Jeg ønsker dere alle en god påske!
Det blir ikke noe skriving på denne siden i påsken. Ikke bare er det en stille uke, men også en stille side.
Med vennlig hilsen
Lars Salvesen
søndag 28. mars 2010
lørdag 27. mars 2010
Dobbeltspor Oslo-Ski på riktig spor
På fredag sluttet Akershus Fylkesting seg til planprogrammet for Follobanen, og ber om at mulighetene for en raskere framdrift holdes åpne. Planprogrammet beskriver hvilke temaer som bør utredes i de tre berørte kommunene og legger premisser for hvordan planarbeidet skal gjennomføres.
Man bør se nærmere på hvordan bruk av kulvert kan redusere barrierer som traséføringen vil skape. Det vil bidra til gode miljøløsninger i utviklingen av Ski som kollektivknutepunkt, sier fylkestinget i høringsuttalelsen.
Fylkestinget ber også om at Jernbaneverket holder mulighetene åpne for alternativ framdrift for å få til en raskere ferdigstillelse av nytt dobbeltspor Oslo-Ski.
Det må understrekes betydningen at man kommer i gang med banen, og at andre prosjekter ikke kommer foran. Fylkestinget anbefaler at den videre prosessen gjennomføres etter alternativ 2. Det vil si at det gjennomføres en konsekvensutredning som legges til grunn for at Samferdselsdepartementet fastsetter hvilket traséalternativ som skal reguleres. Det utarbeides deretter reguleringsplaner i hver kommune som blir politisk behandlet i den enkelte kommune.
Man bør se nærmere på hvordan bruk av kulvert kan redusere barrierer som traséføringen vil skape. Det vil bidra til gode miljøløsninger i utviklingen av Ski som kollektivknutepunkt, sier fylkestinget i høringsuttalelsen.
Fylkestinget ber også om at Jernbaneverket holder mulighetene åpne for alternativ framdrift for å få til en raskere ferdigstillelse av nytt dobbeltspor Oslo-Ski.
Det må understrekes betydningen at man kommer i gang med banen, og at andre prosjekter ikke kommer foran. Fylkestinget anbefaler at den videre prosessen gjennomføres etter alternativ 2. Det vil si at det gjennomføres en konsekvensutredning som legges til grunn for at Samferdselsdepartementet fastsetter hvilket traséalternativ som skal reguleres. Det utarbeides deretter reguleringsplaner i hver kommune som blir politisk behandlet i den enkelte kommune.
fredag 26. mars 2010
Ja til Ringveien og Tverrveien på Jessheim
I dagens fylkesting i Akershus ble det ja til en søknad fra Ullensaker kommune om forskuttering av Ringveien og Tverrveien på Jessheim. Det innebærer at arbeidene med disse to veiene kan starte tidligere enn ellers. Forskuttering betyr at kommunen legger ut penger til veiprosjekter som staten og/eller fylkeskommunen senere skal betale. Ullensaker kommune har fått ja til å forskuttere to anlegg:
Utbedring av en del av Ringveien (fylkesvei 459), fra Trondheimsveien til påkoblingen av den nye Tverrveien. Det er ventet en kraftig økning av trafikken på denne veien i årene framover. Kommunen mener veien må utbedres for å få bedre trafikksikkerhet. Det er planlagt gang- og sykkelvei, fortau og gangfelt. Arbeidene skal etter planen være ferdige i 2013 og er beregnet å koste 30 millioner kroner. Av dette skal kommunen forskuttere fylkeskommunens andel på 15 millioner. Resten forutsettes dekket av en kommunal bevilgning og private utbyggere.
Opparbeiding av den nye Tverrveien, i første omgang fra fylkesvei 174 fram til nye utbyggingsområder øst for jernbanen. Veien skal avlaste dagens veinett, gi bedre framkommelighet for bl.a. buss, gi ny adkomst til Jessheim næringspark og adkomst til ny bebyggelse øst for jernbanen. Denne delen av Tverrveien skal etter planen være ferdig i 2012 og er beregnet å koste 50 millioner kroner. Av dette skal kommunen forskuttere fylkeskommunens og statens andel på 25 millioner. Resten forutsettes dekket av kommunen og private utbyggere.
Jeg er svært glad for at disse veiene kommer på plass gjennom en slik forskuttering. Jessheim vokser raskt, og det er behov for utbedring av infrastrukturen.Trafikken på Ringveien forventes å dobles de neste 15 årene, og dette veiprosjektet vil bedre trafikksikkerheten. Tiltakene er avgjørende for videre utvikling av sentrum og vil gi en bedre og sikrere trafikkflyt i sentrum. Denne utbyggingen er en begynnelse og et stort skritt i riktig retning.
Senere er det planlagt å opparbeide Tverrveien videre fram til Ringveien. Fylkestinget vil se positivt på en eventuell søknad om forskuttering av fullføringen av Tverrveien.
Utbedring av en del av Ringveien (fylkesvei 459), fra Trondheimsveien til påkoblingen av den nye Tverrveien. Det er ventet en kraftig økning av trafikken på denne veien i årene framover. Kommunen mener veien må utbedres for å få bedre trafikksikkerhet. Det er planlagt gang- og sykkelvei, fortau og gangfelt. Arbeidene skal etter planen være ferdige i 2013 og er beregnet å koste 30 millioner kroner. Av dette skal kommunen forskuttere fylkeskommunens andel på 15 millioner. Resten forutsettes dekket av en kommunal bevilgning og private utbyggere.
Opparbeiding av den nye Tverrveien, i første omgang fra fylkesvei 174 fram til nye utbyggingsområder øst for jernbanen. Veien skal avlaste dagens veinett, gi bedre framkommelighet for bl.a. buss, gi ny adkomst til Jessheim næringspark og adkomst til ny bebyggelse øst for jernbanen. Denne delen av Tverrveien skal etter planen være ferdig i 2012 og er beregnet å koste 50 millioner kroner. Av dette skal kommunen forskuttere fylkeskommunens og statens andel på 25 millioner. Resten forutsettes dekket av kommunen og private utbyggere.
Jeg er svært glad for at disse veiene kommer på plass gjennom en slik forskuttering. Jessheim vokser raskt, og det er behov for utbedring av infrastrukturen.Trafikken på Ringveien forventes å dobles de neste 15 årene, og dette veiprosjektet vil bedre trafikksikkerheten. Tiltakene er avgjørende for videre utvikling av sentrum og vil gi en bedre og sikrere trafikkflyt i sentrum. Denne utbyggingen er en begynnelse og et stort skritt i riktig retning.
Senere er det planlagt å opparbeide Tverrveien videre fram til Ringveien. Fylkestinget vil se positivt på en eventuell søknad om forskuttering av fullføringen av Tverrveien.
tirsdag 23. mars 2010
Kollektivsatsing og klima
Vi må bruke mer pengene på miljøvennlig transport i Norge. Passasjerer på allerede stappfulle busser og tog, kan få selskap av 400.000 flere passasjerer i løpet av de neste 20 årene. Og med en så kraftig befolkningsvekst i Oslo og Akershus sier det seg selv at kollektivtilbudet må rustes kraftig opp.
Landets fylkeskommuner vil ikke ha råd til økte driftskostnader for kollektivtrafikken. Klimaløftene er så store at verken Akershus eller andre fylkeskommuner som har byområdene i seg, greier å ta det på egen hånd. Derfor må også Regjeringen gjøre mere. Befolkningsveksten gjør at kollektivtilbud må rustes kraftig opp. Regjeringen bør derfor kjøpe klimakvoter fra kollektivtrafikken og hvis regjeringen ikke vil ta sin del av regningen, kan dette være svært dårlig nytt for målene for kutt i klimagassutslipp.
Vi må bruke mer penger på miljøvennlig transport her hjemme. Det er ikke nok å kjøpe seg fri i utlandet, vi kan heller bruke pengene her, da får vi til et bedre klima i nærmiljøet. Det betyr mye for hele Norges befolkning. Hvis vi greier å ta veksten i hele transportbehovet de neste 20 årene over på kollektiv, så vil det spare samfunnet for 1 million tonn CO². Prislappen for klimakvoter for denne mengden CO² vil være 1,5 milliard NOK. Et slikt bidrag fra regjeringen vil både være god klimapolitikk og styrke kollektivsatsningen i osloregionen. En kompensasjon på drift på halvannen milliard i året ville vært et brukbart tilskudd i Oslo og Akershus fremover.
Kollektivtrafikken må få større ansvar for å få ned klimautslippene i Norge og det er derfor behov for mer solid satsing på kollektivtrafikken.
Landets fylkeskommuner vil ikke ha råd til økte driftskostnader for kollektivtrafikken. Klimaløftene er så store at verken Akershus eller andre fylkeskommuner som har byområdene i seg, greier å ta det på egen hånd. Derfor må også Regjeringen gjøre mere. Befolkningsveksten gjør at kollektivtilbud må rustes kraftig opp. Regjeringen bør derfor kjøpe klimakvoter fra kollektivtrafikken og hvis regjeringen ikke vil ta sin del av regningen, kan dette være svært dårlig nytt for målene for kutt i klimagassutslipp.
Vi må bruke mer penger på miljøvennlig transport her hjemme. Det er ikke nok å kjøpe seg fri i utlandet, vi kan heller bruke pengene her, da får vi til et bedre klima i nærmiljøet. Det betyr mye for hele Norges befolkning. Hvis vi greier å ta veksten i hele transportbehovet de neste 20 årene over på kollektiv, så vil det spare samfunnet for 1 million tonn CO². Prislappen for klimakvoter for denne mengden CO² vil være 1,5 milliard NOK. Et slikt bidrag fra regjeringen vil både være god klimapolitikk og styrke kollektivsatsningen i osloregionen. En kompensasjon på drift på halvannen milliard i året ville vært et brukbart tilskudd i Oslo og Akershus fremover.
Kollektivtrafikken må få større ansvar for å få ned klimautslippene i Norge og det er derfor behov for mer solid satsing på kollektivtrafikken.
Drastisk kutt av CO2 i Lørenskog
Nylig åpnet fjernevarmeanlegget i Lørenskog. Anlegget vil fullt utbygd redusere det lokale utslippet av CO2 med 18.000 tonn og er et betydelig miljøtiltak. Olje- og Energidepartementet berømmer Akershus fylkeskommune for sterk satsning på fjernvarme og bioenergi.
Anlegget er også betydelig som energileverandør. Fullt utbygd vil fjernvarmeanlegget årlig levere 60 GWh med varmeenergi. Dette tilsvarer årsforbruket til rundt 3000 eneboliger. Varmeenergien ledes ut til brukerne gjennom sirkulasjon av varmt vann. Fullt utbygd skal det legges ut 11 kilometer. Da er det i alt investert 200 millioner kroner. Via Enova bidrar staten med 35 millioner kroner i tilskudd.
I fjernvarmeanlegget i Lørenskog er det bioenergi som gjelder. Bioenergien er kortreist. Den hentes fra Akershus egne skoger hvor det er mye ubrukt energi. Tilveksten er den dobbelte av hva som tas ut. Lokale skogeiere lever sitt virke til terminalen for flishugging på Gardermoen. Når det er som kaldest, vil anlegget i Lørenskog daglig trenge tre store trailerlass med flis.
Anlegget i Lørenskog er del av omfattende satsning på fjernvarme og bioenergi i Akershus . I løpet av de nærmeste årene skal det i alt bygges anlegg for en milliard kroner. Slik skal miljøet i Akershus spares for med 120.000 tonn årlige utslipp av CO2 Dessuten satses det et tilsvarende beløp på å oppgradere selskapets vannkraftverk.
Den neste store satsningen kommer i Lillestrøm med Akershus Energipark. Dette anlegget skal dekke varmebehovet til 15.000 husstander og spare miljøet for 60.000 tonn CO2. Der investerer Akershus Energi en halv milliard kroner. Ellers har Akershus fylkeskommunes selskap tidligere i år åpnet et fjernevarmeanlegg i Eidsvoll. Dessuten planlegges det et anlegg på Skedsmokorset og et i Asker.
Anlegget er også betydelig som energileverandør. Fullt utbygd vil fjernvarmeanlegget årlig levere 60 GWh med varmeenergi. Dette tilsvarer årsforbruket til rundt 3000 eneboliger. Varmeenergien ledes ut til brukerne gjennom sirkulasjon av varmt vann. Fullt utbygd skal det legges ut 11 kilometer. Da er det i alt investert 200 millioner kroner. Via Enova bidrar staten med 35 millioner kroner i tilskudd.
I fjernvarmeanlegget i Lørenskog er det bioenergi som gjelder. Bioenergien er kortreist. Den hentes fra Akershus egne skoger hvor det er mye ubrukt energi. Tilveksten er den dobbelte av hva som tas ut. Lokale skogeiere lever sitt virke til terminalen for flishugging på Gardermoen. Når det er som kaldest, vil anlegget i Lørenskog daglig trenge tre store trailerlass med flis.
