Ja til grensekryssende jernbane!

Et forbedret togtilbud i korridorene Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg-København vil styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region. For å få dette til er det et viktig med et samarbeid mellom transportetatene i Norge og Sverige.

Det er derfor positivt at svenske samferdselsmyndigheter er i gang med «åtgärdvalsstudie Stockholm – Oslo».  Når dette arbeidet går inn i fase 2 med mer detaljerte analyser av ulike konsepter bør regionale og lokale myndigheter på norsk side være tilstrekkelig representert i arbeidet.

I «Huvudrapport Oslo-Göteborg, utvikling av jernbanen i korridoren», er anbefalingen på lang sikt å få er sammenhengende dobbeltspor hele strekningen Oslo og Göteborg og ny godsforbindelse fra Østfoldbanen til Alnabru. Rapporten anbefaler også et forsterket grenseoverskridende samarbeid med tanke på planlegging og gjennomføring av tiltak på begge sider av grensen, og foreslår etablering av en felles gruppe på ledernivå mellom Trafikverket og Jernbaneverket. Jeg vil gi min fulle støtte til etablering av slikt samarbeid mellom transportetatene i Norge og Sverige.

Det er viktig av å komme i gang med en konseptvalgutredning for strekningen Oslo – Gøteborg. Norske myndigheter bør å ta ledelsen i KVU-arbeidet. Dette kan være naturlig både fordi norske myndigheter har hatt et hovedansvar for den gjennomførte utredningen om utvikling av jernbanen i korridoren, og fordi svenske myndigheter allerede har tatt hovedansvaret for tilsvarende utredningsarbeid på strekningen Stockholm – Oslo.

Konseptvalgutredninger for de to grensekryssende jernbanestrekningene må til for å få prosjektene inn i nasjonal transportplan og tilsvarende infrastrukturplan i Sverige. Rask fremdrift i slikt utredningsarbeid for strekningen Oslo – Gøteborg er spesielt viktig, fordi sammenhengende dobbeltsporet jernbanestrekning mellom Oslo og Gøteborg vil gi store fordeler for godstrafikken i denne viktigste import- og eksportåren til og fra Norge og ikke minst gir muligheter for en mye kortere reisetid for persontransport.

Forventer flere oppgaver

Det var ingen overraskelse over at det nå er flertall på Stortinget for å slå sammen mange av landets fylker. Jeg er skuffet over at det ikke kom en løsning på forholdet mellom Oslo og Akershus.  Jeg forventer at de nye regionene får ansvar for langt flere og tyngre oppgaver enn dagens fylker. Nå må vi avvente Stortingets behandling av denne saken, og vi vil selvsagt forholde oss til et stortingsvedtak når det kommer før sommeren.

På en pressekonferanse på Stortinget onsdag kom det fram at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om en kommune- og regionreform der mange av landets kommuner og fylkes skal slås sammen til større enheter. De fire partiene har flertall på Stortinget.

Det nye Norges-kartet fra 1. januar 2020 vil bestå av 10 regioner. En av disse nye regionene vil altså bli Viken - der fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud sammen skal etablere en storregion med 1,4 millioner innbyggere.

Det er uheldig at Oslo har valgt å sette seg selv på sidelinjen. For Akershus ville det vært naturlig med et Viken hvor Oslo må være med. Det verste som kan skje er at vi deler Akershus i to med østre og vestre Viken med Oslo som buffer i midten. Regionen er den raskest voksende i Europa. Samferdsel og arealplanlegging er oppgaver som naturlig ligger til en ny region. Regionen er et tett sammenknyttet bo- og arbeidsmarked. Det bør være utgangspunktet for en ny region.  Derfor må også Oslo bli en del av Viken.

Jeg forutsetter at det kommer flere nye og viktige oppgaver til regionene. Regjeringen og Stortinget bør nå rydde opp i fordelingen mellom hvilke oppgaver staten skal løse og hva som skal løses på regionalt og lokalt nivå. Hovedutfordringen nå ligger i å få Stortinget og departementene til å overføre makt til regionene. Det vil styrke det regionale folkestyret og være en demokratiserende kraft.

