Akershus i vekst

Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Akershus passerte 600 000 innbyggere i august 2016. Akershus vil i 2030 vil kunne ha om lag 760 000 innbyggere. Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Regional plan for areal og transport legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.

Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent (+17 200). Veksten har faktisk vært størst i privat sektor. Arbeidsplassveksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold i samme periode.

Akershus fylkeskommune har siden 1990-tallet vært en klimapådriver i nasjonal og internasjonal sammenheng. Klimautslippene skal reduseres til 50 prosent av 1991-nivået innen 2030. Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Fylkets sykkelstrategi for 2015–2030 har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. I tillegg er det gjort viktige grep for å sikre en rask overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk i regionen. Målet er at alle fylkets innbyggere innen 2025 skal ha et utslippsfritt alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av hydrogen- og elbiler. Dette vil på sikt begrense klimagassutslippene betydelig, ettersom transportsektoren i dag står for rundt 70 prosent av utslippene i Akershus.  

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 22 200 elever og nær 4 000 ansatte. Det forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Vi skal være en pådriver i arbeidet med å gi elever og lærlinger og en fremtidsrettet kompetanse og det brukes 4 milliarder kr til videregående opplæring i 2017. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring innen 2018.  Fylkestinget vedtok i år «Fremtidens skolestruktur mot 2030 – fase 2». Det innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca. 4 600 flere elevplasser i løpet av de neste 15 år.  

Det er med andre ord ikke kjedelig å være folkevalgt i Akershus. Jeg ønsker dere alle en riktig fin juletid!

Fossilfri kollektivtrafikk på Romerike

I august neste år tar Ruter i bruk sine aller første elektriske busser, som ikke bare er klima- og miljøvennlige, men også langt mer stillegående enn dagens busser. I første omgang er det snakk om ti minibusser. De skal brukes til å frakte skoleelever på Romerike. Dette er Svvært gledelig miljøtiltak.

Dette er de første elbussene i Norge. At vi nå kommer i gang med elektrifiseringen av busstrafikken, er kjempeviktig. Dette vil gjøre en forskjell også internasjonalt. Nå skapes det en etterspørsel som også vil bety mye for utviklingen av elektriske varebiler. Store utslipp vil påvirkes av dette.

Vi har et mål at Ruters om lag 1.200 ordinære busser skal en tredel være elektriske i 2025. På samme tid skal 60 prosent av bybussene være det samme. Allerede fem år før dette, i 2020, er målet at Ruter skal være et fossilfritt transportselskap. For å få til dette, satses det nå også på biogass og biodiesel. Samtidig som elbussene tas i bruk, blir derfor åtte minibusser som går på biogass og 102 minibusser som bruker biodiesel (HVO), satt i trafikk på Romerike. Sammen med elbussene skal de brukes i forbindelse med de 450.000 årlige turene med spesialskyss i området.

Det ligger store utfordringer i det å bli utslippsfri, men nå er vi i gang. Bransjen må elektrifiseres, og det må vi som innkjøpere bidra til ved å stille krav om dette. Innkjøpsmakten til Ruter vil drive utviklingen framover. Bakgrunnen for innfasingen av elbusser på Romerike, er nettopp nye krav som Ruter har stilt i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter i området. Miljøkravene som ble stilt i anbudene, var strengere enn noen gang før, men det taklet de aktuelle selskapene.

Også andre steder er elbussene i ferd med å gjøre sitt inntog. Det kommer elbusser til Drammen høsten 2017, mens Trondheim setter elbusser inn i daglig drift i 2019. I Södertälje i Sverige er de allerede i gang fra januar.

Varsko til mobbere!

Mobbeofrene skal tas ytterligere på alvor.  Akershus Høyre, Frp, Venstre, KrF og Senterpartiet har bevilget penger til mobbeombud som skal jobbe forebyggende, men også ta sak i de sakene der eleven og foreldrene ikke blir hørt. Dette skal nå bli vedtatt i Akershus fylkeskommunes årsbudsjett.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det skal nå iverksettes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus.

Vi har ikke gjort nok i kampen for en mobbefri skole. Barn skal være trygge når de er på skolen, men mange barn blir mobbet jevnlig. Mange opplever også at de ikke blir hørt, og at skolen og skoleeier ikke tar det ansvaret de er pålagt.

Vi vil at skolen skal være fri fra aller typer mobbing. Det må være nulltoleranse for mobbing i skolene, og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser. Det må være et soleklart mål at ingen skal grue seg til å gå på skolen.

Vi oppretter nå et mobbeombud i Akershus. Dette ombudet skal være uavhengige av skoleeierne og ha hovedsakelig to funksjoner gjennom å være et sted å henvende seg for barn og foreldre når de opplever at mobbesaker ikke blir grepet fatt i og gjort noe med fra skolens side. I tillegg skal det være en inspirator og faglig pådriver for godt forebyggende arbeid mot mobbing på skolene.

Mobbeombudene skal altså både være en ressurs for skolene og en instans der man kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning på videregående nivå. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner og ette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Lars Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører, Lise Hagen Rebbestad (H), Arne-Rune Gjelsvik (Frp) , Solveig Schytz (V) og Morten Vollset (Sp).

Urettferdig av regjeringen

Togpassasjerer i storbyområdene får ikke nyte godt av regjeringens kutt i billettprisene. NSB skal få 3 milliarder kroner til billigere månedskort og billetter på NSBs tog neste år av regjeringen, men ikke i områdene der det er flest togreisende.

I Oslo og Akershus må lokalpolitikerne ut med rundt 190 millioner kroner (2016) selv fra egne budsjett for å holde billettprisene for togreisende på et noenlunde lavt nivå. Vi må med andre ord betale staten og NSB får å få til lavere priser. Det er virkelig urettferdig og skjevt.  Den største kundegruppen får altså ikke del i statens subsidier.  

Når NSB da setter ned prisene for resten av landet og vi subsidierer månedskortene i vårt område, så blir dette underlig. Det er en blunder når den utelater storbyområder som Oslo, Trondheim og Stavanger fra rabatt-støtten til togreisende.

Vi har laget selskapet Ruter for å få et best mulig samordnet pris- og kollektivtilbud for innbyggerne våre. Siden oppstarten i 2008 har bruken av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus økt formidabelt. For å ha en felles pris med NSB, overfører vi 190 millioner kroner dit. Ruter og NSB har en samarbeidsavtale som gjør at samme billett og samme månedskort kan brukes på alle typer kollektivtrafikk og at prisen er den samme enten du tar tog, buss, trikk, T-bane eller båt. Dette er bra, men dyrt.

Oslo og Akershus er i full gang med å få flere kollektivreisende i tråd med fylkeskommunale og nasjonale målsettinger. Vi vil redusere luftforurensing og gjøre det enklere å reise i regionen vår. Vi klarer ikke over tid å fortsette å betale 190 millioner kroner i året til NSB. Det er ikke bærekraftig for oss og jeg mener at det vil være bedre bruk av 190 millioner ved å lage et bedre kollektivtilbud. 

 

NSB har tidligere argumentert med at deres priser på månedskort i Oslo og Akershus ikke kunne reduseres, uten at det ville kreve tilsvarende reduksjon i resten av landet. Når NSB nå reduseres takstene i resten av resten av landet, er en naturlig konsekvens at prisreduksjonen også gjøres gjeldende i Oslo og Akershus. Det vil også være i tråd med tidligere anbefalinger fra flertallet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Det er urimelig at regjeringen reduserer prisene ellers i landet, men ikke her hvor toget er en så viktig del av det daglige transportsystemet. Stortinget må rette opp skjevheten i statens billettrabatt-subsidier allerede i den pågående statsbudsjettbehandlingen.

Skolegudstjenste er viktig

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er debatt om skolegudstjenste. I 1000 år har kristendommen satt preg på Norge. Dette er en vesentlig del av vår historie. En vesentlig del av vår identitet. Dette forandrer seg ikke selv om flere velger andre rammer rundt sitt trosliv.

I vårt land og i vår kultur er julen den mest markante og synlige høytiden. Den preger alle og alt. Barna våre skal lære og få innblikk i hvorfor julen egentlig feires, og hva som er grunnlaget for dette er opplagt. Det står spesifikt i Norges grunnlov §2 at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv» Grunnloven spesifiserer også at den skal sikre demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Julen er en høytid som preger hele landet.

Jeg har respekt for at det skal være anledning for foreldre å holde ungene sine borte fra en julegudstjeneste, om de mener det er riktig. Jeg synes likevel ikke at man skal droppe dette tilbudet i frykt for å støte noen.

At en slik julegudstjeneste ikke skal ha påtrengende forkynnende form er også en selvfølge. Men det har kirken i all hovedsak skjønt selv. Den skremmende forkynnelsen er ikke en del av kirkens julebudskap. Men at ungene bør få dette tilbudet er kanskje enda viktigere enn før.

For en av forutsetningene for å både være åpen og respektfullt ovenfor andres tradisjoner og tro er det å bli trygg og ha innsikt i egne verdier og tradisjoner. Det bør også være av interesse for folk fra andre kulturer å se hva som er en sentral del av tradisjonen i landet de er kommet for å leve.

Kvinner som våger

Er det fortsatt behov for å fremme kvinnelig deltakelse i norsk næringsliv? Ja, svaret er opplagt.  Den norske økonomien skriker etter innovasjon og nyetableringer.  Fortsatt er kjønnsforskjellene for store blant mange yrkesgrupper, og særlig blant gründere. Sju av ti gründere er menn, og det er for få kvinnelige gründere med vekstambisjoner.

Hvert år etableres det rundt 50 000 selskaper her til lands, men mange av disse selskapene er enkeltpersonforetak der gründerne ikke har ambisjoner utover å skape sin egen arbeidsplass. Blant etablererne av aksjeselskap er det bare tjue prosent kvinner (SSB). Det er jo veldig rart at Norge som nasjon bare skulle bruke 50 prosent av befolkningen for å skape verdier. 

I 2008 la daværende regjering frem en 4 årig-handlingsplan for entreprenørskap for kvinner hvor målsettingen var at «kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 prosent innen 2013».  Dette målet er fortsatt ikke nådd. I 2014 utgjør andelen kvinnelige etableringer av enkeltpersonsforetak i Norge 38,3 prosent, det ligger fortsatt under 40 prosent, - mens tallet for Follo er 40,6 prosent.

Ser en på samtlige selskapsformer ligger også Follo over landsgjennomsnittet med 40, 2 prosent, mens Akershus som fylke har 39,3 prosent og Østfold 35,8 prosent.  Sammenlignes tallet fra 2013-2014 for Akershus viser at det har vært en økning på 1,5 prosent - Dette betyr at vi sakte går riktig vei. 

For å lykkes med vekst må bedriftene i tillegg til å samarbeide også tørre å satse. Fylkeskommunen er opptatt av at Kvinnovasjonsprogrammet skal satse på vekstprogrammer og kompetanseutvikling. Økt kompetanse gir større trygghet til å satse.  Undersøkelser viser at det er menn som står for den største omsetningen, men også oftest går konkurs. Kvinner tar mindre risiko og bruker lengre tid på å vokse. 

Men hvordan skal vi få enda flere kvinnelige gründere?  Utfordringen for kvinnelige entreprenører er å gå fra å være et enkeltmannsforetak til å sette seg mål og å få bedriften til å vokse gjennom nye allianser og samarbeid.

Akershus fylkeskommune har siden slutten av 1990-tallet støttet opp under etableringen av bedriftskvinnenettverk i fylket. Og jeg er stolt over at det i de siste 15 årene har det vært aktive bedriftskvinnenettverk i alle delregionene i fylket - som har gjennomført kurs og kompetanseutvikling i tillegg til møter og nettverksarbeid. 

Satsing på ungdom er et annet viktig område for å øke andelen kvinnelige gründere.  Derfor er jeg veldig glad for at denne konferansen også har fokus på ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Akershus har flest ungdomsbedrifter i Norge og her er andelen jenter høy.

Ett tiltak vi benytter er å stimulere jenter som er ledere i ungdomsbedriftene til et eget program i regi av Ungt Entreprenørskap Akershus som heter Jenter og ledelse og som fylkeskommunen finansierer.  Fylkeskommunen bidrar også med midler til et nytt poenggivende studentbedriftskurs ved Universitetet på Ås, NMBU.

Vi planlegger også et pilotprosjekt i Asker og Bærum for å rekruttere flere unge gründere.  Kvinnenettverket i Asker og Bærum, Kvinner i Business har også en satsing på unge kvinnelige gründere – og startet nylig opp en egen ungdomsgruppe.

Siste statistikk fra 2014 viser fortsatt at Follo gjør det bedre enn resten av Akershus når det gjelder andelen kvinnelige grundere – det er veldig bra. Noen av kommunene i Follo viser en liten tilbakegang. Men kommuner som Ski med 46,2 prosent og Ås med 43,1prosent kvinnelige grundere har hatt en bra økning.

Det er viktig at kvinnelige grundere tør å satse videre – og bli større.  Nettverk er veldig viktig når du etablerer ditt eget selskap. Når du starter opp for deg selv, er det mange nok av dem som ikke har tro på deg. Derfor bør man ha folk rundt deg som vil deg vel. Nettverkene for kvinnelige gründere må brukes for å hjelpe og støtte hverandre.

 

 

Gratulerer til Ski vidergående!

Nylig markerte vi at nytt skolebygg til 86 millioner på Ski videregående skole. Tilbygget består av auditorium med 150 plasser, elevkantine med 230 plasser, kjøkken til kantine, fire klasserom, ett biologirom og arbeidsrom for lærere. Videre pågår det full rehabilitering av uteområdet og parkeringsplassen ved hovedinngangen. Skolen fremstår i dag som en flott skole med moderne fasiliteter for elever og ansatte.

Skolen som institusjon har endret seg en god del siden jeg selv gikk på videregående. Dagens samfunn har andre krav til skolehverdagen enn det man hadde for 30 år siden. Men på lik linje med den gamle skolen, skal også dagens skole forberede elevene på videre studieløp.

For å kunne forberede elever på veien videre til studier og jobb må også skolene modernisere seg. De må kunne tilby studieretninger som følger utviklingen og lokaler med utstyr som tilfredsstiller dagens standard. Dette krever en god del arbeid på de skolene som har eksistert lenge.

Ski videregående har gjennomgått oppgraderinger i flere omganger. Den seneste har de levd med siden byggestart i mai 2015. Det er krevende å skulle yte sitt beste under provisoriske forhold, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Her er det så mye bra: man har fått mere plass til flere elever, kantine med eget produksjonskjøkken, et moderne biologirom og et flott auditorium. 

De kan samtidig glede seg over bedre luft, plass og lys som gir økt trivsel og bedre forutsetninger for læring. Dette legger igjen grunnlag for bedre resultater og godt utgangspunkt for videre studier og på sikt, for innovasjon og nyskaping. Resultater kommer når man jobber bra. Og forskning forteller at omgivelsene påvirker måten vi jobber på. Når man har et godt miljø å jobbe i så vil også resultatene bære preg av dette.

Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen i Akershus. Målet vårt er å lage den beste skolen, både for elever og lærere. Det er helt avgjørende å legge til rette for dere slik at grunnlaget for videre studier og senere jobb blir best mulig ivaretatt.

Vi ønsker å gi elevene muligheten til å yte maksimalt og det tror vi dere gjør i det gode arbeidsmiljøet som dere er med på å skape i skolebyggene dere bruker hver dag. Bruk skolen aktivt og ta samtidig godt vare på den for de som skal gå her når dere er ferdige. Vær stolte over den fine skolen deres.

 

Oppsiktsvekkende og beklagelig

Interreg er viktig for skandinavisk samarbeid. Man kan jo lure på hva regjeringen vil med regjeringens foreslåtte kutt i programmene til skandinavisk, nordisk og europeisk samarbeid.

