Status for innfartsparkering i Akershus

Innfartsparkering er parkering ved en stasjon eller holdeplass hvor de reisende parkerer bilen eller sykkelen og tar resten av reisen med kollektivtransport, for eksempel buss eller tog. Innfartsparkering er dermed en viktig del av kollektivsystemet i Akershus.

I EUB 30. april meldes det om at siden flere reiser med tog er det pendlerkamp om plassene på Kløfta, Jessheim, Eidsvoll Verk og Eidsvoll. Dette vil jeg følge opp ved å be om status i hovedutvalget for samferdsel. 

Akershus fylkeskommune samarbeider med Jernbaneverket, Ruter og Statens vegvesen om drift og utbygging av innfartsparkeringstilbudet for bil- og sykkel i Oslo og Akershus. Mange steder er også kommunene involvert i arbeidet.

Det var litt over 9 000 innfartsparkeringsplasser for bil i Akershus per september 2014.

Spørsmålet mitt er som følger:

"Hva er status for arbeidet med oppfølgningen av strategi for innfartsparkering i Akershus og behovet å realisere flere innfartsparkeringsplasser ved togstasjonene Kløfta, Jessheim, Eidsvoll Verk og Eidsvoll?"

 

Raskere bygging av gang- og sykkelveier

Jeg er glad for at Eidsvoll Ullensaker Blad den 13. april satt søkelyset på behovet for gode samferdselsløsninger på Øvre Romerike. Det er engasjement som jeg deler. Likevel er nok overskriften «alarmerende vegetterslep» litt misvisende, da det ene gjelder behov for gang og sykkelveg og det andre er vedlikehold. Et samlet fylkesting er tydelig på prioriteringen av utbygging av gang- og sykkelveier, særlig i tilknytning til skoleveier.

I 2011 ble det vedtatt at alle gang- og sykkelveger i en fire kilometer radius til skolene i Akershus skulle trygges innen 2016, og bevilget 250 millioner kroner i ekstra midler til gang- og sykkelveier for perioden 2013-16.

På bakgrunn av Fylkestingets prioritering om å trygge skoleveiene har Statens vegvesen i samarbeid med kommunene pekt ut de farligste skolevegene i Akershus som bør prioriteres. Det er jobbet med å kvalitetssikre gjeldene reguleringsplaner og utarbeide skisseprosjekter av de prioriterte prosjektene. Det vil gi en enklere prosess med reguleringsplanarbeidet og dermed raskere fremdrift til godkjente reguleringsplaner.

I de siste to årene har Statens vegvesen styrket kapasiteten og kompetansen og står nå bedre rustet enn før til å gjennomføre vedtatt 10-års plan for utbygging av gang- og sykkelveier tilknyttet skolene i Akershus.

Statens vegvesen har jobbet med tiltak for mer effektiv planlegging og gjennomføring. Fremdriften er avhengig av gode planer og ikke minst at det finnes vedtatte reguleringsplaner for strekningene som er prioritert. Det er derfor satt i gang et prosjekt som ser på muligheten til raskere fremdrift i planprosessen. De formelle rammene i plan- og bygningsloven gir mulighet til en planleggingstid på 5-7 år, men erfaring viser en lengre planleggingstid.  

Det er de siste årene satt fokus på hvordan planleggingstiden skal kunne kortes ned. Samtidig som vi ønsker kortere planleggingstid er det viktig at det settes av nok tid til interesseavveininger og til å finne løsninger som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige. Det skal være tid til åpne og demokratiske prosesser som både ivaretar ulike samfunnshensyn og rettssikkerheten til berørte parter. Akershus har mange tettbebygde områder hvor arealene er begrenset og hvor mange interesser skal ivaretas.

Kostnadene for de høyest prioriterte prosjektene summerer seg til om lag fire milliarder kroner. Forutsatt at det bevilges tilstrekkelig penger vil det være mulig å sikre alle de prioriterte skolevegene i Akershus i løpet av 9 år. Utbygging av gang- og sykkelveier for å sikre skoleveiene er noe vi har høyt på vår politiske dagsorden, og vi vil de neste årene se en stor økning av nye gang- sykkelveier i Akershus.

I løpet av året skal det legges 254 kilometer ny asfalt på fylkesveiene i Akershus. Vi har prioritert asfaltering av fylkesveiene i Akershus. Det vil gi bedre veier for trafikantene og øke trafikksikkerheten. I tillegg skal drøyt 32 km gang- og sykkelvei i Akershus asfalteres.

