Ja til trygge skoleveger!

Nylig markerte vi åpningen av ny veg på Dal i Eidsvoll kommune. Trafikksikre skoleveier er viktig. Jeg vil gratulere alle med ny gang- og sykkelvei. Jeg håper den blir godt brukt i årene framover.

For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skolevei trygg. Den nye gang- og sykkelvegen på Dal bedrer trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter.

Byggingen har vært en del av Akershus fylkeskommune sin satsing på sikrere skoleveier. Dette prosjektet har hatt høy prioritet i rapporten "Trygging av skoleveger", og dermed et prosjekt fylkestinget har prioritert for trygging av skoleveier. 

Anlegget innbyr til at flere kan ta i bruk sykkelen som et alternativt transportmiddel. Vi har både som mål å trygge skoleveiene i Akershus, og å øke sykkelandelen. Målet er at mer av trafikkveksten skal tas med sykkel og gange.

Hensikten med planen var å gi en sammenhengende gang- og sykkelveg fra Dal til Hagamoen og legge til rette for mer gang- og sykkeltrafikk til og fra Dal skole, fritidsaktiviteter og Dal Stasjon. Det er nå bygd 1,1 km gang- og sykkelveg langs fv. 503 Finstadvegen mellom Skytterseter og Kvennvegen.

Jeg vil takke Statens vegvesen og entreprenør Brødrene Nordahl og alle andre som har bidratt, med et godt gjennomført prosjekt og et flott anlegg. Viktigst av alt, gratulerer til skolebarn og innbyggerne som har fått en tryggere vei for alle.

Se og bli sett

Å gjøre seg synlig for medtrafikanter handler om samspill i trafikken. For det er vanskelig å samhandle hvis man ikke aner at det er flere til stede.

Høsten kan ofte være en fin tid for syklister, i hvert fall når regnet uteblir. Men samtidig går vi for alvor inn i mørkere tider. Sist helg ble klokka stilt en time tilbake, mot sommeren. Da opplevde mange å sykle hjem i mørket etter endt arbeidsdag. I denne perioden er det mange som glemmer å tilpasse seg til forholdene.

Alle er dessverre ikke gode nok til å gjøre seg synlige i mørket ved hjelp av lys og refleks – i tråd med lovpålagte krav. Voksne syklister har et ansvar for å montere dette på sykkelen hvis det ikke allerede står på. Og voksne bør også påse at syklene til de unge er riktig utstyrt. Men ansvaret stopper ikke der, lysene må også skrus på i mørket.

Altfor mange syklister mister livet i trafikken. De siste ti årene har mellom 5 og 12 syklister mistet livet hvert år. Årsakene er selvsagt sammensatte, men Transportøkonomisk institutt (TØI-rapport 1478/2016) anslår at ti prosent av de drepte og hardt skadde syklistene kunne vært spart dersom absolutt alle brukte sykkellykt.

Å sykle uten lys når det er mørkt, er dessuten ulovlig og kan bøtelegges av politiet med 1200 kroner. Politiet har imidlertid også vært proaktive i enkelte kampanjer, blant annet sammen med Syklistenes Landsforening, og har heller delt ut lys enn bøter.

Det kan spekuleres i hvorfor bare to tredjedeler av syklistene sykler med lys i mørket, slik Transportøkonomisk institutt har dokumentert (samme rapport som nevnt ovenfor). Uansett årsak har syklistene et uomtvistelig ansvar for å være synlige i mørket.

Alle trafikanter, harde som myke, har et felles ansvar for å ta hensyn og være oppmerksomme. Og bilister har et særlig ansvar overfor de myke trafikantene, som det er stadig flere av i veinettet. Men syklistene kan bidra ved å gjøre seg synlige.

Syklistenes Landsforening tar dette på alvor og gjennomfører hvert år kampanjen «Synlig syklist» en rekke steder i landet. Frivillige i foreningens lokallag står på steder der syklister ferdes for å dele ut lykter og minner om betydningen av både å se og bli sett. I Akershus har Syklistenes Landsforening samarbeidet med fylkeskommunen om disse aksjonene.