Kuttet framkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 hvor Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak. Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Dette er en del av Interreg-samarbeidet, som har vært en mulighet for fylker på Østlandet for å kompensere for lav andel av midler til regional utvikling. Det er en kraftig nedprioritering av europeisk samarbeid og de regionale programmene som har gitt oss muligheter til utvikling på viktige områder.

Staten tildeler årlig midler til regional utvikling, men disse har vært skjevt fordelt. Mens Finnmark tidligere har fått rundt 400 millioner, har Akershus ligget stabilt på 22-23 millioner. Mesteparten av dette har imidlertid vært bundet opp i «tvungen» deltagelse i statlige satsinger som SIVA og Innovasjon Norge.

Både danske og svenske regioner og kommuner deltar i ØKS, som har Østfold, Agder-fylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus med i samarbeidet. Det er innovasjon, samferdsel, miljø, vannforvaltning og felles arbeidsmarked det blant annet jobbes med.

Skedsmo kommune er blant dem som har benyttet seg godt av de mulighetene programmet gir. For Skedsmo har Interreg ØKS vært helt avgjørende for den hydrogensatsinga som de har hatt i samarbeid med fagmiljøer både lokalt og i Sverige og Danmark.

Gjennom Interreg ØKS har Skedsmo fått impulser, kunnskap, erfaringsutveksling og finansiering til å løfte hydrogen som et satsingsområde innenfor grønn, klimavennlig transport. Nå skapes det usikkerhet om Norges engasjement i denne typen samarbeidsprosjekter. For Oslo og Akershus som helhet har programmet gott muligheter for næringssamarbeid og politiske diskusjoner om strategisk utvikling med viktige regioner som Gøteborgsregionen, Skåne og ikke minst Københavnsregionen.

Det som allerede er i gang, vil fortsette. Men programperioden varer helt til 2020, og det virker for meg helt uforståelig at regjeringen foreslår dette kuttet midt i programperioden uten forutgående evaluering og uten forvarsel. Det rammer både oss og andre norske aktører, men ikke minst, så rammer det også våre svenske og danske partnere. Det sender også svært dårlige signaler til EU om at Norge ikke lenger er en stabil og forutsigbar samarbeidspartner.

Deltakelse og tilhørighet på steder i endring

Akershus er det fylket med størst befolkningsvekst i landet, og står dermed også overfor utfordringer med å skape tilhørighet i fylkets nye byer og tettsteder. I sommer passerte Akershus 600 000 innbyggere, og urbaniseringen setter spor både som fysiske strukturer i form av bygninger og boliger eller som innflyttere med ulik bakgrunn og erfaring.

Verden flytter seg, utvider seg og globaliseres. Store kriser knyttet til flyktninger, klima og miljø, fattigdom, krig, ekstrem urbanisering og vannproblematikk gir også lokale utslag. Endringer i befolkningssammensetninger setter avtrykk og utfordrer by- og tettstedsutviklingen, også her i Norge og i hovedstadsregionen. Befolkningsvekst, urbanisering, migrasjon og demografiske endringer. Dette er stikkord som baner vei for både muligheter og utfordringer i hovedstadsområdet.

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) har vektlagt disse utfordringene og har for 2016 valgt overskriften «After Belonging». Målet er å utfordre arkitekter og byplanleggere til å se på hvordan det kan tilrettelegges for nye byformer som skaper tilhørighet for mennesker som har globale røtter.

Som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør er det fylkeskommunens oppgave å bidra til en by- og tettstedsutvikling med plass til alle. I Regional planstrategi for Akershus 2013-2016 er det inkluderende lokalmiljøet definert som en hovedutfordring, mens det i Regional planstrategi for Akershus 2017-2020 er foreslått at mangfold skal være et gjennomgående tema i alle planer. Fylkeskommunen skal - med andre ord - ta mangfoldet og utviklingen i fylket på alvor.

Tilhørighet og inkluderende steder vil trolig være avgjørende suksessfaktorer for fremtidens byer og tettsteder. Om det ikke tas høyde for en tilstrekkelig grad av deltakelse og involvering i utviklingsprosesser vil det kunne bidra til negative konsekvenser som segregering, likegyldighet og uro. Tillit og en opplevelse av tilhørighet er grunnleggende momenter i en stabil samfunnsmodell og det er viktig at også fylkeskommunen lykkes med sine prosesser.

Vi må utfordres, opplyses og få konkrete verktøy i prosessen med å skape gode byer og tettsteder.  Vi ønsker derfor å ha en dialog om hvordan vi lykkes med å involvere flere i prosessene med å bygge byer og tettsteder hvor alle skal kunne føle tilhørighet.

Akershus satser på Simula

80 prosent av norske bedrifter har mindre enn fem ansatte. Disse bidrar med avgjørende verdiskaping for landet, og det er viktig med gode rammebetingelser som gir denne typen virksomheter muligheter til å overleve og vokse. Småbedriftene er en viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Her vil Simula være en viktig faktor for at disse bedriftene skal kunne lykkes.

Det er derfor gledelig og positivt at Fylkestinget i Akershus med stort flertall har bevilget inntil 1 mill. kroner til Simula på Fornebu for gjennomføring av det såkalte SIKT-prosjektet. SIKT står for Satsing IKT, og dreier seg om gründerstøtte og nettverksutvikling. Fylkeskommunen har gjennom Regionalt Innovasjonsprogram i flere år støttet arbeidet med å gi gründere innen IKT god oppfølging og kompetanse.

Gjennom Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon har Simula gitt bedrifter mulighet til å gå inn i små prosjekter, samtidig som de også har fått støtte til å søke seg videre i nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Det har lenge vært et hull i regional klyngeutvikling at man ikke har hatt et regionalt IKT-nettverk. Støtten har vært avgjørende for å starte oppbyggingen av et nettverk innen IKT.

Programmet Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) er inne i sitt siste år, og støtten til Simula gjennom dette programmet bortfaller. Fylkestinget ser derfor at denne støtten vil bidra
til at den viktige klynge- og inkubatordriften rettet mot IKT-næringen fortsetter.

Simula på Fornebu er et av Norges mest suksessrike forskningsmiljøer. Sterke krefter vil slå

senteret sammen med Universitetet i Oslo (UiO) og flytte det til Blindern. Men det vil ikke Simula som mener at dagens statlige eierskap og organisasjonsform har vært avgjørende for de resultatene Simula har oppnådd, og at det må beholdes hvis de skal nå målet om å bli et internasjonalt ledende forskningslaboratorium.

KrF vil gi gründere gode vilkår for å starte egen virksomhet. KrF vil stimulere til innovasjon og utvikling ved å styrke Forskningsrådets ordninger. Samtidig er det et mål å utvikle ordninger som enda bedre kan treffe de aller minste bedriftene som kan slite med finansiering av små forsknings- eller utviklingsprosjekter.

Lars Salvesen, KrF, fylkesvaraordfører

Finn Tellsgård, Asker KrF, medlem av Akershus’ Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Åpning av Rånåsfoss III

Akershus Energi har gjennomført det største utviklingsprosjektet på 100 år! På Rånåsfoss er det nå installert seks nye aggregater i det gamle kraftverket fra 1922. Vannkraften er bærebjelken i Norges energiforsyning og den er fornybar. Ny teknologi gjør at man nå kan utnytte mer av vannet i Glomma og dermed øke produksjonen. Det vil med andre ord bidra med mer fornybar energi og til det grønne skiftet.

Akershus Energi AS er heleid av fylkeskommunen. Kjernevirksomheten er vannkraftproduksjon, krafthandel og fjernvarme, og normalproduksjonen er 2.300 gigawatt-time. Akershus Energi er en regional utviklingsaktør innen energi og miljø, og investerer i utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. I løpet av de nærmeste årene investerer selskapet over 1 milliard kr på fornybar energi, bl.a. gjennom anlegget i Akershus Energipark på Lillestrøm. Akershus Energi er en viktig utviklingsaktør og bidragsyter for at vi skal nå våre klimamål.

