Akershus vokser, utfordringer og muligheter

Folketallet i Akershus øker stadig og var på 576 000 pr. januar 2014. Befolkningsveksten og et økende transportbehov gir utfordringer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Befolkningsveksten i Akershus krever en helhetlig samferdsels- og miljøpolitikk. Men det er også spennende utviklingsmuligheter for akershussamfunnet.

I årene framover blir det behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet både for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Samtidig som veksten skal håndteres, skal vi redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Fossilt drivstoff må byttes ut til fordel for biler og busser med null eller lavt utslipp.

Det gjøres mange gode grep innenfor samferdsel. Antall passasjerer i regionbuss, tog og båt i Akershus vokser hvert år og veksten er større enn veksten i biltrafikken.  Den jevne veksten i kollektivtrafikken som vi har sett de siste årene er gledelig, og noe vi vil fortsette å stimulere til.

Utfordringen nå er å skaffe tilstrekkelig finansiering til de store kollektivutbyggingene vi står overfor. Fornebubanen er under planlegging og skal bygges, det samme gjelder Ahus-banen. Det vil kreve betydelig bidrag fra staten og private aktører. I tillegg skal også ny E18 bygges fra Oslo til Asker.

Det er gjort et omfattende arbeid for å framskynde planlegging av aktuelle gang- og sykkelveiprosjekter i Akershus. Vi har lagt trykk på for en raskere bygging av gang- og sykkelveier, og bevilget ekstra midler til det gjennom økonomiplanen. Vedlikeholdsbehovet på fylkesveiene vil også framover kreve betydelige ressurser. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus vil, når den er vedtatt høsten 2015, legge viktige føringer for arealbruk og transportløsninger i region.

Vi har også satt oss et ambisiøst mål om å redusere klimautslippene til halvparten av nivået vi lå på i 1990 innen 2030. Akershus fylkeskommune er en drivkraft i innføring av hydrogen som drivstoff, og har våget å gå foran og vise vei. Vi har nylig vedtatt en strategi for tidlig innfasing av hydrogen i regionen, og etablert et strategisamarbeid med Oslo kommune. Teknologien innen hydrogen har kommet langt, men målene kan ikke nås uten økonomiske midler og politisk vilje.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Akershus har aldri hatt flere elever i videregående skole enn i 2013 på godt over 21 000. En systematisk satsing på det nasjonale Ny GIV-prosjektet har gitt resultater. Langt flere elever enn tidligere fullfører og består fagene i løpet av et skoleår. Det vil si hele 83 prosent. Med andre ord Akershus er godt over landsgjennomsnittet, og elevene har gode læringsresultater.

Å hindre frafall har lenge vært høyt på den politiske dagsorden, og tiltak og prosjekter gjennom flere år har gitt gode resultater. Arbeidet for at flest mulig består fortsetter med målrettet innsats. Det systematiske arbeidet videreføres gjennom satsingen på «Den gode Akershusskolen». Over 2 600 lærlinger har lærekontrakt, men overgangen fra skole og ut i lære er en kontinuerlig utfordring. Befolkningsveksten vil kreve flere elevplasser de neste 20 årene, og dermed behov for nye videregående skoler.

Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat, men mye tyder på at veksten i norsk økonomi vil bli mindre de kommende årene. Dette vil gjøre det nødvendig med strammere prioriteringer framover.  Det er derfor viktig at veksten kan møtes med nye tiltak og ikke kutt. Fylkeskommunen har ansvar for viktige oppgaver på flere samfunnsområder. Det er viktig å sikre kompetente og motiverte medarbeidere som bidrar til god oppgaveløsning på alle områder. Det gir oss muligheter til å utvikle enda bedre løsninger for innbyggerne i framtiden.

Togtrafikken mellom Dal og Eidsvoll

Åpent brev til samferdselsministeren   

Vi kan ikke ha flere utsettelser for togtrafikken mellom Dal og Eidsvoll

Persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll stasjon står og faller på ferdigstillelse av vendesporet på Eidsvoll stasjon. Nå står maskinene der, arbeidsfolkene er på plass, de kan gjøre jobben, men får ikke lov. Det vil være både upraktisk og svært fordyrende om arbeidet ikke gjøres ferdig nå.

Fram mot desember 2014 arbeides det på Eidsvoll stasjon, men paradoksalt nok inngår ikke ferdigstilling av vendesporet for Dal-pendelen. Dette vendsporet må på plass før persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll, og dermed mellom Eidsvoll og Jessheim, kan gjenoppstå. Grunnarbeidene er gjort og signalsystemet er på plass og testet, men sviller, skinner og kjøreledning ligger ikke inne i prosjektet per i dag. Å ferdigstille dette vendesporet samtidig med resten av Eidsvoll-prosjektet, er det mest rasjonelle og ikke minst det mest kostnadseffektive. Å gjøre det nå, i stedet for en fordyrende stykkevis-og-delt-utbygging seinere, er uten tvil det mest fornuftige.

Både Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune har ved en rekke anledninger bedt om at persontogtrafikken på Hovedbanen mellom Dal og Eidsvoll gjenopprettes. Senest som et enstemmig vedtak i Hovedutvalget for samferdsel i Akershus fylkeskommune (Sak 22/14, Innspill til samferdselsdepartementet):

«Akershus fylkeskommune har ved flere anledninger anmodet om at passasjertrafikken på Hovedbanen mellom Dal og Eidsvoll må gjenoppstå. Skal en i dag reise fra Eidsvoll til Jessheim med kollektiv, må en sette seg på en buss som tar dobbelt så lang tid som toget ville ha tatt. Resultat: Folk kjører bil. Romerike har den laveste kollektivandelen i Akershus. Et togtilbud mellom Eidsvoll og Jessheim vil være et positivt bidrag for å få flere til å reise kollektivt på Romerike. Og slik vil de store investeringene som nå er gjort på Eidsvoll stasjon utnyttes enda bedre. Akershus fylkeskommune ber derfor nok en gang om at persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll gjenopprettes.»

Eidsvoll og Ullensaker er av de sterkest voksende kommunene i landet, og Jessheim er i ferd med å bli en mellomstor by. Vi anser det som svært viktig å kunne reise kollektivt til slike steder. Raskt, effektivt og komfortabelt. Tog mellom Eidsvoll og Dal og dermed videre til Jessheim gir oss muligheter for akkurat det.

Vi anmoder derfor samferdselsministeren om å bidra til at alt arbeid på Eidsvoll stasjon gjøres ferdig nå, også vendesporet for Dal-pendelen.  

Med vennlig hilsen

Einar Madsen, Ap (ordfører i Eidsvoll)
Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for FrP, Akershus)
Vegard Ellingsen, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for H, Akershus)
Lars Birger Salvesen, Eidsvoll (fylkesvaraordfører i Akershus, KrF)
Ruth Solveig Birkeland, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for SV, Akershus)

Oscarsborg et kulturelt fyrtårn

I Amta 17. juni mener Tom Ullsgård at Frogn kommune ikke har noe ansvar for en eventuell markering av Oscarsborg.  Det er jeg faktisk uenig i. Det er ikke uinteressant for Frogn kommune hva som skjer på dette stedet.

Bakgrunn for saken er at man i felleskap er invitert til en stor minnemarkering om begivenhetene på Oscarsborg 9. april 1940 gjennom konsert og fjernsynsproduksjon. En slik konsert vil utvilsomt bidra til å sette Oscarsborg på kartet, ikke bare som et historisk ikon i norsk historie, men også som en aktuell kulturarena.

 

Det er i denne debatten mange som er opptatt av et eventuelt tak over borggården på Oscarsborg. Jeg mener det ikke er taket som er det viktige, men at Frogn kommune er en aktiv medspiller for Oscarsborg. Kommunens investeringer i forhold til å gjøre Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn har til nå vært begrenset. Jeg mener det ville være naturlig at Frogn og Akershus i fellesskap er med på et spleiselag for å fremheve kommune og region.

Dette er et spennende prosjekt, og at det vil kunne bli en flott konsert med et høyt kunstnerisk nivå. Akershus fylkeskommune har lenge arbeidet målrettet med å utvikle Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn i Akershus. Dette prosjektet har potensial til å gi mye positiv oppmerksomhet, og således et løft for dette arbeidet.

