Universell utforming

Akershus fylkeskommune ønsker at flest mulig kan bruke kollektivtransporten og at skolebygg, tannklinikker og andre fylkeskommunale bygg fungerer godt for alle elever, pasienter og ansatte. Enten det gjelder varige eller midlertidige funksjonsnedsettelser, synlige eller usynlige.

Universell utforming handler om å gi alle mennesker mulighet til å bruke tjenester og få den informasjonen de trenger.  Alle, uavhengig av livsfase og funksjonsnivå skal oppleve å være inkludert med mulighet til samfunnsdeltakelse.

Det er ikke slik at universell utforming er en løsning ved siden av, eller en spesialløsning. Ideen med universell utforming er at hovedløsningen er brukervennlig for alle, slik at det ikke er behov for spesialløsninger.  Derfor er universell utforming smart, det gjør det enklere og bedre for alle, uavhengig av livsfase eller funksjonsnivå.

Akershus fylkeskommune bruker store beløp til investeringer og drift hvert eneste år. Vi investerer i skoler og veier og tilbyr en rekke tjenester innen undervisning, samferdsel og kultur. Fylkeskommunen er dessuten en aktiv aktør i utvikling og samarbeid på en rekke områder i hele regionen. Vi legger stor vekt på at krav om god tilgjengelighet og tilrettelegging for alle brukergrupper skal innarbeides i, og ligge til grunn for de tjenester fylkeskommunen gir og har ansvar for.

Akershus fylkeskommune har i 2018 jobbet aktivt med universell utforming. Det er etablert ressurspersoner i de enkelte fagavdelingene, og nettverk bestående av ressurspersonene og representanter fra foretak i nær tilknytning til fylkeskommunen.

Det jobbes på flere fagområder, som for eksempel innen kultur, frivillighet og folkehelse. Blant annet var representanter fra 12 kommuner, fylkesmannen og Akershus fylkeskommune nylig på studietur til Telemark for å se på universell utforming av sentrumsnære turveier. Og i samarbeid med kommunene er det i sommer gjort en kartlegging av tilgjengelighet for syns- og bevegelseshemmede på 7 mil med turveier i Akershus.

Avslutning av oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn

Det har vært avdekket uverdige forhold i form av overgrep og omsorgssvikt overfor barn som har hatt sin oppvekst på barnehjem, spesialskoler og ungdomshjem i Norge.  

Et nasjonalt kartleggingsutvalg (Befringutvalget) dokumenterte at det gjennom mange tiår hadde vært kritikkverdige forhold i barnevernsinstitusjoner og spesialskoler. Det ble dokumentert svikt i alle ledd som skulle sørge for at barn og ungdom fikk en trygg oppvekst. På dette grunnlag vedtok Akershus fylkesting i 2011 å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 01.01.1980 til 31.12.2003.

Akershus fylkeskommune og de fire samarbeidskommunene Asker, Bærum, Ski og Oppegård ønsket med oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for å gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av barnevernet. Oppreisningsutvalget har gjennom behandlingen av søknadene erfart at det har skjedd alvorlige overgrep og omsorgssvikt i hele den perioden oppreisningsordningen gjaldt for. For svært mange har den vanskelige oppveksten fått sosiale og helsemessige konsekvenser senere i livet.

Oppreisningsutvalget har behandlet søknadene fortløpende, og alle sakene er nå behandlet. 126 personer er tilkjent oppreisning. Av disse har 55 personer fått oppreisning på grunnlag av seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold eller gjentatte overgrep, mens 29 personer har fått oppreisning for andre overgrep. 42 personer er tilkjent oppreisning på grunn av omsorgssvikt. Det er tilkjent oppreisningsbeløp på i alt kr 48 935 000. Fylkeskommunen har dekket om lag 2/3 av dette beløpet, mens om lag 1/3 er dekket av de fire tilsluttede kommunene.

Mange søkere har gitt uttrykk for at det å få en oppreisning oppleves som en anerkjennelse av en vanskelig barndom og senere voksenliv, og at det offentlige med dette tar et ansvar for urett som har skjedd. Flere har gitt uttrykk for at det å bli trodd og få en unnskyldning fra det offentlige er viktigere enn pengebeløpet de har mottatt. Samtidig har flere av dem som har fått avslag, gitt uttrykk for at de har opplevd det som svært urimelig, og at de føler seg urettferdig behandlet igjen.

Det har skjedd store forandringer og forbedringer innenfor barnevernet de siste tiårene både med hensyn til kompetanse og ressurser for øvrig. Erfaringen viser at barn under barnevernets ansvar likevel kan bli utsatt for overgrep eller andre kritikkverdige forhold. Vi vil derfor understreke betydningen av at det også i fremtiden vises årvåkenhet med hensyn til systemsvikt, kompetanse og holdninger hos de som settes til å ha ansvar for barnevernsbarn.

Tilsynsapparatet har en viktig rolle i å avdekke kritikkverdige forhold og å bidra til en positiv utvikling både for det enkelte barn og barnevernstiltakene generelt. Vi håper at erfaringene fra oppreisningsordningen i Akershus kan bidra til en videre positiv utvikling av barnevernet.

http://www.akershus.no/nyheter/?article_id=206252

Billigere å reise kollektivt for barn og unge

Nå blir det billigere å reise kollektivt for barn og unge!  Akershus fylkesting foreslår nå sammen med Oslo kommune at barn kan reise gratis fram til de er seks år, og barnebilletten varer til man er 18 år. Det skal være enkelt og billig å reise kollektivt og KrF vil særlig prioritere barn og unge. Endringen vil tre i kraft rundt januar/februar 2019.

Det er gledelig med en bred politisk oppslutning om at vi skal prioritere lavere priser til barn og unge.  Bedre kollektivtilbud og lave priser har medført at antall kollektivreiser i Oslo og Akershus har økt med over femti prosent de siste ti åra. Dette ønsker vi at skal fortsette.

Med dette forslaget kan ungdom kan reise med barnebillett til man er 18 år på enkeltbilletter, mens tidligere ble man «voksen» når man ble 16 år. Ungdom mellom 16 og 19 kan i dag kjøpe billett med ungdomsrabatt på 7-dagers billett og 30-dagersbillett. Når barnebilletten, som gjelder alle billettslag, nå utvides til 18 år dekker det en stor del av gruppa som i dag kjøper ungdomskort. De vil nå også kunne kjøpe enkeltbilletter til halv pris, der de i dag kun får rabatt på periodebillett.

Elever i videregående skole som bor mer enn 6 km fra skolen har rett til fri skoleskyss. De får da et skoleskysskort, men dette varer bare til klokken 16 og kan derfor ikke brukes til reise til fritidsaktiviteter på kvelden eller i helgene. Mange ungdommer kjøper derfor ungdomskort i tillegg. Dette er unødvendig, og vi har gjennom de siste årene fått flere saker og utredninger på hvordan man kan finne en løsning på dette. Vi har tidligere foreslått at ungdom kunne få kjøpe en tilleggsbillett til skolekortet, og fylkeskommunen har blant annet utredet om det kunne være en mulig løsning at ungdom med rett til skoleskyss kan velge mellom gratis skolekoret eller et billigere ungdomskort.

Dette har vi dessverre ikke funnet noen god løsning på, men dette blir en av de tingene KrF ønsker å se på når det det skal lages nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i den nye Viken, det vil si Akershus, Buskerud og Østfold. Akershus Fylkesting har også anmodet fellesnemnda for Viken om å særlig vurdere lave priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss når nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken skal utformes.