Varmere, våtere og mer ekstremt

Det forventes en temperaturøkning på 2-3 grader mot 2050 og 2100 for Akershus. Men nedbøren antas å øke mye mer; opp mot 10-12 prosent for samme periode. Det blir altså varmere, våtere og mer ekstremvær.

De forventede klimaendringene vil gi ustabile vintre og kraftigere nedbørepisoder. Dette vil igjen kunne gi økt avrenning og erosjon og økte tilførsler av næringsstoffer til vassdrag og kystområder – og utvasking av miljøgifter.  Slike endringer vil kunne påvirke samfunnet langt utover de naturlige endringene.

Dagens kapasitet i avløpsnettet vil ikke være tilstrekkelig til å oppbevare vannet. Dette vil i så fall gi økt forekomst av overløp og lekkasjer i avløpssystemene. Kraftige regnskyll kan gi påfølgende oversvømmelser og problemer med overvann i bebygde områder. Dette kjenner vi allerede i dag, og vet at slike hendelser påfører samfunnet store kostnader.

Prognoser viser at havnivået ved Oslofjorden vil øke med om lag 40 cm de neste 100 årene. Dette vil kunne by på alvorlige utfordringer, særlig for store bebygde kvikkleireområder og lavtliggende bysentre. Kombinert med kraftigere lavtrykk og mer pålandsvind, står vi ovenfor uforutsette og dramatiske utfordringer.

I tillegg kommer det en betydelig befolkningsvekst. Det i dag bor nesten 2 millioner mennesket i Vannregion Glomma, og befolkningen antas å kunne vokse til nærmere 2,4 millioner i 2030. Det tilsier 24 % økning fram mot 2030. Dette er en betydelig sterkere vekst enn forventet i resten av landet. Det forventes at veksten i hovedsak vil skje i byer og tettsteder. I Oslo og flere av kommunene i Akershus forventes befolkningen å øke med ca. 25-57 % fram mot 2030.

Vannregion Glomma er en svær region som strekker seg over mange fylker og over 100 kommuner. Ingen kommune er stor nok til å forberede seg på klimaendringene alene. Dette stiller store krav til samarbeid og at vi møter utfordringene på regionalt nivå sammen.

Forvaltningen av ressursene og ansvaret for at alt vann skal ha god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale innen 2021 er fordelt mellom mange etater, kommuner, fylkeskommune, Mattilsynet, NVE og direktorater. I tillegg har fylkesmann og fylkeskommune ansvar for fag og prosess for å nå målene.

Det er en krevende men svært viktig øvelse å få ale til å jobbe mot det samme målet rent vann. Gjennom å redusere effekter av klimaendringene og befolkningsvekst kan vi oppnå at drikkevannskvaliteten ikke forringes. God arealplanlegging er en nøkkeloppgave. Vi må påse at vannet får fordrøyning. dvs en metode for å utjevne varierende vannføringer slik at nedstrøms ledningsnett og renseanlegg ikke blir overbelastet av vannmengde eller forurensningsmengde, slik som for eksempel gjennom «grønne byer» (grønne tak og fordrøyningsområder i tette strøk). Vi må påse at våtmarker forblir våtmarker og at utsatte områder ikke planeres og at vannet får renne fritt. På denne måten kan vi redusere negative konsekvenser som økte vannmengder og flom.

Er vi godt forberedt kan vi spare oss for store kostnader, og redusere risiko for tap av store verdier. Varmere og våtere vær vil være en stor utfordring for vernet byggemasse og viktige kulturminner - og igjen veldig dyrt å vedlikeholde.

Kommunens må videre prioritere satsning på utbedring av ledningsnett, og redusere fremtidig mangel på kapasitet slik at vi vi forhindre lekkasjer og oppblomstring av uønskede alger og bakterier.

Endringer i klima vil gi størst belastning på den fysiske infrastrukturen, særlig vann og avløp og transport. Prognosene om endringer i klima og befolkningsøkningen må sees i sammenheng.  All utbygging og rehabilitering må ta høyde for endringer i klima og befolkningstetthet.

Vi må ikke planlegge for det som er vært, men for det som kommer! Det er utfordrende, ettersom det er dette vi mangler kunnskap om. Vi må håndtere en ny risiko og usikkerhet. Vi må tørre å prioritere slik at vi får til både økt matproduksjon, god fossilfri energi, gode miljøvennlige løsninger og god vannkvalitet.