Med god grunn er mange forarget over forslaget om 8 kroners kompensasjon for en times forsinkelser. Det er med all respekt for NSB bare tull.
I Sverige har SJ (det svenske NSB) tilpasset EU-direktiv på en slik måte at hvis den som reiser blir en time forsinket får vedkommende 25 prosent av billetten i kontant kompensasjon. Skulle forsinkelsen være mer enn to timer blir erstatningen 50 prosent av billettprisen. Dessuten kan man få penger for utlegg for mat og lignende.
Med andre ord: Se til Sverige. Dette forlaget bør NSB innføre.
Les mer om dette i den svenske avisen DN.
Jeg har plassert min blogg i Eidsvoll på norske bloggkart!
søndag 31. januar 2010
lørdag 30. januar 2010
8 kroner for to timers forsinkelse?
NSB vil gi 8 kroner for to timers forsinkelse.
NSBs forslag går ut på at togkundene har krav på 8 kroner og 33 øre dersom forsinkelsen er mellom 60 og 120 minutter. Dersom forsinkelsen er på mer enn 120 minutter, stiger beløpet til kr 12,66.
Bakgrunnen for forslaget er at norske myndigheter forsøker å finne ut hva slags krav til kompensasjon togkunder skal ha, som ledd i at en ny EU-forordning skal inn i norsk lovgiving
Min kommentar er enkel. Det er tøys og manglende forståelse for folks hverdag. Mange pendlere vil oppleve at dette ikke er i nærheten av hva som er belastningen med forsinket tog. Er det slik NSB skal få flere kunder og møte befolkningsøkningen?
Det er heldigvis kun et forslag og ikke vedtatt. Mitt råd er glem forslaget.
NSBs forslag går ut på at togkundene har krav på 8 kroner og 33 øre dersom forsinkelsen er mellom 60 og 120 minutter. Dersom forsinkelsen er på mer enn 120 minutter, stiger beløpet til kr 12,66.
Bakgrunnen for forslaget er at norske myndigheter forsøker å finne ut hva slags krav til kompensasjon togkunder skal ha, som ledd i at en ny EU-forordning skal inn i norsk lovgiving
Min kommentar er enkel. Det er tøys og manglende forståelse for folks hverdag. Mange pendlere vil oppleve at dette ikke er i nærheten av hva som er belastningen med forsinket tog. Er det slik NSB skal få flere kunder og møte befolkningsøkningen?
Det er heldigvis kun et forslag og ikke vedtatt. Mitt råd er glem forslaget.
fredag 29. januar 2010
Kollektivrevolusjon
Det planlagte prisavslaget på togbillettene i Oslo og Akershus møtes med skepsis i Samferdselsdepartementet.
Jeg tar Samferdselsdepartementets spørsmål og innvendinger med stor ro. Vi er villig til gode løsninger på problemet. Vi er villige til å møte opp med flere busser før NSBs tog kommer i drift. Hvis det blir flere reisende enn det vi har kapasitet til, da må vi jo sette i gang tiltak som kan løse det.
Målet er å få flere kollektivreisende, men kan det bli for mange passasjerer? Det er fylkespolitikerne som skal betale for prisavslagene innenfor Ruterområdet, dvs Oslo og Akershus.
Det er et luksusproblem at kollektivtrafikken kan bli for populær Ellers sært å kalle et moderne takst- og sonesystem for prisdumping. Det sier vel mer om utgangspunktet.
Jeg tar Samferdselsdepartementets spørsmål og innvendinger med stor ro. Vi er villig til gode løsninger på problemet. Vi er villige til å møte opp med flere busser før NSBs tog kommer i drift. Hvis det blir flere reisende enn det vi har kapasitet til, da må vi jo sette i gang tiltak som kan løse det.
Målet er å få flere kollektivreisende, men kan det bli for mange passasjerer? Det er fylkespolitikerne som skal betale for prisavslagene innenfor Ruterområdet, dvs Oslo og Akershus.
Det er et luksusproblem at kollektivtrafikken kan bli for populær Ellers sært å kalle et moderne takst- og sonesystem for prisdumping. Det sier vel mer om utgangspunktet.
torsdag 28. januar 2010
I de innerste sirkler
Takket være @alexanderfa leser jeg nå Aslaug Hagas "I de innerste sirkler" Jeg har ikke lest den ferdig, men jeg er allerede enig med Aftenposten om at dette er "Ingen dårlig røverhistorie".