Selskapet har i en årrekke vært en betydelig bidragsyter til viktige fylkeskommunale oppgaver gjennom det utbytte vi får. Akershus Energi sitt første kraftverk stod ferdig i 1922. Kraftverket var et resultat av fylkets ønske om å bygge infrastruktur, og dermed legge til rette for vekst og velstand i landsdelen. Utbyggingen innebar en betydelig økonomisk risiko for fylket og dets innbyggere, og var over en periode på 40 år en tyngende utgiftspost i de fylkeskommunale regnskapene. I flere år bestod rundt halvparten av det fylkeskommunale budsjettet av overføringer til kraftverket.

Akershus Energi tjener i dag penger og forvalter store verdier. Dette er resultatet av en langsiktig strategi med effektivisering for øyet. Åpningen i dag viser at Akershus Energi tar de tunge, men nødvendige investeringene og tenker langsiktig. Dette stemmer godt overens med Akershus Energi sin visjon om å være et nyskapende senter for vannkraft, fjernvarme og annen miljøvennlig energi. Det er også verdt å nevne at Akershus Energi tar et viktig samfunnsansvar for forskning, utvikling og kunnskapsformidling. For eksempel inviteres årlig elever i grunn- og videregående skoler til en opplevelsesrik dag her hos dere på Rånåsfoss og Akershus Energipark inviterer elever i videregående skoler til læring og omvisning.

Akershus energi er viktig for at Akershussamfunnet. Jeg vil derfor gratulere oss ale med et moderne og fremtidsrettet anlegg som er gir oss mer grønn energi.

 

Hva vil regjeringen?

Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak.  Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Det er svært beklagelig å registrere at regjeringen foreslår kutt i rammene for de norske Interreg-midlene og deltakelsen i EUs territorielle samarbeidsinstrument.  Bevilgningene fra Norge er allerede på et lavt nivå i forhold til samarbeidslandene innenfor EU.

Norge har siden 1996 deltatt i EUs territorielle samarbeid Interreg. Interreg er det verktøyet som betyr mest og er benyttet av flest aktører fra kommunal sektor. Interreg er også viktig for forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og organisasjoner. Deltakelsen har gjort det mulig for norske kommuner og regioner å delta i grenseregionale, transnasjonale og europeiske samarbeidsprosjekt av stor verdi for lokal og regional utvikling.

Kuttet i Interreg-programmene for 2016 er ikke i tråd med de strategier og målsettinger som Regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har for sitt europapolitiske engasjement. Regjeringen har ved flere anledninger oppfordret til økt aktivitet og utnyttelse av EU-programmer fra norsk side. Posten for norsk deltakelse i Interreg-programmene både de grenseregionale, de transnasjonale og interregionale bør holdes på det nivå som er avtalt gjennom programarbeidet. . Kutt i budsjettet i en programperiode er et dårlig signal for framtidig samarbeid med EU om regional utvikling og Interreg, og er et dårlig signal overfor våre samarbeidsland/-regioner i Europa.

Akershus er sammen med flere andre fylker aktive partnere i Interregprogrammet for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Dersom regjeringens forslag blir stående, betyr det at det ikke avsettes midler i 2017. Da er det fare for at programmet må skrives om og godkjennes av EU-kommisjonen på nytt uten Norge, noe som vil medføre ulempe for svenske og danske regioner.

Programperioden er fra 2014-2020. Det fremstår da som underlig at man midt i perioden går inn for å stoppe bevilgningene. Det framstår som lite forutsigbart og vil være svært negativt for forholdet til våre samarbeidsregioner.

Søk oppreisningsordningen i Akershus

Søknadsfristen for oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn er 1. november 2016. Å få oppreisning er en annerkjennelse. Jeg oppfordrer derfor alle som kan falle inn under denne ordningen om å søke oppreisning. Eller om du vet om noen som bør søke, si i fra til dem og oppmuntre dem til å søke.

Flere av søkerne har gitt uttrykk for at det å få en oppreisning oppleves som en anerkjennelse av deres vanskelige barndom og voksenliv, og at det offentlige nå tar et ansvar for urett som har skjedd. Flere gir uttrykk for at det å bli trodd er viktigere enn pengebeløpet de mottar.

Det er svært viktig for oss å gjøre alle som omfattes av oppreisningsordningen kjent med ordningen og muligheten for å søke om oppreisning.

Oppreisningsordningen er for tidligere barnevernsbarn fra Akershus som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert utenfor hjemmet av barnevernet i perioden 01.01.1980 – 31.12.2003. For Oppegård og Ski kommuner går virkeperioden tilbake til 01.07.1954. Fylkeskommunen samarbeider med fire kommuner om ordningen: Bærum, Asker, Ski og Oppegård.

Fylkeskommunen og de samarbeidende kommunene har påtatt seg et moralsk ansvar og gir en uforbeholden unnskyldning til tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert utenfor hjemmet av barnevernet. De som tilkjennes oppreisning får også et pengebeløp. Fylkeskommunens oppreisningsordning omfatter alle kommunene i fylket. Oppreisningsbeløp fra samarbeidskommunene kommer i tillegg til oppreisningsbeløpet fra fylkeskommunen.

Søknadsfristen er 1. november 2016. Etter det faller ordningen bort. Dersom du har spørsmål om ordningen eller trenger hjelp med søknaden, kan du ta kontakt med oppreisningsordningen i Akershus fylkeskommune og få råd og veiledning.

Fra oktober 2012 til september2016 har vi fått inn 165 søknader. Av disse kommer 58 søknader fra Asker og Bærum, 50 fra Romerike og 39 fra Follo. 18 søkere kommer fra kommuner utenfor Akershus. Søknadene behandles fortløpende, og saksbehandlingstiden er ca 6 måneder. Hittil er 133 søknader behandlet, hvorav 73 er tilkjent oppreisning.

Du må fylle ut et søknadsskjema. Søknadsskjema for oppreisningsordningen kan du laste ned fra våre nettsider, eller få det tilsendt i posten ved å ringe Oppreisningssekretariatet på tlf.nr. 22 05 53 81. Det ferdig utfylte skjemaet underskrives og sendes i vanlig post til oppreisningssekretariatet, På grunn av personvernet skal skjemaet ikke sendes pr. e-post. Send søknad til Oppreisningssekretariatet, Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo.

Sammen får vi hjelpen frem

Årets TV-aksjon nærmer seg, og i år går aksjonen til Røde Kors og deres arbeid for mennesker som er rammet av krig og konflikt. To millioner mennesker. Det er så mange som årets tv-aksjon skal gi livsviktig hjelp til, i form av medisiner, helsehjelp, rent vann og mat til mennesker som lever med krig og konflikt.

Hvert år går TV-aksjonen til et viktig og verdig tema. Men i år berører det oss ekstra mye. De bildene vi ser hver eneste dag av sivilbefolkning som rammes av krig og konflikt plager oss alle. Samme hvor flinke vi er til å ta imot flyktninger som trenger vår hjelp kan vi alltid gjøre mer. Derfor oppfordrer jeg dere alle til å involvere dere i årets TV-aksjon, ved å rekruttere bøssebærere og engasjere deres nettverk. Dette er en fantastisk mulighet til å berøre menneskers liv.

Mottoet for årets TV-aksjon er «sammen får vi hjelpen helt frem». Røde Kors ønsker å gi lokalbefolkningen de redskaper og metoder de trenger for å komme seg gjennom kriser og konflikter. I år er første gang på 23 år at Røde Kors, verdens største humanitære organisasjon, samler Norge til TV-aksjon. Årets TV-aksjon skal redde liv og gi helsehjelp til noen av de mest sårbare i verden – sivile som er rammet av krig og konflikt. Aksjonsmidlene går til helsehjelp i landene Syria, Libanon, Sør-Sudan, Afghanistan, Somalia og Myanmar. I tillegg går årets aksjon til voldsforebygging i Honduras, El Salvador og Guatemala. En liten andel av midlene går til integrering og helsehjelp for flyktninger og asylsøkere i Norge.

