Vi må ta vare på hverandre, være rause og inkluderende enten vi er store eller små, nye eller gamle landsmenn. Verdier som deltagelse, frihet, åpenhet og toleranse binder oss sammen. Fellesskap og sterke kulturelle bånd gir oss et unikt utgangspunkt for sammen å møte utfordringene i vårt samfunn.
I 1814 kjempet vi i Norge for friheten til å velge. Valgene vi har tatt siden den gang, har skapt det samfunnet vi er så glad i og stolte av i dag. Som medborgere og medmennesker må vi fortsette å ta viktige valg. Vi må gjøre det gjennom aktiv deltagelse. I politiske valg og i familien, i vennekretsen og på skolen, på jobben eller som aktive pensjonister.
I 2014 var det en storstilt feiring av Grunnlovens 200-årsdag. Det ga oss flotte opplevelser, kunnskap og tid til å tenke over grunnleggende verdier i vårt samfunn. Hvordan skal vi bevare de for ettertiden? Hvordan skal fremtidens samfunn se ut?
I dag er det 202 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Den er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk, og er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati. Grunnloven vi fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet; den satte folket i sentrum for statens styre.
Selv om Grunnloven var
startpunktet for det norske demokratiet, var den ikke demokratisk i dagens
betydning av ordet. Kun et fåtall menn fikk stemmerett i 1814, og kvinner ble
avstengt fra å delta ved valg. Det norske folkestyret er
med andre ord gradvis blitt utbygget til slik vi kjenner det i dag. Det har
vært en lang demokratisk prosess, der enkeltmennesker, arbeiderforeninger,
kvinneforeninger, politiske partier og organisasjoner har stått sentralt.
En av Grunnlovens fremste
styrker er at den lever i pakt med samfunnsutviklingen. Den er vanskelig å
endre, med den kan endres – til sammen over 300 ganger siden 1814. Den
symboliserer derfor både kontinuitet og fornyelse.
Etter 202 år med
Grunnloven er det viktig ikke bare å feire fortiden, men også å se fremover.
Eidsvollsmennene var for sin tid fremtidsrettet og moderne. Vi må også i dag
også ha et blikk for hva slags samfunn vi ønsker at fremtidige generasjoner
skal bygge videre på.
Akershussamfunnet vokser: i 1950 var det 150 000 innbyggere i Akershus, i løpet av dette året vil det bli 600 000 innbyggere. Fram mot 2030 er det spådd at Akershus vil vokse med nærmere 200 000 nye innbyggere. Vi lever med andre ord i en spennende tid, og det er viktig at våre byer og tettsted utvikler seg på en god måte, som gir gode levekår og muligheter for alle.
Akershussamfunnet vokser: i 1950 var det 150 000 innbyggere i Akershus, i løpet av dette året vil det bli 600 000 innbyggere. Fram mot 2030 er det spådd at Akershus vil vokse med nærmere 200 000 nye innbyggere. Vi lever med andre ord i en spennende tid, og det er viktig at våre byer og tettsted utvikler seg på en god måte, som gir gode levekår og muligheter for alle.
Stortinget har foreslått
en regionreform som kan gi fylkene en større rolle som samfunnsutvikler. Dagens
fylkesgrenser har eksistert siden 1860-tallet og mye tyder på at det kan bli en
sammenslåing mellom fylker til ti store regioner i Norge. Regionreformen jobbes
det med over det ganske land. Vi gleder oss til det videre arbeidet.
Men akkurat her og nå skal vi ønske hverandre en god 17. mai!
Men akkurat her og nå skal vi ønske hverandre en god 17. mai!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar