Positive signlaer i NTP-forslag

Forslaget til Nasjonal transportplan NTP) ble lagt i dag.  Det er foreslått en økning av rammen til bymiljøavtaler med 60 prosent, til totalt ca 65 mrd kroner. Det store viktige grepet med fokus på klima, miljø og kollektiv er viktig for Akershus og det må også gi resultater i en robust økonomi til fylkeskommunen slik at man kan gi det kollektivtilbudet som folk etterspør.

NTP foreslår at klimautslippene fra transport skal halveres innen 2030. For å nå dette målet er det viktig at staten følger opp den videre satsingen på kollektiv, sykkel og gange, og samtidig legger til rette for infrastruktur for nullutslippskjøretøy.

Det er svært bra med satsing på byene gjennom styrking av bymiljøavtalene. Det er helt nødvendig for at kollektivtrafikken skal ta trafikkveksten i byområdene.  Fornebubanen og ny metrotunnel er store kollektivprosjekter som skal få 50 prosent statlig finansiering gjennom bymiljøavtalene. – Det er imidlertid viktig at alle nødvendige elementer i disse prosjektene tas med når man beregner det statlige bidraget,

Ahusbanen må med i neste rullering av NTP. -Konseptvalgutredningen for kollektivtransportløsning for nedre Romerike vil være klar i 2017. Det danner grunnlaget for at prosjektet kan tas med i denne rullering av Nasjonal transportplan.

Etatene legger opp til økt satsing på sykkel. Det forslås 18,5 mrd til kollektiv, gang- og sykkeltiltak, og at disse midlene skal kunne benyttes ikke bare på riksveier, men også fylkesvei og kommunal vei. I tillegg foreslås en egen satsing på etablering av ekspressykkelveier. To av disse ligger i Oslo og Akershus; E6 Bryn – Lillestrøm, og Rv 163 Akershus grense – Økern.

Hele E18 Vestkorridoren fra Lysaker til Drengsrud i Asker er foreslått tatt inn i NTP.  Dette er svært gledelig og viktig for en forutsigbar framdrift i prosjektet. Andre prosjekter i Akershus som ligger inne i forslaget er blant annet Rv. 22, bru over Glomma, Rv. 4 Hagantunnelen, E18 Retvet – Vinterbro, E16 Herbergåsen – Nybakk, Rv.23 Oslofjordforbindelsen, trinn 2 og E16 Bjørum – Skaret.

Det er Statens tre transportetater; Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket, og Avinor som står bak plangrunnlaget til Nasjonal transportplan. Høringsfristen er 1. juli.

Sunn og rimelig mat på skolen

En god skolehverdag avhenger av et friskt og klart hode. For KrF er det avgjørende at skolekantinenes tilbud er sunt og rimelig slik at elevene får best mulig forutsetning for en god læring.

Skolemåltidet er sentralt i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt læringsmiljø for elever. Et sunt og godt kosthold er vesentlig for å fremme helse på kort og lang sikt. Skolen er en viktig arena for å skape gode vaner, også når det kommer til folkehelse.

Sunne produkter må være tilgjengelige til en konkurransedyktig pris. Samtidig er det avgjørende at produktene som tilbys i kantinene gjenspeiler det elevene etterspør. I tillegg er Akershus fylkesting har nylig vedtatt en egen sak om skolekantiner hvor det skal utredes om nye retningslinjer og revidering av rammeavtaler kan bidra til et bedre tilbud i våre kantiner. Det skal også stilles krav om at det skal være vegetariske alternativer tilgjengelig i fylkeskommunens kjøkken og kantiner. I tillegg skal tilbudet i fylkeskommunens kjøkken og kantiner være tilpasset matintolerante.

Det er viktig at vi stiller krav til kantinedriften, både i nye anbudsrunder og i eksisterende avtaler. Sunn mat er viktig for elevene våre. Gjennom tilrettelegging for velorganiserte og sunne måltider som inkluderer alle, kan skolen bidra til at unge får gode muligheter til å etablere et helsefremmende og godt kosthold som de tar med seg videre i livet. Sunne og rimelige kantiner er således en viktig investering i elevenes helse, miljø og opplæring.

