Nye skilt ved Nes kirkeruin

I dag ble de nye skiltene avduket ved Nes kirkeruiner som ligger på neset der hvor Vorma og Glomma møtes. Kirkens eldste deler er fra 1100 tallet. Nes kirkeruiner ligger i et av Akershus fylkes viktigste og vakreste landskapsvernområder og har vært et av de mest strategiske stedene i Norge i jernalderen og middelalderen.

Her har stor sett all transport av mennesker og varer funnet sted fra og til Gudbrandsdalen, til bispesetet i Hamar. Og ikke minst middelalderbyen Hamar. All transport til og fra Østerdalen. Kjøtt og skinn fra Finnskogen, jern fra Rena, gevir og kammer laget av gevir som skulle eksporteres til Europa. Her har soldater i borgerkrigen på tolvhundretallet gått forbi. Soldater fra både Baglerne og Birkebeinerne har passert ved kirken. Dette er nevnt i skriftlige kilder allerede i Håkon Håkonssons saga i 1225. Og; Henrik Wergeland har skjenket stedet et dikt: Vormens og glommens samstevne

Skjøn-Vorma, det yndige Mjøs-barn svam

      saa lystig til Stornæs fram,

at møde Glom sin Kjærest,

      der kommer fra Finnegam.

      Ved Fosseje-spalt

      Hun bøjer alt

      sin Svane-hals lyttende ned:

      hun hører hans Røst:

      ved Funna i Øst

      Glom raaber et høit "Guds Fred!"

Hun kommer i himmelblaat Flaggrelin,

      med gyngende Dandsetrin.

Thi Starvals Klarinetter

      de hilste den Brudr saa fin.

      Næs-kirken staaer frem

      og signer dem

      som hvidsmykket Præst oppaa Hei.

      Da favnes de To

      i frydefuld Ro.

      Saa dandse De deres Vei.

Fylkeskommunens oppgave er å gjøre en forskjell. En forskjell for befolkningen slik at Akershus og kommunene våre blir et bedre sted å leve.  For å gjøre dette på best mulig måte har fylkeskommunene blant annet blitt tildelt forvaltningsansvaret for vår felles kulturarv. De fysiske sporene etter menneskene som har levd her før oss.

En veldig viktig del av dette ansvaret er å forvalte vår felles kulturarv er å tilrettelegge den på en god måte. Ikke bare å forvalte den ved å flytte papirer mellom byråkrater i kommune, fylkeskommune og stat, men forvalte den slik at folk blir glad i kulturarven. Og det er vanskelig å bli glad i noe eller noen man ikke kjenner!

Fram til dette punktet skiller vi oss ikke nevneverdig fra andre regioner. Forskjellen ligger imidlertid i hvordan formidlingen og tilretteleggingen gjennomføres! Gjennom å benytte oss av mastergradstudenter fra produktdesignlinjen på Høyskolen i Oslo og Akershus sin avdeling på Kjeller strekker vi oss enda lenger. Hvert år tilbyr Akershus fylkeskommune studentene oppgaver hvor de skal utforme skilt, skiltplaner og installasjoner ved våre flotteste kulturminner.

Ved Nes kirkeruiner er vi så heldige at Siri Beate Persen med sin mastergradsoppgave har brukt noe så viktig av sitt liv som utdannelsen til å løfte området her enda litt til. Dette er skilt som inneholder mye informasjon samtidig som det ikke skulle forstyrre det sårbare landskapet og kirkeruinen. Et landskap og kulturminne som er full av historier.

Jeg tror at slike prosjekter fører til nye brukere av kulturarven, at flere lærer å bli glad i de historiske monumentene våre. Og at de forvaltes bedre fordi flere ønsker å ivareta dem.  Ivareta de gjennom bruk og det potensialet det ligger i slike monumenter og formidlingen av dem.

Det er også mange muligheter i verdiskapig ved at folk kommer seg ut i kulturlandskapene og våre omgivelser. Slik at Nes og Akershus blir et bedre sted å være og at det blir enda lettere å bli glad i dette fantastisk vakre stedet og til å gjøre Akershus til et litt bedre sted å leve.