Forutsetter helhetlig behandling og oppfølging

I Høringen av rapporten fra ekspertutvalget som har utredet desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene er nå gjennomført. Stortinget bør følge opp anbefalingene i utredningen.

Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform. De bør anerkjennes for at det har forsøkt å svare opp ambisjonene i regionalmeldingen og Stortingets vedtak i Stortingsmelding 22 (2015-16) Nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver.

Det er verdt å merke seg at Stortingets bestilling til ekspertutvalget ikke var å gjøre tunge faglige utredninger for å avklare detaljer i denne omgang, men å foreslå ytterligere nye oppgaver som egner seg for overføring til regionnivået. Det er først på et senere tidspunkt man skal se detaljert på hva som eksempelvis skal ligge til statlig politikk og hva som skal ligge i regionenes handlefrihet.

I regionreformens kjerne ligger det å oppnå en best mulig samordnet utvikling av steder, regioner og landsdeler – og at samfunnsutviklingen må sees i en sammenheng. Dette er vanskelig å oppnå med en sterkt sektorisert stat eller dersom de ulike fagområdene skal vurderes isolert.

Ekspertutvalget har hatt som oppdrag å foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. En stykkevis og delt behandling av deres forslag vil bety det stikk motsatte av det staten selv tar til orde for i regionalmeldingen og regionreformen: nemlig oppbygging av et robust regionnivå med helhetlig tilnærming til hva som bygger sterke regioner.

Ved å gi fylkeskommunene oppgaver som betyr mye for folk flest, så styrkes lokaldemokratiet og folks interesse for samfunnsutviklingen i egen region. Regionreformen er også en demokratireform. Stortinget bør derfor vedta et krav om en enhetlig behandling. Dersom dette ikke skjer blir det for de nye fylkeskommunene som å pusle et puslespill der mange av brikkene mangler. Da blir det vanskelig å se hele bildet. Da blir det vanskelig å gjøre de nødvendige helhetsgrepene for å bli den robuste samfunnsutvikleren vi forventes å være 1.1.2020.

 

Akershus i vekst

Prognosene viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr. 01.01.18 var det 614 026 innbyggere i Akershus, en økning på 9 647 fra 2017, som tilsvarer 1,6 prosent. Dette er den største befolkningsøkningen av alle fylkene. Befolkningen i landet økte med 0,7 prosent.

Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Regionale byer, der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T- banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging og vedlikehold for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst.

Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel.

Økt befolkning gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, men betyr også at flere vil ha behov for offentlige tjenester. Finansiering av investeringer i skoleanlegg og samferdsel vil bli en økonomisk utfordring i årene framover.