Vi er glad for alle som fortsetter å sykle utover høsten – i godt opplyst samspill med våre medtrafikanter.

Lars Salvesen
fylkesvaraordfører i Akershus

Roar Løkken

kommunikasjonssjef i Syklistenes Landsforening

Uten frivilligheten stopper Viken opp

Norsk frivillighet er unik, men kan ikke tas for gitt. Hver dag er det tusenvis av mennesker som bruker flere timer av dagen sin på å jobbe frivillig. Samfunnet vårt er avhengig av frivilligheten. Uten dem vil Viken stoppe opp.

Samfunnet bygges nedenfra og frivilligheten har en viktig egenverdi. Frivilligheten driver for eksempel kor, ungdomsarbeid, integrering og idrett. Det er et inkluderingsprosjekt, og et av de viktigste verktøyene vi har i kampen mot ufrivillig ensomhet.

Det gjøres i dag en stor innsats på frivillighetsfeltet dagens Akershus, Buskerud og Østfold. Dette arbeidet skal vi ta vare på og videreutvikle. Det hadde ikke vært det samme å bo i framtidige Viken uten koret, speideren og idrettslaget. Dette er arbeidsoppgaver staten ikke kan styre, men heller burde styrke. Derfor er KrF stolte av å ha gitt bedre økonomiske rammer til frivilligheten. Videre foreslår vi å gi frivillige organisasjoner fullstendig fritak for moms.

Det er flere tiltak som kan gjøres for å bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene. Blant annet må vi sørge for at de har gunstige møtesteder, at det ligger informasjon ute på kommunens nettsted og et godt samarbeid med det offentlige. Frivilligheten kan ikke erstattes, og bør i større grad involveres i inkluderingsarbeid, rus og psykisk helse og eldreomsorgen.

Viken fylkeskommunen har en rolle som støttespiller til frivillige organisasjoner og for sikring, drift og tilrettelegging av viktig arbeid. Jeg vil oppfordre flere til å ta seg tid til å delta i frivillig arbeid. Det finnes noe for alle, og jeg kan garantere at du vil få noe igjen for tiden og energien du legger ned i arbeidet. Til slutt vil jeg takke alle dere som er med og bidrar til et varmere og mer inkluderende samfunn.

Viken KrF anerkjenner det store dugnadsarbeidet som legges ned hver dag. Frivilligheten skaper lokalt engasjement og fellesskap. Gjennom frivilligheten oppnår vi sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltakelse og frivillig innsats.

 

Velkommen til skolestart på videregående i Akershus!

For bare noen uker siden gikk dere på ungdomsskolen, hvor det meste var trygt og kjent. Nå er det ny skole, nye lærere, nye klassekamerater. Men jeg tror dere er klar for nye utfordringer, og det vil gå fint! Jeg vet at det er et godt samarbeid mellom ungdomskolene og videregående skole for å sørge for at dere skal få en god og smidig overgang til videregående opplæring.

Det er mye dere skal finne ut av på kort tid. Selv om det hele kan være litt skummelt, så har dere en stor trøst. Dere er nye her alle sammen. Alle er i samme båt. Og dere kommer til å få nye venner for livet. Det gjelder å være litt åpen og frempå de neste dagene, tørre å ta kontakt. Ikke la det at noen er ulik deg, hindre dere å bli kjent. Det er dere som lager det gode skolemiljøet.

Dere har vært heldige som begynner på videregående skole i Akershus. Samlet sett er den videregående skolen i Akershus blant de aller beste i landet, hvis ikke den beste. Vi er i alle fall best på å få flest til å fullføre videregående opplæring, i forrige skoleår fullførte og bestod 86 prosent i Akershusskolen. Et godt skolemiljø, engasjerte elever og dedikerte lærere betyr mye for det.

