Duften av asfalt er sommer!

Det er mange veger som trenger nytt dekke. I Akershus får sammen 268 kilometer vei nytt og tryggere dekke og av dette er det 151 km fylkesvei. I tillegg til nytt dekke brukes 36,5 millioner kroner på veimerking på riks- og fylkesveiene i år. Satsingen på reduksjon av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Akershus fortsetter. Jeg er stolt over at Akershus er best på dette området.
Sommer er asfaltsesong. Duften av asfalt som pirrer nesen gir meg sommerfølelse. Asfaltarbeidene pågår fra begynnelsen av mai til slutten av september. Nytt dekke gir bedre kjøreforhold på veien, og økt sikkerhet for trafikantene. Samtidig bidrar det til at vi tar vare på veien og de ressursene som samfunnet har lagt ned i infrastrukturen.
I 2010 overtok fylkeskommunen ansvar for veier som staten tidligere eide, og fikk dermed ansvaret for totalt 1816 km veier i Akershus. Veiene vi overtok fra staten hadde et vedlikeholdsetterslep på ca. 1,2 mrd. kr. Vi reduserer dette vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det har vært en viktig prioritering for flertallet i fylkestinget å forbedre dekket på våre fylkesveier.

Prioritering av asfaltering av fylkesveiene i Akershus gir bedre veier for trafikantene og øker trafikksikkerheten. Vi bruker i år 154 millioner kroner på asfaltering. Til slutt en oppfordring til dere alle: Ta hensyn til asfaltarbeiderne og kjør forsiktig. De er der for at du skal få en bedre veg.

Veien videre for regionreformen

Stortinget har vedtatt å gjennomføre en kommune- og regionreform. Akershus fylkeskommune har vedtatt å fortsette å jobbe for en regionreform, med sikte på sammenslåing med ett eller flere av våre nabofylker. Forhandlinger starter i høst.

Regionreform vil prege høstens arbeid. Forhandlingsutvalg nå er på plass og består av fylkesordfører Anette Solli, fylkesvaraordfører Lars Salvesen og hovedutvalgsleder Arne-Rune Gjelsvik. Akershus har hittil vært i samtaler med Østfold og Buskerud, og fylkesutvalgene i de tre fylkene møttes i juni for å diskutere hvordan en ny, slagkraftig region rundt Oslofjorden best kan realiseres. Nytt i det siste er at Vestfold også har meldt sin interesse for å delta i forhandlingene.

Med en mulig sammenslåing av fire fylker kan Akershus bli del av en stor og befolkningsrik region. Det byr på muligheter for å ta en mer offensiv samfunnsutviklerrolle. Den regionale strukturen er veldig viktig, vi må ned til 10 regioner i Norge slik regjeringen legger opp til i Stortingsmeldingen. Det er helt nødvendig med en helhetlig region på Østlandet som skaper gode vilkår for næringsutvikling, arbeidsplasser og transportløsninger. Det er svært viktig for en effektive og helhetlig kollektivtrafikk.  Ruter er et godt eksempel hvor Østfold ønsker et sømløst kollektivsystem med Akershus og Oslo.

Det er nødvendig å overføre en rekke oppgaver fra statlig til regionalt nivå hvis regionene skal kunne ivareta en ledende rolle som samfunnsutvikler, blant annet innenfor samferdsel, kultur, miljø/klima og landbruk. Målet må være at makt og myndighet overføres til de nye regionene slik at regionalt folkevalgt nivå får reell mulighet til å kunne styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Fylkestinget i Akershus har allerede fastslått at de ønsker konkrete klima- og miljømål for en eventuell ny storregion.

Akershus omkranser Oslo og inngår i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette skaper en gjensidig avhengighet og utfordringer. Akershus er opptatt av at også en ny og større region i samarbeid med Oslo vil måtte skape hensiktsmessige løsninger for befolkningen uavhengig av organiseringen i regioner. Vi har allerede samarbeidsarenaer med Oslo på flere områder og disse vil vi videreutvikle.

Ulempen med en stor region er at det er kan være fare for økt byråkrati og organisering med flere lokasjoner, og behov for mer omfattende forandringsprosesser før beslutninger fattes. Samtidig gir det muligheter for stordriftsfordeler på flere områder.

Det skal legges fram en sak til fylkestinget om status i forhandlingene i oktober med sikte på å gjøre et endelig valg av alternativ basert på forhandlingene så langt. Dersom man kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker vedtas en sammenslåing i desember. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til ny kommunestruktur og regionstruktur for Stortinget våren 2017. Sammenslåinger som blir vedtatt av Stortinget vil som hovedregel tre i kraft 2020.

KrF i Akershus ønsker å være en positiv bidragsyter i dette arbeidet.

Tilbud om skolepsykolog

Svært mange ungdommer sliter i hverdagen. Tilgjengelig skolehelsetjenesten er viktig for å gi elever gode råd for takle negative følelser og tanker. For noen elever er det også behov for psykologhjelp. Om elever i videregående som sliter psykisk, kan få en bedre hverdag med psykolog på skolen, skal nå undersøkes nærmere.

Dette er et område jeg har jobbet lenge med og jeg er derfor glad for at en god ide i KrF partiprogream går til vedtak og så til slutt blir en realitet. Akershus fylkeskommune har nå vedtatt å styrke skolehelsetjenesten med et nytt pilotprosjekt, der en dedikert skolepsykolog skal være tilgjengelig for elever på videregående skoler. I første omgang er det elever i Romerike som får nyte godt av at man kjøper en 120 prosent stillingsressurs øremerket psykologi.

Prøveordningen med skolepsykolog er en videreutvikling av fylkets økte satsing på skolehelsetjenesten de siste årene. Det er tidligere bevilget penger slik at alle videregående skoler i Akershus kan ha helsesøster og miljøarbeider.

Jeg mener at dersom elevene har tilgang på en miljøarbeider eller helsesøster, vil de ha bedre forutsetning for å møte opp og fullføre opplæringen sin selv om de har det psykisk tøft. Ordningen med psykolog skal fungere i to år før den blir evaluert. Da blir det klart om tilbudet skal gis utvides til også å gjelde elever i hele Akershus.

Åpning av nye Maudbukta

Norge er en kystnasjon. Akershus fylke har alene over 300 km med kystlinje, og kyststripen vår er den mest bebygde i landet. For oss politikere er det derfor viktig å sikre folk flest tilgang til og mulighet til å bruke fjorden.

For samfunnsutviklingen er det avgjørende at forskjellige forvaltningsnivåer og private aktører kan samarbeide om felles prosjekter, til allmennhetens beste. Og i Vollen har vi flere slike eksempler: Framsynte politikere i Asker kommune så mulighetene som lå i å bygge et nytt bygg, som kunne huse både Sjøskolen i Asker, og det som i dag heter Oslofjordmuseet. Fylkeskommunen, kommunen og private bidragsytere samarbeidet om å realisere dette prosjektet.

Da det ble vedtatt at Oslofjordmuseet skulle bygges her i Maudbukta i 2004 inngikk en fullt utbygd museumshavn i planene.  Denne havnen skulle brukes av museet og Sjøskolen i fellesskap, og være tilgjengelig for allmennheten. Dessverre var det ikke økonomi til å realisere en museumshavn innenfor dette prosjektet. Det er i stor grad takket være frivillig innsats at havna nå, tre år etter åpningen av Oslofjordmuseet er blitt en realitet.

Ildsjeler tilknyttet Museets venneforening har jobbet hardt for å samle inn penger til museumshavna, og har fått bidrag fra både DNV GL, Sparebankstiftelsen DNB, Oslo Maritime Stiftelse og Jens Evensen Eiendom. Samtidig har Asker kommune og Akershus fylkeskommune gått tungt inn, og sammen bidratt til å realisere også dette prosjektet. Jeg vil her benytte anledningen til både å takke Asker kommune, som har vært byggherre til denne fantastiske museumshavna, og private aktører som har bidratt.

Med åpningen av Maudbukta er nå en offentlig flerbrukshavn, knyttet til Oslofjordmuseet og Sjøskolens aktiviteter, endelig realisert. Akkurat slik det ble planlagt i 2004. Bedre sent enn aldri.

Jeg håper at både innbyggere og besøkende vil få glede av havnen ikke bare i sommer, men i mange år fremover. Asker og Akershus har nå en ny attraksjon som hele regionen kan dra nytte av og være stolte av.

