Akershus vokser!

Akershus har en sterk befolkningsvekst. Dette gir behov for økte midler til drift og investeringer i videregående skoler, kollektivtrafikk og tannklinikker. Det kompenseres for elevtallsvekst, lærlingtilskuddet økes med 12,5 mill. kr, kollektivtransporten styrkes med 40 mill. kr og det er også en viktig satsing på kultur.

Akershus fylkeskommune leverer gode resultater. De videregående skolene er på Norgestoppen når det gjelder resultater, det er sterk vekst i kollektivtrafikken og vi holder tritt med vedlikeholdet på fylkesveiene. Nylig vedtok vi det siste årsbudsjettet på 8,8 milliarder som ble behandles av fylkestinget i Akershus, før Viken fylkeskommune blir etablert 1. januar 2020.

Det er behov for 1100 flere elevplasser i Akershus i årene 2019-2022. Befolkningsprognoser viser at det er behov for 2 700 nye elevplasser i Akershus fram mot 2030. Utbyggingen av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr for de kommende fire år. I perioden 2019-2021 legges det opp til investeringer på 3,9 milliarder kr til nye skolebygg og eksisterende skoler rehabiliteres for 129 mill. kr

Det investeres på samferdselsområdet for 4,3 milliarder kr i 4 års-perioden. Av dette utgjør investeringer i Fornebubanen, ny sentrumstunnel og sikringsanlegg på T-bane 1,4 milliarder kr. I tillegg investeres det 845 mill. kr i gang- og sykkelveier, og over 1,3 milliarder kr i investeringer på fylkesveiene i Akershus. Det investerer også i flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og bedring av framkommelighet for kollektivtrafikken.

Det satses videre på å videreutvikle kollektivtilbudet for å nå målsettingen om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange. Ruter arbeider også for fossilfri kollektivtrafikk. Vi vil at Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen 2030. Det settes derfor av 1 mill. kr årlig for å lage en strategi samt koordinere arbeidet mellom Ruter, Oslo kommune, nye Viken fylkeskommune og næringslivet i regionen for å nå dette målet. Vi ønsker at det skal bli lettere for barnefamilier å reise kollektivt og ber om at det legges frem en sak om hvordan familierabatten på Ruters kollektivbilletter kan utvides og gjelde alle dager, ikke bare i helger og på offentlige helligdager slik det gjøres i dag.

Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et klimabudsjett basert på Regional plan for klima og energi i Akershus. I klimabudsjettet presenteres konkrete tiltak og aktiverer for å oppnå reduksjon I klimautslipp.  Det settes av ytterlige 14 millioner i 2019 for å kunne realisere enda flere tiltak i tiltaksplanen i klimabudsjettet. Samlet er det derfor til disposisjon ca. 71 millioner kroner til klima- og miljøfondet til klimatiltak. I tillegg kommer bidrag fra statlige ordninger, og finansiering av tiltak over fylkeskommunens drifts- og investeringsbudsjett.

Satsingen på talentutvikling innen kunst og kultur fortsetter. Follopiloten, DanseFot og UngTEKST er regionale talentutviklingsprogram innen dans, musikk og teater. Sammen med Mediefabrikken på filmområdet utgjør dette 10,7 mill. kr årlig i hele planperioden. Det avsettes totalt 78 mill. kr til kunst- og kulturformål i 2019.

Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i overkant av 156 000 innbyggere mottar tannhelsetjenester. Veksten i Akershus innebærer vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det fører til behov for å utvide klinikkapasiteten, og budsjettforslagets rammer skal sikre at behovene befolkningsveksten skaper innfris. Det er behov for nye tannklinikker i Eidsvoll, Strømmen, Sørumsand, Fornebu og Nannestad i perioden.

1000års jubileum for Eidsivatinget

Akershus fylkeskommune ønsker å markere Eidsivatinget som ble grunnlagt av Olav den hellige i 1022. Dette prosjektet er viktig for å forstå utviklingen av lovverket og rettstaten i Norge. Dette er relativt ukjent kulturarv som fortjener å bli løftet frem.

Prosjektet er startet og drevet av frivilligheten, nå organisert i foreningen «Eidsivatinget». Organisasjonen «Eidsivatinget» har siden 2016 jobbet aktivt for å løfte fram historien om Eidsivatinget, og planlegger en rekke aktiviteter i perioden fram mot jubileumsåret i 2022. Intensjonen er å dokumentere og formidle kunnskap om, og betydningen av de regionale middelaldertingene og Olav Haraldssons virksomhet på Eid i årene fra 1017-1022.