Da den kom ut tenkte jeg ikke å lese den, men etter å ha hørt flere si at det er en ok krimbok måtte jeg vel lese den.
Det er troverdig beskrivelser om selve miljøet. Det vil si beskrivelsene om personene er jeg litt mer usikker på. En venn fra facebook sier den har ”utrolig drøye karakteristikker og er tidenes karaktermord av en sittende statsminister”. Det er kanskje svakheten ved boken at det er vanskelig å lese en slik bok fra en tidligere stasråd om en tidligere kollega. Det er vel helller ikke slik at noen bare er snille og andre bare slemme. Det blir for enkelt.
Jeg kan også forstå litt av den følselsen av at, enten man liker det eller ikke, så blir man ikke uberørt av hva som står i aviser og media. Haga er kanskje også den som best har kjent det på kroppen.
Konklusjonen er likvel at boken er morsom å lese. Anbefales!
Da den kom ut tenkte jeg ikke å lese den, men etter å ha hørt flere si at det er en ok krimbok måtte jeg vel lese den.
Det er troverdig beskrivelser om selve miljøet. Det vil si beskrivelsene om personene er jeg litt mer usikker på. En venn fra facebook sier den har ”utrolig drøye karakteristikker og er tidenes karaktermord av en sittende statsminister”. Det er kanskje svakheten ved boken at det er vanskelig å lese en slik bok fra en tidligere stasråd om en tidligere kollega. Det er vel helller ikke slik at noen bare er snille og andre bare slemme. Det blir for enkelt.
Jeg kan også forstå litt av den følselsen av at, enten man liker det eller ikke, så blir man ikke uberørt av hva som står i aviser og media. Haga er kanskje også den som best har kjent det på kroppen.
Konklusjonen er likvel at boken er morsom å lese. Anbefales!
onsdag 27. januar 2010
15 kroner mer i bomringen?
Bompengene til Oslo bør øke med 10-15 kroner mener SVs gruppeleder i fylkestinget, Erlend Helle som lanserer takstøkningen. Han skal ha ros for at man er villig til å ta diskusjonen.
Jeg kan dele Helles bekymring for finansieringen av Oslopakke 3, men jeg er ikke villig til å øke satsene i bommen. Jeg er villig til å høre på alle gode forslag for hvordan flest mulig av Oslopakke 3 prosjektene kan realiseres. Men umiddelbart høres en økning på 10 -15 kroner veldig mye ut. Jeg tror heller ikke at kollektivtrafikken er rustet opp til å møte de nye kollektivreisende som vil kunne komme. Det vil med andre ord sette folk opp i en vanskelig situasjon hvor kollektivtrafikken ikke er god nok, samt at mange egentlig ikke har råd til å reise med bil for å komme til jobb.
Det påpekes at man allerede i dag bruker 1 milliard kroner mer i året enn det er penger til i Oslopakke 3. Bare den ene milliarden tilsvarer 10 kroner ekstra i bompenger frem til 2017, og det før vi har begynt å realisere tunge prosjekter vi ikke vet hvor mye vil koste.
Jeg synes også det er viktig å presisere at dette er en pakke på 20 år og det vil derfor være unaturlig å fastlegge alle tiltakene før fremtidige politikere har kommet til. Hvordan kan dagens politikere vite hva man ønsker å prioritere om 10 år?
Jeg mener at en større del av midlene som er satt av til sekkeposter i pakka, bør overføres til fylkesveiene. På den måten kan vi få gjennomført flere av prosjektene i Oslopakke 3 i henhold til intensjonene.
Flere av veiene som er dyre i Oslopakke 3 er strengt tatt statlige prosjekter. De bør ikke betales av fylkeskommunen eller bilistene i Akershus. Staten bør være med å betale mer, framfor å lempe regningen over på bilistene. Det må ikke være opp til bilistene å løse alle problemene i samferdselssektoren i vår region.
