Bra for alle, nødvendig for noen

Det skal være en selvfølge at kollektivtilbudet skal kunne brukes av alle. For de reisende skal transporten oppleves som trygg og attraktiv, men personer med funksjonsnedsettelse bruker kollektivtransport i mindre grad enn andre.

Dette kan henge sammen med manglende tilrettelegging og ulike barrierer. Mange hindres i å reise kollektivt på grunn av for eksempel fysiske hindringer på vei til, eller på holdeplass eller stasjon, vansker med å komme seg av og på transportmidlet, problemer på transportmidlet eller fysiske hindringer på vei fra holdeplass til bestemmelsesstedet.

Akershus fylkesting har derfor nylig vedtatt strategi for universell utforming i kollektivtrafikken. Det har vært jobbet med universell utforming i kollektivtransporten over tid, men vi har fremdeles en vei å gå for at transporttilbudet er tilgjengelig for de fleste. Ny teknologi kan gi spennende muligheter før nye løsninger, samtidig som vi må fortsette arbeidet med tradisjonell tilrettelegging.

Akershus fylkeskommune ønsker å sikre at flest mulig inkluderes i standardløsningene i kollektivtransporten, uten behov for særskilte tilpasninger. Universell utforming tar høyde for ulike typer behov og funksjonsnedsettelser, dette inkluderer eldre og andre reisende med for eksempel bagasje, krykker eller barnevogn.

Universell utforming bidrar også til at det blir lett å orientere seg i kollektivtrafikken. At det blir lett å orientere seg bidrar til bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. Dermed bidrar universell utforming til at kollektivtransporten blir mer attraktiv, og kan føre til at flere reiser kollektivt. Det er med andre ord bra for alle, nødvendig for noen.

For de reisende kan det være vanskelig å vite hvilken aktør som har ansvar for hva i kollektivtransporten og hvem de skal henvende seg til når noe ikke fungerer. God brukermedvirkning på tvers av aktørene kan være et effektivt verktøy for å utforme et sammenhengende universelt utformet kollektivtilbud. Jeg tror at mange flere kan bli flinkere til brukermedvirkning i planleggingsfasen, da dette gir innsikt i brukernes behov, og øker treffsikkerheten og brukskvaliteten i valg av tiltak. Det er viktig med brukermedvirkning på et tidlig stadium, samt at det etableres mekanismer for systematisk oppfølging av innspill.

Til tross for at kollektivtransporten i økende grad er tilgjengelig er det fortsatt en vei igjen å gå for å oppnå et universelt utformet kollektivtilbud. Det er mange med funksjonsnedsettelse som ikke reiser kollektivt fordi det ikke oppleves som et reelt alternativ. Jeg håper at en samlet strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten vil bidra til en målrettet satsing der ressursene vi har til rådighet prioriteres på best mulig måte på tvers av aktørene som har ansvar for ulike deler av kollektivreisekjeden.

Fornebubanen blir konkret

I dag markerte vi arkitektkonkurransen for stasjonene på Fornebubanen. En milepæl til er nådd for realisering av et viktig kollektivprosjekt i Akershus og Oslo. Fornebubanen blir nå konkret. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Forvandlingen av Fornebu‐halvøya fra hovedflyplass til framtidsrettet bolig‐ og næringsområde var og er fortsatt et av Norges største og mest ambisiøse utviklingsprosjekter. 

I dag er om lag 1/4 av antall boliger på Fornebu bygd ut, noe som tilsier at det i dag bor vel 7500 mennesker på Fornebu og Snarøya. Og Fornebu blitt et tyngdepunkt for næringsbedrifter, spesielt innenfor teknologifeltet, med om lag 25.000 arbeidsplasser. Utviklingen av Fornebu henger nøye sammen med etableringen av Fornebubanen.

For Oslo og Akershus er satsing på kollektivtrafikk helt avgjørende for å møte den forventede befolkningsveksten. Når Fornebubanen står ferdig vil den være en effektiv avlastning av vegnettet inn til, og gjennom Oslo. Fornebubanen åpner også for byutvikling langs T-banen, med ny stasjon på Vækerø og en videre utvikling av kollektivknutepunktene langs banen.

Fornebubyen bygges opp rundt Fornebubanen. Stasjonene får en viktig rolle i bystrukturen. Lokaliseringen skal bidra til at det blir enkelt og attraktivt å komme seg til stasjonen både fra næringsarealene og fra boligområdene.

Stasjonene på Fornebubanen blir viktige for identiteten til Fornebubanen. Jeg tror både design, brukervennlighet, opplevelse, og også tilrettelegging for sykling og sykkelparkering, vil inspirere mange til å la bilen stå, og heller ta Fornebubanen til jobb, skole og fritidsaktiviteter.

 

Når man nå ser vinnerne av arkitektkonkurransen, vil Fornebubanen blir mer konkret for folk. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Jeg vil gratulere Fornebubanen, Norske Arkitekters landsforbund og juryen for vel gjennomført konkurranse. Og ikke minst arkitektkontorene som har deltatt i konkurransen.

Enklere for reisende

En av de naturlige fordelene med Viken er få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett.

Det er viktig at det er enkelt og billig å reise kollektivt. Hvis stadig flere skal reise kollektivt så må det være attraktivt tilbud. Da må det være rimelig, gå ofte, og det må være enkelt for kunden. Da toget står for en vesentlig del av de fylkeskryssende reisene, skal det arbeides for at også jernbanen inkluderes i en harmonisert prisstruktur og i et fremtidig felles pris- og billettsystem.

Fellesnemda har også vedtatt at man skal se laveere priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss i forbindelse med utarbeidelse av felles pris- og billettsystem for Viken. Ulike alternativer bør skisseres.  Et av alternativene som skal utredes her er gratis busskort til alle ungdommer i videregående skole i Viken.

Forutsetning for effektive og likeverdige tjenester

Det kommunale selvstyret er en viktig verdi i det norske samfunnet og en viktig del av det samlede norske demokrati. Det lokale skjønnet og handlingsrommet er en vesentlig forutsetning for effektive og likeverdige tjenester.

Høsten 2019 er det kommune- og fylkestingsvalg. 60.000 innbyggere står på listene, og om lag 11.000 blir folkevalgte og skal virke til innbyggernes beste, sammen med flere hundre tusen ansatte. Nasjonale, regionale og lokale politikere ønsker at innbyggerne skal ha et godt tjenestetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor. Samtidig vet vi at det er variasjoner i tjenestetilbudet, både mellom kommuner og innenfor den enkelte kommune. Mange av disse variasjonene avspeiler et mangfold som alltid vil være til sted i et langstrakt land som Norge, både fordi utfordringene er ulike, og fordi innbyggerne som skal motta tjenestene har svært ulike behov.

Samtidig påpekes det ofte i den nasjonale debatten at variasjonen er uønsket, da offentlige velferdstjenester skal ikke være dårligere i én kommune enn i en annen. Svaret er i mange tilfeller detaljstyring og normering av ressursinnsatsen i kommunene, begrunnet i hensynet til likhet og likeverd. Det siste året har KS gjennomført flere prosjekter om bemanningsnormer og kompetansekrav. Tilbakemeldingene fra kommunene er entydige: Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav begrenser det lokale handlingsrommet, de binder opp ressursbruken og er altfor ofte klart underfinansiert.

Kommunene i Norge melder at de konkrete konsekvensene av normene og kravene treffer ulikt fra kommune til kommune, spesielt når det ikke følger med tilstrekkelige midler. Det er fordi normer og krav ikke tar hensyn til at det er store forskjeller kommunene imellom, for eksempel i demografi og sosiale levekår, kostnader, bebyggelse, skole- og barnehagestruktur, arbeidsmarked og tilgang til personell. Normene tar heller ikke hensyn til ulike lokale prioriteringer.

Noen kommuner har for eksempel hatt en tydelig satsing på barnehage, mens andre har vurdert at behovet var større på andre områder.  Noen kommuner har ressursfordelingsmodeller, hvor midler til for eksempel skole og barnehage er ulikt fordelt innad i kommunen ut fra lokale prioriteringer. Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav gjør det i det hele tatt vanskelig for dem som kjenner kommunen best å foreta de prioriteringer innbyggerne har valgt dem for å gjøre. 

Vi går inn i en tid der kommunenes evne til omstilling vil være særskilt viktig, jf. Perspektivmeldingens beskrivelse av strammere offentlige finanser og behov for fleksibilitet i løsninger. Da er det spesielt viktig at kommunene og fylkeskommunene har mulighet til å tilpasse tjenestene etter lokale forhold og prioriteringer til innbyggernes beste.  

Demokrativaksine

Grenseregionalt samarbeid er viktig. Ikke bare for å fremme næringsutvikling, bedre infrastruktur, øke sysselsettingen eller bygge ned administrative grensehindre. I en tid der det blåser nasjonalistiske og proteksjonistiske vinder over Europa og andre deler av verden er samarbeid på tvers av grensene viktigere enn på mange tiår. Verden trenger, og fortjener, et sterkt og forent Europa basert på demokratiske verdier med fokus på blant annet kampen mot klimaendringer.

For å bygge et slikt felleskap er det viktig med felles kulturelle verdier og et innovativt og sterkt næringsliv som er rustet for kampen mot klimaendringer og overgangen til alternativ energi. Da er grenseregionalt samarbeid en absolutt nødvendighet. Interreg, og andre EU programmer spiller en viktig rolle for å fremme denne utviklingen.

Jeg mener derfor at betydningen av Interreg er mye større enn bare resultatet av hvert enkelt vellykket prosjekt. Interreg er også den samlede summen av integrasjon, samarbeid og økt forståelse på tvers av landegrensene som alle Interregprosjekter i alle programmene utgjør som helhet.

Men resultatene i hvert enkelt prosjekt er også viktig. Vi har sett en rekke eksempler på vellykkede prosjekter som skaper nye arbeidsplasser, fremmer grønn vekst, som skaper nettverk av lade og fylleinfrastruktur for nullutslippstransport og som har fremmet samarbeid mellom skoler og industri. Bare for å nevne noen temaer.

Vi er nå inne i en periode der først EU skal bli enig om sitt budsjett for de neste syv årene, herunder hvor mye som skal allokeres til Interreg. Dernest skal norske nasjonale myndigheter bestemme om, og hvor mye, Norge skal delta i neste Interregperiode.

Jeg kan love dere at vi på regionalt nivå står på for at både EUs andel skal bli så stor som mulig og for å sikre en god norsk deltagelse. Men vi trenger også hjelp av gode ambassadører. Og ingen er bedre markedsførere av Interreg enn de som har gode erfaringer fra samarbeid på tvers av landegrensene. Samarbeid over grensen er en vaksine for demokratiet.