Skolekonkurranser på videregående i fag!

Nylig gikk Emilie Ylven Westgaard og Juni Sannerhaugen fra Nannestad videregående skole seirende ut i fylkesmesterskapet i helsefagarbeider. De skal representere akershusskolen på Skole NM på Lillehammer 26.-27 april.

Konkurransen ble arrangert på Drømtorp videregående skole. Det var 9 lag fra skolene i Akershus som konkurrerte om å bli fylkesmestere i helsearbeiderfaget. Konkurransen var en tverrfaglig oppgave, hvor det brukes rollespill. I rollen var "Olga". Hun hadde helseutfordringer som for eksempel demens, høyt blodtrykk og liggesår. Lagene får oppgaven i forkant og forbereder seg før konkurransedagen. Det var både morsomt og spennende for publikum å følge med på om elevene foretok vurdering og hensyn som situasjonene på scenen kunne kreve. Her viste elevene teori gjennom valg av handlinger.

Vi i Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få medvirke til godt kvalifiserte fremtidige helsefagarbeidere, og jeg er imponert over innsatsviljen som de legger ned i skolekonkurransen. De er et viktig bidrag for fremtidens stadig voksende behov for nye dyktige medarbeidere innen helsearbeiderfaget. Å sørge for at samfunnet utdanner nok helsefagarbeidere er viktig. Prognosene tilsier Norge har behov for 18 000 flere helsefagarbeidere i 2020.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet. Det er viktig for oss å gi best mulig vilkår for best mulig læring til alle elever og lærlinger.

Jeg er opptatt av at opplæringen i Akershus skal være relevant for samfunnets behov. Det å løse utfordringer i et konkurranserettet læringsmiljø alene eller i team er noe elevene kan lære mye av. Det gjør dem rustet til arbeidslivet, og jeg er overbevist om at mange vil få stor glede av den erfaringen de har fått.  Akershus fylkeskommune ønsker å fremme yrkesfagene og ikke mint vise frem hvor mange spennende muligheter som finnes.

I april skal Emilie og Juni konkurrere i skole-NM på Lillehammer. Og de er ikke alene om å representere Akershus i skole NM. Akershusmestere i flere andre fag skal konkurrere om å bli norgesmestere innen sine fag. El energi, anleggsmaskin, kokk, servitør, konditor, frisør, tømrer, søm, bilreparasjon og barn og ungdomsarbeider er noen av de 16 fagkategoriene Akershuselevene skal delta. Gratulerer med seier i fylkesmesterskap og ønsker dem alle lykke til videre i skole-NM! 

 

Fagfolk for framtida

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» legger opp til en styrking av fagskolene hvor Akershus fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte ansvarsområder.

Mens universitetene, høyskolene og videregående opplæring har hatt store reformer og uttalte politiske mål om økt adgang, har fagskolene i større grad vokst frem som et resultat av behov i arbeidsmarkedet og studentenes etterspørsel. I tall utgjør fagskolen en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter i alt. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanningen er likevel viktig ettersom den utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.

Fylkestinget i Akershus behandlet innspill til stortingsmeldingen i mars. Det var bred tilslutning om hovedlinjene i Stortingsmeldingen i Akershus. Det er et godt utgangspunkt både når det gjelder å løfte betydningen av høyere yrkesfaglig utdanning i fremtiden, og med tanke på sluttbehandlingen i Stortinget. I fylkestingets innspill framheves utvidede studentrettigheter og tildeling av studiepoeng til fagskolestudenter som viktig for å heve fagskolens status som høyere yrkesfaglig utdanning.

Sammen med andre tiltak i stortingsmeldingen vil dette være med å synliggjøre fagskolen som et godt alternativ for fagfolk for fremtiden, og for nærings- og arbeidslivet som i stigende grad etterspør høyere yrkesfaglig utdanning.  I tillegg til fylkeskommunalt eierskap til offentlige fagskoler, styrket finansiering av fagskolesektoren, og ivaretakelse av fagskolens egenart som viktige faktorer for videreutvikling av fagskolene.

Det er ønskelig at flere gjennomfører fagskoleutdanning i fremtiden, og derfor er kvalitet, egenart og fagskolenes plass i utdanningssystemet viktig. Stortingsmeldingen gir et løft til fagskolesektoren på disse områdene.  Det er viktig at fagskolen framstår som en tydelig utdanningsvei hvor fagskolens egenart består i dens yrkesorientering og arbeidslivsrelevans.

I tillegg til en praktisk tilnærming til utdanning er det et viktig særtrekk ved fagskolen at den kan tilby kompetanseheving i passende stykker og biter gjennom hele yrkeskarrieren, tilpasset studentens livssituasjon og arbeidslivets behov. 

En framtidig fagskole eller faghøyskole må være et fleksibelt tilbud i alle faser av livet, og gjerne etter at søkerne har tilbrakt år som godt kvalifiserte yrkesutøvere med fagbrev eller andre kvalifikasjoner som ballast.  Det trengs flere dyktige og kompetente yrkesutøvere på byggeplassene og på verkstedgulvet. Disse har vi også for få av.

Rekordmange fag- og svennebrev

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet og vi er stolte over at rekordhøye 1833 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2016.

Dette lover godt for arbeidslivet. Over halvparten av bedriftene i Oslo og Akershus sier de har behov for folk med fagbrev. Fire av ti bedrifter i vår region melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste fem årene.

Akershus har en lang og tradisjon for fagopplæring, og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, som for eksempel elektriker- eller tømrerfaget, mens andre er mindre, kanskje bare med en eller to lærlinger. Totalt har vi nærmere 120 lærefag representert i Akershus.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.  Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Jeg tenker her blant annet på lærere i skolene, veiledere og instruktører i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. Det er en krevende prosess som ligger bak det de til slutt har oppnådd: Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man til slutt lykkes, viser at det er verdt innsatsen.

Av avlagte fag- og svenneprøver i Akershus besto om lag 95 % av kandidatene. Dette er resultater som vi er fornøyd med. Stadig flere gjør også som mange av dere her i kveld, og tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat - og derfor har vi i år hele 884 praksiskandidater i tillegg til våre 949 lærlinger. Hele 885 har tatt fagbrevet i voksen alder. Det er intet mindre enn imponerende.

Flere enn tidligere kommer i løpet av livet til å skifte yrker og veksle mellom utdanning og yrke. Men med et fagbrev i bunnen har du mange muligheter enten man vil utvikle deg innenfor faget, ta et mesterbrev eller ta høyere utdanning.  Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Norge kommer til å mangle fagarbeidere i framtiden. De 1833 kandidatene i Akershus har valgt lurt.

 

 

InterCity – kontinuitet i planlegging og utbygging

Det er viktig å opprettholde ambisjonsnivået for InterCity-utbyggingen slik at man i NTP 2018-2029 får bekreftet og opprettholdt målsetningen om full IC-utbygging med dobbeltspor til Hønefoss, Skien, Lillehammer og Halden. Det er imidlertid uheldig at ferdigstillelsen av InterCity ser ut til å bli utsatt til 2032/34.

Nasjonal Transportplan for 2018-2029 skal behandles av Stortinget våren 2017. Det er via media blitt kjent at Regjeringspartiene og støttepartiene V og KrF nå er kommet til enighet om de økonomiske rammene og hovedprioriteringene for planperioden.Det er positivt på at nye tunneler for jernbane og T-bane under Oslo løftes inn i ny NTP 2018-2029 i og med at økt kapasitet gjennom Oslo er en forutsetning for å få full effekt av InterCity-utbyggingen på Østlandet.

For byene og kommunene langs de ulike IC-korridorene/banestrekningene er det av stor betydning at man nå opprettholder tempo og fremdrift i planarbeidet. Rask planavklaring er avgjørende for arealdisponering, samt for by- og tettstedsutvikling langs alle banestrekningene. Kontinuitet i planleggingsarbeidet er derfor en vesentlig premiss for å opprettholde fremdriften i prosjektet. Man må sette av tilstrekkelig ressurser til å videreføre planleggingen på de ulike delstrekningene på hele InterCity. Det er naturlig at man følger opp flertallsmerknadene i budsjettinnstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen høsten 2016, der det ble bevilget 280 millioner kr. i ekstra planleggingsmidler for å sikre fortsatt fremdrift i planleggingen av hele InterCity til Halden, Skien og Lillehammer.

