Infrastruktursatsing på hydrogen

Tilrettelegging for infrastruktur for alternative drivstoff er politisk prioritert i fylkeskommunen. I budsjettet for 2012 ble det bevilget 20 millioner kr til dette formålet. I tillegg har man vedtatt at fylkeskommunen skal bidra økonomisk til å sikre driften av de eksisterende hydrogenstasjonene i en overgangsfase.

Det er viktig å videreutvikle vårt energisystem slik at vi får en sikker og miljøvennlig energiforsyning i fremtiden og at folk får anledning til å skaffe seg energi til en fornuftig pris. Vannkraft og olje har vært fundament for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Norge kan bli en viktig aktør i utviklingen av fornybare energiressurser hvor hydrogen er en energibærer i tillegg til elektrisitet. Min oppfordring til næringslivets aktører er å være med å bidra til å videreutvikle Norge som en fremtidsrettet energinasjon med stor verdiskaping.

Statoil ASA har dessverre valgt å avslutte sitt engasjement innen hydrogen og hydrogenstasjoner, og det nyopprettede Hydrogen Operations AS (HYOP) har overtatt stasjonene for å sikre videre drift, etter avtale med Statoil.  Den vanskelige situasjonen som har oppstått etter at Statoil har trukket seg fra sin hydrogensatsing har skapt behov for å finne nye løsninger, både på kort og lang sikt. Akershus fylkeskommune vil derfor bidra til at det nye selskapet HYOP blir i stand til å gjennomføre etableringsfasen. Alternativet vil være at den infrastrukturen som Statoil har skapt må avvikles. Skjer dette vil det bare være 2 stasjoner tilgjengelig for persontransport (Gaustad og Lillestrøm).

Situasjonen innebærer en risiko for at finansieringsplanen for driften ikke vil bli gjennomført, men situasjonen tilsier at man bør strekke seg langt for å sikre at det ikke skjer brudd i driften av distribusjonen for hydrogen.

Videre prosess for den regionale hydrogenstrategien pågår og vil bli lagt frem til behandling på i fylkestinget i 2013. Strategien vil være grunnlaget for en sak om fylkeskommunen langsiktige engasjement i tilretteleggingen for hydrogen som drivstoff.

Mindre salt på veiene i Akershus

Fylkestinget har i dag behandlet tiltak for å begrense saltbruk på fylkesveiene. Denne strategien vil redusere saltbruken med 20 til 30 %. Strategien er et nødvendig første skritt i arbeidet for å redusere saltbruken på veiene våre.

Bakgrunn for saken er at saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.  Det er derfor behov for innstramminger. I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Fylkestinget er derfor glad for at Statens vegvesen setter i gang flere tiltak som vil redusere saltforbuket.  Det vil bli bedre mekanisk fjerning av snøen. Det gjennomføres også en overgang til lavere vinterdriftsstandard uten salting på veier med ÅDT under 3000. Samt iverksettes den nye saltinstruksen med tydelige krav til når og hvordan det skal saltes.

Fylkestinget ber også fylkesrådmannen komme tilbake med en ny sak som redegjør nærmere for hvordan SaltSMART sine anbefalinger om krav til driftskontrakter som belønner god vinterdrift med lavt saltforbruk kan implementeres i Akershus og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha. Samme saken bør ha en oversikt over når driftskontraktene skal fornyes. Det bes om at saken også belyser hvordan nye kontrakter sikrer at naturmangfoldsloven overholdes.

For øvrig vil man at man vurderer om det på enkelte gang- og sykkelveger ikke skal strøs på deler av vegen slik at det blir mulig å benytte spark.

Miljøvennlig transport

Akershus er ett av de ledende fylkene i landet i elektrifisering av vegtransport. Vi har flest forhandlere som selger elbiler (26 st.), flest ladbare biler blant alle fylker (2170 st.), flest etablerte hurtigladepunkter (8 st.) og over 600 etablerte ladepunkter per oktober 2012. Kun Oslo har flere etablerte ladepunkter enn Akershus. Gjennom satsingen vår legger vi til rette for at elbiler skal kunne brukes som et reelt alternativ til fossilbiler i vår region.

Regional planstrategi slår fast at klima og miljø skal være en premiss for all planlegging og utvikling i Akershus fylkeskommune. Klimaplan 2011-2014 har vedtatt ambisiøse mål for utslippskutt. Blant disse har vi satt som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø, og dette implementeres blant annet i klimaplaner i kommunene i fylket. Vi setter også i verk mange tiltak for reduksjon av klimautslipp. Det er derfor viktig at dette også skal gjelde for egen virksomhet.

