Satser på næringslivet

For at Akershus skal hevde seg i den internasjonale konkur­ransen må arbeidet med økt innovasjon og nyskaping fra kunnskapsmiljøene i fylket prioriteres. Dette krever en satsing på by- og tettstedsutvikling, næring og nyskaping, internasjonal profilering og transport.

Vår region vokser svært raskt og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Regionen er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 % av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her, og regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Regionens innovasjonspotensial er derfor betydelig.  Til tross for dette scorer regionen relativt lavt i innovasjonsundersøkelser sammenlignet med andre regioner i våre naboland og resten av Nordvest-Europa.

Akershus fylkeskommune har derfor sammen med Oslo kommunen og i tett dialog med partnerskapet i regionen utarbeidet «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025». Planen skal etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige og ble vedtatt av fylkestinget i juni.

Utfordringene  tilsier at det bør arbeides for å samordne, videreutvikle og etablere samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene i Oslo/Akershus og satse der potensialet er. Samtidig må ikke en slik satsning gå på bekostning av utviklingen av nye framvoksende kunnskapsnæringer.

 Kunnskap er også en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo/Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover.  Kunnskapsintensive virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Det er således viktig at gründerskap og innovasjonskultur starter tidlig, helt fra barneskoletrinnet og videre gjennom hele utdanningsløpet.

Det er lite som tyder på resten av verden kjenner til Oslo/Akershusregionens gode forutsetninger når det gjelder muligheter for tilgang på kompetanse, nyskaping og innovasjon. Det er viktig at regionen oppfattes som attraktiv. Det vil øke muligheten for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, beholde dem som allerede er her og trekke til seg investeringer i bedrifter og forskning.

 

Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes med en aktiv næringspolitikk.

 

Velkommen til Akershusskolen!

Nylig startet 7000 nye elever som på videregående opplæring i Akershusskolen. Akershus fylkeskommune har et mål om at våre videregående skoler skal bli Nordens beste på opplæring og at 87 prosent skal fullføre og bestå innen 2018. I 2014 fullførte og besto 84 prosent, og vi ligger helt i det nasjonale toppsjiktet. De skal vite at de har en skoleeier i ryggen som er ambisiøs på deres vegne.

De som begynner på videregående nå får muligheten til å være med på en spennende utvikling. I juni kom Ludvigsen-utvalget med en ny rapport som viser at lærere og skoleledere må fornye måten å undervise på om vi skal holde tritt med utviklingen. Dette betyr også at elevene må ta en mer aktiv del i deres egen læring, ved hjelp av tverrfaglige prosjekter og samarbeid. Skolekonkurranser som GründerCamp og Ungt Entreprenørskap er noe av det dere kan være med på, som vil gi en mer samfunns- og yrkesrelevant kompetanse. Målet er at elever i dagens videregående skole skal få kunnskap som sitter lengre enn til neste prøve. Livslang læring må være målet, for selv når man er ferdig på videregående skole er man langt fra utlært.  

Fjorårets elevundersøkelse viser dessuten at mange av elevene våre opplever mestring, får faglige utfordringer og opplever opplæringen som relevant. De trives og opplever skolemiljøet som trygt. Dette er viktig, for et godt skolemiljø er en direkte forutsetning for læring. Her har alle en jobb å gjøre, man har også et ansvar selv for å bidra til et positivt skolemiljø.

Som elever er det mange måter man kan påvirke skolehverdagen på, og Elevundersøkelsen, hvor man uttaler seg om motivasjon og skolemiljø, er én av dem. En annen er Undervisningsevalueringen, hvor dere vurderer kvaliteten på lærerne og undervisningsmetodene.  I tillegg kan dere engasjere dere i elevrådet, eller bli deres skoles representant i fylkeselevrådet, som jobber med saker som angår alle fylkets 34 videregående skoler.

I løpet av de neste tre årene kommer de nye elevene våre til å stå overfor mange veivalg. Mitt beste råd er å ta valg basert på egne premisser og forutsetninger og grip mulighetene.

Jeg ønsker alle våre elever lykke til med et nytt skoleår.

 

 

Et viktig lavterskeltilbud

Den videregående skole er arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Jeg mener at skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. De kan oppdage psykiske lidelser og andre plager på et tidlig tidspunkt.

 

Dette arbeidet har vi vært viktig for Akershus KrF i lang tid. KrF har sammen med V, H og Frp styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler i Akershus med 10 millioner årlig. I Akershus tar fylkeskommunen på seg ansvaret for helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Det har ført til at samtlige videregående skoler har utvidet tilbudet betydelig. I tillegg til dette har vi satset på bruk av miljøarbeidere på våre skoler. Neste sak ut er å kunne ha tilgjengelig psykolog på skolen.

 

Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Den skal bidra til å forebygge sykdom og fremme psykisk og fysisk helse blant ungdom. Tjenesten skal være et lett tilgjengelig tilbud, som tidlig kan oppdage problemer og sørge for henvisning til PPT, spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer.

 

Det kan være til stor hjelp for dem som har problemer, og det vil spare samfunnet for store utgifter senere. Derfor er det langsiktig politikk å ha et godt helsetjenestetilbud for ungdom.

 

Evalueringene viser gode resultater. De vil vi fortsette med. Vi mener at tilbudet er så avgjørende at dette ikke kun er en kommunal oppgave. Det er nettopp det at tilbudet er på skolen hvor elevene er og at det er et viktig lavterskeltilbud som gjør dette til en suksess.

LØFT FOR OPERAEN!

Hvert år skaper Oscarsborgoperaen et stort engasjement lokalt, gir mange store musikkopplevelser og bidrar til å profilere kulturlivet i Akershus. Dette ønsker vi å støtte opp om.

For å gi mulighet til å videreutvikle Oscarsborgoperaen og gi tryggere rammer for driften videre, vil vi gi en håndsrekning til ildsjelene bak arrangementet, og signaliserer nå at vi ønsker å øke fylkeskommunens støtte til Oscarsborgoperaen.

I Akershus har vi løftet tilskuddet til Oscarsborg kulturfyrtårn fra 200.000 i 2009 til en million i 2015. Nå vil KrF, H og Frp gi nye 250.000, slik at man samlet gir 1.250.000. Det er viktig for oss og det er viktig for operaelskere

For Akershus fylkeskommune inngår Oscarsborgoperaen som en del av samarbeidet med Kulturaktørene på Oscarsborg, sammen med festivalen Oscarsborg akustiske, sommerutstillingen Avistegnerenes Hus og barneutstillingen til Oscarsborg Center

Lykke til med denne sommerens oppsetning av Flaggermusen.

Oppslag i Amta 18.8

 

Energy Camp 2015

Siden 2011 har Energy Camp, International Summer School of Science, vært avhold for ungdomsskoleelever, og lærere, ved Hvam videregående skole i uken før skolestart, og det var moro å besøke den femte campen i rekken denne uken.

Akershus fylkeskommune har de siste årene hatt fokus på realfag og satset på dette gjennom ulike tiltak. Det er behov for økt kunnskap om fremtidens energi-utfordringer, hva vi skal satse på fremover og hvilke konsekvenser bruk av de ulike energikildene har. På campen får de mulighet til å fordype dere i fagområder innen klima og energi, gjøre forsøk og utvikle seg faglig. Det er mange utfordringer, praktiske øvelser og en annen måte å lære på enn det man kanskje er vandt til.

Vår viktigste ressurs er ungdom og hva de kan få til fremover. Vi trenger ungdom med visjoner og tanker for fremtiden. Utviklingen går rasende fort og vi har ikke råd til å ikke følge med. Gjennom campen håper jeg dere skal få inspirasjon til videre satsing på realfag.

60 ungdommer som samles, jobber sammen på engelsk med naturvitenskap får en «kick-start» inn i det kommende skoleåret. De får mulighet til å knytte nye bekjentskaper, få inspirasjon og ikke minst et faglig godt program med lærere fra University of Alberta i Canada. Et land som gjør det veldig bra på internasjonale undersøkelser når det gjelder skoleresultater.

 

Jeg håper at en slik deltakelse gir inspirasjon til videre satsing på realfag, og vi håper å se flere av dem som elever i Akershusskolen i fremtiden.

Bilde av lærerne fra Canada, rektor  ved Hvam vgs, den canadiske ambassadø og undertegnende.
Alle i fine t-skorter fra campen 

 

 

 

 

Ja til færre soner og flere reisende

Akershus KrF vil slå sammen sonen mellom Ås og Ski i kollektivtrafikken. Det er en viktig løsning for disse to tettstedene som vokser i sammen og det det er bra for studenten som bor i Oslo, men går på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I 2011 endret Akershus fylkeskommunene sammen med Oslo kommune pris- og sonestrukturen i våre to fylker. Da gikk man bort fra en pris per strekning, det vil si hvor langt man reiste, til en pris per sone. Det var en kraftig forenkling for de fleste reisende, men for de som mellom Ås og Ski ble det dyrere.

Det er en viktig presisering at den ekstra sonen var aldri anbefalt fra Ruters side og ei heller fra politikerne, men dette var en redsel fra stat og NSB om at flere vil endre reisemønster fordi man da ville reise med bil til Akershus for å reise kollektivt som ville føre til mindre inntekter til NSB.

I 2013 evaluerte Ruter omleggingen i 2011 og i juni i fjor vedtok Akershus fylkesting at forenkling av sonestrukturen har fungert meget bra, men det er enkelte grensetilfeller som bør vurderes nærmere. Dette gjelder særlig i Follo. Det bes om en vurdering av konsekvensene av en eventuell forenkling og hva dette vil kunne føre til kostnadsmessig for Akershus.

Ruter anbefaler derfor en sammenslåing av sonene 2S og 3S som den mest aktuelle justeringen som bør vurderes, dersom en politisk ønsker å bevilge 20 millioner til sonejusteringer. Det vil gi billigere reise for anslagsvis 46 000 ukentlige reiser og ikke minst gi over 3000 nye reiser i uken. Dette er en kostnad som er verdt prisen.

Avslutningsvis et hjertesukk fordi det forhandles nå mellom Ruter med NSB og Samferdselsdepartementet om pris- og sonestrukturen. For at man skal kunne bruke NSBs tog, må Ruter kompensere med NSB med 100 millioner kroner i året. Det betyr egentlig at det er de lokale folkevalgte organer som må betale staten for å gi et bedre tilbud til våre innbyggere. Er det ikke bedre at disse pengene brukes for å gi et bedre tilbud?