Tiden dere får på videregående gir dere grunnlaget for et yrke, få en jobb eller videre studier. Her får dere «trene» på et framtidig yrke eller videre studier.  Dere kommer til å møte mange gode og engasjerte lærere, som vil at hver og en av dere skal lykkes best mulig. Men de kommer samtidig til å stille krav til dere.

De neste årene vil du kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. Selvdisiplin er viktig, det er ordentlig dumt å utsette ting til siste liten. Kompetansen du får ved å være til stede på skolen, sammen med karakterene dine, vil være det viktigste du har når du skal søke videre utdanning eller jobb.

Læreren er den viktigste ressursen vi som politikere kan gi dere for å få en vellykket skolegang. Uansett hva dere måtte lure på, så er læreren din venn, husk at læreren er til for å brukes! Det andre som er viktig for en god skolegang, er deg selv!

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. For fylkespolitikerne er det få saker som engasjerer mer enn skolepolitikken.

Fra 1. januar 2020 vil Akershus slå seg sammen med Østfold og Buskerud til Viken fylkeskommune. Da vil alle de videregående skolene i disse tre fylkene tilhøre den nye Viken fylkeskommune.

Vi legger stor vekt på elevdemokrati og at elevene deltar aktiv i elevrådet. Det kan være et fint talerør videre inn til fylkeselevrådet og fylkespolitikerne. Si fra til oss hvis dere mener noe bærer galt av sted. Fylkestinget har også opprettet et eget elev- lærling- og mobbeombud som dere kan henvende dere til hvis det er noe dere lurer på eller mistrives med.

Lykke til med skolestart og med resten av tiden i videregående opplæring, Bruk mulighetene!

 

Miljøvennlige Viken

KrF ønsker å forme Viken til å bli et foregangsfylke på klima og energi. Vi vil legge FNs bærekraftmål til grunn for alle våre prioriteringer. KrF vil være pådriver for klimavennlige løsninger. Viken må et fremtidsrettet og miljøvennlig kollektivtilbud, der det å reise kollektivt er et reelt alternativ i folks hverdag.

Klimagassutslippene er redusert i Viken – men har økt nasjonalt. Fra 2009 til 2017 er de samlede utslippene fra kommunene i Viken redusert med 9,6 prosent. Det tilsvarer en reduksjon på 452 069 tonn CO2-ekvivalenter. Nasjonalt har imidlertid reduksjonen i klimagassutslipp i samme tidsrom vært marginalt, på kun 0,8 prosent

Vi tar ansvar for å redusere klimagassutslipp. Vi planlegger for fremtiden med helhetlige tiltak og virkemidler som skal føre til reduserte klimagassutslipp i Viken. Vi bidrar til forskning på miljø, klima og fornybar energi. Sammen med kommunene, næringslivet, organisasjonene og innbyggerne skal vi oppnå felles miljø- og klimamål. 

KrF har fått gjennomslag for flere ambisiøse mål i arbeidet med det grønne skiftet. FNs klimapanel har advart om at vi har mindre tid enn vi trodde i utgangspunktet til å begrense utslippene våre. Hvis vi skal nå målet om nullutslipp i 2050, må det handling til. Tiltakene må gjøres i samspill med næringslivet. Handlingsplaner og bransjeavtaler må bli mer enn pene ord på papiret, når drastiske endringer kreves må det ligge en god plan bak.

KrF foreslo allerede i 2006 at alle biler burde være utslippsfrie i 2025. Den gangen lo alle av oss. Det gjør de ikke lenger. Norge har vært et foregangsland i å utfase fossilbiler. Denne suksessen må vi overføre til andre deler av transportsektoren også.

Det må også bli enklere for innbyggerne våre å ta miljøvennlige valg. Det gjøres ved politisk vilje til å legge til rette for kildesortering, grønn industri og innovative løsninger og gründerskap. Vi trenger alle på lag. Vi må ta klimakrisen på alvor, slik at vi sikrer at dette er et godt sted å bo også for de som skal ta over etter oss.