Anlegget i Lørenskog er del av omfattende satsning på fjernvarme og bioenergi i Akershus . I løpet av de nærmeste årene skal det i alt bygges anlegg for en milliard kroner. Slik skal miljøet i Akershus spares for med 120.000 tonn årlige utslipp av CO2 Dessuten satses det et tilsvarende beløp på å oppgradere selskapets vannkraftverk.
Den neste store satsningen kommer i Lillestrøm med Akershus Energipark. Dette anlegget skal dekke varmebehovet til 15.000 husstander og spare miljøet for 60.000 tonn CO2. Der investerer Akershus Energi en halv milliard kroner. Ellers har Akershus fylkeskommunes selskap tidligere i år åpnet et fjernevarmeanlegg i Eidsvoll. Dessuten planlegges det et anlegg på Skedsmokorset og et i Asker.
mandag 22. mars 2010
Hva vil Regjeringen med kollektivtrafikken?
Oslo og Akershus ønsker nytt takstsystem, men Staten mener det ikke vil være mulig å legge til rette for en taktsomlegging/forenkling i Oslo og Akershus med virkning fra 1. januar 2011.
Begrunnelsen er søkt fordi Regjeringen sier at søknaden fra Ruter ikke godt nok ivaretar hensynet til NSBs passasjerer utenfor Oslo og Akershus. Poenget er at Oslo og Akershus ønsker å ta regningen selv gjennom å bruke midler fra belønningsordningen og bompenger, men staten nekter å gjøre det billigere og enklere å reise kollektivt i Oslo og Akerhus.
Vi har hatt møte med Samferdselsdepartementet om behovet for et nytt taktsystem i Oslo og Akershus, men det virker som de ikke skjønner modellen. En forenkling i Oslo og Akershus på ingen måte vil gå utover NSBs øvrige takstsystem, snarere tvert i mot; dette vil kunne bidra til at NSB ytterligere kan øke sin markedsandel av reiser i hovedstadsområdet.
Gjennom belønningsordningen kan staten være med å finansiere et viktig løft for å gjøre det enklere for folk å bruke kollektivtransport i hovedstadsområdet. Det er en stor utfordring å utvikle et godt kollektivtilbud og redusere bilbruken i en region med så sterk befolkningsvekst og aktivitetsvekst. Målet er enda flere kolektivreisende.
Begrunnelsen er søkt fordi Regjeringen sier at søknaden fra Ruter ikke godt nok ivaretar hensynet til NSBs passasjerer utenfor Oslo og Akershus. Poenget er at Oslo og Akershus ønsker å ta regningen selv gjennom å bruke midler fra belønningsordningen og bompenger, men staten nekter å gjøre det billigere og enklere å reise kollektivt i Oslo og Akerhus.
Vi har hatt møte med Samferdselsdepartementet om behovet for et nytt taktsystem i Oslo og Akershus, men det virker som de ikke skjønner modellen. En forenkling i Oslo og Akershus på ingen måte vil gå utover NSBs øvrige takstsystem, snarere tvert i mot; dette vil kunne bidra til at NSB ytterligere kan øke sin markedsandel av reiser i hovedstadsområdet.
Gjennom belønningsordningen kan staten være med å finansiere et viktig løft for å gjøre det enklere for folk å bruke kollektivtransport i hovedstadsområdet. Det er en stor utfordring å utvikle et godt kollektivtilbud og redusere bilbruken i en region med så sterk befolkningsvekst og aktivitetsvekst. Målet er enda flere kolektivreisende.
fredag 19. mars 2010
Åpning av fjernvarmeanlegg i Lørenskog
I dag hadde jeg gleden av å være med åpning av fjernvarmeanlegg i Lørenskog. Det er et stort fjernvarmeannlegg som er basert på flis som oppvarming. Skog er en fornybar energikilde.
Akershus fylkeskommune har arbeidet med klimaproblemet siden slutten av 1900-tallet, og har vedtatt ambisiøse klimamål for Akershus. I arbeidet har det vært satset innen tre områder: OPPVARMING, AVFALL og TRANSPORT.
Innen oppvarming har fjernvarme vært det viktigste satsingsområdet, fordi: Fjernvarme er den raskeste, enkleste og billigste teknologien vi har i dag, for å redusere klimautslipp. I Norge har vi mye elektrisitet, og bruker den i stor grad til oppvarming - til forskjell fra alle andre land i Europa. Den norske elektrisiteten er basert på utslippsfri vannkraft, mens el-produksjonen i Europa i hovedsak er basert på fossile kilder som slipper ut store mengder klimagasser.