Det må sikres midler til planlegging av IC i første 4-årsperiode av NTP 2018-2029, slik at planleggingen i hele InterCity opprettholdes og ferdigstilles. Videre må det komme midler til oppstart av bygging på ytterstrekningene på InterCity (Skien, Halden og Lillehammer) i NTP 2018-2029. Føringen om sammenhengende planlegging og utbygging må møtes og gevinstene tas ut.

Ferdigstillelse av hele InterCity-utbyggingen i hhv. 2032 og 2034 forutsetter en betydelig utbygging også i perioden 2024-2029. Ny NTP 2018-2029 legger frem en konkret fremdriftsplan for hele InterCity-utbyggingen. Selv om InterCity-utbyggingen ikke ferdigstilles i 2030 som tidligere forutsatt, er det viktig at man i det videre planarbeidet gir prioritet til oppgradering av enkeltstrekninger som i dag er flaskehalser for person- og godstrafikk på de ulike banestrekningene. Det vises i denne sammenheng til gjeldende NTP der godsfremmede tiltak skal være på plass innen 2026.

InterCity-utbyggingen på Østlandet er et prosjekt med stor betydning for hele landet. Utbyggingen flytter store deler av gods- og passasjertrafikken over på tog og skinner - og bidrar med dette til å nå nullutslippsmålet. Med IC knyttes landsdeler sammen og hele Norge får en grønn rute til resten av Europa. Full utbygging med dobbeltspor til Hønefoss, Lillehammer, Skien og Halden åpner for regionforstørring og bærekraftig næringsutvikling på Østlandet. Jernbanen vil med dette også styrke sin konkurransekraft mot bil og fly.

Økt samarbeid på Østlandet

På nasjonalt nivå vil det være ulike interesser mellom ulike landsdeler når det gjelder prioriteringer. Det er derfor viktig at hele Østlandet har evne til å opptre samlet og tydelig. Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet er tre organisasjoner som på hver sin måte arbeider med regionens utfordringer. Organisasjonene har et felles mål om å bidra til vekst og utvikling av regionen. Dette gjør det egentlig nokså naturlig at man samarbeider tett  og samlokalisering blir da et viktig og riktig virkemiddel.

I 2014 ble det satt i gang et arbeid med sikte på å styrke det regionale samarbeidet i Osloregionen, der ulike modeller for organisering av Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet ble vurdert. Det ble konkludert med at organisasjonene  i stedet for å slås sammen skulle søke tettere samarbeid og samlokalisering. 1. januar 2017 ble samlokaliseringen er realitet.

Jeg er trygg på at et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de tre organisasjonene vil kunne bidra til økt gjennomslagskraft for Østlandet både nasjonalt og internasjonalt. Det blir lettere å lykkes når man drar lasset sammen. Samlokaliseringen skaper også et større fagmiljø og bidrar til at hver enkelt organisasjon blir mindre sårbar. Dette er positivt.

Kompetanseutvikling og innovasjon, internasjonal profilering, klima og miljø, transport og areal er eksempler på oppgaver der man har felles interesser og mål, men også ulike innfallsvinkler og vektlegging. Fylkeskommunene og Oslo kommune har et særskilt ansvar for regional samferdselspolitikk. Erfaringer bl.a. fra arbeid med Østlandspakka og prioritering av InterCity har vist at man får økt gjennomslagskraft når man står sammen.

Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere.  Samferdselsløsninger er stadig oftere grenseoverskridende. Internasjonal profilering blir også viktigere for at regionen skal lykkes med å tiltrekke seg de mest attraktive arbeidstakere, de dyktigste forskere og de mest innovative virksomheter. Både for Osloregionen og Østlandssamarbeidet er det i denne sammenheng positivt å ha fått medarbeidere fra Osloregionens Europakontor inn i kontorfellesskapet. Samarbeidet med ORE i forbindelse med ØS sitt formannskap i BSSSC er et godt eksempel på hva man kan få til når man samarbeider tett.

Kollektivvekst i Akershus

Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 6,1 prosent i 2016. Økningen i Akershus er svært gledelig. En vekst på nesten 70 prosent siden 2007

Trafikktall fra Ruter viser en trafikkvekst på 4,9 prosent i 2016 for regionen vår. Dette tilsvarer 350 millioner påstigninger totalt, hele 16 millioner flere påstigninger enn året før. Det betyr 44 000 flere daglige påstigninger hver eneste dag i fjor. I Oslo var den i 2016 på 4,5 prosent, mens i Akershus var det en trafikkvekst på 6,1 prosent.

Trafikkveksten i Akershus er den største økningen siden innføring av ny pris og sonestruktur i desember 2012. Arbeidshesten i Akershus, bussen, økte med nesten ti prosent. Veksten i Akershus er svært gledelig. Den viser at strategien med å styrke kollektivtilbudet lokalt, gjennom å sikre gode forbindelser til kollektivknutepunkt i regionbyene våre fungerer.

Et attraktivt kollektivtilbud ute i kommunene i Akershus er avgjørende for at vi skal nå målet om å møte veksten i persontransport med gåing, sykling og kollektiv. Overgangen til et mer fleksibelt rutetilbud med bussmating til skinnegående transport gir gode resultater. Det viktigste for Akershus er at flest mulig får et effektivt alternativ til bilen.

Veksten i busstrafikken i 2016 var på 4,4 % for buss; 1,6 % vekst for Oslo og hele 9,6 % for buss i Akershus. Totalt antall påstigninger på buss økte dermed til 147 millioner og står nå for 42 % av alle kollektivreiser i Ruters område.

Det er bussene som frakter flest passasjerer, med 147 millioner påstigninger i 2016. Deretter kommer T-banen med 106 millioner påstigninger, og trikken med 53 millioner.

Størst vekst i 2016 finner vi på T-banen med 11,7 %. T-bane fikk størst vekst. Åpningen av Lørenbanen bidro betydelig til den totale økningen, men det Ruter har gjort på blant annet Kolsåsbanen er å øke frekvensen slik at det nå er avganger hvert kvarter i hele driftsdøgnet.

Båttrafikken utgjør i overkant av 1 % av reisene i Ruters trafikkområde, med 4,6 millioner reiser. Totalt sett har båttrafikken i Ruters område en oppgang på 3 %. Veksten i antallet reisende for tog i Ruters område økte med 0,8 % til 40 millioner reisende og står for om lag 11 % av kollektivreisene i vårt område.

Selv om Oslo og Akershus har Nordens mest fornøyde kollektivpassasjerer, hvor Helsinki kom på andreplass, er det mer å gjøre. Den store befolkningsveksten må møtes med mer kollektivtrafikk. Befolkningsvekst og en videreutvikling av dagens tilbud krever store investeringer, men som vil gi stor nytte tilbake til samfunnet.

Innovatører trengs overalt!

Nylig hadde jeg gleden av å åpne GründerExpo 2017. 131 ungdomsbedrifter fra de ulike videregående skolene i Akershus satte hverandre i stevne under Akershusmesterskapet for ungdomsbedrifter. Arrangementet er det 18. i rekken. Innovasjon og etablering av nye bedrifter er viktig.

Satsing på innovasjon og nyskaping er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i Oslo og Akershus. Det er også en forutsetning for å lykkes med omstillingen Norge er inne i. Vårt mål er at Akershus skal være en bærekraftig, smart, innovativ og nyskapende region.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø er noe elevene lærer mye av, det gjør dem bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det man er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som har denne erfaringen og kompetansen. Det er bruk for dem i framtiden. Ungt Entreprenørskap i Akershus og ikke minst alle lærerne i Akershus gjør en formidabel innsats for at elevene skal få testet ut kunnskaper og ideer.

Ungdomsbedrift (UB) gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Overskuddet bedriften gir, er det elevene selv som bestemmer over. En ungdomsbedrift registreres i Brønnøysundregisteret via Ungt Entreprenørskap som en egen juridisk enhet.

Ungdomsbedrift gir gode muligheter for tverrfaglig læring og er godt forankret i kompetansemål i en rekke studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Ungdomsbedrift som metode er basert på elevaktiv læring. Det er ingen kunnskap som sitter så godt hos elevene som den de tilegner seg gjennom egne erfaringer. Underveis i driften møter elevene ulike arbeidsoppgaver og utfordringer.

Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap og jeg er imponert over innsatsviljen som legges ned. Det ble konkurrert i 15 ulike konkurranser og alle regionene i Akershus er representert ved i alt 19 deltakende skoler. Flere av klassevinnere går dessuten videre til Norgesmesterskapet. 84 representanter fra arbeids- og næringslivet stilte også opp som jurymedlemmer og brukte dagen til å vurdere fremtidens entreprenører og ledere.

Takk til alle som stilte opp.