Gratulerer med dagen!

God sommer!

Det har vært en travel vår og jeg gleder meg virkelig til at det skal bli sommerferie.  Å våkne sommermorgen og nyte morgenkaffen er fint og ikke minst å vite at man ikke har så mange møter eller planer er en undervurdert følelse.

Det er et privilegium å få være Krf-politiker på heltid. Det å følge vedtak gå fra ide, vedtak og handling er stort. Den viktigste jobben jeg kan gjøre som politier er at flere gjennomfører og består videregående opplæring.  Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med ansvar for 34 videregående skoler og vi har over 21.000 elver.

En systematisk satsing på elevenes læring gir resultater. Andelen som har fullført og bestått har økt fra 83,5 prosent i skoleåret 2013–14 til 84,4 prosent i 2014–15. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994 og vi er best i landet. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde nok en gang størst framgang fra året før. En utfordring er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Dette må vi jobbe videre med.

Det ble foretatt totalt 83,2 millioner kollektivreiser. Det har vært 3,8 prosent vekst i antall påstigninger fra foregående år. Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater.

Det ble i 2015 bygget ferdig 14,8 km gang- og sykkelveier i Akershus. Av dette var 13 km gang- og sykkelvei i tilknytning til skolene. Vi satser på en trygg skolevei. Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2015, med fullføring i 2016 eller 2017. Vedlikeholdsarbeidet på fylkesveiene fortsetter. Det ble i fjor lagt ny asfalt på 168 km fylkesvei. Vi har vært blant de beste fylkeskommunene til å hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, etter at vi overtok disse veiene fra staten i 2010. Vi har fram til 2015 hentet inn ca 20 prosent av vedlikeholdsetterslepet.

Akershus har en høy aktivitet innen næringsutvikling og innovasjon, og fylkeskommunen er en pådriver for å innføre miljøvennlige transportløsninger. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Jeg er glad for at ny revidert avtale om Oslopakke 3 er i havn. Oslopakke 3 er den viktigste forutsetningen for kollektivsuksessen i Oslo og Akershus. Det har vært en spesiell opplevelse å følge forhandlinger med stadige medieutspill. Avtalen gjør at vi får finansiert mange av de viktige prosjektene som Akershus trenger. Blant de viktigste prosjektene som må hel- eller delfinansieres av bompenger gjennom Oslopakke 3 er blant annet Fornebubanen, baneløsning for Nedre Romerike, ny sentrumstunnel for T-bane, nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen, fornying av E18 i Vestkorridoren og riksveg 4 gjennom Nittedal.

Akershus fylkeskommune har et budsjett på over 7 milliarder kroner, med over 4 800 ansatte. Vi har godt økonomisk resultat, men store finansieringsbehov. Som følge av befolkningsøkningen står vi overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er viktig å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige øktebehov.

Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god sommer!  

 

Trygge barn på skolevei

Skoler i Akershus får nå til sammen 4 millioner kroner til tiltak for at barn går eller sykler til skolen.  Klarer vi å redusere bilbruken rundt skolene gjør skoleveien tryggere. Jeg oppfordrer derfor skolene i Akershus til å søke om midler som skal stimulere barn til i størst mulig grad å gå eller sykle til skolen.

Ordningen «Aktive barn – tryggere skolevei» er et tiltak hvor skolene i Akershus kan søke om midler som skal stimulere barn til i størst mulig grad å gå eller sykle til skolen. Eksempler på tiltak kan være støtte til trafikkvaktordning utført av voksne, følgevennordning eller etablering av trafikkontakt som koordinerer trafikksikkerhetsarbeidet. Hver skole kan også søke opp til kr 40,- per elev fra 1.-7. trinn som kan brukes til materiell, premiering og andre tiltak som stimulerer til økt aktivitet.

Når elevene går eller sykler til skolen reduseres biltransporten i skolenes nærområder. Det gjør skoleveiene tryggere, og barna får fysisk aktivitet og erfaring i trafikken. Ofte er den største risiko for andres barn foreldre som kjører sine egne barn. Det er også viktig for folkehelsen at barn og unge bruker kroppen mer også utenom organiserte aktiviteter.

