Vi trenger stadig oftere personnummer i ulike sammenhenger.
Det merker vi når vi flytter over grensene. Skal vi ha jobb, åpne bankkonto
eller registrere adresse må vi ha et personnummer i landet vi kommer til.
Personnummer er et klassisk eksempel på enkle hindre med besværlige
konsekvenser for den enkelte som vil flytte mellom nordiske land. Spørsmålet er
hvem som skal bytte og til hva. Norge har fødselsdato pluss fem tall, Sverige
har fire siste siffer.
Tildeling av personnummer er først og fremst en praktisk
ordning for personidentifisering, ikke et spørsmål om statsborgerskap eller
oppholdstillatelse. Alt bør derfor ligge til rette for at vi sammen kan finne
frem til en mer smidig og mindre byråkratisk og kostbar ordning enn dagens.
Noen lands personnummersystemer må snart byttes ut. Løsningen er å innføre
fellesnordiske personnumre.
Hvis man ikke går inn for et felles system for personnummer.
Bør man vurdere en felles elektronisk ID og et bedre system for utveksling av
det som går inn under nasjonale grunndata (eksempelvis folkeregisteret).
E-identifikasjon benyttes allerede, blant annet som legitimasjon i form av
kodebrikken til banken og koder som gir adgang til offentlige tjenester.
E-ID kan være en nøkkel til banktjenester, arbeid, studier
og handel over grensene, og kan forholdsvis enkelt tilpasses til å gjelde i
hele Norden dersom den politiske viljen er tilstede. Et felles system for
personidentifikasjon vil kunne være rimeligere både å utvikle og drifte og ikke
minst det vil også komme innbyggerne til gode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar