Gjennom
EUs vannrammedirektiv har landene i EØS-området påtatt seg å gjennomføre et
betydelig løft for miljøplanlegging innen vannsektoren. Akershus Fylkeskommune
er vannmyndighet for de fem vannområdene Hurdals-vassdraget/Vorma, Øyeren,
Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest og Pura (Bunnefjorden med vassdrag). Vi
deltar dessuten i de tre vannområdene Morsa (med Hølenvassdraget),
Haldenvassdraget (begge med betydelig areal i Akershus) og Bekkelagsbassenget
(primært i Oslo).
De
samlede hovedutfordringer for disse 8 vannområdene er som følger:
1. Befolkningsveksten
legger press på areal- og vannbruk. Dette gjelder først og fremst
Bekke-lagsbassenget, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest, PURA og Morsa.
2. Produksjon
av matkorn bidrar til erosjon og overgjødsling. Dette gjelder først og fremst
Haldenvassdraget, Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma, Øyeren, PURA og
Morsa.
3. Forurensning som skyldes tidligere næringsvirksomhet, og utlekking fra forurenset grunn. Dette
gjelder først og fremst vannområdene rundt Indre Oslofjord: Bekkelagsbassenget,
Indre Oslofjord Vest og PURA, men også Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma
og Morsa.
4. Klimaendringer
endrer risikobildet for jordbruk, bebyggelse og infrastruktur, hvor spesielt
ras på grunn av kvikkleire er en problemstilling for Leira-Nitelva, men også
Øyeren og nedre del av Hurdalsvassdraget/Vorma.
5. Miljøgifter
som da er et stort problem i indre Oslofjord.
For vannregion Glomma og Akershus fylke vil økende befolkningsvekst med tilhørende utbygning og infrastruktur fort komme i konflikt med ønsket om god vannkvalitet. Både kommuner, forvaltningsmyndigheter, industri og sektormyndigheter vil måtte bidra økonomisk til den oppryddingen og planlegningen som trengs for å få rent vann i regionen. Akershus har likevel muligheten til å møte veksten med tidlig planlegging. Vi kan bidra til at innovative prosesser blir innarbeidet i fremtidens by- og tettstedsplaner. Vi må kombinere rent vann, matproduksjon, kraftproduksjon og befolkningsvekst. Kunnskapen finnes, men viljen til å gjennomføre må samles da det er i dag for lang avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om å oppnå god vannkvalitet innen 2021.
Det må
også settes spørsmålstegn ved om det er avsatt nok ressurser fra nasjonale
myndigheter til å kunne gjennomføre tiltak. Jeg etterlyser derfor større bidrag
fra staten til å gjennomføre klassifisering og overvåkningsprogram uten
betydelige forsinkelser. Dette er viktige verktøy for å målrette tiltak i det
kommende arbeidet med tiltaksanalyse og tiltaksprogram for samtlige vannområder.
Gode, målrettede tiltak vil virke dempende på målkonflikter og øke kost-nytte
effekten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar