Landbruksfylke Akershus

Akershus er et av landets viktigste jordbruksfylker. Akershus fylkeskommune er opptatt av bondens ve og vel, og at rammevilkårene skal ligge godt til rette for et bærekraftig landbruk også i framtiden.

Det blir i disse dager utarbeidet en landbruks- og matmelding etter politisk bestilling fra de folkevalgte i Akershus fylkeskommune. Meldingen er et kunnskapsgrunnlag som vil hjelpe oss å fatte veloverveide beslutninger når vi behandler saker som angår trygg mat og dyrkbar mark.

Vi har ansvar for de kommende generasjoner, og når det kommer til akkurat bonden kan vi i Akershus legge vilkårene godt til rette også for fremtidens bonde: vi har tre videregående skoler med naturbrukslinje - som er et fylkeskommunalt ansvar, og vi har også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) innenfor egne grenser. Vi har bidratt solid i de siste årene for å jobbe fram et innovasjonsmiljø knyttet til universitetet. I tillegg støtter vi opp om arbeidet med rekruttering og kompetanseheving for den voksne bonden – gjennom kursvirksomhet hos Hvam Agroutvikling.

Hvert år leverer Akershus fylkeskommune innspill til jordbruksoppgjøret, og hvert år inviterer vi landbrukets næringsorganisasjoner til å komme med sine innspill. Vi har tradisjon for å være lydhøre for disse innspillene.

Vi er opptatt av den dyrkbare jorden. Regional plan for areal og transport har sterke føringer om fortetting rundt knutepunkter – altså at man bygger ut i allerede utbygde områder, og i minst mulig grad bygger ned dyrkbar mark. Akershus fylkeskommune har et spesielt ansvar for vannområdene, og vi har god dialog med næringen for å finnen konstruktive løsninger rundt avrenning til vassdrag.

Akershus blir sammenslått med Østfold og Buskerud, og skifter navn til Viken i 2020. Landbruket i det nye storfylket blir ikke mindre viktig, og oppgavene til den nye fylkeskommunen knyttet til landbruk blir kan hende mye større.

Resultater, økonomi og Viken

Akershus fylkeskommune har i 2017 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi har bærekraftig utvikling som mål og bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Akershus har den største befolkningsveksten i landet og vi planlegger for framtiden. Fra 2020 opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud.

Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består. Her er Akershus ledende nasjonalt.

 

Ruter kan vise til totalt 371 millioner reiser i Oslo og Akershus i 2017. I Akershus har det vært en vekst i antall påstigninger på 5,3 prosent i 2017. Ca. 59 millioner reiser ble foretatt med regionbuss i Akershus. Dette er en vesentlig økning og kan ses i sammenheng med styrking av busstilbudet i regionen. Satsingen på kollektivtransport demper veksten i biltrafikken, gir bedre miljø og fornøyde kunder. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet i kollektivtrafikken, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig,

Selv om Viken fylkeskommune skal stå på bena 1. januar 2020, betyr det ikke at det nye hovedkontoret vil være innflytningsklart. Trolig vil det ta enda ett år før man kan begynne med å flytte administrasjonen fra Galleriet til enten Lysaker eller Sandvika. Fellesnemda har lagt retningslinjer om at det skal opprettes et mindre kontor i Østfold, der ¼ av ansatte skal jobbe.

KrF har på Stortinget gjort en god jobb med regionreform og folkevalgt styring. Reformen er en unik mulighet for fylkeskommunene til å få en sterk og tydelig rolle som samfunnsutvikler, til beste for innbyggerne. Fylkeskommunen kan spille en viktig rolle der staten blir for stor, og kommunene for små. Fylkeskommunen kan spille staten og kommunene gode, slik at virkemidlene brukes best mulig for innbyggerne.

Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste fire årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte finanskostnader som følge av store og økende investeringsbehov. Økonomiske framskrivinger viser at lånegjelden kan øke fra 3 mrd. kr til rundt 10 mrd. kr dersom skoleinvesteringer knyttet til skolestrukturprosjektet, samt investeringer knyttet til den 10-årige gang- og sykkelveiplanen skal gjennomføres og lånefinansieres fullt ut. Dette er ikke økonomisk bærekraftig. Det blir nødvendig å tilpasse investeringene og de økte driftsutgiftene til fylkeskommunens inntekter. Siden dette ikke kan gjøres i løpet av kort tid, har den økonomiske tilpasningen startet og vil gradvis innfases i den kommende 4-års perioden.

Høsten 2019 vil Viken fylkeskommunes investeringsbudsjett legges fram og behandles i politiske organer. Pr i dag er det ikke grunnlag for å vurdere nivå og omfang på Vikens investeringsbudsjett. Akershus fylkeskommune fortsetter planleggingen av investeringsprosjekter innenfor videregående opplæring og samferdsel i henhold til eksisterende vedtatte planer og politiske vedtak. Vi skal sørge for at Viken skal ta gode valg til beste for sine innbyggere.

 

 

 

 

Kunnskapsfylket Akershus

Akershus er ledende nasjonalt. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994.

Langsiktig arbeid gir resultater. Vi planlegger for en videregående opplæring som møter framtidens kompetansebehov og skal møte behovet for økt antall elevplasser. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring i skole og bedrift.

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent innen 2018.

Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring. Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca. 4 700 nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller.

I perioden 2018-2021 vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca. 1 400 nye elevplasser. Utbyggingen av Rud videregående skole prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til 2024-2025. Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skoler. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden 2017-2024 og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til 2026.

Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp.