Det viktigste først

De siste 20 årene har det vært fem utredninger om prioritering i spesialisthelsetjenesten. For første gang er det gjennomført en helhetlig gjennomgang av prioriteringsspørsmål for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Et offentlig utvalg som skulle se på prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester leverte NOU 2018: 16 Det viktigste først. Den er nå på høring. Det foretas prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i tannhelsetjenesten hver eneste dag, og på alle nivåer: faglig, administrativt og politisk nivå. De som foretar disse prioriteringene trenger tydelige kjøreregler for vanskelige valg. Uten tydelige prinsipper, vil fordelingen av helse- og omsorgstjenester bli mer tilfeldig og målet om likeverdig tilgang vil være vanskeligere å oppnå.

Kommunene er grunnmuren i helsetjenesten. For å møte befolkningens fremtidige behov for helsetjenester er det bred politisk enighet om å overføre ansvar og oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. . Dette er en utvikling som også er begrunnet i internasjonal forskning, der det fremgår at styrking av kommunehelsetjenesten fører til bedre behandling, bedre helse og lavere helsekostnader.  Spesialisthelsetjenestens primære utfordring er å prioritere innen helsetjenesten, mens kommunene både må prioritere mellom tjenesteområder og innen de enkelte områdene.

Nasjonale føringer legger til grunn at kommunene tar et større ansvar i utviklingen av pasientens og brukerens helsetjeneste. Dette innebærer at kommunene må håndtere mer akutte og komplekse sykdomstilstander enn før, både som følge av den medisinske utviklingen og oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Nye plikter, større ansvar og flere oppgaver til kommunene må følges av ressurser, myndighet og tillit. 

Det er bred faglig enighet om at rehabilitering i størst mulig grad skal være et ansvar som kommunal helse- og omsorgstjeneste kan ivareta der innbyggerne bor. Det er dokumentert at behandling og rehabilitering i hjemmet gir like gode eller bedre resultater, med noen få unntak.

I Norge dør mange flere i institusjoner enn i andre land det er naturlig å sammenligne med. Politisk er det tatt gode initiativer til nasjonale utredninger, strategier og planarbeid for å styrke mulighetene til å dø hjemme. Det fremgår tydelig at det er nødvendig å bygge kompetanse og tilføre ressurser i kommunene for å imøtekomme innbyggernes ønske om et likeverdig tilbud i hele landet. 

Politisk er det enkelt å kommunisere at mennesker med psykiske lidelser bør prioriteres, fordi de bærer en stor sykdomsbyrde og mister mange gode leveår tidlig i livet.  Det er ikke like enkelt å peke på hvem som skal få mindre. Det er en årrekke gitt nasjonale føringer på at psykisk helse skal prioriteres fremfor somatisk helsetjeneste. Det har vist seg vanskelig å få til.

Livskvalitet, verdighet og mestring vil stå helt sentralt i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienten skal settes i stand til å mestre sin egen tilstand og leve et så godt liv som mulig med sykdom og funksjonstap. Målet må være et godt helsetilbud i hele landet.

Enklere for reisende i Viken

En av de naturlige fordelene med Viken fylkeskommune er muligheten til å få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett. Kollektivtrafikantene i Viken (inkludert Oslo) vil i større grad enn i dag kunne forholde seg til de samme kundekategorier/aldersgrenser og billettslag uavhengig av om de reiser med Østfold kollektivtrafikk, Brakar, Ruter eller tog.

De skal samarbeide om å harmonisere forretningsreglene der det er hensiktsmessig for å tilby en sømløs kundeopplevelse i Viken. Harmonisering av prisstrukturen betyr å tilpasse dagens kundekategorier, forretningsregler, rabattordninger og billettslag slik at kunden opplever like vilkår uavhengig av hvor i Viken de kjøper billett.

Fellesnemnda behandlet sak om harmonisering av prisstruktur i kollektivtrafikken i sitt møte 2. mai. For dagens kollektivreisende i Buskerud og Østfold vil det blant annet bety at nedre aldersgrense for når barn skal betale endres fra 4 til 6 år, og det innføres ny 365-dagers billett for voksne og honnør. Fellesnemnda ber i sitt vedtak om at man går i dialog med Oslo for å fjerne kategorien ungdom, og i stedet forlenge kategorien barn til og med 19 år. Kategori voksen vil da starte fra 20 år.

KrF forventer at kollektivbillettkjøp kan gjøres i en enkelt operasjon fra 1.1.2020, slik at kundene opplever mest mulig sømløse reiser. En kunde opplever en sømløs reise når det er få eller ingen hindringer i planlegging og gjennomføring av en reise som går på tvers av ulike prissystemer og transportmidler. En sømløs reise i hele Viken krever takstsamarbeid for tog i Viken og Oslo. Arbeidet med en avtale om takstsamarbeid er i oppstartsfasen.

Ja til idrett og yrkesfag

Mange unge ønsker å kombinere utdanningen med en skikkelig satsing på sine idrettskarrierer. I dag eksisterer denne muligheten nesten utelukkende kun innen studiespesialisering - men det finnes unntak. Dette bør være mulighet for flere. Flere skoler bør kombinere idrett og yrkesfag. Dette er noe for Viken fylkeskommune.

Det bør være mulig å velge idrettslinje for de som vil gå videre som tømrere, rørleggere, elektrikere eller andre praktiske yrker. Dette bør vi få til i nye Viken fylkeskommune. Jeg vil derfor be om å få en sak om omhandlet mulighetene for å kombinere en satsing både på idrett og en yrkesfaglig utdanning i Viken.

Tidligere storhopper Anders Jacobsen gikk nylig ut i Byggeindustrien og etterlyste dette tilbudet blant landets videregående skoler. Han savnet en slik mulighet da han skulle ta sin utdanning. Jeg kjenner flere som kan bekrefte dette behovet.

Nå viser det seg at det finnes et slikt tilbud i Norge. Dette har ikke vært kjent for alle, men Re videregående skole tilbyr faktisk, som eneste skole i landet, en mulighet der man har et idrettstilbud for bygg- og anleggselever. Dette har de faktisk hatt i flere år allerede, og dette også noe de har gode erfaringer fra, og interessen skal være økende.

Dette er selvsagt et tilbud langt flere elever rundt om i landet burde få mulighet til å gå på. Jeg er overbevist om at ungdom som satser på idrett vil være interessert i dette, og en slik satsing kan da bli en viktig tilvekst som yrkesfagutdanningen i Norge virkelig trenger. Det er ikke alle som verken har mulighet eller lyst til å flytte for langt for å kunne benytte seg av et slikt tilbud, så i det minste burde det finnes i alle landsdeler. Dette burde kunne etableres på ulike nivåer - også for de som satser på toppidretten og som ønsker å bli best.