettes et prosjektbasert driftsselskap som skal utvikle og drive Mago B og Traktorstallen. Selskapet skal også utvikle reiselivsdestinasjonen, initiere aktiviteter og samordne tilbudene på Eidsvoll verk.

Prosjektet evalueres etter 4 år med den hensikt å avklare hvorvidt prosjektet har de forutsetninger som er nødvendige for å videreføre en permanent drift. Det er derfor viktig at både folk og aktører kjenner sin besøkelsestid.  

Opplevelsesarenaen Eidsvoll verk kan også få en internasjonal dimensjon ved å sette kunst og kultur inn i en sammenheng der det er fokus på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Verdiene er sentrale ved feiringen av Grunnlovsjubileet og blir videreført gjennom satsingen i partnerskapsavtalen.

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Utviklingen av Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn kan derfor få stor betydning for kulturlivet og næringslivet lokalt.

Gjennom gode planer og godt arbeid kan Eidsvoll Verk sammen Eidsvollsbygningen fungere som kulturelt fyrtårn også etter denne prøveperioden.

 

Elevene som forsvinner

For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig og systematisk arbeid. Fullført videregående opplæring er avgjørende for å få til en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

KrF ønsker at den videregående opplæringen skal være preget av kvalitet og tilpassing og at undervisningen må gis av kvalifiserte lærere som kan støtte og motivere elevene. I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører. I gjennomsnitt fullfører 70 prosent av elevene i videregående opplæring på normert tid i OECD-landene, tilsvarende tall for Norge er 57 prosent. Etter to år øker gjennomføringsgraden til 85 prosent i gjennomsnitt for OECD og til 72 prosent i Norge. De norske tallene blir relativt sett enda bedre når også voksne som fullfører videregående opplæring trekkes inn i sammenlikningen.

Vi vet mye om hvem som ikke fullfører: Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører økes fra 70 til 80 prosent.

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Drop-out-problematikken må først og fremst forebygges på grunnskolenivå, blant annet ved å sikre basisferdigheter i de viktigste fagene.

Relevans og motivasjon er nøkkelfaktorer for å oppnå gode resultater og for å unngå at elever dropper ut av skolen. Vi har derfor forslag om mer praktisk, relevant og yrkesrettet tilnærming i teoretiske fag som matematikk, norsk og engelsk. Det utredes hvordan eksamen i de teoretiske fagene kan tilpasses den yrkesrettede opplæringen.

Det er viktig at det legges vekt på å ta vare på hele mennesket, også det psykososiale, som er viktig for trivsel på skolen. Vi har derfor styrket skolehelsetjenesten på videregående med 10 millioner årlig. Dette kan også gjøres ved å ansette flere miljøarbeidere som kan hjelpe elever som ikke finner seg til rette i den videregående skolen. I den forbindelse har man i årets budsjettarbeid fremmet forslag om økt tilskuddet til miljøarbeidere med ytterligere 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog. 

For dem som ønsker å lese mer om dette vil jeg anbefale RB som har tatt opp dette: http://www.rb.no/meninger/ledere/article7020136.ece

Forslag til nytt Interreg-program

I oktober hadde jeg gleden av sammen med folkevalgte representanter fra 15 svenske, danske og norske regioner å bli enige om et forslag til nytt EU-program for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Målet er å utvikle et grenseoverskridende samarbeid på områdene forskning, lavutslippsøkonomi, bærekraftig transport og arbeids-kraftens mobilitet. Jeg er godt fornøyd med at de 15 regionene så raskt ble enige om de viktigste prioriteringene for Øresund-Kattegat-Skagerrak-området.

EU-kommisjonen ga Sverige i oppdrag å samordne arbeidet med det nye programmet som skal gjelde for perioden 2014-2020. Region Skåne har vært prosjektansvarlig, i nært samarbeid med  Akershus og de 13 andre regionene i denne programgeografien.

EU-programmet for Øresund-Kattegat-Skagerrak er et såkalt Interreg-program, som skal fremme samarbeid og løsninger på tvers av landegrenser. På tross av at Norge ikke er med i EU deltar vi i de grenseoverskridende EU-programmene på linje med Danmark og Sverige.

I den internasjonale strategien til Akershus er en av hovedmålsettingene å utvikle et aktivt samarbeid med de andre regionene rundt Øresund. Det nye programmet vil hjelpe oss å nå dette målet.

EU-programmet omfatter 121 millioner Euro i nåværende programperiode, og budsjettet for 2014-2020 ventes å bli uendret eller noe høyere. I kommende periode forventes også private næringsinteresser å bli invitert til deltakelse.

Programforslaget skal godkjennes av de tre skandinaviske regjeringene i løpet av kommende vinter, før det legges fram til endelig vedtak i EU-kommisjonen. Målet er at programmet skal tre i kraft fra sommeren 2014. Et slikt program gir mange muligheter for arbeids- og næringslivet i Akershus.

Det nye EU-programmet kan gi tilgang på utviklingsmidler, åpne større markeder og utvikle nye allianser. Programmet kan også gi bedre tilgang på arbeidskraft og utvikle større kompetansemiljøer.

Les mer om dette her: http://www.interreg-oks.eu/se/drawmap/false