Akershus fineste byrom

Nylig hadde jeg gleden av å markere den arkeologisk utgravning av Son torg. Det nye torget er et samarbeidsprosjekt mellom Vestby kommune, Akershus fylkeskommune og historien selv. Med god hjelp av næringslivet og befolkningen i Son. 

Riktignok ikke helt ferdig, men veldig brukbart som torg allerede. Som møteplass er det unikt, det blir et av de fineste byrommene i Akershus! Og dette har kommet til på litt over et år. Akershus fylkeskommune har bevilget 1,3 millioner kroner til prosjektet og har stått for den omfattende arkeologiske undersøkelsen.

Torget har en utforming som peker tilbake på renessansen lik mange andre byer i Europa. I forbindelse med gravearbeider i 2012 avdekket fylkeskommunens arkeologer flere strukturer, bl.a. gateløp og rester av bygninger fra 1600-tallet, som gir ny kunnskap om Sons historie. Noen av strukturene skal integreres i det nye torget, og publikum vil dermed kunne se fysiske spor helt tilbake til 1600-talllet. Et omfattende gjenstandsmateriale har også blitt gravd frem - funn av keramikk, glass, mynter, krittpiper og mye annet som viser Sons tette bånd med kontinentet.

Fylkeskommunens privilegium er å grave under dagens markoverflate for å se ned i vår felles historie. Oppgaven er delegert de regionale myndighetene. Og hvorfor det? Jo, fordi kulturarv er politikk. Kulturminner, fysiske kulturminner gir grunnlag for å ta politiske beslutninger. Det ligger et enstemmig vedtak i fylkestinget bak dette torget. Et vedtak om å gjøre torget til en møteplass på befolkningens og kulturarvens premisser. Noe det er verdt å bruke fellesskapets midler på. 

Det følger et samfunnsansvar når vi som myndighet skal forvalte vår kulturarv. Kommunen har sammen med fylkeskommunen valgt bort asfalt, og heller valgt historien og trivselen. Valget har krevd mot til å fatte et vedtak om noe som vi ikke helt visste hvordan det ville se ut til slutt. Vi visste ikke hvordan historien ville forme torget. Senest forrige uke dukket det som ser ut til å være en brønn opp, der det skulle stå et tre.  

Hvis man er i Son bør man se ut over kuppelsteinene som har ligget her i flere hundre år. Lukke øynene og tenke på lyden av kyr og hester som går på steinene, tresko fra nederlandske sjømenn og kjerrehjul. Det er det vi etterhvert vil formidle, å lage en møteplass mellom gammelt og nytt. Et møtested for tilreisende og fastboende, et sted som skaper nysgjerrighet og gir kunnskap. Og, ikke minst: Bygningene som omkranser torget har fått et byrom de fortjener. De har også stått her siden det sto kyr og drakk av brønnen.

Vi har også tatt et annet valg, og gått utenom den vanlige oppfatningen av arkeologien. Undersøkelsen av Son torg dreier seg i stor grad om undersøkelser av en kulturarv som ikke sikres av lovverket. Den er sikret av en framtidsrettet politikk som skaper ny viten om kulturarven. 

Prosjekter som dette skaper verdier, som identitet, trivsel for folk, opplevelser for besøkende og varige kulturminner for framtiden.