Ordningen er i år utvidet fra 4. klassenivå til alle klassetrinn fram til 7. klasse, på grunn av at sykling nå er inkludert i ordningen. Det er Statens vegvesen som administrerer ordningen. Alle kommunene i Akershus har søkt, og det er totalt ca. 30 000 elever fra 76 skoler som har fått midler.

Å trygge barn og unge har lenge vært viktig for KrF. Heldigvis har vi nå fått gjennomslag for at man nasjonalt skal lage Barnas transportplan. Den skal ivareta barn og unges trafikksikkerhet når fremtidens transportplaner utformes. Planen vil utarbeides i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) som revideres hvert fjerde år. Løsninger for barn og unges trafikksikkerhet samles nå i et eget kapittel når neste NTP vedtas.

Jeg har stor tro på den første Barnas transportplan som kommer våren 2017 vil være bra for å sette barn og unges situasjon på dagsorden.

Gratulerer med dagen!

Kjære alle sammen - gratulerer med dagen! Dette har så langt vært en fantastisk fin dag, med strålende vær, flotte markeringer, 17. mai-tog med glade barn, samvær med familie og venner. Tidligere i dag har vi - igjen med stor glede og innlevelse - sunget Nasjonalsangen  Ja vi elsker. VI - det er jo alle oss det. Vi er en del av den store flokken.

Vi må ta vare på hverandre, være rause og inkluderende enten vi er store eller små, nye eller gamle landsmenn. Verdier som deltagelse, frihet, åpenhet og toleranse binder oss sammen. Fellesskap og sterke kulturelle bånd gir oss et unikt utgangspunkt for sammen å møte utfordringene i vårt samfunn.

I 1814 kjempet vi i Norge for friheten til å velge. Valgene vi har tatt siden den gang, har skapt det samfunnet vi er så glad i og stolte av i dag. Som medborgere og medmennesker må vi fortsette å ta viktige valg. Vi må gjøre det gjennom aktiv deltagelse. I politiske valg og i familien, i vennekretsen og på skolen, på jobben eller som aktive pensjonister.

I 2014 var det en storstilt feiring av Grunnlovens 200-årsdag. Det ga oss flotte opplevelser, kunnskap og tid til å tenke over grunnleggende verdier i vårt samfunn.  Hvordan skal vi bevare de for ettertiden? Hvordan skal fremtidens samfunn se ut? 

I dag er det 202 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Den er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk, og er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati. Grunnloven vi fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet; den satte folket i sentrum for statens styre.

Selv om Grunnloven var startpunktet for det norske demokratiet, var den ikke demokratisk i dagens betydning av ordet. Kun et fåtall menn fikk stemmerett i 1814, og kvinner ble avstengt fra å delta ved valg. Det norske folkestyret er med andre ord gradvis blitt utbygget til slik vi kjenner det i dag. Det har vært en lang demokratisk prosess, der enkeltmennesker, arbeiderforeninger, kvinneforeninger, politiske partier og organisasjoner har stått sentralt.

En av Grunnlovens fremste styrker er at den lever i pakt med samfunnsutviklingen. Den er vanskelig å endre, med den kan endres – til sammen over 300 ganger siden 1814. Den symboliserer derfor både kontinuitet og fornyelse.

Etter 202 år med Grunnloven er det viktig ikke bare å feire fortiden, men også å se fremover. Eidsvollsmennene var for sin tid fremtidsrettet og moderne. Vi må også i dag også ha et blikk for hva slags samfunn vi ønsker at fremtidige generasjoner skal bygge videre på.

Akershussamfunnet vokser: i 1950 var det 150 000 innbyggere i Akershus, i løpet av dette året vil det bli 600 000 innbyggere. Fram mot 2030 er det spådd at Akershus vil vokse med nærmere 200 000 nye innbyggere. Vi lever med andre ord i en spennende tid, og det er viktig at våre byer og tettsted utvikler seg på en god måte, som gir gode levekår og muligheter for alle.

Stortinget har foreslått en regionreform som kan gi fylkene en større rolle som samfunnsutvikler. Dagens fylkesgrenser har eksistert siden 1860-tallet og mye tyder på at det kan bli en sammenslåing mellom fylker til ti store regioner i Norge. Regionreformen jobbes det med over det ganske land. Vi gleder oss til det videre arbeidet.

Men akkurat her og nå skal vi ønske hverandre en god 17. mai!