Veksthus for gründere og innovasjonsbedrifter

ScaleUp Lillestrøm er offisielt åpnet, det nye veksthuset for gründere og innovasjonsbedrifter som sikter mot det internasjonale markedet. Kunnskapsbyen Lillestrøm, med støtte av Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune står bak det nye veksthuset. Kjeller Innovasjon med sitt inkubator- og akseleratorprogram er også med på laget sammen med investormiljøer.

Jeg håper ScaleUp i likhet med Business Lillestrøm vil vokse og bli et attraktivt sted å være og benytte både for det etablerte næringslivet i regionen og for oppstartsbedrifter som er i vekst. Dette bidrar til å oppfylle flere av fylkeskommunes mål i den regionale planen for innovasjon og nyskaping bl.a. gjennom å fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial.

Kjeller Innovasjon og investorer vil også ha kontorplasser i ScaleUp, noe som er viktig for utviklingen av bedriftene. Dette kan bidra til å bygge bro mellom forskningsmiljø, gründermiljø og etablert næringsliv. En samlokalisering av nye innovative bedrifter som vokser internasjonalt, sammen med etablerte bedrifter, bør kunne gi gode resultater.

En analyse fra Telemarksforskning fra 2018 viser at Nedre Romerike har landets nest høyeste næringsattraktivitet. Dette er et sterkt konkurransefortrinn - og det er derfor viktig at Lillestrøm regionen benytter denne attraktiviteten til å beholde bedrifter som har vekst og utvikling. ScaleUp er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.

Dette er et viktig også for andre regioner i Viken og disse erfaringene fra Lillestrøm bør kunne brukes også i andre regioner.  Dette skal være et attraktivt sted å være og benytte både for det etablerte næringslivet i regionen og for oppstartsbedrifter som er i vekst.

Hvordan skaffe flere lærebedrifter?

I 2018 ble det avlagt 2056 fag- og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014! En økning vi i Akershus fylkeskommune er stolte av.

Akershus hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag. Flere skulle velge yrkesfag og at flere gikk ut i læra og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg var det viktig at flere jenter valgte yrkesfag og lære og en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og vi skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her og bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forsking sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke.

Men uten lærebedrifter er ikke dette mulig. For å gi ungdommen vår en skikkelig god fagopplæring må vi ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt. Og det har vi. Derfor har Akershus fylkeskommune for første gang delt ut prisen for årets lærebedrift. Ringnes Supply Company gikk av med seieren. Vi er takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.  Dette arbeidet skal vi selvsagt jobbe videre med i Viken. Vi trenger enda flere lærebedrifter og læreplasser fremover.

Det viktigste først

De siste 20 årene har det vært fem utredninger om prioritering i spesialisthelsetjenesten. For første gang er det gjennomført en helhetlig gjennomgang av prioriteringsspørsmål for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Et offentlig utvalg som skulle se på prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester leverte NOU 2018: 16 Det viktigste først. Den er nå på høring. Det foretas prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i tannhelsetjenesten hver eneste dag, og på alle nivåer: faglig, administrativt og politisk nivå. De som foretar disse prioriteringene trenger tydelige kjøreregler for vanskelige valg. Uten tydelige prinsipper, vil fordelingen av helse- og omsorgstjenester bli mer tilfeldig og målet om likeverdig tilgang vil være vanskeligere å oppnå.

Kommunene er grunnmuren i helsetjenesten. For å møte befolkningens fremtidige behov for helsetjenester er det bred politisk enighet om å overføre ansvar og oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. . Dette er en utvikling som også er begrunnet i internasjonal forskning, der det fremgår at styrking av kommunehelsetjenesten fører til bedre behandling, bedre helse og lavere helsekostnader.  Spesialisthelsetjenestens primære utfordring er å prioritere innen helsetjenesten, mens kommunene både må prioritere mellom tjenesteområder og innen de enkelte områdene.