Utslipp fra transportsektoren er vår største utfordring i Akershus, og tiltak for å substituere fossile tjenestereiser med kollektivtransport, sykkel og gang, og overgang til nullutslippskjøretøy er sentrale tiltak. Fylkeskommunen ønsker derfor å stimulere til redusert klimagassutslipp blant sentraladministrasjonens ansatte. Det legges til grunn at ansatte i størst mulig utstrekning reiser kollektivt på tjenestereiser. Der det er lite hensiktsmessig å reise kollektivt ønsker vi å stimulere til fossilfri transport ved tjenestereiser. Ved å benytte nullutslippsbiler i egen virksomhet, sammen med eksisterende satsing på utvikling av infrastruktur og økt tilrettelegging for bruk av alternative drivstoff, viser vi at vi ønsker å gå foran med et godt eksempel ovenfor både egne ansatte og innbyggere i fylket.

I tråd med politiske føringer og retningslinjer for reduksjon av klimagasser i transportsektoren vil Akershus fylkeskommune etablere en ordning med el-biler til bruk som tjenestebiler for ansatte. Det vil sørge for å gi fylkeskommunens ansatte økt kunnskap om praktisk bruk av fossilfrie bilalternativer, noe som vil være positivt for å øke bevisstheten og engasjementet rundt konkrete praktiske tiltak for Akershus fylkeskommunes vedtatte foregangsrolle på klima og miljø. I første runde går man for innkjøp av to el-biler i første omgang. Ordningen vil bli vurdert utvidet ut fra fremtidig behov.

Kollektiv og utdanning prioriteres

I dag la fylkesrådmannen i Akershus fram forslag til årsbudsjett for 2013 og økonomiplan fram til og med 2016. Dokumentet er et grunnlag videre for et krevende, men godt busjettarbeid til beste for innbyggerne i Akershus.

Forslaget til økonomiplan har en budsjettramme på ca 6,8 mrd. kr i 2013. Investeringene i perioden 2013-2016 er på 1,8 mrd. kr. Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og fylkesveier.

Det er et godt forslag økonomiplan på nesten 7 milliarder som fylkesrådmannen legger fram. Viktig og riktig at skole og kollektiv prioriteres.

Det er 1,8 milliard på investeringer til gode samferdsel i samferdselsplan 2013-16 legges fram. I tillegg er det totalt 1 milliard til kollektiv. Det er en historisk milepæl. Vi får også 1740 nye innfartsparkeringer. I de fremtidige forhandlingene ønsker jeg å styrke gang- og sykkelutbyggingen videre.  

Norges største kjøpesenter

I dag hadde jeg gleden av å være med på nyåpningen av Strømmen Storsenter som nå ble Norges største kjøpesenter. Strømmen Storsenter blir nesten dobbelt stå stort når den nye delen og med sine 203 butikker fordelt på 65 000 kvadratmeter vil senteret være Norges største i antall butikker.

Over 800 nye hel- og deltidsstillinger skapes med utvidelsen av senteret, og totalt vil mer enn 2000 mennesker jobbe på Strømmen Storsenter etter den 25. oktober. Det er også viktig at det nå å skape nye arbeidsplasser akkurat her som Strømmen Stål og Strømmens Værksted i sin tid holdt til med alle sine industriarbeidsplasser.

Strømmen Storsenter er et etablert begrep på Romerike, og med utbyggingen tror senterledelsen at senteret skal bli en handelsdestinasjon for folk fra Oslo, og egentlig hele Østlandet. De ønsker også å stoppe noe av handelslekkasjen fra Romerike til både Oslo og Sverige, blant annet ved at Strømmen Storsenter får størst utvalg på mote, interiør og sport. 

Noe som vil skille Strømmen Storsenter fra en rekke andre kjøpesentra i landet er at det satses stort på små nisjebutikker. De ønsker å skape et populært møtested for hele familien, og vil blant annet ha en egen handlegate bestående av en rekke nisjebutikker. Dette i tillegg både til nasjonale og internasjonale kjeder. Denne kombinasjonen med små og store butikker har man stor tro på. 

Flere lokale kremmere med blant annet interiørbutikken. I tillegg skal nye og flotte lekerom, ammerom, hyggelige fellesarealer og en scene tilrettelagt for større arrangementer gjøre Strømmen Storsenter til en handelsdestinasjon for hele Østlandet. Pågangen fra butikkeiere har vært stor og se sier at kunne sikkert ha leid ut senteret tre ganger. Senterledelsen innrømmer at de har vært kresne når det gjelder hvilke butikker de ønsker å ha på senteret for å få den rette miksen av de internasjonale kjedene og de lokale nisjebutikkene.