De regionale tingene og lovverkene er viktig for å forstå utviklingen av rettstaten i Norge. Lagtingene besto av Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet. Eidsivatinget ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1022 og i 2022 feirer Eidsivatinget 1000 år. Eidsivatingloven ble brukt på Eidsivatinget. Fragmenter av denne loven finnes fortsatt bevart, og deler av loven er inkorporert i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274.

Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst i hele fylket, og det er viktig å løfte frem kulturarv med særpreg og identitet som kan bidra til å gi tilhørighet og stolthet til steder i rask utvikling. I dette er det vesentlig å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom å fokusere på kulturarv og å se Eidsivatinget i sammenheng med Pilegrimsleden, Skibladner og Eidsvoll 1814, kan prosjektet bidra til å legge til rette for kulturbasert reiseliv og småskala næringsutvikling.

Fokuset på demokrati, og det at prosjektet i hovedsak er drevet på frivillig basis, gjør det til mer enn et kulturhistorisk prosjekt. Prosjektet har et lokalt, regionalt og nasjonalt fokus, som peker utover Eidsvoll kommune. Ikke minst har det potensial til å skape identitet inn i den nye regionen Viken, fordi lovområdet i middelalder omfattet store deler av Østlandet.

Arbeidet kan også ses i sammenheng med det nasjonale prosjektet «Nasjonaljubileet 2030», som på bakgrunn av stortingsvedtak er under planlegging i regi av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Her er det lagt opp til en bred markering i årene frem mot 2030, der tingstedsjubileet i 2022 vil være et naturlig element i dette for Akershus og Viken sin del. 

Det er derfor på sin plass å markere vår identitet, tilhørighet, demokrati og medborgerskap basert på kulturarven og utviklingen av folkestyre og rettsstaten.

 

Budsjett, Viken og snart jul!

Nå er det blitt advent. Det har vært en travel høst på alle måter. KrF i Akershus har sammen med samarbeidspartene i Akershus; Høyre, FrP, V og Sp lagt fram sine forslag til budsjett for 2019 og økonomiplan 2019-2022.  KrF har satt et tydelig preg på budsjettet, og hever klimaambisjonene til Akershus betydelig.

Budsjettet sikrer fortsatt vekst i kollektivtrafikken, fortsatt trykk på bygging av gang- og sykkelveger og slår fast at Akershus skal jobbe for at Osloregionen, innen 2030, skal bli verdens første storbyregion med utslippsfri transportsektor. Akershus inviterer med seg Oslo kommune og fremtidige Viken fylkeskommune, og setter av én million til koordinering av arbeidet.

Akershus har de siste årene jobbet målrettet med å kutte klimagassutslipp, og har laget klimaregnskap og bærekraftrapport for å kunne styrke dette arbeidet videre fremover. Akershus fylkeskommune har i 2018 tatt store steg i sitt klimapolitiske arbeid. Regional plan for klima og energi ble vedtatt i juni 2018. Her fremgår mål og virkemidler. Nå tas det et neste steg når vi nå legger frem fylkeskommunens første klimabudsjett. Det viser hva som skal til for å nå målene om reduksjon av klimagassutslipp. I 2019 settes det av 14 millioner til fylkeskommunens miljøfond for å kunne gjennomføre tiltak raskere.

Akershus KrF vil hjelpe våre skoleelever. Flere og flere unge sliter med psykisk helse. Dette tar KrF på alvor. Det vil derfor bevilges ytterligere midler til lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, i tillegg til en ekstra stilling mobbeombud. Vi har en stolt tradisjon i Akershus KrF ved å sette psykisk helse på dagsorden. Det gjør en stor forskjell for mange elever som sliter. Budsjettet sikrer også store investeringer i de videregående skolene i årene som kommer, det er forventet en stor vekst i elevtallet i de videregående skolene i Akershus.

Budsjettforslaget legger opp til et løft for kultur og frivillig arbeid i Akershus. Det settes blant annet av to millioner til økt vakthold og renhold for å forsterke ordningen med gratis utlån av skolebygg til frivillige lag og foreninger på kveldstid og i helgene. Budsjettet og økonomiplanen styrker også talentsatsingene som er etablert innen dans, musikk, teater og film i samarbeid med kulturskoler, videregående skoler, høyskoler og profesjonelle aktører. I tillegg etableres det et nytt talentutviklingsprogram innen visuelle kunstfag.

