Samferdselsplan for Akershus

Akershus har de siste fem år opplevd en høy årlig befolkningsvekst på 1,8 prosent. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose tilsier at veksten kan være på opp mot 32 prosent fra 2014 til 2030. Dette fører til økt etterspørsel for kollektivtransporten og økt belastning på infrastrukturen.

Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret fremkommelighet for næringstransporten og bidra til å nå klimamålene.

Ruter har siden opprettelsen av selskapet hatt en passasjervekst på 42 prosent. Dette er en utvikling som må fortsette i årene fremover, men som også vil kreve betydelige midler. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes som et naturlig alternativ til personbil i de daglige reiser. God fremkommelighet er viktig for kollektivtransportens attraktivitet og konkurranseevne. Fremkommeligheten er i dag ikke god nok og det er behov for forbedringer i Akershus. Det vil alltid være en konflikt mellom de pengene man har til rådighet og hvor godt tilbud man kan gi.

Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus er sendt ut på høring til kommunene og vil være et viktig grep for å øke attraktiviteten og konkurranseevnen til kollektivtransporten. Strategi for innfartsparkering ble behandlet i fylkestinget høsten 2014. Strategien er et viktig ledd i arbeidet med å øke andelen som reiser kollektivt. Strategien har fått tilslutning fra Oslo kommune, NSB og Jernbaneverket. Fylkeskommunen tar det overordnende ansvaret med å koordinere innfartsparkering. I tillegg vil det satses stort på sykkel.

Det skal oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet er viktig i å nå dette målet. I 2012 ble det gjort en omfattende kartlegging av skolevegene og behovet for tilrettelegging for sykkel og gange i rapporten ‘Trygging av skoleveg’. Denne rapporten ble i 2014 revidert og det ble samtidig lagt frem en tiårig plan for å sikre de farligste skoleveiene i fylket. Dette er en stor oppgave og meget kostnadskrevende, men som vil gjøre skolevegen og lokalsamfunnet tryggere. Dagens standard på fylkesvegnettet skal opprettholdes og forbedres. Den langsiktige målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste 15 år.  

Akershus fylkeskommune har som mål å bidra til økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper og samt være et foregangsfylke innen klima og miljø og bidra til at veksten skjer i tilknytning til kollektivknutepunkter.

 

Det glatte lag

Romerikes blad den 21. januar og andre har i den senere tid vært svært opptatt av problemet med dårligere brøyting i år og da spesielt på Romerike.  Konklusjonen fra flere hold er at snøbrøytingen ikke er god nok. Jeg ønsker derfor å ta opp saken i hvovedutvalg for samferdsel.

Selv om at man alltid skal kjøre etter forholdene, er det viktig at brøyting og strøing sørger for framkommelighet og trafikksikkerhet.

Ønsker derfor å få et svar på om åres brøyting tilfredsstiller de krav som er satt i Akershus, om det er eventuelle endringer i rutiner for denne vinteren og om det nødvendige krav om mindre salting har fått uhensiktsmessige følger?

Har du tilbakemeldinger på årets brøyting vil jeg gjerne høre dem.

Elever for framtida

Entreprenørskap er evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem. Det handler om å tørre og ville omsette ideer til praktisk handling. Evnen til entreprenørskap kan trenes, og Akershus fylkeskommune jobber sammen Ungt Entreprenørskap (UE) i Akershus for at flest mulig elever skal få entreprenørskapsopplæring.

Nylig hadde jeg gleden av å være jury i Eidsvollmesterskap for ungdoms bedrift. En morsom jobb da det er artig å treffe ungdom å se mange av de fine bedrifter med alt fra mat, negler og bøker til selfiesticks.

Jeg har deltatt på flere av arrangementene og blir imponert over det engasjementet og læringsviljen som legges for dagen. Jeg var imponert over det generelle nivået i konkurransen.  Det er også morsomt å se alt som virker i praksis. Elevene lærer mye av det, og vil være bedre forberedt til fylkesmesterskapet. Men det aller viktigste er at de blir enda bedre forberedt til å kunne bli gründere

Akershus fylkeskommune vil at flest mulig elever i våre videregående skoler skal få muligheten til å jobbe med entreprenørskap og ønske å legge best mulig til rette for at dette skal bli en naturlig del av skolehverdagen.

Det er viktig å gi ungdom med tiltakslyst rammer og muligheter til å starte og lykkes med næringsvirksomhet. Ungt Ungdomsbedrift gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer, og det er ingen kunnskap som sitter så godt hos elevene som den de tilegner seg gjennom egne erfaringer.

Det er faktisk det 13. året Eidsvoll videregående skole gjennomførermesterskap i ungdomsbedrift og jeg gleder meg allerede til neste gang.

Åpning av friluftslivets år

2015 er Friluftslivets år. På tirsdag gikk den offisielle åpningen av stabelen, med arrangementer i hele landet. I Eidsvoll markerte vi dette med en skikkelig nærmiljøtur på Sundtoppen med bålkos og hygge.

Gjennom hele året ønsker vi å vise fram hva Akershus har å by på. Det er både folkehelse, naturopplevelse og sjelero. Det gjør godt å komme seg ut.

Friluftslivet står sterkt i Norge og har høy oppslutning, men det som mye annet noe vi må lære bort til neste generasjon. Å være aktive ute gir oss bedre helse, både fysisk og psykisk. Allemannsretten, retten til å ferdes fritt i utmark er viktig for folkehelsa

En befolkning som er glad i å bruke nærmiljøet og naturen gir oss også en slags forsikring for at natur og miljø blir tatt vare på.

Noen trenger et ekstra dytt for å komme seg ut. Den tøffeste mila kan være dørstokkmila.  I Friluftslivets år er målet å inspirere sofasliterne og andre som synes terskelen er for høy. Over hele landet er frivillige lag og organisasjoner, lokale myndigheter og private aktører klare til å få oss ut.

Målet med Friluftslivets år er å sette varige spor ved at alle deler av befolkningen skal mer ut på tur.