God julehøytid!

Jeg ønsker dere alle en riktg god julehøytid og et godt nytt år! Ta vare på deg og dine og dine

Strategiplan for yrkesfag

Yrkesfagene har fått mye oppmerksomhet i arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring. De siste årene har det dessuten blitt tydeligere at elevenes utdanningsvalg avviker fra arbeidslivets behov, og at vi kommer til å mangle mange fagarbeidere dersom denne utviklingen fortsetter. Nylig vedtok Akershus fylkesting derfor en strategiplan for yrkesfag for å styrke dette arbeidet ytterligere.

Det er derfor innført en rekke frafallsforebyggende tiltak både nasjonalt og fylkeskommunalt, og frafallet i videregående opplæring i Akershus er i de siste årene redusert.    En strategiplan for yrkesfagløftet skal bidra til engasjement og målrettet innsats for økt kvalitet på yrkesfaglig utdanning i Akershus.

Det er på ungdomsskolen rekrutteringen til yrkesfagene starter. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen. Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeier.

Yrkesfagløftet dreier seg ikke bare om opplæring i bedrift. Lærebedriftene gjør en god jobb, og av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøven. Andelen som fullfører og består opplæring i skole i Akershus er nå på sitt høyeste siden innføringen av Reform 94. Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en arbeidslivsrelevant og praksisrettet opplæring i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev.

Hvis vi skal få flere fagarbeidere er det ikke tilstrekkelig å få flere til å velge yrkesfag. Elevene på yrkesfag må også ønske å gå ut i lære, og det må være læreplasser til dem. I dag velger de fleste elever på yrkesfag bort læreplass og går i stedet påbygg til studiekompetanse eller andre studiekompetansegivende løp. Kun 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 begynner i lære. Av søkerne med ungdomsrett er det ca. 1/5 som ikke får læreplass innen utgangen av året. Av alle søkerne til læreplass er det ca. 1/3 som ikke får læreplass. Disse fordeler seg på mange fag, og fordelingen varierer fra år til år. Situasjonen tilsier imidlertid at det er mangel på læreplasser i flere bransjer, både i offentlig sektor og i næringslivet.

En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagensarbeidsliv. På den måten kan yrkesfag få sin rettmessige status og respekt slik at flere søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram. Med dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida.

Ungt entreprenørskap i Akershus

Jeg er stolt av hvordan de videregående skolene i Akershus jobber med entreprenørskap. Det er viktig for å øke regionens andel av landets verdiskaping og fordi det gjør regionen bedre til å utvikle eksisterende næringsliv og å starte nye bedrifter.

Jeg var nylig på Mailandsmesterskapet Mailand videregående skole utmerket seg positivt gang på gang: Mailand har også blitt fyrtårnskole for entreprenørskap i Akershus, sammen med Frogn og Sandvika videregående skoler. Så at entreprenørskap er en prioritert undervisningsform er tydelig.

Entreprenørskap er i vinden, det er noe de aller fleste har fått med seg, men spørsmålet er kanskje heller: Hvorfor? Fordi dette er en måte å lære på som bare blir mer og mer samfunnsrelevant. Gjennom å samarbeide på tvers av klasser og utdanningsprogram får man et nytt perspektiv på det dere lærer i klasserommet. De lærer å være innovative og finne nye løsninger, ikke minst er det sosialt. I stedet for å være passive mottakere av et budskap tar de aktiv del i egen læring.

Ungdomsbedrifter styrker også kontakten mellom skole og arbeidsliv, ved at man veiledes av mentorer fra lokalt næringsliv, og tilegner måter å jobbe på som dere kommer til å bruke i senere yrkesliv. Ikke minst knytter de kontakter som kan vise seg å være svært verdifulle når dere senere skal søke læreplass eller jobb.

Erfaringen elevene får med seg kommer både dem selv, samfunnet og framtiden til gode. Vi ser gang på gang at entreprenørskap gir mer skolemotivasjon og tryggere elever. I tillegg er det viktig at morgendagens arbeidstakere og arbeidsgivere møter arbeidslivet allerede på skolen

Ved å drive en ungdomsbedrift viser man engasjement og stå på-vilje, egenskaper arbeidsgivere merker seg som positive. De fleste ungdomsbedrifter har jobbet i hele høst for å utarbeide gode forretningsideer. De skal dere profilere bedriften deres, selge varer, konkurrere med andre bedrifter og kanskje til og med få med dere en pris hjem.

Helt uavhengig av om man vinner priser eller ikke, så er det viktigste er de erfaringene man lærer underveis i denne prosessen, de læringsteknikkene og den kunnskapen man tar med seg videre. Veien er målet.

Julebrev

Det har vært en travel høst. Førjulstid er innspurttid, i Akershus fylkeskommune som hos alle andre. Det skal nå bli godt å feire julehøytiden og ikke minst koble av sammen med familie og venner.

På det siste møte for jul vedtok vi en felles regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus fram mot 2025. Denne planen kommer til å prege mye av det vi gjør i fremover, og den vil ha stor betydning for hvordan innbyggerne i Akershus kommer til å leve sine liv i årene som kommer. Planen skal bidra til å redusere klimagassutslipp og nedbygging av grønne arealverdier, bedre fremkommeligheten i transportsystemet, og utvikle attraktive byer og tettsteder i hovedstadsregionen.

Dette krever blant annet at flere av oss tar i bruk miljøvennlige transportalternativer som sykkel og kollektivtilbud når vi beveger oss rundt omkring i fylket. For å ta høyde for den forventede befolkningsveksten må vi også bygge og bo tettere enn i dag. Tettsteder vil transformeres til byer, og det aller meste av veksten vil legges til kollektivknutepunkter.

Ny skolestruktur i Akershus er kartlagt og skal behandles på nyåret. I lys av en forventet elevvekst på om lag 4000 elever frem mot 2027 skal nye skoler bygges og andre bygges ut. Enkelte skoler vil få et mer spisset utdanningstilbud, mens andre utdanningstilbud foreslås å legges ned. Prognoser for befolkningsvekst og forventet endring i kompetansebehov er blant faktorene som bestemmer framtidens skolestruktur.

Dette er et tverrfaglig prosjekt som har involvert alle avdelinger, fra avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse til avdeling for videregående opplæring og plan, næring og miljø. Vi har også samarbeidet tett med kommunene. Vi skal få presentert saksfremlegget på et eget seminar 13. januar. Deretter skal saken behandles i fylkestinget i februar.

Jeg ønsker dere alle en rolig og fin julehøytid. Forhåpentligvis blir det en god oppladning til alt det spennende som skal skje i Akershus i 2016.

Bedre skolehelsetjeneste

Livet går opp og ned for oss alle. De fleste ungdommer opplever å være deppa i en periode, men slipper det ikke taket bør du ta en prat med noen man stoler på. På skolen kan det være skolehelsetjenesten.

En viktig sak for meg er god skolehelsetjeneste. Det er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Et styrket tilbud på de videregående skolene i Akershus har de senere årene resultert i økt bruk av tjenesten, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Denne satsingen skal følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev.

Det vil i løpet av våren 2016 bli utredet hvorvidt det i samarbeid med kommunene er mulig å styrke skolehelsetjenesten ytterligere, slik at samtlige videregående skoler i Akershus har skolehelsetjeneste i 100 prosent stilling.

Skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er høy terskel for å få hjelp og tilbudet er stengt store deler av uka. I budsjettforliket på Stortinget fikk KrF  gjennomslag for 100 ekstra millioner øremerket til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mens ytterligere 200 millioner bevilges over kommunerammen.

Ifølge Helsedirektoratets norm for skolehelsetjenesten mangler det omkring 1000 stillinger. Barneombudet beskriver tjenesten mange steder som direkte uforsvarlig. Dette bekymrer KrF som ønsker en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten og å styrke kapasiteten på helsestasjonene. Vi må ansette flere for å kunne fange opp utfordringer blant barn og unge der de er.

Ja til trafikksikker Kompvei

I Indre Akershus Blad 14. desember ber Leif Taaje om at man får romelfelt på Kompeveien. Det er hele Akershus fylkesting enig i.  

Fylkestinget vedtok samme dag om at «det snarest legges fram en sak som både viser kortsiktige og langsiktige tiltak for bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på Kompveien. Punktvise tiltak som midtdeler, vurdering av fartsgrense, bedre belysning, romlefelt, samt andre aktuelle tiltak må vurderes omgående.»

Streknings-ATK, fotobokser som måler gjennomsnittsfart på en gitt strekning, er under oppføring, og kommer i februar 2016.

Vegen er ulykkesutsatt og midtdeler langs hele strekningen må på plass. Det krever en veiutvidelse og vil derfor koste nærmere en halv milliard kroner. Dette er en stor sum som fylkeskommunen ikke vil ha kapasitet til å finansiere på kort sikt. Det jobbes likevel med planer for å få det på plass.

Det er derfor viktig at vi nå ser på løsninger som er mulig å igangsette mye før, og uavhengig av byggingen av ny bru over Glomma.

Åpning av nytt dobbeltspor på Dovrebanen

I dag markerte vi åpning av nytt dobbeltspor på Dovrebanen. Det var en veldig god jernbanedag for innbyggerne og næringslivet i hele regionen. Vi er alle stolte i dag, og jeg vil gratulere Jernbaneverket og alle som har gjort denne utbyggingen mulig.

Dette er et svært viktig prosjekt, ikke bare for Akershus og  Hedmark , men også nasjonalt for nord-syd forbindelsene på vei og jernbane i Sør Norge. At man har bygget både vei og jernbane samtidig har vært effektivt og kortet ned utbyggingstiden. Man har utnyttet og koordinert planleggingskapasitet hos Statens vegvesen og jernbaneverket på en god måte. Det har vært viktig for oss å få bygget jernbane og vei samtidig, for å nå det overordnede målet i Akershus om å ta veksten med kollektiv, sykkel og gange.

Det er imponerende hvor raskt og effektivt begge parsellene har blitt bygget. Det har også vært en god og inkludere planprosess med grunneiere og berørte myndigheter. Vi ser også hvor fint både jernbane og vei er tilpasset inn i terrenget.

Strekningen er en del av den store Inter-City utbyggingen vil nå Hamar i 2024 og Lillehammer i 2030. En ny og moderne E6 vil bli bygget videre fram til Hamar og videre til Lillehammer. Initiativet for å se på utbygging av E6 og jernbanen i sammenheng har kommet fra Hedmark og Akershus fylkeskommuner. Gjennom etableringen av bompengeselskapet Gardermoen-Moelv ønsket man å forsere utbyggingen av denne viktige riksveistrekningen mellom Oslo og Trondheim.

Ny og moderne jernbane er noe innbyggerne og næringslivet vil ha stor glede av. Vi har fått en framtidsrettet, miljøvennlig og rask togforbindelse mellom Hamar-region og Oslo, med hyppigere avganger.  Og ikke minst er dette et viktig bidrag i arbeidet med å få mer gods fra vei til jernbane, ved at man utvikler en sammenhengende og moderne jernbane.

 

Jeg ser fram til den videre jernbaneutbyggingen på Østlandet.

 

Ny organisering av MAGO

Fylkesutvalget i Akershus har nylig sagt ja ny organisering av Mago til et ideelt aksjeselskap. Dette vedtaket ble vedtatt enstemmig og er et svært gledelig vedtak for både Eidsvoll og for kulturtilbudet i Akershus. 

Jeg har stor tro på Mago som et senter for samtidskunst, scenekunst og musikk.  Dette vedtaket legger grunnlaget for å videreutvikle Mago til det kulturelle fyrtårnet det var ment å være på Øvre Romerike gjennom dette legges til rette for ekstern finansiering. Nå må Eidsvoll kommune følge opp.

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk som skal være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange.  Det kan skje mye spennende fremover på Verket.

Vedtaket er at MAGO etableres som et ideelt aksjeselskap eid med 50 prosent av Eidsvoll kommune og 50 prosent av Akershus fylkeskommune. De overordnede prinsippene for eierstyring i Akershus fylkeskommune legges til grunn for etableringen, og skal sammen med eierstrategi for selskapet være omforent med øvrige eiere.

Det skal fortsatt være åpent for at flere aktører kan komme inn på eiersiden i MAGO på sikt, i tråd med gjeldende partnerskapsavtale. Dette momentet må framgå av vedtektene. Kostnader som påløper som følge av etableringen tas fra allerede bevilgede midler til prosjektet.  Fremforhandlet avtale og vedtekter forelegges hovedutvalget og fylkesutvalget før MAGO AS registreres og etableres.

Vedtaket gjør det mulig å få plass en annen organisering som gir rom for at vi kan få på plass privat finansiering og muligheter til mer spennende aktivitet. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Interreg et viktig verktøy

Den sterke befolkningsveksten vi nå står overfor, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer. Dette gjelder ikke minst areal- og transportplanlegging, og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte.

Akershus fylkeskommune ønsker gjennom sitt internasjonale arbeid å bidra til god regional utvikling i Akershus og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Fylkeskommunens overordnede mål for internasjonalt arbeid er med andre ord at vårt engasjement skal bidra til å realisere våre målsettinger og oppgaveløsninger.

Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenhengen. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Det ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996.

Akershus fylkeskommune har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til Interreg enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet. Det gjør vi fordi vi vet at sentrale aktører i regionen, som dere, ser på internasjonalt samarbeid som viktig for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Men det er også viktig fordi det gir en merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Merverdien består i løsninger på felles problem, se på nye innfallsvinkler og å dele gode arbeidsmetoder. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen.

Vi ser også at utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i regionen. Det har derfor vært en stor glede å følge det gode arbeidet som er lagt ned i forrige Interreg-periode. Her har vi sett hvordan grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som gir alle partene i prosjekter en merverdi som igjen fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft. En slik utvikling vil vi i Akershus fylkeskommune mer enn gjerne fortsette å bidra til.