Fellesnemda for Vika hadde siste møte på Vestfossen i Buskerud 3. desember. Disse møtene begynner nå å finne sin form. Det gjør at det er mindre behov for gruppemøter i fellesnemdmøtene. Det jobber nå godt med å finne gode løsninger for det nye fylket. I tillegg til sak om prinsipper for økonomistyring, ble det tatt opp hvordan Viken skal arbeide innenfor innkjøpsområdet framover. I dag er det tre forskjellige måter man samhandler med kommunene innenfor innkjøpsområdet. Framtidig løsning for samhandling med kommunene konkluderes senere, men fellesnemnda ga innspill til hva som bør tas med inn i arbeidet med strategi for innkjøpsområdet.

Blant de andre sakene som ble tatt opp i fellesnemda, var ambisjonene rundt bruk av lærlinger i Viken fylkeskommune. Man vil videre se på hvordan man viderefører opplærling i kriminalomsorgen i Viken. Kommunikasjonsstrategi for fylkestingsvalget i 2019 ble vedtatt. Avslutningsvis tok fellesnemda opp høringssak om endringer av drosjereguleringen. Vi drøftet bl.a. behovet for behovsprøving av drosjeløyver og vedtok med knappest mulig flertall å gi innspill på at behovsprøving av drosjeløyver videreføres. Det ble også understreket behovet for å kunne stille miljøkrav til drosjenæringen.

Åpning gang- og sykkelveg fv. 175 Auli-Haga

I dag markerte vi åpningen av den nye gang- og sykkelvegen mellom Auli og Haga stasjon på 2. km. Med denne gang- og sykkelvegen er det sammenhengende gang- og sykkelveg fra Auli boligfelt til Haga stasjon.  Den nye gang- og sykkelvegen inngår i en fem kilometer lang gang- og sykkelveg langs fv. 476 og fv. 175.

Den nye gang- og sykkelvegen bedrer trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter. Byggingen har vært en del av Akershus fylkeskommune sin satsing på sikrere skoleveg. Trafikksikre skoleveier er viktig. For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skolevei trygg.

I 2013 ble det vedtatt en 10-årig handlingsplan for å sikre de strekningene som anses for å være farligst for skolebarn i Akershus. Grunnlaget for handlingsplanen var Statens vegvesens rapport fra 2012 «Trygging av skoleveger i Akershus».

De høyest prioriterte strekninger er listet opp i 10-års-planen, og denne strekningen er blant disse. Totalt står 78 prosjekter på listen over de høyest prioriterte strekningene. 50 av disse strekningene er på Romerike.

Vi er godt i gang med dette arbeidet. Totalt for Akershus er det i løpet av de siste 5 årene bygget ferdig 22 strekninger, 14 er under bygging, for 8 jobbes det med byggeplan og for 9 arbeides det med tekniske planer og reguleringsplaner. Vi håper å kunne bygge mange prosjekter i denne planen innen 2024.

Jeg vil takke statens vegvesen region Øst, NCC og alle andre aktører som har bidratt, med et godt gjennomført prosjekt og et flott anlegg. Nå håper jeg alle at alle vil bruke den flotte gang- og sykkelvegen med glede.

Bra for alle, nødvendig for noen

Det skal være en selvfølge at kollektivtilbudet skal kunne brukes av alle. For de reisende skal transporten oppleves som trygg og attraktiv, men personer med funksjonsnedsettelse bruker kollektivtransport i mindre grad enn andre.

Dette kan henge sammen med manglende tilrettelegging og ulike barrierer. Mange hindres i å reise kollektivt på grunn av for eksempel fysiske hindringer på vei til, eller på holdeplass eller stasjon, vansker med å komme seg av og på transportmidlet, problemer på transportmidlet eller fysiske hindringer på vei fra holdeplass til bestemmelsesstedet.

Akershus fylkesting har derfor nylig vedtatt strategi for universell utforming i kollektivtrafikken. Det har vært jobbet med universell utforming i kollektivtransporten over tid, men vi har fremdeles en vei å gå for at transporttilbudet er tilgjengelig for de fleste. Ny teknologi kan gi spennende muligheter før nye løsninger, samtidig som vi må fortsette arbeidet med tradisjonell tilrettelegging.

Akershus fylkeskommune ønsker å sikre at flest mulig inkluderes i standardløsningene i kollektivtransporten, uten behov for særskilte tilpasninger. Universell utforming tar høyde for ulike typer behov og funksjonsnedsettelser, dette inkluderer eldre og andre reisende med for eksempel bagasje, krykker eller barnevogn.

Universell utforming bidrar også til at det blir lett å orientere seg i kollektivtrafikken. At det blir lett å orientere seg bidrar til bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. Dermed bidrar universell utforming til at kollektivtransporten blir mer attraktiv, og kan føre til at flere reiser kollektivt. Det er med andre ord bra for alle, nødvendig for noen.

For de reisende kan det være vanskelig å vite hvilken aktør som har ansvar for hva i kollektivtransporten og hvem de skal henvende seg til når noe ikke fungerer. God brukermedvirkning på tvers av aktørene kan være et effektivt verktøy for å utforme et sammenhengende universelt utformet kollektivtilbud. Jeg tror at mange flere kan bli flinkere til brukermedvirkning i planleggingsfasen, da dette gir innsikt i brukernes behov, og øker treffsikkerheten og brukskvaliteten i valg av tiltak. Det er viktig med brukermedvirkning på et tidlig stadium, samt at det etableres mekanismer for systematisk oppfølging av innspill.

Til tross for at kollektivtransporten i økende grad er tilgjengelig er det fortsatt en vei igjen å gå for å oppnå et universelt utformet kollektivtilbud. Det er mange med funksjonsnedsettelse som ikke reiser kollektivt fordi det ikke oppleves som et reelt alternativ. Jeg håper at en samlet strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten vil bidra til en målrettet satsing der ressursene vi har til rådighet prioriteres på best mulig måte på tvers av aktørene som har ansvar for ulike deler av kollektivreisekjeden.

Fornebubanen blir konkret

I dag markerte vi arkitektkonkurransen for stasjonene på Fornebubanen. En milepæl til er nådd for realisering av et viktig kollektivprosjekt i Akershus og Oslo. Fornebubanen blir nå konkret. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Forvandlingen av Fornebu‐halvøya fra hovedflyplass til framtidsrettet bolig‐ og næringsområde var og er fortsatt et av Norges største og mest ambisiøse utviklingsprosjekter. 

I dag er om lag 1/4 av antall boliger på Fornebu bygd ut, noe som tilsier at det i dag bor vel 7500 mennesker på Fornebu og Snarøya. Og Fornebu blitt et tyngdepunkt for næringsbedrifter, spesielt innenfor teknologifeltet, med om lag 25.000 arbeidsplasser. Utviklingen av Fornebu henger nøye sammen med etableringen av Fornebubanen.

For Oslo og Akershus er satsing på kollektivtrafikk helt avgjørende for å møte den forventede befolkningsveksten. Når Fornebubanen står ferdig vil den være en effektiv avlastning av vegnettet inn til, og gjennom Oslo. Fornebubanen åpner også for byutvikling langs T-banen, med ny stasjon på Vækerø og en videre utvikling av kollektivknutepunktene langs banen.

Fornebubyen bygges opp rundt Fornebubanen. Stasjonene får en viktig rolle i bystrukturen. Lokaliseringen skal bidra til at det blir enkelt og attraktivt å komme seg til stasjonen både fra næringsarealene og fra boligområdene.

Stasjonene på Fornebubanen blir viktige for identiteten til Fornebubanen. Jeg tror både design, brukervennlighet, opplevelse, og også tilrettelegging for sykling og sykkelparkering, vil inspirere mange til å la bilen stå, og heller ta Fornebubanen til jobb, skole og fritidsaktiviteter.

 

Når man nå ser vinnerne av arkitektkonkurransen, vil Fornebubanen blir mer konkret for folk. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Jeg vil gratulere Fornebubanen, Norske Arkitekters landsforbund og juryen for vel gjennomført konkurranse. Og ikke minst arkitektkontorene som har deltatt i konkurransen.

Enklere for reisende

En av de naturlige fordelene med Viken er få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett.

Det er viktig at det er enkelt og billig å reise kollektivt. Hvis stadig flere skal reise kollektivt så må det være attraktivt tilbud. Da må det være rimelig, gå ofte, og det må være enkelt for kunden. Da toget står for en vesentlig del av de fylkeskryssende reisene, skal det arbeides for at også jernbanen inkluderes i en harmonisert prisstruktur og i et fremtidig felles pris- og billettsystem.

Fellesnemda har også vedtatt at man skal se laveere priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss i forbindelse med utarbeidelse av felles pris- og billettsystem for Viken. Ulike alternativer bør skisseres.  Et av alternativene som skal utredes her er gratis busskort til alle ungdommer i videregående skole i Viken.