Totalt skal det brukes 174 millioner kroner til dekkelegging. For 2015 økte H, Krf, V og FrP bevilgningene til vedlikehold av fylkesveier med 15,5 millioner kroner utover fylkesrådmannens budsjettforslag. I 2010 overtok fylkeskommunen ansvar for veier som staten tidligere eide, og fikk dermed ansvaret for totalt 1816 km veier i Akershus. Veiene vi overtok fra staten hadde et vedlikeholdsetterslep på ca. 1,2 mrd. kr. I løpet av 2015 regner vi med å ha redusert dette vedlikeholdsetterslepet med om lag 18 prosent.

 

Mago på Eidsvoll Verk

Denne helgen var det sesongåpning på kulturfyrtårnet MAGO på Eidsvoll Verk. Jeg har tro på at det kan skje mye spennede fremover.

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk. Inspirert av Eidsvollsmennene, som kom til ”Værket” fra hele landet denne april-helgen i 1814, skal MAGO være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk - ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Et vellykket kulturelt grunnlovsår er unnagjort og det har gjort at nye mennesker har oppdaget Eidsvoll Verk takket være jubileet.

 2014 var et fantastisk år med mange flotte 1814-markeringer på Eidsvoll som arrangementer ved Eidsvollsbygningen og blant annet med kunstutstilling og konsert. Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange.

 

Det historiske perspektivet er viktig. Men det er også viktig med kunst som kan forarge, begeistre eller skape rom for ettertanke. Dette klarte man med utstillingen «1814 Revisited». Det er grunn til å berømme Akershus kunstsenter med arbeidet.Den utstillingen de maktet å få til Eidsvoll har åpnet opp for at samtidskunst kan fungere sammen med Eidsvoll 1814..

 Jeg har stor tro på Mago B og Traktorstallens muligheter for Eidsvoll Verk som kulturarena og håper at det vil bidra til at folk tar turen ut for å oppleve kunst og historie.

 

 

Ja til tog fra Dal til Eidsvoll

Nylig har det i lokalavisa vært hevdet at jeg ikke vil ha tog fra Dal til Eidsvoll. Den åpenbare misforståelsen kan jeg herved avkrefte. Det er til og med et samlet Fylkesting som mener dette. Rart å skape en uenighet om noe alle er for.

Det fylkestinget nylig sa nei til var å endre et kart til «regional plan for areal og transport mellom Oslo og Akershus» som allerede var sendt ut på høring til Akershus sine 22 kommuner. Jeg mener det er pussig å endre en sak som er på høring før man har fått innspillene. For øvrig skal denne saken behandle politisk av fylkestinget senere.

Jeg er glad for at man er opptatt av gode samferdselsløsninger. Jeg synes også at det er merkverdig at det er samferdselsdepartement og NSB som bestemmer dette gjennom avtale om kjøp av lokaltogtjenester. I fremtiden bør Ruter og Akershus overta dette ansvar på lik linje med annen kollektivtrafikk. 

Det er med andre ord fortsatt et samlet fylkesting som ønsker at toget skal gå videre fra Dal til Eidsvoll og det står fast uavhengig om man sier nei til å endre en presentasjon i et sakspapir.

 

Fremtidens miljøvennlige transportløsning?

I dag hadde jeg gleden av å åpne finaledagen på «Miljøuka 2015». I regi av Ungt entreprenørskap i Akershus. Ungdomsskoleelever fra Akershus  hadde fått en veldig viktig oppgave: «Å få til gode og miljøvennlige transportløsninger».

Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene i Akershus, og er den største kilden til luftforurensing. Det må vi alle gjøre noe med. Vi har hatt og vil fortsatt ha en stor befolkningsvekst i Akershus. Nå er det 575 000 innbyggere i Akershus. I 2030 er det forventet at det blir 761 000 innbyggere. Det er omtrent 185 000 flere, det vil si like mye som hele befolkningen i Trondheim.

Flere innbyggere og flere arbeidsplasser betyr mer trafikk. Målet er at veksten i trafikken skal løses med mer kollektivtrafikk, og at flere går og sykler. Vi har fått til mye. Vi har hatt en formidabel vekst i kollektivtrafikken siste årene. Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 53 prosent siden 2007. Befolkning i Akershus har i samme periode økt med 13 prosent, og biltrafikken med 7 prosent. Det betyr at kollektivtrafikken har klart å stagge veksten i biltrafikken. Det må vi fortsatt få til, og veksten i kollektivtrafikken må bli enda større.

I fjor var det 319 millioner enkeltreiser i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Mot 2060 kan det bli nesten700 millioner reiser, det er nesten en fordobling av antall reiser. Det betyr at vi må ha enda flere tog: T-baner, busser og båter. 25-30 nye busser, 1 seksvogns metro-tog, 2 trikker og 2 doble lokaltogsett hvert år.