Akershus a leading county

Akershus County Council contributes to make Akershus a leading county regarding environmental policy for minimizing climate emissions and energy use. Our ambition is by 2030 to reduce the climate gas emissions from Akershus to half of what was emitted in 1990. This is a very ambitious goal, as we are expecting a population growth of between 150 and 200 000 citizens in Akershus County throughout this time period.

The County Council has worked actively with climate issues for the past 15 years, our main efforts being put into reducing CO2 emissions caused by transportation – as almost 80 per cent of the county’s emissions derive from transportation alone. Therefore, we are using substantial resources to help increase the amount of people travelling by public transportation, bicycle and by foot. In addition it is our aim to contribute to the early implementation of electro-mobility in the Oslo and Akershus region.

An important part of these endeavors is early introduction of battery and fuel cell electric vehicles as an alternative to fossil fuels. To achieve this the County Council support a program to expand the number of charging points for battery electric vehicles, and the council is one of the driving forces behind the ambitious initiatives that have resulted in six hydrogen stations in the greater Oslo region area, and, in the CHIC-Oslo demonstration project. By the end of September we had about 5.500 (five and a half thousand) battery electric vehicles on the roads in South East Norway, half of them in Akershus, some 20 fuel cell electric vehicles, and five fuel cell buses.

Fuel cell buses is an important part of our hydrogen strategy and therefore we want to use the CHIC-Oslo project as the first step to develop a bigger fleet of hydrogen buses run by Ruter. It is the owner´s common aim that the vehicles operated by Ruter within 2020 are driven solely by sustainable energy carriers – mainly based on bio-waste gas, hydrogen and electric based solutions with electricity from guaranteed sustainable sources.

I will also congratulate Ruter with the set up and management of CHIC-Oslo. It has so far been run as an excellent project with a very dedicated project leadership, and this is promising for the future contribution to the electro mobility society. I look forward to follow the commitments of Ruter on further development. 

Flere nye passasjerer gir økt tilskuddsbehov

Det er forventet en betydelig transportvekst i de største byområdene i årene som kommer, spesielt i Oslo og Akershus da man vil få 400.000 nye innbyggere de neste 30 år. Økt frekvens på kollektivtransporten vil føre til økt tilskuddsbehov. Det har sammenheng med at prisen på kollektivtransporten er lavere enn kostnadene ved å øke tilbudet, ikke minst i rushperioden.

Beregninger fra flere aktører viser et behov på rundt 10 kr i økt offentlige tilskudd for hver ny kollektivpassasjer. Økt tilbud på kollektivtransporten vil føre til økt tilskuddsbehov. Det har sammenheng med  at prisen på kollektivtransporten er lavere enn kostnadene ved å øke tilbudet, ikke minst i rush. Dermed vil det være bedriftsøkonomisk ulønnsomt å øke antall avganger, og vanskelig å gjennomføre innenfor stramme offentlige budsjetter. Samtidig vil økt frekvens også gi gevinster for dagens passasjerer og bidra til redusert biltrafikk, slik at det ofte vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det er også mye billigere å bruke mer penger på kollektivtrafikk enn mer bil. Beregningene som ble gjort i forbindelse med rapporten «Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos?» viser at det bare i de 9 største byområdene er forventet 2,1 millioner flere reiser hver dag, noe som vil kreve en investering på 292 mrd. kroner de neste 20 årene hvis køproblemene  på vegnettet ikke skal øke (Norheim m fl 2011). Disse beregningene er basert på at  vegkapasiteten bygges ut i takt med trafikkveksten.

Alternativet til økte veginvesteringer vil være at kollektivtransport og sykkel tar trafikkveksten. En slik løsning vil kreve omtrent halvparten så store investeringer som en satsing på veginvesteringer og spare samfunnet for store ressurser. I følge beregningene fra denne  analysen vil hver ny rushtidstrafikant koste 64 kr per tur i økte investeringskostnader hvis de  benytter bil, og 33 kr hvis de reiser kollektivt/sykler.

Forbedrede rammebetingelser for kollektivtransport vil bidra til mer effektiv drift og økt passasjergrunnlag for kollektivtransport. For eksempel kan en mer målrettet arealplanlegging og effektiviseringstiltak bidra til å utnytte «motstrømstrafikken» bedre, noe som kan gi flere passasjerer uten at kostnaden for kollektivtransporten øker. Den forventede trafikkveksten gir store finansielle utfordringer på transportsektoren, både for  å finansiere investeringer og drift.  Det må derfor større finansiell bidrag enn det som er tilfelle i dag hvor bompenger fra biler er viktigere enn statens bidrag via statsbudsjett.