Nasjonale føringer legger til grunn at kommunene tar et større ansvar i utviklingen av pasientens og brukerens helsetjeneste. Dette innebærer at kommunene må håndtere mer akutte og komplekse sykdomstilstander enn før, både som følge av den medisinske utviklingen og oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Nye plikter, større ansvar og flere oppgaver til kommunene må følges av ressurser, myndighet og tillit. 

Det er bred faglig enighet om at rehabilitering i størst mulig grad skal være et ansvar som kommunal helse- og omsorgstjeneste kan ivareta der innbyggerne bor. Det er dokumentert at behandling og rehabilitering i hjemmet gir like gode eller bedre resultater, med noen få unntak.

I Norge dør mange flere i institusjoner enn i andre land det er naturlig å sammenligne med. Politisk er det tatt gode initiativer til nasjonale utredninger, strategier og planarbeid for å styrke mulighetene til å dø hjemme. Det fremgår tydelig at det er nødvendig å bygge kompetanse og tilføre ressurser i kommunene for å imøtekomme innbyggernes ønske om et likeverdig tilbud i hele landet. 

Politisk er det enkelt å kommunisere at mennesker med psykiske lidelser bør prioriteres, fordi de bærer en stor sykdomsbyrde og mister mange gode leveår tidlig i livet.  Det er ikke like enkelt å peke på hvem som skal få mindre. Det er en årrekke gitt nasjonale føringer på at psykisk helse skal prioriteres fremfor somatisk helsetjeneste. Det har vist seg vanskelig å få til.

Livskvalitet, verdighet og mestring vil stå helt sentralt i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienten skal settes i stand til å mestre sin egen tilstand og leve et så godt liv som mulig med sykdom og funksjonstap. Målet må være et godt helsetilbud i hele landet.

Enklere for reisende i Viken

En av de naturlige fordelene med Viken fylkeskommune er muligheten til å få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett. Kollektivtrafikantene i Viken (inkludert Oslo) vil i større grad enn i dag kunne forholde seg til de samme kundekategorier/aldersgrenser og billettslag uavhengig av om de reiser med Østfold kollektivtrafikk, Brakar, Ruter eller tog.

De skal samarbeide om å harmonisere forretningsreglene der det er hensiktsmessig for å tilby en sømløs kundeopplevelse i Viken. Harmonisering av prisstrukturen betyr å tilpasse dagens kundekategorier, forretningsregler, rabattordninger og billettslag slik at kunden opplever like vilkår uavhengig av hvor i Viken de kjøper billett.

Fellesnemnda behandlet sak om harmonisering av prisstruktur i kollektivtrafikken i sitt møte 2. mai. For dagens kollektivreisende i Buskerud og Østfold vil det blant annet bety at nedre aldersgrense for når barn skal betale endres fra 4 til 6 år, og det innføres ny 365-dagers billett for voksne og honnør. Fellesnemnda ber i sitt vedtak om at man går i dialog med Oslo for å fjerne kategorien ungdom, og i stedet forlenge kategorien barn til og med 19 år. Kategori voksen vil da starte fra 20 år.

KrF forventer at kollektivbillettkjøp kan gjøres i en enkelt operasjon fra 1.1.2020, slik at kundene opplever mest mulig sømløse reiser. En kunde opplever en sømløs reise når det er få eller ingen hindringer i planlegging og gjennomføring av en reise som går på tvers av ulike prissystemer og transportmidler. En sømløs reise i hele Viken krever takstsamarbeid for tog i Viken og Oslo. Arbeidet med en avtale om takstsamarbeid er i oppstartsfasen.

Ja til idrett og yrkesfag

Mange unge ønsker å kombinere utdanningen med en skikkelig satsing på sine idrettskarrierer. I dag eksisterer denne muligheten nesten utelukkende kun innen studiespesialisering - men det finnes unntak. Dette bør være mulighet for flere. Flere skoler bør kombinere idrett og yrkesfag. Dette er noe for Viken fylkeskommune.

