Åpning av fv 380 Bråteveien

I dag markerte vi en gledelig omlegging av fv 380 Bråteveien som nå blir tofelts med tosidig gang- og sykkelvei som kobler seg på en rundkjøring ved Bråte bru. Dette er veldig bra for Strømmen ettersom Bråtejordet vil ta unna mye av veksten. Her får vi både en nærhet til marka og kollektivtilbudene, samtidig som dagens befolkning vil få forbedret den samme tilgjengeligheten.

Den nye Bråteveien skjære r vers over Bråtejordet og binde Skjetten nærmere Strømmen stasjon. Prisen på den nye veien er over 80 millioner kroner, der Skedsmo tar 2/3-deler og Akershus fylkeskommune resten av regningen. Den nye Bråteveien blir fylkeskommunal mens den gamle veistrekningen omklassifiseres til kommunal vei.

Bomiljøet for dem som bor langs statsråd Ihlens vei og Martin Linges vei vil bli vesentlig forbedret når ny vei over Bråtejordet er bygget.

For ungdomsskolen som åpnet høsten 2014 vil veien opp fra Strømmen sikre elevene en trygg skolevei. Ovenfor den nye ungdomsskolen vil deler av veien gå over i en 60 meter lang bru for å gjøre minst mulig inngrep i det bølgende landskapet. Vi ønsker å ha linjer med grønt opp fra Strømmen og mot Bråteskogen. Bråte gård skal ivaretas, og vi vil få mye grøntareal her og et idrettsområde øverst mot lysløypa.  Boligdelen av jordet er nå regulert til ca. 550 boliger, eller ca. 2.000 personer.

En stor takk til Statens vegvesen, PEAB og Skedsmo kommune i forbindelse med dette prosjektet.

Bedre tannhelse?

Stortinget skal i disse dager behandle stortingsmelding om kommunereform hvor Regjeringen blant annet foreslår den offentlige tannhelsetjenesten flyttes fra fylkeskommunene til kommunene. Dette er et forslag som faktisk ikke er utredet. Jeg er også usikker på om det vil gi bedre tjenester.

Det er faktisk den offentlige tjenesten som befolkningen er aller best fornøyd med i dag (EPSI Norge 2014). Tannhelsetjenesten slik den er i dag, får en rating på 84, og en rating over 75 indikerer at befolkningen er meget tilfreds/begeistret. Til sammenligning ligger leger på 75, sykehus og videregående skole på 72, flyselskaper på 66 og politi på 56.

Hvis kommunene får det samme beløpet til fordeling som fylkeskommunene bruker i dag er jeg redd at kommunene snart vil oppdage at det ikke kommer til å dekke deres utgifter. Fylkeskommunene har nemlig stordriftsfordeler på ledelse, innkjøp, vedlikeholdstjenester og rekruttering/ansettelser.

Fylkeskommunene kan drive med større kvalitet og effektivitet på grunn av at et stort miljø kan drive med kvalitetskontroll, kvalitetsutvikling og kostnadskontroll. Ressurser kan overføres mellom tannklinikker i fylket slik at vakanser i stillingene blir mindre avgjørende for tilbudet.

Erfaringene fra forrige gang vi hadde offentlig kommunal tannhelsetjeneste var ikke de aller beste, og i 1984 ble hele den offentlige tannhelsetjenesten flyttet over til fylkeskommunene. Så sent som i 2005 kom NOU 11: Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet, hvor utvalget kom med følgende tilråding: Utvalget mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for en rimelig behandlingsdekning over hele landet. Det kan vanskelig oppnås med mindre tannhelsetjenesten fortsatt organiseres i robuste enheter under statlig, alternativt fylkeskommunal forvaltning. Ingen i utvalget anbefalte en kommunal modell.

Målet med reformen må ikke være dårligere kvalitet og høyere priser i offentlig tannhelsetjeneste.

Fylkesmesterskap for helsefagarbeidere

Nylig hadde jeg gleden av å være med på å kåre Akershus beste helsefagarbeider.  Det var en strålende innsats under konkurransen hvor tema var MS, hjernerystelse og lårhalsbrudd. En typisk oppgave som helsefagarbeider møter i hverdagen.