Fylkestinget skal til høsten vedta handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011, og skissere hvordan man ser for seg fremdriften for prosjektene de tre påfølgende år. Når arbeidet med ny E18 skal starte, har lenge vært omstridt.Da pakken ble lansert i 2006 ble 2014 antydet som tidspunktet for byggestart. Senere har man ønsket at anleggsarbeidene må komme i gang i løpet av 2013.
Jeg kan dele Helles bekymring for finansieringen av Oslopakke 3, men jeg er ikke villig til å øke satsene i bommen. Jeg er villig til å høre på alle gode forslag for hvordan flest mulig av Oslopakke 3 prosjektene kan realiseres. Men umiddelbart høres en økning på 10 -15 kroner veldig mye ut. Jeg tror heller ikke at kollektivtrafikken er rustet opp til å møte de nye kollektivreisende som vil kunne komme. Det vil med andre ord sette folk opp i en vanskelig situasjon hvor kollektivtrafikken ikke er god nok, samt at mange egentlig ikke har råd til å reise med bil for å komme til jobb.
Det påpekes at man allerede i dag bruker 1 milliard kroner mer i året enn det er penger til i Oslopakke 3. Bare den ene milliarden tilsvarer 10 kroner ekstra i bompenger frem til 2017, og det før vi har begynt å realisere tunge prosjekter vi ikke vet hvor mye vil koste.
Jeg synes også det er viktig å presisere at dette er en pakke på 20 år og det vil derfor være unaturlig å fastlegge alle tiltakene før fremtidige politikere har kommet til. Hvordan kan dagens politikere vite hva man ønsker å prioritere om 10 år?
Jeg mener at en større del av midlene som er satt av til sekkeposter i pakka, bør overføres til fylkesveiene. På den måten kan vi få gjennomført flere av prosjektene i Oslopakke 3 i henhold til intensjonene.
Flere av veiene som er dyre i Oslopakke 3 er strengt tatt statlige prosjekter. De bør ikke betales av fylkeskommunen eller bilistene i Akershus. Staten bør være med å betale mer, framfor å lempe regningen over på bilistene. Det må ikke være opp til bilistene å løse alle problemene i samferdselssektoren i vår region.
Fylkestinget skal til høsten vedta handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011, og skissere hvordan man ser for seg fremdriften for prosjektene de tre påfølgende år. Når arbeidet med ny E18 skal starte, har lenge vært omstridt.Da pakken ble lansert i 2006 ble 2014 antydet som tidspunktet for byggestart. Senere har man ønsket at anleggsarbeidene må komme i gang i løpet av 2013.
Jernbaneforum for Kongsvingerbanen
I disse dager har kommunene langs jernbane gått sammen for å danne et jernbaneforum for Konsvingerbanen. Det er riktig og viktig at man står samlet slik at man kan jobbe for riktige beslutninger tas for Kongsvingerbanen i framtida. Dette er et etterlengtet tiltak fra kommunene.
Dette har Akershus fylkesting oppfordret dem til å gjøre lenge. Det er i dag for liten kontakt mellom NSB og folkevalgte organer om fremtiden til jernbanen. Hvis man sammenligner dette med Staten Vegevesen er det mer kontakt og dialog om vei, enn det er om jernbanen. Det finnes i dag tilsvarende løsninger som for eks. Jernbaneforum Sør, Jernbaneforum for Gjøvikbanen og Jernbaneforum Øst som jobber godt for sine banestrekninger.
Håper også at bevilgende myndigheter gjør at det blir mulig å få til gode løsninger for et bedre jernbanetilbud.Målet er få bedret situasjon for pendlerne på strekningen mellom Kongsvinger og Oslo. Hovedfokuset må være flere avganger og bedre tilbud til beste for kollektivtrafikken.
Dette har Akershus fylkesting oppfordret dem til å gjøre lenge. Det er i dag for liten kontakt mellom NSB og folkevalgte organer om fremtiden til jernbanen. Hvis man sammenligner dette med Staten Vegevesen er det mer kontakt og dialog om vei, enn det er om jernbanen. Det finnes i dag tilsvarende løsninger som for eks. Jernbaneforum Sør, Jernbaneforum for Gjøvikbanen og Jernbaneforum Øst som jobber godt for sine banestrekninger.