Det bør være mulig å velge idrettslinje for de som vil gå videre som tømrere, rørleggere, elektrikere eller andre praktiske yrker. Dette bør vi få til i nye Viken fylkeskommune. Jeg vil derfor be om å få en sak om omhandlet mulighetene for å kombinere en satsing både på idrett og en yrkesfaglig utdanning i Viken.

Tidligere storhopper Anders Jacobsen gikk nylig ut i Byggeindustrien og etterlyste dette tilbudet blant landets videregående skoler. Han savnet en slik mulighet da han skulle ta sin utdanning. Jeg kjenner flere som kan bekrefte dette behovet.

Nå viser det seg at det finnes et slikt tilbud i Norge. Dette har ikke vært kjent for alle, men Re videregående skole tilbyr faktisk, som eneste skole i landet, en mulighet der man har et idrettstilbud for bygg- og anleggselever. Dette har de faktisk hatt i flere år allerede, og dette også noe de har gode erfaringer fra, og interessen skal være økende.

Dette er selvsagt et tilbud langt flere elever rundt om i landet burde få mulighet til å gå på. Jeg er overbevist om at ungdom som satser på idrett vil være interessert i dette, og en slik satsing kan da bli en viktig tilvekst som yrkesfagutdanningen i Norge virkelig trenger. Det er ikke alle som verken har mulighet eller lyst til å flytte for langt for å kunne benytte seg av et slikt tilbud, så i det minste burde det finnes i alle landsdeler. Dette burde kunne etableres på ulike nivåer - også for de som satser på toppidretten og som ønsker å bli best.

 

Kommunesektor og europeisk samarbeid

Interreg-prosjekter gir mulighet til strategisk utviklingsarbeid med flere regionale og lokale aktører, som næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn. Ved å ta i bruk felles verktøy, som smart spesialisering, kan man forvente økt potensiale for Interreg-samarbeidet mellom norske og europeiske aktører. Gjennom deltakelse i Interreg kan de nye regionene ta på seg en større koordinerende rolle og samle aktører i det internasjonale arbeidet i regionen.

Interreg er et viktig program for kommunesektoren som har fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av nordisk samarbeid. Erfaring viser at deltakelse i Interreg fungerer som opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer spesialiserte programmer, som Horistont2020.

Norge deltar i dag i en rekke av EUs programmer i inneværende budsjettperiode. I 2019 skal regjeringen ta beslutning om hvilke av EU-sektorprogrammer Norge skal kjøpe seg inn i for perioden 2021-2027. I tillegg jobbes det med vurdering av norsk deltakelse i Interreg og det nye byprogrammet European Urban Initiative i neste programperiode.

Europakommisjonen har foreslått å redusere antall EU-sektorprogrammer fra 58 til 37 ved bl.a. å slå sammen flere av dagens programmer. Dette vil øke budsjettomfanget for flere av sektorprogrammene hvor Norge deltar som er tenkt videreutviklet. I tillegg åpner ny programperiode for beslutning om norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer hvor vi ikke tidligere har deltatt. Her bør Norge kjenne sin besøkelsestid.

Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske EU-initaitiv åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse som kommuner og fylker ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger. Regjeringen bør derfor i sin beslutning om deltakelse i EU-programmer ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og tilretteleggere for innbyggere og næringsliv.

Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og støtte for å ta ut effekten av norsk deltakelse i EU-programmer. Nasjonale stimulering- og prosjektutviklingsmidler er nødvendige for å øke sannsynligheten for at norske aktører lykkes med å hente tilbake konkurranseutsatte midler i EU. Hensikten med det hele er å gi et bedre tjenestetilbud for våre innbyggere.

 

Behov for flere fagarbeidere!

Det utdannes for få fagarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke rekrutteringen til yrkesfag. Fag og svennebrev er et bevis på oppnådd kompetanse. Det er et ettertraktet bevis. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere i tiden framover, så deres kunnskap er og blir en verdsatt kunnskap.