Astrid-Therese Theisen (KrF), hovedutvalgsmedlem utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører
Akershus fylkeskommune

 

 

Miljøvennlig transport

Akershus-regionen er i sterk vekst. Innen 2030 tyder dagens framskrivninger på at det blir 350 0000 flere innbyggere i Akershus. Mer enn 70 prosent av klimagassutslippene i Akershus kommer i dag fra transport. Den antatte befolkningsveksten i vårt område vil medføre økt transportbehov i framtiden.

Akershus fylkeskommune vil bidra til at den forventede trafikkveksten tas med sykkel, gange, kollektivtrafikk og mest mulig fossilfrie og aller helst, utslippsfrie kjøretøyer. Vi ønsker å bidra til en kraftig reduksjon av klimautslipp og lokal luftforurensing. Ett av virkemidlene er å stimulerer til å fase inn kjøretøyer uten utslipp, enten det er hydrogenbiler eller el-biler. Ruter As har som mål at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2020. Jeg tror det er viktig å satse på flere teknologiske løsninger for null- og lavutslippskjøretøyer.

Fordelen med hydrogenkjøretøy er god rekkevidde og kort fylletid. Det skjer en rask teknologiutvikling innen utslippsfri transport, både basert på brenselcelle og batteri; også  når det gjelder framstilling av hydrogen hvor vi observerer at produksjonen blir stadig mer energieffektiv, og benytter energi som markedet ellers ikke tar i bruk. Mens hydrogenproduksjon fra avfallsgass kan skje uten netto-bruk av energi, er vann-elektrolyse energikrevende. Produksjonen av elkraft i Norge varierer, og i enkelte perioder (under flom) vil det ikke være mulig å selge strøm med fortjeneste. Dette gjelder også energi fra vindkraft og solenergi. I slike perioder vil det være hensiktsmessig å lagre overskuddsenergi i hydrogen som har høy energitetthet.

Når det gjelder miljøaspektet med å produsere nye biler, mener jeg det er fornuftig  at bilproduksjonen legges om til kjøretøyer uten utslipp. Det vil være snakk om en utfasing av vanlige kjøretøyer over tid, som uansett må skiftes ut. Nye el- og hydrogenbiler er enklere og billigere å bygge en vanlige biler, har færre slitedeler og derfor mer driftssikre. Samtidig blir motorene mer effektive. De kan også bygges med sikte på bedre resirkulering. Da blir hele verdikjeden mer miljøvennlig.

Jeg tror vi må satse på flere teknologiske løsninger som lever side om side for å få ned utslippene fra den transporten vi tross alt trenger for at samfunnet skal kunne fungere godt – dette gjelder både for veitrafikk, for tog- og baneløsninger og for sjøtransport.

 

Plan for masseforvaltning i Akershus

Antall innbyggere i Akershus er økende. Det samme gjelder byggeaktiviteten. Det fører til et økende behov for byggeråstoff som pukk og grus, samt økte mengder overskuddsmasser.   Dette legger press på arealer for uttak av ikke fornybare byggeråstoffer og arealer for mottak av overskuddsmasser. I tillegg fører uttak og transport av disse massene til økt miljø- og samfunnsbelastning.

Utkast til Regional plan for masseforvaltning i Akershus skal nå sendes på høring. Den er svar på en etterspørsel etter en langsiktig plan for forvaltning av byggeråstoff og overskuddsmasser i regionen. Akershus fylkeskommune er den første fylkeskommunen som lager en plan både for uttak av byggeråstoff og håndtering av overskuddsmasser.

Mengden med overskuddsmasser som skal håndteres på forsvarlig vis, øker også. De skal håndteres forsvarlig. Samtidig er det et mål å øke gjenbruken av disse massene. Det gjelder særlig rene, naturlige masser, men også ulike typer forurensede masser som ved riktig håndtering kan gjenbrukes i større grad enn i dag. Det vil alltid være behov for arealer til mellomlager, behandling og deponi av overskuddsmasser. Dette behovet må møtes med et regionalt perspektiv i et nært samarbeid med den enkelte kommunen i fylket.