Norge kan derfor gi et viktig europeisk bidrag til å redusere klimautslipp ved å eksportere elektrisitet, og heller varme opp norske bygg med andre, klimanøytrale varmekilder. Her vil bruk av fjernvarme gi et viktig bidrag. Oslo og Akershus har med sin befolkningstetthet, særlig gode forutsetninger for fjernvarmeutbygging.
Selv om elektrisitet er den viktigste varmekilden, bruker vi i regionen også mye fyringsolje til oppvarming. Når denne varmekilden erstattes med fjernvarme, bidrar dette til en betydelig reduksjon av klimautslippene fra regionen.
Derfor vedtok Akershus fylkeskommune allerede i 2003 en kraftig forsering av fjernvarmeutbyggingen, og som ene-eier av Akershus Energi bruker fylkeskommunen dette selskapet som et viktig klimapolitisk virkemiddel. De siste årene har følgelig bioenergi og fjernvarme vært Akershus Energis viktigste satsingsområde.
Dette har resultert i at selskapet har bygd opp solid kompetanse på området, og er i rask utvikling som fjernvarme-leverandør. Fra de første fjernvarmeprosjektene startet i 2005, tar Akershus Energi sikte på å levere 500 GWh (gigawattimer) innen 2020. Dette vil alene årlig redusere klimautslippet fra Akershus med 120.000 tonn CO2-ekvivalenter!
Vi er nå inne i en periode med klimaendringer, endringer som vil fortsette i mange hundre år. Det ventes oftere og sterkere uvær i Akershus i løpet av dette hundreåret, og elektrisitetsnettet er sårbart. Her vil omlegging til fjernvarme innebære økt leveringssikkerheten for energi.
Akershus fylkeskommune har arbeidet med klimaproblemet siden slutten av 1900-tallet, og har vedtatt ambisiøse klimamål for Akershus. I arbeidet har det vært satset innen tre områder: OPPVARMING, AVFALL og TRANSPORT.
Innen oppvarming har fjernvarme vært det viktigste satsingsområdet, fordi: Fjernvarme er den raskeste, enkleste og billigste teknologien vi har i dag, for å redusere klimautslipp. I Norge har vi mye elektrisitet, og bruker den i stor grad til oppvarming - til forskjell fra alle andre land i Europa. Den norske elektrisiteten er basert på utslippsfri vannkraft, mens el-produksjonen i Europa i hovedsak er basert på fossile kilder som slipper ut store mengder klimagasser.
Norge kan derfor gi et viktig europeisk bidrag til å redusere klimautslipp ved å eksportere elektrisitet, og heller varme opp norske bygg med andre, klimanøytrale varmekilder. Her vil bruk av fjernvarme gi et viktig bidrag. Oslo og Akershus har med sin befolkningstetthet, særlig gode forutsetninger for fjernvarmeutbygging.
Selv om elektrisitet er den viktigste varmekilden, bruker vi i regionen også mye fyringsolje til oppvarming. Når denne varmekilden erstattes med fjernvarme, bidrar dette til en betydelig reduksjon av klimautslippene fra regionen.
Derfor vedtok Akershus fylkeskommune allerede i 2003 en kraftig forsering av fjernvarmeutbyggingen, og som ene-eier av Akershus Energi bruker fylkeskommunen dette selskapet som et viktig klimapolitisk virkemiddel. De siste årene har følgelig bioenergi og fjernvarme vært Akershus Energis viktigste satsingsområde.
Dette har resultert i at selskapet har bygd opp solid kompetanse på området, og er i rask utvikling som fjernvarme-leverandør. Fra de første fjernvarmeprosjektene startet i 2005, tar Akershus Energi sikte på å levere 500 GWh (gigawattimer) innen 2020. Dette vil alene årlig redusere klimautslippet fra Akershus med 120.000 tonn CO2-ekvivalenter!
Vi er nå inne i en periode med klimaendringer, endringer som vil fortsette i mange hundre år. Det ventes oftere og sterkere uvær i Akershus i løpet av dette hundreåret, og elektrisitetsnettet er sårbart. Her vil omlegging til fjernvarme innebære økt leveringssikkerheten for energi.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)