I 2018 ble det avlagt 2056 fag/-og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014 som er en økning vi i Akershus fylkeskommune er svært stolt av.

Vi hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag, om at flere valgte yrkesfag og at flere gikk ut i lære og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg hadde vi et mål om at flere jenter valgte yrkesfag og lære for en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Da er de som tar fag- eller svennebrev viktige ambassadører for oss. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her å bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forskning sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke. Gi oss et hint dersom du har lyst å bli rollemodell.

I fjor sommer startet vi opp med sommerbyggskole. Her var elever fra 8. og 9. klasse som fikk prøve å bygge gapahuk, å mure, snekre verktøykasse og kjøre anleggsmaskin. Dette er ett eksempel på godt samarbeid mellom skole og opplæringskontor og bransje. Skolen stilte med lærer og lokaler, bransjen stilte med instruktører. Elevene på sommerskolen vil bli invitert tilbake til bygg- og anleggslinja både i 9. og 10. klasse, og de blir invitert til møte med bransjen i 10. klasse. Dette prosjektet vil bli videreført for denne sommeren også, og vi vil også vurdere å starte opp sommerskole i andre fag.

En annen satsing vi gjør i Akershus fylkeskommune er skolekonkurranser. I disse dager foregår fylkesmesterskapene på skolene, og i april skal vi for første gang arrangere skole-NM. Det er i helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, og møbelsnekker. Dette er en viktig arena for framtidas fagarbeidere.

Det er veldig viktig å ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt, noe vi også har. Derfor har yrkesopplæringsnemnda bestemt at vi i år skal hedre lærebedriftene med å dele ut prisen for årets lærebedrift. Vi er så takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.

Velger ungdom yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag.

Sterk befolkningsvekst i Akershus

Per 1.1.2019 bodde det 624 055 personer i Akershus, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det siste året har befolkningen økt med 1,6 prosent. Akershus er det fylket i landet som har raskest voksende befolkning. Akershus har sterk vekst og tjenestetilbud må vokse i takt med innbyggernes behov.

Befolkningen i Akershus økte med 10 029 personer i 2018. Dette utgjør en vekst på 1,6 prosent og er den høyeste veksten blant fylkene i Norge. Befolkningen i Oslo økte med 1,1 prosent. Innenlands flytting var viktigste årsak til befolkningsveksten i Akershus (5 590 personer), slik det har vært siden 2015. Fødselsoverskuddet er noe lavere nå enn i perioden 2012-2016, men har holdt seg stabilt fra 2017 til 2018 (2 220). Nettoinnvandringen til Akershus falt kraftig fra 2011 til 2017, men økte igjen i 2018 (2 178).

Fylkeskommunens egne prognoser for middels befolkningsvekst viser at Akershus i 2035 vil kunne ha om lag 770 000 innbyggere – en befolkningsvekst på mer enn 25 prosent. Den store veksten er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Fra 2016 til 2017 økte antallet sysselsatte med arbeidssted i Akershus med 3 600. Akershus har hatt større arbeidsplassvekst i det private næringslivet enn det nasjonale gjennomsnittet hvert eneste år siden år 2000.

Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens inntekter og utgifter. Den forventede veksten i fylket gir behov for økt transport. Økt transport krever infrastruktur som gir press på arealer i fylkets vekstområder. Vi vil at kollektivtrafikken vil ta veksten i transportbehovet, sammen med sykling og gange.

Behovet for flere elevplasser medfører økte også utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring. I neste økonomiplan er det beregnet et behov for 1 100 flere elevplasser i videregående skole, og fra 2022 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Prognoser viser at det er behov for 2 700 nye elevplasser i Akershus fram mot 2030.

I tillegg kommer det en økning i antall personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antall eldre i institusjoner, som kommer til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester.  Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon.

Akershus fylke, med sine 22 kommuner, gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med attraktive arbeidsplasser og gode bomiljøer med identitet og tilhørighet, og med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Vi skal være en pådriver for å sikre bærekraftig vekst i hele Akershusregionen.