Transportløsninger for Akershus i et internasjonalt perspektiv!

Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for i en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70% av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor.

Internasjonalt samarbeid er viktig knyttet til begge hovedutfordringene. Både gjennom læring, informasjonsutveksling, implementering av nye løsninger og utvikling og etablering av infrastruktur. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70% i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. Både i utarbeidelsen og nå i gjennomføringen av ATP, og i mer konkrete prosjekter knyttet til løsninger i kollektivtrafikken og transportsystemer har internasjonalt samarbeid vært viktig. Det er mange europeiske storbyregioner som tidligere har gått gjennom den transformasjonen vår region har vært i, og er i. Her har vi naturligvis mye vi kan lære om både arealplanlegging og smarte transportløsninger. Slik kompetanseoverføring mellom byer og regioner har vi glede av både gjennom studiebesøk og konkrete prosjekter innenfor rammene av for eksempel INTERREG og Horisont 2020.

Grensekryssende tog er også viktig knyttet til begge hovedutfordringene skissert ovenfor. For å begrense transport på vei av både gods og personer er det veldig viktig at vi har et europeisk jernbanenettverk som er konkurransedyktig både på frekvens, reisetid og pris. Nasjonale transportplaner ser sjelden utover landegrensene. Så her spiller både EU og det regionale nivået en viktig rolle. Over hele Europa samarbeider regioner, gjerne med politisk og økonomisk støtte fra EU, for å påvirke nasjonale myndigheter til bedre samordning og utbygging av jernbane. For vår del er den daglige trafikken av vogntog, som nå er rett i underkant av tre tusen i snitt, over Svinesundbroen og videre inn i Oslo et vesentlig problem. Både knyttet til trafikkavvikling og miljø. For persontrafikk er tog mellom Gøteborg og Oslo, og deretter videre ned i Europa, hverken konkurransedyktig på tid eller frekvens. Her har vi over flere tiår samarbeidet formalisert gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet. Denne innsatsen videreføres, og etter hvert nok overføres til STRING samarbeidet. I dette samarbeidet ser vi hele aksen Hamburg – Oslo under ett. Ikke bare når det gjelder infrastruktur men også innenfor fylkeskommunale politikkområder som blant annet grønn vekst, innovasjon og kultur.   

Når det gjelder reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren gjennom overgang til nullutslippsløsninger er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Akershus fylkeskommune, kommuner, næringsliv og akademia i regionen har i mange år satset tungt på det grønne skiftet i transportsektoren. Men vår satsning på så vel batterielektriske, hydrogendrevne eller biogass biler, busser og annen tungtransport vil ikke lykkes dersom ikke andre regioner og land satser på det samme. Både privatbilister og næringsliv er helt avhengig av et tilstrekkelig utbygd grensekryssende system for lade og fyllestasjoner. Her har Akershus fylkeskommune og aktører i regionen hatt stor nytte av samarbeid med andre europeiske regioner. Som for eksempel i den europeiske regionale organisasjonen HyER som jobber med fremme av hydrogen og batteri i transportsektoren.

Men det er ikke bare samarbeid om politikkpåvirkning på nasjonalt og europeisk nivå som er viktig. Prosjektsamarbeid for utbygging av nettverket av lade og fylleinfrastruktur er av enormt stor betydning. Her har deltakelse i en rekke EU prosjekter innenfor Horisont 2020 og Interreg vært av stor betydning. Både i form av finansiering, men ikke minst for å sikre effektive korridorer der innsatsen og virkemidlene samordnes. Det er som sagt ikke mulig uten grensekryssende samordning.      

Til slutt vil jeg trekke frem at også luftfart som en del av transportsystemet har sine utfordringer som Akershus har hatt glede av europeisk samarbeid for å løse. Gjennom vårt medlemskap i Airport Regions Conference, ARC, en organisasjon for europeiske regioner med store flyplasser, samarbeider vi med andre regioner for å utvikle løsninger og påvirke politikk for å begrense de miljømessige konsekvensene av å ha en stor flyplass i regionen. Dette inkluderer støyproblematikk. Men vi samarbeider også for å fremme næringsutvikling og andre positive potensialer knyttet til å være vertsregion og lokalsamfunn der flyplassen ligger.    

Transport og mobilitet er i stor grad av natur grensekryssende. Konklusjonen må derfor bli at mange av samfunnsutfordringene knyttet til dette feltet bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gjelder også den delen av transportsystemet som ikke fysisk krysser landegrenser, slik som kollektivtrafikk. Her trenger man samarbeid for å finne de beste løsningene. Økt digitalisering i transportsektoren har ytterligere aktualisert og forsterket det behovet.