Jeg har store forventninger til årets aksjon, men resultatene kommer ikke av seg selv. Mange føler kanskje at ens eget engasjement ikke er så viktig og ikke utgjør noen forskjell. Da vil jeg si som Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors: Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Den store suksessfaktoren til TV-aksjonen er full bøssebærerdekning. Bli bøssebærer og sammen kan vi gi livsviktig hjelp til over to millioner mennesker, og alt koker ned til selve aksjonsdagen 23. oktober. Til denne dagen må vi ha bøssebærere, 6000 bare i Akershus. I tillegg handler det om bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid, i form av mediesaker og arrangementer som samler lokalmiljøene.

 

Nettverksarbeid rundt Østersjøen

I forrige uke var jeg i Finland på BSSSCs årskonferanse. BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon der alle regioner i landene rundt Østersjøen har mulighet til å delta. Siden Roger Ryberg er påtroppende styreformann i BSSSC  får jeg gleden av å bli styremedlem i dette nettverket av regioner rundt Østersjøen.

Dette blir et spennende arbeid sammen med alle de andre regionene fra 10 ulike land. Det vil si rundt 120 regionale myndigheter i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Russland og Tyskland. BSSSC har nær kontakt til Østersjørådet, som er den nasjonale samarbeidsorganisasjonen. BSSSC har som mål å fremme regionene i Østersjøen sine interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og overfor EU-systemet.

Det regionale Østersjøsamarbeidet er viktig for blant annet tyske og polske regioner. Samarbeidet åpner muligheten for at EU finansierer innovasjons- og miljøprosjekter som kan bidra til bedre vekst i næringslivet og bedre oppgaveløsning i offentlig sektor.

Gjennom det regionale Østersjøsamarbeidet får norske regioner ogdå bedre tilgang til sentrale beslutningsprosesser i EU som påvirker norsk politikk og det fylkeskommunale handlingsrommet.

Her finner du mer informasjon om BSSSC.

 

 

Ja til læreplassgaranti

Når ungdom søker yrkesfag er det med et ønske og en forventning om at de skal kunne ta fag- eller svenneprøve og deretter gå ut i jobb. Så enkelt har det ikke alltid vært, men nå får service og samferdselselever læreplassgaranti. Dette gir elevene en sikkerhet for framtiden, og det har mye å si for rekrutteringen ikke bare til service og samferdsel, men yrkesfag generelt. Målet er at en slik garanti kommer på plass for alle yrkesfag som tilbys ved de videregående skolene i Akershus.

Vi må ta et felles ansvar for at det ikke bare er en mulighet, men en garanti, at de får fullført opplæringen sin. Dette er den tryggheten de trenger for å velge yrkesfag i utgangspunktet, og samfunnet trenger denne kompetansen

Avtalen som ble signert fredag 2. september gir læreplassgaranti til elever innen service og samferdsel som er kvalifisert til læreplass.  Mer spesifikt gjelder garantien logistikkfaget, yrkessjåførfaget, salgsfaget og sikkerhetsfaget.  Service og samferdsel er det andre faget hvor denne garantien tilbys i Akershus.  Dett er et stort framskritt for yrkesfagopplæringen.

Det er økt behov for fagkompetanse innen transportfaget. Det har ikke vært så vanlig å ta fagbrev som yrkessjåfør. Men vi ser en økt viktighet av fagkompetanse. Det er i dag er stor underdekning av kvalifiserte fagarbeidere, særlig innen transportfag. Gjennomsnittsalderen på yrkessjåfører er 55 år, med andre ord trengs det ung arbeidskraft. Vi opplever at de nyutdannede sjåførene er godt kvalifiserte og ender opp med god kompetanse ved endt læretid. Dessuten har de gode muligheter for jobb, siden det er en såpass stor underdekning av faglærte yrkessjåfører i Norge.

I januar signerte representanter for bygg- og anleggsfag den første samarbeidsavtalen i Akershus som ga garanti om læreplass til kvalifiserte bygg- og anleggselever. Tilsvarende avtale ble signert innen service- og samferdselsfag. Målsettingen er at en tilsvarende avtale skal signeres innen alle utdanningsprogrammer.

De avtalene nå som er signert innen service og samferdsel og bygg- og anleggsfag vil bane vei for at også andre fag og bransjer vil gå inn for å tilby samme garanti. Akershus fylkeskommune gjennomfører også møter med kommunene i Akershus, hvor et av målene er å få kommunene til å forplikte seg til avtaler om læreplass.

Vi er på god vei, og avtaler som denne representerer et stort framskritt for yrkesfagopplæringen i Akershus.

Lars Salvesen (KrF)

fylkesvaraordfører

Arne- Rune Gjelsvik (Frp)

Hovedutvalgsleder utdanning

Uverdig situasjon

Denne uken opplevde jeg en uverdig situasjon på NSB-toget på mandag 17.24 fra Oslo.

Ved Lillestrøm-stasjon skulle en mann i rullestol av toget. Det fikk han ikke til fordi togets rullestolheis ikke fungerte. Det ble dermed for stor avstand mellom tog og perrong. Vedkommende fikk beskjed om å reise til Gardermoen og ta toget tilbake på Lillestrøm.

Jeg ble så perpleks da det skjedde at jeg ikke reagerte, men etterpå ble jeg skamfull over NSBs behandling og beskjed til mannen.

På tross av et klart lovverk var dette dagens virkelighet. Ingen skal måtte oppleve en slik diskriminering.

I praksis opplever mange funksjonshemmede likevel at de blir behandlet som om de er mindre verdt enn andre. Hvorfor er det greit at en rullestolbruker blir avvist når hun skal inn på bussen, eller at unge mennesker av økonomiske hensyn blir plassert på gamlehjem i stedet for å få verdig assistanse i eget hjem?

Det hadde vi ikke akseptert.

Billigere å reise kollektivt i Follo

Endelig er sone 2S og 3S i Ruters sonesystem slått sammen. Det gjør det enklere og billigere å reise kollektivt i Follo, både på korte turer i nærområdet og til Oslo.

Soneendringen betyr at du som reiser har en sone mindre å forholde deg til. Det blir enklere å pendle. Samtidig sparer pendlere med 30-dagersbillett fra tidligere sone 3S til Oslo 534 kroner i måneden for voksenbillett, og 321 kroner for studenter. Å slå sammen de to sonene er en viktig forenkling som også gjør det rimeligere å reise kollektivt i Folloregionen. Ikke minst for studentene ved NMBU på Ås.

Innad i sonen er ikke prisen endret, men området har blitt større da kundene som tidligere har hørt til sone 3S tilhører nå 2S.  Det betyr at steder som Drøbak og Ås (tidligere 3S) nå er i samme sone som blant annet Nesodden, Kolbotn, Ski, Vinterbro og Enebakk. Samtidig ble Vestby, som tidligere var sone 4S, endret til sone 3S

Dette innebærer en kraftig forenkling for kollektivreisende. Sonesammenslåingen vil stimulere til flere kollektivreiser innad i regionen, samtidig som det vil bli enda mer attraktivt å pendle til blant annet Oslo. Det er Akershus politikerne som har gitt Ruter oppdraget med å iverksette den politisk fattede beslutningen om å slå de to sonene sammen.

Det var en unaturlig grense som nå er fjernet i en region med sterk vekst med utvikling av Ski og Ås som regionale bysentra og med økende tverrgående rutetilbud. En viktig målsetning med sonesammenslåingen er å stimulere til flere kollektivreiser innad i regionen.

Vi følger dermed opp Regional areal- og transportplan for Akershus som legger føringer for hvordan Akershus og Oslo planlegger og legger til rette for befolkningsvesken. Det er viktig at det legges godt til rette for økt vekst i Ski og Ås med ny Follobane. Ski har potensial innen handel, service og tjenesteyting, og Ås som universitetsby med utvikling innen life science.

Det er cirka 100 000 reisende som vil bli berørt av denne gledelige endringen i en region hvor kollektivtransportens andel er nesten doblet siden 2005. Det viser at den betydelige styrkingen av høyfrekvente busslinjer vi har gjennomført i Follo de siste ti årene har vært riktig.

93 prosent fikk førstevalg

I år søkte 23 900 elever videregående opplæring i Akershus, 9400 av dem til vg1. Totalt fikk 92, 9 prosent av fylkets elever innvilget sitt førstevalg. En enorm arbeidsinnsats ligger bak tilbudet om skoleplass til de om lag 23 000 elevene som nå er i gang med skoleåret i akershusskolen.

Mange har en forestilling om at inntak bare handler om å trykke på en knapp. Men dette er et arbeid som varer gjennom hele året – det er ikke sesongarbeid, Det jobbes for at flest mulig skal komme inn på det utdanningsprogrammet og den skolen de ønsker. Ut over dette har vg1-søkerne rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram, mens vg2-søkerne har rett til inntak til et fag som bygger på kompetansen fra vg1.

Søkerne i de tre regionene er noe forskjellige. I Asker og Bærum velger 51, 5 prosent av søkerne studiespesialiserende fag. På Romerike er yrkesfag mer populært, og her velger 36, 7 prosent av søkerne studiespesialisering. I år har akershusskolen fått to endrete studieprogram, som også har påvirket årets søkertall. Søkingen til kunst, design og arkitektur har økt etter at utdanningsprogrammet endret navn fra studiespesialisering med formgivning. Videre har medier og kommunikasjon nå blitt endret til et studiespesialiserende program. Dette har gjort at årets søking til den «gamle» yrkesfaglige varianten, som nå heter medieproduksjon, er liten.

Akershusskolen er ikke bare landets største, men også Norges beste videregående skole. I Akershusopplæringen skal eleven bli godt ivaretatt. Skoleåret 2014-2015 fullførte og besto 84 prosent videregående opplæring, dette er godt over landsgjennomsnittet. Med andre ord har man veldig gode forutsetninger for å lykkes i Akershus.

Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger, og det er få saker som engasjerer oss mer enn skolesaker. Det at alle elever skal ha det best mulig på skolen, og at hver enkelte elevs forventinger og drømmer blir tatt på alvor, er noe som samler alle politikere - uavhengig av parti. Vi er opptatte av at hver enkelte elev føler seg sett.

Skolen skal inspirere og motivere, og dyktige og engasjerte lærere skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. Målet er at elevene skal fullføre skoleløpet med best mulig kompetanse for den enkelte. 

 

Velkommen til skolestart på videregående!

Nylig begynte over 8000 nye elever på vg1 i Akershus, rundt 4000 på Romerike. Akershus fylkeskommune har over 20 000 elever i videregående skole, og er landets største skoleeier på videregående nivå.

I Akershusopplæringen skal eleven bli godt ivaretatt. Skoleåret 2014-2015 fullførte og besto 84 prosent videregående opplæring, dette er godt over landsgjennomsnittet. Med andre ord har man veldig gode forutsetninger for å lykkes i Akershus.

Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger, og det er få saker som engasjerer oss mer enn skolesaker. Det at alle elever skal ha det best mulig på skolen, og at hver enkelte elevs forventinger og drømmer blir tatt på alvor, er noe som samler alle politikere - uavhengig av parti. Vi er opptatte av at hver enkelte elev føler seg sett.

Skolen skal inspirere og motivere, og dyktige og engasjerte lærere skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. Målet er at elevene skal fullføre skoleløpet med best mulig kompetanse - for den enkelte. Forutsetningene er forskjellige, og på skolen konkurrerer man kun med seg selv. Akershus trenger mange flere dyktige fagarbeidere i årene som kommer, og fylkeskommunen er derfor glade for alle som velger å satse på yrkesfag. Vi trenger kompetansen.

Mitt råd til alle elever er å bruke den muligheten man har til  å være med og påvirke skolehverdagen. Svar på undersøkelser som Undervisningsevalueringen og Elevundersøkelsen, og engasjer dere i organer som elevråd eller fylkeselevråd. Husk at den muligheten vi har i Norge til å være med og påvirke er ganske unik.  Skoleledelsen og lærerne skal tilrettelegge, men det er til syvende og sist opp til dere selv hvordan de neste tre årene blir.

Det er både skremmende og spennende å skulle ta fatt på en helt ny hverdag sammen med mange ukjente ansikter, samtidig er det en mulighet til å få nye venner, kanskje for livet. Det er også en mulighet til å starte med blanke ark og utvikle seg faglig og personlig i den retningen man ønsker.  Jeg ønsker alle elevene våre lykke til med skolestarten og de viktige årene som ligger foran dere.

Skibladner viktig for regionen!

Nylig markerte vi at det er 160 år siden «Mjøsas hvite svane» ble sjøsatt, som datidens raskeste dampskip i landet. Skipet binder også de tre fylkene Oppland, Hedmark og Akershus sammen, og skaper en unik merkevare for Mjøsa i reiselivssammenheng.

2. august 1856 startet ruten mellom Eidsvoll og Lillehammer opp, og skipet ble et viktig transportmiddel mellom Eidsvoll og mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Etter at jernbanelinjen åpnet til Lillehammer åpnet i 1894 fikk dampskipene konkurranse om passasjerene som skulle raskest mulig fra A til Å. Likevel har skipet levd videre, i dag først og fremst som et fartøy for turisme og fritidsturer. Det å reise med Skibladner er som å reise tilbake i tid.  Både naturopplevelsen og skipets utseende, som fremstår i dag som for over hundre år siden, bidrar til å skape den spesielle stemningen. Den er vanskelig å beskrive, den må rett og slett bare oppleves.

Akershus fylkeskommune har i en årrekke gitt tilskudd til Skibladner. Sammen med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, Riksantikvaren og sju kommuner, har vi hjulpet Oplandske Damskibsselskab med å holde skipet - som i dag er verdens eldste hjuldamper - i drift. Dette gjør vi fordi skipet er en av Norges aller mest kulturhistorisk verdifulle fartøyer.

Skibladner ble fredet av riksantikvaren for nøyaktig ti år siden og dette er første gang et skip i rutetrafikk fredes. I perioden 1968 til 1991 gjennomgikk skipet omfattende restaurering, og det vakre interiøret fra perioden mellom 1888 og 1937 er nå gjenopprettet. Men ikke bare interiøret er bevart, utrolig nok kjører skipet på samme maskin i dag som på 1880-tallet, med kun noen få oppgraderinger.

I Akershus er vi veldig stolte av de flotte pilegrimsledene våre, og da er det på sin plass å nevne at Skibladner gir spesialpris til pilegrimer som har pilegrimspass. I middelalderen brukte mange pilegrimer Mjøsa som ferdselsvei mot Nidaros, og på bakgrunn av dette har skipet blitt sertifisert som pilegrimsbåt. På ekte pilegrimsvis går turen i behagelig tempo, som gjør at man får tid til ta inntrykkene innover seg og utforske landskapet i de tre fylkene langs Norges største innsjø.

160-åringen lever i beste velgående, det har vi sett senest nå i sommer, hvor Skibladner har vært en del av NRKs sommersatsing, og flere hundre tusen TV-seere har fulgt sendingen «Skibladner minutt for minutt». Dette er en fantastisk markedsføring både av skipet og det vakre naturlandskapet den reiser igjennom, og jeg håper og tror at vi får oppleve mange år til med Skibladner som rutebåt.  

Duften av asfalt er sommer!

Det er mange veger som trenger nytt dekke. I Akershus får sammen 268 kilometer vei nytt og tryggere dekke og av dette er det 151 km fylkesvei. I tillegg til nytt dekke brukes 36,5 millioner kroner på veimerking på riks- og fylkesveiene i år. Satsingen på reduksjon av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Akershus fortsetter. Jeg er stolt over at Akershus er best på dette området.
Sommer er asfaltsesong. Duften av asfalt som pirrer nesen gir meg sommerfølelse. Asfaltarbeidene pågår fra begynnelsen av mai til slutten av september. Nytt dekke gir bedre kjøreforhold på veien, og økt sikkerhet for trafikantene. Samtidig bidrar det til at vi tar vare på veien og de ressursene som samfunnet har lagt ned i infrastrukturen.
I 2010 overtok fylkeskommunen ansvar for veier som staten tidligere eide, og fikk dermed ansvaret for totalt 1816 km veier i Akershus. Veiene vi overtok fra staten hadde et vedlikeholdsetterslep på ca. 1,2 mrd. kr. Vi reduserer dette vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det har vært en viktig prioritering for flertallet i fylkestinget å forbedre dekket på våre fylkesveier.

Prioritering av asfaltering av fylkesveiene i Akershus gir bedre veier for trafikantene og øker trafikksikkerheten. Vi bruker i år 154 millioner kroner på asfaltering. Til slutt en oppfordring til dere alle: Ta hensyn til asfaltarbeiderne og kjør forsiktig. De er der for at du skal få en bedre veg.

Veien videre for regionreformen

Stortinget har vedtatt å gjennomføre en kommune- og regionreform. Akershus fylkeskommune har vedtatt å fortsette å jobbe for en regionreform, med sikte på sammenslåing med ett eller flere av våre nabofylker. Forhandlinger starter i høst.

Regionreform vil prege høstens arbeid. Forhandlingsutvalg nå er på plass og består av fylkesordfører Anette Solli, fylkesvaraordfører Lars Salvesen og hovedutvalgsleder Arne-Rune Gjelsvik. Akershus har hittil vært i samtaler med Østfold og Buskerud, og fylkesutvalgene i de tre fylkene møttes i juni for å diskutere hvordan en ny, slagkraftig region rundt Oslofjorden best kan realiseres. Nytt i det siste er at Vestfold også har meldt sin interesse for å delta i forhandlingene.

Med en mulig sammenslåing av fire fylker kan Akershus bli del av en stor og befolkningsrik region. Det byr på muligheter for å ta en mer offensiv samfunnsutviklerrolle. Den regionale strukturen er veldig viktig, vi må ned til 10 regioner i Norge slik regjeringen legger opp til i Stortingsmeldingen. Det er helt nødvendig med en helhetlig region på Østlandet som skaper gode vilkår for næringsutvikling, arbeidsplasser og transportløsninger. Det er svært viktig for en effektive og helhetlig kollektivtrafikk.  Ruter er et godt eksempel hvor Østfold ønsker et sømløst kollektivsystem med Akershus og Oslo.

Det er nødvendig å overføre en rekke oppgaver fra statlig til regionalt nivå hvis regionene skal kunne ivareta en ledende rolle som samfunnsutvikler, blant annet innenfor samferdsel, kultur, miljø/klima og landbruk. Målet må være at makt og myndighet overføres til de nye regionene slik at regionalt folkevalgt nivå får reell mulighet til å kunne styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Fylkestinget i Akershus har allerede fastslått at de ønsker konkrete klima- og miljømål for en eventuell ny storregion.

Akershus omkranser Oslo og inngår i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette skaper en gjensidig avhengighet og utfordringer. Akershus er opptatt av at også en ny og større region i samarbeid med Oslo vil måtte skape hensiktsmessige løsninger for befolkningen uavhengig av organiseringen i regioner. Vi har allerede samarbeidsarenaer med Oslo på flere områder og disse vil vi videreutvikle.

Ulempen med en stor region er at det er kan være fare for økt byråkrati og organisering med flere lokasjoner, og behov for mer omfattende forandringsprosesser før beslutninger fattes. Samtidig gir det muligheter for stordriftsfordeler på flere områder.

Det skal legges fram en sak til fylkestinget om status i forhandlingene i oktober med sikte på å gjøre et endelig valg av alternativ basert på forhandlingene så langt. Dersom man kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker vedtas en sammenslåing i desember. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til ny kommunestruktur og regionstruktur for Stortinget våren 2017. Sammenslåinger som blir vedtatt av Stortinget vil som hovedregel tre i kraft 2020.

KrF i Akershus ønsker å være en positiv bidragsyter i dette arbeidet.

Tilbud om skolepsykolog

Svært mange ungdommer sliter i hverdagen. Tilgjengelig skolehelsetjenesten er viktig for å gi elever gode råd for takle negative følelser og tanker. For noen elever er det også behov for psykologhjelp. Om elever i videregående som sliter psykisk, kan få en bedre hverdag med psykolog på skolen, skal nå undersøkes nærmere.

Dette er et område jeg har jobbet lenge med og jeg er derfor glad for at en god ide i KrF partiprogream går til vedtak og så til slutt blir en realitet. Akershus fylkeskommune har nå vedtatt å styrke skolehelsetjenesten med et nytt pilotprosjekt, der en dedikert skolepsykolog skal være tilgjengelig for elever på videregående skoler. I første omgang er det elever i Romerike som får nyte godt av at man kjøper en 120 prosent stillingsressurs øremerket psykologi.

Prøveordningen med skolepsykolog er en videreutvikling av fylkets økte satsing på skolehelsetjenesten de siste årene. Det er tidligere bevilget penger slik at alle videregående skoler i Akershus kan ha helsesøster og miljøarbeider.

Jeg mener at dersom elevene har tilgang på en miljøarbeider eller helsesøster, vil de ha bedre forutsetning for å møte opp og fullføre opplæringen sin selv om de har det psykisk tøft. Ordningen med psykolog skal fungere i to år før den blir evaluert. Da blir det klart om tilbudet skal gis utvides til også å gjelde elever i hele Akershus.

Åpning av nye Maudbukta

Norge er en kystnasjon. Akershus fylke har alene over 300 km med kystlinje, og kyststripen vår er den mest bebygde i landet. For oss politikere er det derfor viktig å sikre folk flest tilgang til og mulighet til å bruke fjorden.

For samfunnsutviklingen er det avgjørende at forskjellige forvaltningsnivåer og private aktører kan samarbeide om felles prosjekter, til allmennhetens beste. Og i Vollen har vi flere slike eksempler: Framsynte politikere i Asker kommune så mulighetene som lå i å bygge et nytt bygg, som kunne huse både Sjøskolen i Asker, og det som i dag heter Oslofjordmuseet. Fylkeskommunen, kommunen og private bidragsytere samarbeidet om å realisere dette prosjektet.

Da det ble vedtatt at Oslofjordmuseet skulle bygges her i Maudbukta i 2004 inngikk en fullt utbygd museumshavn i planene.  Denne havnen skulle brukes av museet og Sjøskolen i fellesskap, og være tilgjengelig for allmennheten. Dessverre var det ikke økonomi til å realisere en museumshavn innenfor dette prosjektet. Det er i stor grad takket være frivillig innsats at havna nå, tre år etter åpningen av Oslofjordmuseet er blitt en realitet.

Ildsjeler tilknyttet Museets venneforening har jobbet hardt for å samle inn penger til museumshavna, og har fått bidrag fra både DNV GL, Sparebankstiftelsen DNB, Oslo Maritime Stiftelse og Jens Evensen Eiendom. Samtidig har Asker kommune og Akershus fylkeskommune gått tungt inn, og sammen bidratt til å realisere også dette prosjektet. Jeg vil her benytte anledningen til både å takke Asker kommune, som har vært byggherre til denne fantastiske museumshavna, og private aktører som har bidratt.

Med åpningen av Maudbukta er nå en offentlig flerbrukshavn, knyttet til Oslofjordmuseet og Sjøskolens aktiviteter, endelig realisert. Akkurat slik det ble planlagt i 2004. Bedre sent enn aldri.

Jeg håper at både innbyggere og besøkende vil få glede av havnen ikke bare i sommer, men i mange år fremover. Asker og Akershus har nå en ny attraksjon som hele regionen kan dra nytte av og være stolte av.

Gratulerer med dagen!

God sommer!

Det har vært en travel vår og jeg gleder meg virkelig til at det skal bli sommerferie.  Å våkne sommermorgen og nyte morgenkaffen er fint og ikke minst å vite at man ikke har så mange møter eller planer er en undervurdert følelse.