Vi må også sørge for at bilene og bussene blir utslippsfrie. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Ruter har i dag 5 hydrogenbusser som går i rute mellom Oppegård og Oslo. Ruters ambisjon er og kun å kjøre på fornybar energi i 2020.

Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har. Målet er å ha 10 000 hydrogenbiler og 100 busser på veien i 2025. Da er det viktig at det bygges flere fyllestasjoner for hydrogen rundt om i landet.

Akershus er et fylke i vekst. Byer og tettsteder er i utvikling, det gir spennende muligheter både for jobb og gode steder å bo og leve. Men det gir også noen utfordringer. De må vi løse i felleskap. Derfor er det viktig at ungdommer jobber med med å diksutere fremtidens miljøvennlig transportteknologi og jeg gleder meg til å følge opp dette arbeidet.

For mer info les her: http://www.ue.no/Akershus

 

 

Best skole i Norden

Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Ambisjonen er å bli best i Norden.                                                

Akershusskolen har i de senere årene hatt en meget positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med skolehelsetjeneste og miljøarbeider ved de videregående skolene.

Den videregående opplæringen i Akershus holder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps- og læringssyn. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat er målet i den gode akershusopplæringen.

Visjonen om å bli best i Norden innebærer at det jobbes målrettet for å løfte kvalitetene i Akershusskolen ytterligere. Profesjonalisering av ledere og lærere er et satsningsområde som skal få økt oppmerksomhet, også utover det arbeidet som foregår i forbindelse med Yrkesfagløftet.

 Vi må både videreføre det vi lykkes med, samtidig som vi må være mer innovative. Det tilsier at vi må sørge for at alle elever mestrer utfra sitt ståsted. Dette vil øke motivasjonen til lærere og elever, administrasjon og ledelse. Ambisjonen tilsier en ytterligere satsing på videregående og yrkesfagløftet. Fellesnevneren er økt kompetanse, tilpasset undervisning hvilket tilsier at de dyktigste skal utfordres ytterligere og de som oppleves svakere skal få mindre teori og mer praksis gjennom en bedre tilpasset undervisning.

Akershus fylkeskommune står ovenfor en betydelig utbygging av de videregående skolene i fylket. Det gir oss som skoleeiere en svært god anledning til å samarbeide med de berørte kommunene. Vi kan sammen bygge skoler som kan omfatte både ungdomsskoler og videregående skoler. Slike 8-13 skoler vil innebære et tett samarbeid med kommunene, og kunne gi et bedre tilbud samt bedre økonomi. Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole blir enklere og bedre tilpasset elevene.

En god utdanning er avgjørende både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger kloke hoder for å lykkes med å skape nye arbeidsplasser og for å trygge vårt velferdssamfunn.

Yrkesfagene vokser i Akershus

Det er gledelig at i interessen for yrkesfagene er på vei opp i Akershus. Det synes både på søkingen til yrkesfagene (Vg1) og på antall søkere til læreplass. Det er 290 flere søkere til læreplass i Akershus i år enn i fjor. Akershus er et fylke med mange talenter og høy kompetanse og vi trenger flere dyktige fagfolk både i det offentlige og det private arbeidsliv.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet. En grunnleggende ide er å gi best mulig vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger. Vi er stolte over at 1581 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2014. Det vil si at de har dokumentert lang og allsidig praksis i faget, avlagt teorieksamen og bestått den praktiske prøven. Fag og svennebrev er et kvalitetsstempel.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda. Vi trenger mange dyktige fagarbeidere og i et moderne arbeidsliv er vi helt avhengig av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid og vi lever i et samfunn med enorme teknologiske endringer. Over halvparten av NHO bedrifter sier at de har behov for arbeidskraft med yrkes- og fagskoleutdanning. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen.

Akershus har en lang tradisjon for fagopplæring og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger. Vi kan nevne elektriker- og tømrerfaget. Mens andre er små, kanskje bare med en eller to lærlinger, slik som smed- og hovslagerfaget. Totalt har vi over 117 lærefag representert i Akershus.

Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Det er blant annet lærere på skolene, veiledere og instruktørene i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. I 2014 ble det avlagt hele 1673 fag- og svenneprøver i Akershus og hele 95 % av kandidatene bestod. Dette er svært gode resultater. Stadig flere tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat til samen 629.

Det er en krevende prosess som ligger bak. Det er hardt arbeid, og slik bør det også være. Likevel; gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser at det var verdt innsatsen.