Internasjonalt samarbeid er viktig knyttet til begge
hovedutfordringene. Både gjennom læring, informasjonsutveksling, implementering
av nye løsninger og utvikling og etablering av infrastruktur. Oslo og Akershus
har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene
for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på
kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en
økning på 70% i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi
er i mål. Både i utarbeidelsen og nå i gjennomføringen av ATP, og i mer
konkrete prosjekter knyttet til løsninger i kollektivtrafikken og
transportsystemer har internasjonalt samarbeid vært viktig. Det er mange
europeiske storbyregioner som tidligere har gått gjennom den transformasjonen
vår region har vært i, og er i. Her har vi naturligvis mye vi kan lære om både
arealplanlegging og smarte transportløsninger. Slik kompetanseoverføring mellom
byer og regioner har vi glede av både gjennom studiebesøk og konkrete
prosjekter innenfor rammene av for eksempel INTERREG og Horisont 2020.
Grensekryssende tog er også viktig knyttet til begge hovedutfordringene
skissert ovenfor. For å begrense transport på vei av både gods og personer er
det veldig viktig at vi har et europeisk jernbanenettverk som er
konkurransedyktig både på frekvens, reisetid og pris. Nasjonale transportplaner
ser sjelden utover landegrensene. Så her spiller både EU og det regionale
nivået en viktig rolle. Over hele Europa samarbeider regioner, gjerne med
politisk og økonomisk støtte fra EU, for å påvirke nasjonale myndigheter til
bedre samordning og utbygging av jernbane. For vår del er den daglige trafikken
av vogntog, som nå er rett i underkant av tre tusen i snitt, over
Svinesundbroen og videre inn i Oslo et vesentlig problem. Både knyttet til
trafikkavvikling og miljø. For persontrafikk er tog mellom Gøteborg og Oslo, og
deretter videre ned i Europa, hverken konkurransedyktig på tid eller frekvens.
Her har vi over flere tiår samarbeidet formalisert gjennom
Gøteborg-Oslosamarbeidet. Denne innsatsen videreføres, og etter hvert nok
overføres til STRING samarbeidet. I dette samarbeidet ser vi hele aksen Hamburg
– Oslo under ett. Ikke bare når det gjelder infrastruktur men også innenfor
fylkeskommunale politikkområder som blant annet grønn vekst, innovasjon og kultur.
Når det gjelder reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren
gjennom overgang til nullutslippsløsninger er internasjonalt samarbeid helt
avgjørende. Akershus fylkeskommune, kommuner, næringsliv og akademia i regionen
har i mange år satset tungt på det grønne skiftet i transportsektoren. Men vår
satsning på så vel batterielektriske, hydrogendrevne eller biogass biler,
busser og annen tungtransport vil ikke lykkes dersom ikke andre regioner og
land satser på det samme. Både privatbilister og næringsliv er helt avhengig av
et tilstrekkelig utbygd grensekryssende system for lade og fyllestasjoner. Her
har Akershus fylkeskommune og aktører i regionen hatt stor nytte av samarbeid
med andre europeiske regioner. Som for eksempel i den europeiske regionale
organisasjonen HyER som jobber med fremme av hydrogen og batteri i
transportsektoren.
Men det er ikke bare samarbeid om politikkpåvirkning på
nasjonalt og europeisk nivå som er viktig. Prosjektsamarbeid for utbygging av
nettverket av lade og fylleinfrastruktur er av enormt stor betydning. Her har
deltakelse i en rekke EU prosjekter innenfor Horisont 2020 og Interreg vært av
stor betydning. Både i form av finansiering, men ikke minst for å sikre
effektive korridorer der innsatsen og virkemidlene samordnes. Det er som sagt
ikke mulig uten grensekryssende samordning.
Til slutt vil jeg trekke frem at også luftfart som en del av
transportsystemet har sine utfordringer som Akershus har hatt glede av
europeisk samarbeid for å løse. Gjennom vårt medlemskap i Airport Regions
Conference, ARC, en organisasjon for europeiske regioner med store flyplasser,
samarbeider vi med andre regioner for å utvikle løsninger og påvirke politikk
for å begrense de miljømessige konsekvensene av å ha en stor flyplass i
regionen. Dette inkluderer støyproblematikk. Men vi samarbeider også for å
fremme næringsutvikling og andre positive potensialer knyttet til å være
vertsregion og lokalsamfunn der flyplassen ligger.
Transport og mobilitet er i stor grad av natur
grensekryssende. Konklusjonen må derfor bli at mange av samfunnsutfordringene
knyttet til dette feltet bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det
gjelder også den delen av transportsystemet som ikke fysisk krysser landegrenser,
slik som kollektivtrafikk. Her trenger man samarbeid for å finne de beste
løsningene. Økt digitalisering i transportsektoren har ytterligere aktualisert
og forsterket det behovet.