Håper også at bevilgende myndigheter gjør at det blir mulig å få til gode løsninger for et bedre jernbanetilbud.Målet er få bedret situasjon for pendlerne på strekningen mellom Kongsvinger og Oslo. Hovedfokuset må være flere avganger og bedre tilbud til beste for kollektivtrafikken.
tirsdag 26. januar 2010
Snusforbud på videregående skoler?
I dag kan det bli avgjort om snus blir forbudt i videregående skoler i Stavanger. Det er i opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune avgjørelsen blir tatt.
Det er ingen tvil om at røyking er skadelig. Beskyttelsesmotivet er særlig viktig, siden vi snakker om ungdom, samt lærere som rollemodeller for barn og unge. Det er også en markant økning av snusbruken. Men kan man gå for langt i slike saker?
For det første tror jeg at elevene alltid vil finne en måte å røyke og snuse på, uansett hvilke regler som finnes. Det andre er at man ikke har kapasitet til å løpe etter elevene utenfor skolens område for å sjekke om de røyker. Men for det tredje – er det riktig?
Svært mange elever på videregående skoler er myndige Det som skjer utenfor skolens område bør være hver enkelt sin sak. Karl Erik Lund, som er forskningsleder ved Statens Institutt for rusmiddelforskning sier til TV 2 at han er kritisk til å sette snus i samme kategori som røyk, og peker på at snus er rundt 90 prosent mindre skadelig enn røyking. Snus gir heller ikke skader på andre, slik passiv røyking gjør.
Han frykter at et snusforbud bidrar til at vi nå nærmer oss en grense for overformynderi, og at et altfor strengt regime kan virke mot sin hensikt. Det prinsipielle er at vi rykker stadig nærmere grensen for hvor langt det er tilrådelig for myndighetene å gå for å hindre andre mennesker i å gjøre dumme ting. Det er ikke det samme legitimeringsgrunnlaget i å forby snus som røyking, og et snusforbud kan i verste fall føre til flere røykere.
Det paradoksale er at videregående skoler kan faktisk også forby snus på skoleveien. Klargjøringen av hva skolene har mulighet til å forby av tobakksbruk kom etter at Sogn og Fjordane fylkeskommune tok kontakt med Helse og omsorgsdepartementet . Departementet mener at skolene kan bruke ordensreglementet til lage regler mot bruk av både røyk og snus. I brevet kommer det frem at friminuttene og skoleveien er å se på som skoletid, men ikke fritimene.
Det er ingen tvil om at røyking er skadelig. Beskyttelsesmotivet er særlig viktig, siden vi snakker om ungdom, samt lærere som rollemodeller for barn og unge. Det er også en markant økning av snusbruken. Men kan man gå for langt i slike saker?
For det første tror jeg at elevene alltid vil finne en måte å røyke og snuse på, uansett hvilke regler som finnes. Det andre er at man ikke har kapasitet til å løpe etter elevene utenfor skolens område for å sjekke om de røyker. Men for det tredje – er det riktig?
Svært mange elever på videregående skoler er myndige Det som skjer utenfor skolens område bør være hver enkelt sin sak. Karl Erik Lund, som er forskningsleder ved Statens Institutt for rusmiddelforskning sier til TV 2 at han er kritisk til å sette snus i samme kategori som røyk, og peker på at snus er rundt 90 prosent mindre skadelig enn røyking. Snus gir heller ikke skader på andre, slik passiv røyking gjør.
Han frykter at et snusforbud bidrar til at vi nå nærmer oss en grense for overformynderi, og at et altfor strengt regime kan virke mot sin hensikt. Det prinsipielle er at vi rykker stadig nærmere grensen for hvor langt det er tilrådelig for myndighetene å gå for å hindre andre mennesker i å gjøre dumme ting. Det er ikke det samme legitimeringsgrunnlaget i å forby snus som røyking, og et snusforbud kan i verste fall føre til flere røykere.
Det paradoksale er at videregående skoler kan faktisk også forby snus på skoleveien. Klargjøringen av hva skolene har mulighet til å forby av tobakksbruk kom etter at Sogn og Fjordane fylkeskommune tok kontakt med Helse og omsorgsdepartementet . Departementet mener at skolene kan bruke ordensreglementet til lage regler mot bruk av både røyk og snus. I brevet kommer det frem at friminuttene og skoleveien er å se på som skoletid, men ikke fritimene.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)