Befolkningen i Norge blir stadig eldre, mange av de som jobber i helse- og omsorgssektoren i dag er snart pensjonister. Dette gjør at vi trenger mange nye helsefagarbeidere – ifølge Statistisk Sentralbyrå 4500 hvert år frem til 2035 for å kunne opprettholde den samme tjenesten i helse- og omsorgssektoren som i dag.  I Akershus alene trenger vi 250 nye helsefagarbeidere årlig. Med andre ord vi har et stort samfunnsmessig behov for den kompetansen de er i ferd med å tilegne seg.

Til tross for det store behovet for helsefagarbeidere, er det for få ungdommer som i dag velger dette yrket. Det er faktisk slik at det er flere elever på helse- og oppvekstfag som velger allmennfaglig påbygning (3. påbygg) enn det er elever som søker læreplass som helsefagarbeider.

Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Det er mange ungdommer som ikke tenker over at kommunen er og kommer til å bli en enda mer spennende arbeidsplass. Store endringer kommer til å skje etter at samhandlingsreformen er på plass, noe som vil skje i løpet av 2014.

De som velger helsearbeiderfaget vil i alle fall oppleve to ting; en spennende arbeidshverdag og den gode følelsen av å bety noe for og å kunne glede andre mennesker. I tillegg vil du utføre et samfunnsmessig svært viktig og nødvendig yrke

 

 

 

Gratulerer til Malin Kolstad Evensen og Emma Lia fra Strømmen videregående skole vant årets fylkesmesterskap i helsefaget og takk til Strømmen videregående skole og Akershus fylkeskommune for bilder.

Sykkelstrategi for Akershus

Sykling er effektivt og miljøvennlig. Fylkestinget i Akershus har derfor bedt om at det lages en sykkelstrategi for Akershus. Strategien skal bidra til økt sykkelbruk i fylket.

Vi følger opp nasjonal mål om at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 prosent av alle reiser innen 2023. For å få det til må vi sørge for at syklistene føler at det er trygt å sykle. Trygghetsfølelsen er svært viktig for om folk velger å sykle, og sykkelanleggene må både være sikre og oppleves som trygge. Tiltak for å bedre trygghetsfølelsen kan være å separere syklister fysisk fra andre trafikanter, løse kryssutfordringer, senke fartsgrensene for biltrafikk i byene, stenge gater for biltrafikk og knytte sammen veier og stier til trygge og framkommelige strekninger og traseer.

Rask befolkningsvekst i Oslo og Akershus vil gi økt transportbehov i områder hvor det allerede er stor trafikk. Uten endringer i transportmidler og reisemåter vil vi få redusert luftkvalitet, mer støy og økte CO2-utslipp. Akershus fylkeskommune har mål om at klimautslippene skal reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle nasjonale mål om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Ca. 60 prosent av klimautslippene i fylket kommer fra veitrafikken. Veksten i persontransporten må derfor tas med kollektiv, gåing og sykling. At flere går, sykler og reiser kollektivt vil bidra til forbedret luftkvalitet, mindre støy og reduserte klimautslipp.

Å sykle mer er både et mål i seg selv fordi det kan være gøy og inspirerende, og et middel fordi det kan bidra til bedre folkehelse og gi bedre framkommelighet i områder med sterk befolkningsvekst. Undersøkelser viser at mennesker i alle aldersgrupper trener mer enn noen gang, men dette kompenserer ikke for at vi ofte er for lite aktive i hverdagen. Den enkleste måten å være fysisk aktiv på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som å sykle til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter.

For å lykkes med sykkelstrategien må fortsette med å trygge skolevegen som vedtatt. Det bør legges til rette for at barn som bor i gang- og sykkelavstand til skolen kan gå eller sykle til skolen på en trygg vei. Blant de myke trafikantene er barn de mest sårbare, og derfor er det særlig viktig å ivareta dem i trafikken. Deretter må vi utvikle sammenhengende sykkelveinett lokalt og regionalt

Vi må lokalisere skolebygg, regionale anlegg for idrett og friluftsliv og andre fylkeskommunale virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. I de ulike strategiske planer må vi prioritere å løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog med kommunene og andre aktører

Selv om det gjøres mange fysiske tiltak må man nok innrømme at det kan være en mental barriere. Vi må bidra til økt bruk av sykkel gjennom kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid. Erfaringer fra skandinaviske byområder som har oppnådd høye sykkelandeler, tyder på at det bør satses mer målbevisst på trygge og forutsigbare anlegg for sykling hele året. Det skal derfor arbeides med standardutvikling som sikrer vintervedlikehold på de viktigste traseene.

Det er ingen grunn til at ikke sykkel skal være det naturlige transportmiddel for mange flere i Akershus