Akershus har for øvrig behandlet saken i fylkestinget før sommeren hvor det gis tilsagn om støtte på 1,5 mill. kr til prosjektet 9. april 1949 – 2015.  Det forutsettes at Frogn kommune gir minst like stort bidrag og Akershus er positiv til å ha vertskapsrollen for dette arrangementet på Oscarsborg 9. april 2015.

 

Kollektivløft på Romerike

Hvordan vil vi at kollektivtilbudet på Romerike skal se ut i fremtiden?

For å sørge for et best mulig tilbud om 30 år, er vi nødt til å starte arbeidet i dag. Hvor kommer trafikkveksten og vil befolkningsveksten medføre endringer i dagens tilbud.

Romerike er den delregionen i Akershus som forventes å få den sterkeste befolkningsveksten i tiden fremover. Derfor er det avgjørende at vi tenker langsiktig og planlegger for fremtidig kollektivtrafikk på Romerike. Vi må få på plass et velfungerende system som kan ta av for befolkningsveksten. Befolkningsveksten vil naturlig gi trafikkvekst, og denne veksten må primært være med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Det er viktig å være i front på klimavennlig transport nasjonalt. Vi har satt et perspektiv på 2030 slik at vi kan jobbe strategisk fremover for å nå disse målene. Når vi samtidig investerer i hydrogenteknologi og Ruter arbeider med elbusser, går kollektivtrafikken på Romerike en god tid i møte.

Kollektivtrafikken er i sterk vekst i Oslo og Akershus, og i 2013 ble det foretatt 309 millioner reiser med kollektivtransport. Det er avgjørende at veksten opprettholdes de neste årene. Derfor har vi bedt om en strategi for arbeidet frem mot 2030. Ruter har opplevd stor vekst de siste årene, og vi vet det blir vanskelig å møte befolkningsveksten.

Fortsatt vekst krever investeringer, og vi gleder oss derfor til å komme i gang med prosjekter som Fornebubane og Ahusbane, men ikke minst en god tverrforbindelse på Romerike. Det krever mer penger til å drifte systemet, men det krever også gode planer.

Bosettingsmønsteret må definere hvor veksten i kollektivtrafikken kommer. Kollektivtrafikk må bygge på de føringene som kommer i areal- og transportplanlegging fremover, slik at vi får prioritert gode kollektivakser i fylket.

Ruter har gjort en god jobb med å få god vekst i kollektivtilbudet, og vi ønsker å fortsette det gode arbeidet fremover.

Bedre kollektivtrafikk i Follo

Det er på tide å redusere antallet soner for kollektivtrafikken Follo. En slik justering av sonestrukturen for kollektivtrafikken i Follo vil også gjøre det billigere for Ås-studentene.

I 2011 fikk vi en stor omlegging av takst- og sonesystemet i kollektivtrafikken i Akershus, og antall soner ble reduser fra 88 til dagens 8 soner. Denne omlegginga betydde ikke bare en forenkling, men også store reduksjoner i billettprisene for veldig mange reisende i Akershus.

Nå skal vi evaluere sonestrukturen i Akershus, spesielt i Follo. Follo kom dårligere ut enn de andre regionene i Akershus ved omlegginga i 2011 og det er derfor bedt om fylkesrådmann og Ruter nå ser nærmere på dette frem til budsjettbehandlingen i 2015.

Vi har opplevd og opplever at antall kollektivreiser øker år for år. Mens biltrafikken nærmest står på stedet hvil, har antallet kollektivreisende økt markant. I Akershus har antall kollektivreiser økt med 42 prosent siden 2007, samtidig som befolkningsveksten i samme periode har vært på 12 prosent. Denne veksten skal fortsette. Derfor må vi fortsette å gjøre det attraktivt og enkelt å reise kollektivt inn og ut av Oslo. Akershus har en befolkningsvekst på 10 000 nye innbyggere hvert år, så vi er avhengige av gode kollektive løsninger.

Siktemålet er å få på plass en evaluering og justering av sonegrensene i Follo til januar 2015. Målet er å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt.

 

Nordic Public Transport 2014

I kveld hadde jeg gleden av å ønske velkommen til "Nordic Public Transport 2014". som vertskap på vegne av Oslo og Akershus. Den 11.-13. juni arrangeres Nordic Public Transport 2014 i Oslo. Konferansen som kombinerer de to nordiske kollektivtrafikkonferansene Nordisk Lokaltrafikk og InformNorden har i år fått tema: Nye trender som krever nye løsninger.

Her følger min "Welcome address " til deltakerne på årets konferanse:

"I have the honor of welcoming you to Oslo and Akershus. We are proud host of the Nordic Public Transport Conference 2014.

Have a look at the magnificent vista of Oslo and Akershus. Our landscape is beautifully filled with colours – in shades of green and blue. With several cities, rich landscape and a vast population, Oslo and Akershus is a diverse area. On the Oslo fjord we have ferries that are interconnected with busses, trams, metro and even trains are taking advantage of the possibilities in our area.

One of the key factors behind our public transport success is an unprecedented focus on achieving seamless intermodal passenger transport, regardless of transport mode and administrative borders. By establishing at common public transport authority Ruter in 2008 Oslo and Akershus now have a easy-to-use fare and ticket system that are fully intermodal, an understandable rout map and paired whit reasonable fares. These have been our recipe for success.

The result is that more people are traveling by public transport - from 2007 to 2013 we have 36 % more passenger trips and fewer c ar trips. In the same period the population grew by 13 %. On a normal day there are more than one million public transport trips in Oslo and Akershus.

We have set the direction for the public transport network with a clear differentiation between transport modes. In Akershus busses are made up of main routes devoted to non-rail connected areas combined with local routes providing supplementary coverage. At operational hubs, the local busses connect with the rail network and main bus routes. In Akershus in 2013 the success of this policy was visible in the string growth in train trips by 7 % and a more moderate growth in local buss traffic by 2 %.

We are gathered here these two days to share our successes and learn from the mistakes. Our area has benefited from a lot of best-practices - like long term and predictable planning and to prioritize practicability of public transport.

As delegates you have an impressive program for the next two days, and I am sure that you will strengthen the cooperation and facilitate effective joint solutions to make the future of public transport even better.

Thank you and enjoy your stay!"

Ja til forenklet transfer på OSL

Oslo Lufthavn  er en viktig motor for videre utvikling av regionen vår, men også for nasjonal vekst. Mange reisende som kommer fra utlandet kvier seg for å reise fra utlandet via Gardermoen fordi man risikerer å ikke rekke neste fly videre i Norge. Dette svekker økonomien for AVINORs andre flyplasser i Norge. Det er derfor viktig å finne en god løsning som ivaretar ønskene til de reisende og flyselskapene om raskere og smidigere ankomst til Gardermoen fra utlandet, samtidig som man ivaretaren effektiv og robust immigrasjon- og tollkontroll. 

I dag må flypassasjerer som ankommer fra utlandet til Gardermoen, og som skal videre med fly innenlands, hente ut bagasjen, foreta tollbehandling for deretter å sjekke inn bagasjen på nytt og gjennomgå sikkerhetskontroll før videre innenriksreise. Dette medfører ekstra tidsbruk for passasjerene sammenliknet med direkteforsendelse av bagasjen. 

Reisevaneundersøkelser, trafikkanalyser og publikumshenvendelser viser at flere passasjerer velger en annen transferflyplass, hvilket medfører reduserte inntekter for norsk luftfart, og redusert trafikkbelastning. Dagens ordning er til stor irritasjon for mange reisende.

Arbeidsgruppen som ble nedsatt av Samferdselsdepartementet i samråd med Finansdepartementet konkluderte i fjor sommer med at man burde starte et forsøksprosjekt på OSL Gardermoen med «forenklet transfer» etter samme mønster som blant annet Sverige. Arbeidsgruppen anbefaler i forbindelse med dette en rekke tiltak som skal sikre en fortsatt god ivaretakelse av samfunnssikkerheten.

Stortinget har ved flere anledninger bedt om at det innføres forenklet transfer og i regjeringserklæringen slås det fast at det skal legges til rette for forenklet transfer, i første omgang ved Oslo Lufthavn.

Allerede i 2012 fremmet KrF et forslag i Stortinget hvor man ba regjeringen utarbeide og iverksette et system for enklere tollbehandling av flyreisene i transfer på norske flyplasser. Det må nå forventes at ordningen kommer på plass snarest mulig.

Se også utklipp fra Romerieks blad 5.6.14