Det er et privilegium å få være Krf-politiker på heltid. Det å følge vedtak gå fra ide, vedtak og handling er stort. Den viktigste jobben jeg kan gjøre som politier er at flere gjennomfører og består videregående opplæring.  Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med ansvar for 34 videregående skoler og vi har over 21.000 elver.

En systematisk satsing på elevenes læring gir resultater. Andelen som har fullført og bestått har økt fra 83,5 prosent i skoleåret 2013–14 til 84,4 prosent i 2014–15. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994 og vi er best i landet. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde nok en gang størst framgang fra året før. En utfordring er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Dette må vi jobbe videre med.

Det ble foretatt totalt 83,2 millioner kollektivreiser. Det har vært 3,8 prosent vekst i antall påstigninger fra foregående år. Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater.

Det ble i 2015 bygget ferdig 14,8 km gang- og sykkelveier i Akershus. Av dette var 13 km gang- og sykkelvei i tilknytning til skolene. Vi satser på en trygg skolevei. Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2015, med fullføring i 2016 eller 2017. Vedlikeholdsarbeidet på fylkesveiene fortsetter. Det ble i fjor lagt ny asfalt på 168 km fylkesvei. Vi har vært blant de beste fylkeskommunene til å hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, etter at vi overtok disse veiene fra staten i 2010. Vi har fram til 2015 hentet inn ca 20 prosent av vedlikeholdsetterslepet.

Akershus har en høy aktivitet innen næringsutvikling og innovasjon, og fylkeskommunen er en pådriver for å innføre miljøvennlige transportløsninger. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Jeg er glad for at ny revidert avtale om Oslopakke 3 er i havn. Oslopakke 3 er den viktigste forutsetningen for kollektivsuksessen i Oslo og Akershus. Det har vært en spesiell opplevelse å følge forhandlinger med stadige medieutspill. Avtalen gjør at vi får finansiert mange av de viktige prosjektene som Akershus trenger. Blant de viktigste prosjektene som må hel- eller delfinansieres av bompenger gjennom Oslopakke 3 er blant annet Fornebubanen, baneløsning for Nedre Romerike, ny sentrumstunnel for T-bane, nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen, fornying av E18 i Vestkorridoren og riksveg 4 gjennom Nittedal.

Akershus fylkeskommune har et budsjett på over 7 milliarder kroner, med over 4 800 ansatte. Vi har godt økonomisk resultat, men store finansieringsbehov. Som følge av befolkningsøkningen står vi overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er viktig å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige øktebehov.

Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god sommer!  

 

Trygge barn på skolevei

Skoler i Akershus får nå til sammen 4 millioner kroner til tiltak for at barn går eller sykler til skolen.  Klarer vi å redusere bilbruken rundt skolene gjør skoleveien tryggere. Jeg oppfordrer derfor skolene i Akershus til å søke om midler som skal stimulere barn til i størst mulig grad å gå eller sykle til skolen.

Ordningen «Aktive barn – tryggere skolevei» er et tiltak hvor skolene i Akershus kan søke om midler som skal stimulere barn til i størst mulig grad å gå eller sykle til skolen. Eksempler på tiltak kan være støtte til trafikkvaktordning utført av voksne, følgevennordning eller etablering av trafikkontakt som koordinerer trafikksikkerhetsarbeidet. Hver skole kan også søke opp til kr 40,- per elev fra 1.-7. trinn som kan brukes til materiell, premiering og andre tiltak som stimulerer til økt aktivitet.

Når elevene går eller sykler til skolen reduseres biltransporten i skolenes nærområder. Det gjør skoleveiene tryggere, og barna får fysisk aktivitet og erfaring i trafikken. Ofte er den største risiko for andres barn foreldre som kjører sine egne barn. Det er også viktig for folkehelsen at barn og unge bruker kroppen mer også utenom organiserte aktiviteter.

Ordningen er i år utvidet fra 4. klassenivå til alle klassetrinn fram til 7. klasse, på grunn av at sykling nå er inkludert i ordningen. Det er Statens vegvesen som administrerer ordningen. Alle kommunene i Akershus har søkt, og det er totalt ca. 30 000 elever fra 76 skoler som har fått midler.

Å trygge barn og unge har lenge vært viktig for KrF. Heldigvis har vi nå fått gjennomslag for at man nasjonalt skal lage Barnas transportplan. Den skal ivareta barn og unges trafikksikkerhet når fremtidens transportplaner utformes. Planen vil utarbeides i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) som revideres hvert fjerde år. Løsninger for barn og unges trafikksikkerhet samles nå i et eget kapittel når neste NTP vedtas.

Jeg har stor tro på den første Barnas transportplan som kommer våren 2017 vil være bra for å sette barn og unges situasjon på dagsorden.

Gratulerer med dagen!

Kjære alle sammen - gratulerer med dagen! Dette har så langt vært en fantastisk fin dag, med strålende vær, flotte markeringer, 17. mai-tog med glade barn, samvær med familie og venner. Tidligere i dag har vi - igjen med stor glede og innlevelse - sunget Nasjonalsangen  Ja vi elsker. VI - det er jo alle oss det. Vi er en del av den store flokken.

Vi må ta vare på hverandre, være rause og inkluderende enten vi er store eller små, nye eller gamle landsmenn. Verdier som deltagelse, frihet, åpenhet og toleranse binder oss sammen. Fellesskap og sterke kulturelle bånd gir oss et unikt utgangspunkt for sammen å møte utfordringene i vårt samfunn.

I 1814 kjempet vi i Norge for friheten til å velge. Valgene vi har tatt siden den gang, har skapt det samfunnet vi er så glad i og stolte av i dag. Som medborgere og medmennesker må vi fortsette å ta viktige valg. Vi må gjøre det gjennom aktiv deltagelse. I politiske valg og i familien, i vennekretsen og på skolen, på jobben eller som aktive pensjonister.

I 2014 var det en storstilt feiring av Grunnlovens 200-årsdag. Det ga oss flotte opplevelser, kunnskap og tid til å tenke over grunnleggende verdier i vårt samfunn.  Hvordan skal vi bevare de for ettertiden? Hvordan skal fremtidens samfunn se ut? 

I dag er det 202 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Den er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk, og er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati. Grunnloven vi fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet; den satte folket i sentrum for statens styre.

Selv om Grunnloven var startpunktet for det norske demokratiet, var den ikke demokratisk i dagens betydning av ordet. Kun et fåtall menn fikk stemmerett i 1814, og kvinner ble avstengt fra å delta ved valg. Det norske folkestyret er med andre ord gradvis blitt utbygget til slik vi kjenner det i dag. Det har vært en lang demokratisk prosess, der enkeltmennesker, arbeiderforeninger, kvinneforeninger, politiske partier og organisasjoner har stått sentralt.

En av Grunnlovens fremste styrker er at den lever i pakt med samfunnsutviklingen. Den er vanskelig å endre, med den kan endres – til sammen over 300 ganger siden 1814. Den symboliserer derfor både kontinuitet og fornyelse.

Etter 202 år med Grunnloven er det viktig ikke bare å feire fortiden, men også å se fremover. Eidsvollsmennene var for sin tid fremtidsrettet og moderne. Vi må også i dag også ha et blikk for hva slags samfunn vi ønsker at fremtidige generasjoner skal bygge videre på.

Akershussamfunnet vokser: i 1950 var det 150 000 innbyggere i Akershus, i løpet av dette året vil det bli 600 000 innbyggere. Fram mot 2030 er det spådd at Akershus vil vokse med nærmere 200 000 nye innbyggere. Vi lever med andre ord i en spennende tid, og det er viktig at våre byer og tettsted utvikler seg på en god måte, som gir gode levekår og muligheter for alle.

Stortinget har foreslått en regionreform som kan gi fylkene en større rolle som samfunnsutvikler. Dagens fylkesgrenser har eksistert siden 1860-tallet og mye tyder på at det kan bli en sammenslåing mellom fylker til ti store regioner i Norge. Regionreformen jobbes det med over det ganske land. Vi gleder oss til det videre arbeidet.

Men akkurat her og nå skal vi ønske hverandre en god 17. mai!