Sentrale oppgaver for det regionale nivå vil være samfunnsutvikling og tjenesteproduksjon som videregående opplæring, regional høyere utdanning og forskning, innovasjon og næringsutvikling, samferdsel, kultur, oppgaver innen helse, miljø og landbruk, samt sektoroverskridende og kommuneoverskridende planlegging. Vi forutsetter også denne reformen er viktig for andre statlige inndelinger fremover. 

Østfold, Akershus og Buskerud var i høst i forhandlinger om å etablere region Viken. Forhandlingsutvalget i fylkene ble enige om en avtale i mellom de tre fylkene, men da fylkestinget i Akershus behandlet denne avtalen sa et flertall nei til dannelsen av Viken. Vi må nå derfor sette oss ned og diskutere hvordan vi politisk skal forholde oss til situasjonen som har oppstått.

Den fremforhandlede samarbeidsavtalen fra høsten 2016 kan danne et grunnlag for arbeidet videre med å etablere en ny region, dersom Stortinget sier ja til Viken. Forhandlingsutvalget i de tre fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus har hatt som mål at en ny region Viken skal styrke hele regionens fortrinn og muligheter, gi gode og effektive tjenester og skape en helhetlig, balansert og bærekraftig utvikling.

Vi vil avvente endelig vedtak i Stortinget. Det er naturlig at når arbeidet starter vil vi jobbe tett med de tillitsvalgte og med de ansatte og å sørge for å holde alle løpende orientert om prosessen. De fleste av våre ansatte, blant annet i de videregående skolene, skal fortsette der de er i dag og vil trolig merke lite til prosessen. Vi i vil jobbe for å få mange og spennende oppgaver.

Ja til Nav i skolen

Å hindre frafall og sikre varig tilknytning til arbeidslivet er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Det er et mål å få alle gode krefter til å trekke sammen i samme retning. Det legges ned store ressurser på å hindre frafall og tilpasse opplæringen slik at den enkelte har mulighet for å fullføre sin videregående opplæring med høyes mulig kompetanse for den enkelte.

Akershus fylkesting har derfor bestemt at NAV i skole videreføres ved Jessheim videregående skole i samarbeid med NAV kontorene ved Ullensaker, Eidsvoll, Nes og Nannestad. De videregående skolene i Akershus fylkeskommune oppfordres til å samarbeide med sine lokale NAV-kontorer etter modell fra Jessheim videregående skole.

Forsøk med NAV-veileder i videregående skole er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Forsøket finansieres over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett og inngår i «Innsats overfor utsatte unge».

Hensikten med all satsing i videregående opplæring er å hindre frafall og kvalifisere ungdom til videre opplæring og varig tilknytning til arbeidslivet. Fortrinnsvis gjennom kompetansegivende opplæring. Dette gjelder både for elever i skole og ungdom som er falt ut av skole og som i større grad bør få ny sjanse ved tilbakeføring til skole/utdanning for å fullføre påbegynt kompetanse.

At den enkelte får en varig tilknytning til arbeidslivet er samfunnsøkonomisk formålstjenlig, og det fordrer at man evner å samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og etater. Erfaringene fra prosjektet med NAV-veileder i skole viser at vi sammen kan hjelpe flere, og tilpasse tilbudet etter behovet til den enkelte. Både skolen og NAV har virkemidler som kan motivere og tilrettelegge for at ungdommen er i stand til å få kompetansegivende opplæring.

Videre skal NAV utrede mulighetene til å bruke opplæring som arbeidsledighetstiltak. Dette vil kunne innebære at NAV Akershus og Akershus fylkeskommune samarbeider om å utarbeide en tiltakspakke for unge, uten rett til videregående opplæring, for å sikre formalisert kompetanse som kan bidra til varig tilknytning til arbeidslivet.