Behovet for planen er oppstått utfra et økende behov for byggeråstoff og arealer for plassering av overskuddsmasser i et fylke med stor befolkningsøkning. Planen skal bidra til å sikre

forekomstene av pukk og grus som er en ikke-fornybar ressurs.

Videre skal den bidra til å sikre at forurensede masser håndteres best mulig, og til økt gjenbruk av ulike overskuddsmasser med vekt på rene, naturlige masser. Miljø- og samfunnsbelastning ved uttak, håndtering og transport av byggeråstoff og overskuddsmasser ivaretas av planen. Et viktig mål med planen er at den skal bidra til enhetlig saksbehandling i kommunene og til å gjøre arbeidet med disse sakene enklere og mer effektivt.

 

Kampen mot frafall

Å sørge for at flest mulig elever i videregående opplæring fullfører og består er en av våre viktigste satsingsområder. Selv om Akershusskolen er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder fullført og bestått bør enda flere i Akershus bør fullføre og bestå videregående opplæring. 

Tidlig innsats i barnehage og grunnskole er viktig for å ruste elevene til å fullføre videregående.I tillegg til innsats tidlig, må vi også legge til rette for en videregående opplæring som er best mulig tilpasset elevenes behov og en kompetanse samfunnet trenger.

Den videregående opplæring i Akershus er i god utvikling. Andelen som fullfører og består har økt jevnt dei siste 10-15 årene, og for skoleåret 2014-15 var den på 82,8 prosent. Likevel er det utfordringer når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Elev- og lærlingeundersøkelsen viser at vi har en positiv utvikling innen læringsmiljø. Dette er en svært viktig indikator som viser at vi evner å støtte elevenes og lærlingenes læringsarbeid.

Elevene som går på studieforberedende utdanningsprogram har generelt mindre frafall enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Andel elever som fullførte og besto skoleåret 2014–2015 på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var 81,0 prosent. Å gi elevene mulighet til en mer praksisnær opplæring skal bidra til at flere gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, som for eksempel tilbudet «Skole på byggeplass». I vekslingsmodellen veksler ungdommene mellom å være elever og lærlinger gjennom hele opplæringsløpet. Dette er noen av mange tiltak i yrkesfagløftet. Vi ønsker å lette overgangen fra skole til arbeidsliv, og gjøre utdanningen mer relevant for arbeidsgivere. Å etablere avtaler med bransjene som garanterer læreplass er et annet eksempel på tiltak for at elever på yrkesfag gjennomfører hele utdanningsløpet.

Regjeringens nasjonale planer er omsatt i fylkets egen plan for yrkesfagløftet, som nylig er vedtatt i fylkestinget. Dette er en viktig satsing for både å styrke yrkesfagene og bidra til at enda flere gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet.

Kunst på blå resept

Nylig var jeg på et seminar om kunst og psykisk helse. Erfaringen er at aktiv bruk av kunst i psykiatrien gir brukerne en økt selvfølelse og følelse av mestring. De får et friminutt fra hverdagen, som kan består av ulike sorter behandling og lediggang.

Gjennom 30 år har Akershus fylkeskommune finansiert initiativet Kunstvisitten, som viser kunst på helse- og sosialinstitusjoner i fylket. Kunstvisitten har samarbeid med Akershus fylkeskommune om kunstformidling i form av fire årlige utstillinger, og nå i senere tid også kurs i kunstneriske teknikker.

Vi  har hatt et nært samarbeid med Akershus Kunstsenter om utviklingen av dette tilbudet, og så vidt meg bekjent er vi det eneste fylket i Norge som tilbyr fersk samtidskunst skreddersydd til dette formålet. Det gjør arbeidet unikt.

På disse kursene får beboere på helse- og sosialinstitusjoner opplæring i grafikk, maleri, tegning og kunsthåndverk. Kunsten blir med andre ord skapt av beboerne selv, i dialog med kunstnere. I tillegg til en økt kunstforståelse, gir kunstkursene en ny og sterkere motivasjon, evne til konsentrasjon og en forsterket skaperglede.

