Befolkningsveksten gjør at vi må tenke nytt!

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden? Det er derfor viktig å planlegge arealbruk og transportinvesteringer i sammenheng.

Men Hva hvis vi fortsetter som før?  De siste fem årene har jo veksten i kollektivreiser vært sterkere enn veksten i biltrafikken. I følge Statens vegvesen  kan vi med en videreføring av dagens  trend likevel få opp mot 40% økning i biltrafikken i Oslo i 2030, som igjen kan føre til 70% økt reisetid i rushtid. Det vil ramme næringslivets konkurransekraft, som har fremkommelighetsproblemer i dag. Det vil også være i strid med klimaforliket, i og med at ca. 60% av klimautslipp i Oslo og Akershus kommer fra  veitrafikk. I følge Statens vegvesen måtte det  også bygges opp mot 10 nye felt på  hovedveiene inn mot Oslo, hvis denne  trafikkveksten skulle skje køfritt. Det er selvfølgelig ikke aktuelt på  grunn av kostnader, miljø og inngrep,  men viser samtidig at veibygging ikke kan løse køproblemene

Hovedstadsregionen er i kraftig vekst. Oslo og Akershus er i et skjebnefellesskap når det gjelder å vri transportveksten over fra privatbil til kollektiv, sykkel og gange. Arealutvikling som baserer seg på bilbruk vil i Oslo særlig merkes på bymiljøet gjennom forurensing og lengre køer, og i Akershus på at kollektivtransporten blir dyr å drive og lite effektiv.

Befolkningsveksten gjør at vi må tenke nytt! Oslo kommune og Akershus fylkeskommune legger nå fram et felles planforslag for areal og transport. Vi må prioritere noen byer og tettsteder og utvikle dem til attraktive steder med godt befolkningsgrunnlag, slik at flere får nærhet til godt lokalt handels- og tjenestetilbud og et konkurransedyktig kollektivtilbud. Vi må i hovedsak bygge nye boliger der kollektivtilbudet er best.

Vi må begrense spredt utbygging og nye boligsatellitter, samtidig som dagens bygder og gode bomiljøer skal opprettholdes. Til gjengjeld må vekst i boliger og arbeidsplasser gå foran vernehensyn der kollektivtilbudet er best i enkelte utpekte knutepunkter. På den måten vil det langsiktige tapet av matjord og naturverdier bli mindre enn det dagens kommuneplaner legger opp til. I dette forslaget planlegger vi for høyere tetthet av boliger i noen områder, samtidig som vi styrker vernet utenfor byene og tettstedene.

Det er nødvendig at stat, fylke og kommuner drar i samme retning, og forslaget til felles plan  stiller krav til alle parter. Staten sitter på mange av de positive virkemidlene. Til gjengjeld vil en bærekraftig hovedstadsregion gi betydelige bidrag til Stortingets klimaforlik. Økt boligbehov legger press på matjord og viktige naturverdier, og arealkonfliktene er en av grunnene til at planprosesser drar ut i tid. Selv dagens meget positive utvikling med økte kollektivandeler, gir utfordringer med et veldig finansieringsbehov.

Vi må bruke veksten til å utvikle regionale byer i Akershus som kan motvirke ensidig Oslorettet pendling. Bybåndet mellom Oslo, Lillestrøm, Asker og Ski må ta en stor andel av veksten. Dette området har det beste kollektivtilbudet i regionen, og det er stort fortettingspotensial langs etablerte baner og andre kollektivakser. Vi må gi et løft i løsninger for de myke trafikantene, og sist men ikke minst øke kapasiteten i kollektivtransporten i takt med befolkningsveksten.

Et sterkere kollektivtilbud er helt nødvendig for å gjøre de andre grepene mulig, og her har ikke Oslo og Akershus de økonomiske kreftene som skal til. Ifølge Ruter mangler vi 30 milliarder kroner de neste 10 årene til å overføre personbiltrafikken til et kollektivt tilbud. Det er en stor utfordring som vi ikke kun kan løse med økte gang- og sykkelandeler. Staten må sette Oslo og Akershus i stand til å løse denne oppgaven. En velfungerende og miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet og for vårt bidrag til de globale klimautfordringene.