Befolkningen i sosial- og helseinstitusjoner er like mangfoldig som i samfunnet for øvrig. Mens noen er ivrige brukere av kunst- og kulturtilbud, kanskje til og er utdannet innen fagfeltet, er dette for andre kanskje et første møte med samtidskunst. Nettopp fordi erfaringen er så forskjellig er det viktig at de får tilgang til kunst av høy kvalitet.

Jeg er opptatt av at kunstformidlingen skal nå alle innbyggerne i fylket, uavhengig av livssituasjon. Det å få muligheten til å stimulere kreativiteten gjennom nye ytringer er viktig for livskvaliteten vår. Det å få tilgang til ulike kunstuttrykk har positive effekter på sinnet, på selvfølelsen og opplevelsen av mestring.

Akershus fylkeskommune har i lengre tid samarbeidet med kunstinstitusjoner og frivillige organisasjoner om formidling av visuell kunst, for eksempel ved Henie Onstad Kunstsenter, TRAFO Kunsthall, Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon og Akershus Kunstsenter. Gjennom samarbeidet vårt med 19 kunstforeninger i 19 kommuner dekker vi nesten hele Akershus.

Jeg er stolt av at vi har et bredt og godt tilbud innen kunst i Akershus.

Større og sterkere

En regionreform for større og sterkere regioner vil ha en stor betydning for samfunnsutviklingen. Fylkeskommunen fyller avgjørende samfunnsfunksjoner i dag. Den er en pådriver og tilrettelegger for løsninger på regionalt nivå, med samferdsel, videregående utdanning, miljøvern og regional utvikling som de viktigste tjenesteområdene.

 

Nye og komplekse utfordringer har oppstått på samfunnsområder som bærekraftig utvikling, klimagassutslipp og folkehelse. De økte asylankomstene og tilhørende integrering er en annen formidabel utfordring. Større og mer slagkraftige regioner er en del av løsningen på flere av disse komplekse problemstillingene vi i dag står ovenfor.

Det bygges ny infrastruktur og bedre kollektivtilbud som skal binde sammen bygder, byområder og regioner. Det bør vurderes å la regionene få en større del av ansvaret for areal- og transportplaner med tanke på kunnskapen disse sitter med om lokale og regionale forhold. Det felles administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, Ruter, er et godt eksempel på at samarbeid i større regioner gir gode resultater.

De folkevalgte på regionalt nivå står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Rollen som regional samfunnsutvikler sikrer en åpen og involverende saksbehandling. Mer ansvar og myndighet må overføres til et regionalt folkevalgt nivå. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Statlige direktorater, tilsyn og etater har økt betraktelig i antall de siste 10 - 15 årene. Slik har oppgaver og ansvar blitt flyttet fra departementene til spissede fagmiljøer. Resultatet kan bli sterkere statlig styring og en økt fragmentering av statlig forvaltning, som i mindre grad er underlagt politisk kontroll. Det er en fare for at denne utviklingen kan føre til et demokratiunderskudd. For at det regionale folkevalgte nivået skal bli en suksess, er det avgjørende at flere samfunnsoppgaver legges til dette nivået. Slik kan Regjeringens regionreform bli en demokratireform.

Det er viktig med en klar rollefordeling mellom stat og regioner. Fylkeskommunene utfører i dag oppgaver som det kan være vanskelig å se for seg at kommuner eller staten skal ta seg av.. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner, og flere virkemidler overført fra statlig til regionalt nivå må ses i sammenheng. Vi mener det må vurderes om regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om helhetlige og forpliktende utviklingsprogrammer. En overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil også tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler.

Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver. Regionen bør også overta oppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken. I tillegg mener vi at det nye regionale folkevalgte nivået kan få ansvaret for samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven.

En organisering i større og mer handlekraftige regioner ikke vil begrense kommunenes spillerom, men tvert imot spille kommunene gode, skape viktige samarbeidsarenaer og bidra til at alle kommunene blir sterkere sammen. Organisering i større regioner gjør at det folkevalgte regionale nivået kan spille en enda viktigere rolle i fremtiden.