Varmere, våtere og mer ekstremt

Det forventes en temperaturøkning på 2-3 grader mot 2050 og 2100 for Akershus. Men nedbøren antas å øke mye mer; opp mot 10-12 prosent for samme periode. Det blir altså varmere, våtere og mer ekstremvær.

De forventede klimaendringene vil gi ustabile vintre og kraftigere nedbørepisoder. Dette vil igjen kunne gi økt avrenning og erosjon og økte tilførsler av næringsstoffer til vassdrag og kystområder – og utvasking av miljøgifter.  Slike endringer vil kunne påvirke samfunnet langt utover de naturlige endringene.

Dagens kapasitet i avløpsnettet vil ikke være tilstrekkelig til å oppbevare vannet. Dette vil i så fall gi økt forekomst av overløp og lekkasjer i avløpssystemene. Kraftige regnskyll kan gi påfølgende oversvømmelser og problemer med overvann i bebygde områder. Dette kjenner vi allerede i dag, og vet at slike hendelser påfører samfunnet store kostnader.

Prognoser viser at havnivået ved Oslofjorden vil øke med om lag 40 cm de neste 100 årene. Dette vil kunne by på alvorlige utfordringer, særlig for store bebygde kvikkleireområder og lavtliggende bysentre. Kombinert med kraftigere lavtrykk og mer pålandsvind, står vi ovenfor uforutsette og dramatiske utfordringer.

I tillegg kommer det en betydelig befolkningsvekst. Det i dag bor nesten 2 millioner mennesket i Vannregion Glomma, og befolkningen antas å kunne vokse til nærmere 2,4 millioner i 2030. Det tilsier 24 % økning fram mot 2030. Dette er en betydelig sterkere vekst enn forventet i resten av landet. Det forventes at veksten i hovedsak vil skje i byer og tettsteder. I Oslo og flere av kommunene i Akershus forventes befolkningen å øke med ca. 25-57 % fram mot 2030.

Vannregion Glomma er en svær region som strekker seg over mange fylker og over 100 kommuner. Ingen kommune er stor nok til å forberede seg på klimaendringene alene. Dette stiller store krav til samarbeid og at vi møter utfordringene på regionalt nivå sammen.

Forvaltningen av ressursene og ansvaret for at alt vann skal ha god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale innen 2021 er fordelt mellom mange etater, kommuner, fylkeskommune, Mattilsynet, NVE og direktorater. I tillegg har fylkesmann og fylkeskommune ansvar for fag og prosess for å nå målene.

Det er en krevende men svært viktig øvelse å få ale til å jobbe mot det samme målet rent vann. Gjennom å redusere effekter av klimaendringene og befolkningsvekst kan vi oppnå at drikkevannskvaliteten ikke forringes. God arealplanlegging er en nøkkeloppgave. Vi må påse at vannet får fordrøyning. dvs en metode for å utjevne varierende vannføringer slik at nedstrøms ledningsnett og renseanlegg ikke blir overbelastet av vannmengde eller forurensningsmengde, slik som for eksempel gjennom «grønne byer» (grønne tak og fordrøyningsområder i tette strøk). Vi må påse at våtmarker forblir våtmarker og at utsatte områder ikke planeres og at vannet får renne fritt. På denne måten kan vi redusere negative konsekvenser som økte vannmengder og flom.

Er vi godt forberedt kan vi spare oss for store kostnader, og redusere risiko for tap av store verdier. Varmere og våtere vær vil være en stor utfordring for vernet byggemasse og viktige kulturminner - og igjen veldig dyrt å vedlikeholde.

Kommunens må videre prioritere satsning på utbedring av ledningsnett, og redusere fremtidig mangel på kapasitet slik at vi vi forhindre lekkasjer og oppblomstring av uønskede alger og bakterier.

Endringer i klima vil gi størst belastning på den fysiske infrastrukturen, særlig vann og avløp og transport. Prognosene om endringer i klima og befolkningsøkningen må sees i sammenheng.  All utbygging og rehabilitering må ta høyde for endringer i klima og befolkningstetthet.

Vi må ikke planlegge for det som er vært, men for det som kommer! Det er utfordrende, ettersom det er dette vi mangler kunnskap om. Vi må håndtere en ny risiko og usikkerhet. Vi må tørre å prioritere slik at vi får til både økt matproduksjon, god fossilfri energi, gode miljøvennlige løsninger og god vannkvalitet.

Gå til skolen – tryggere skolevei

Det er viktig at barn får gode vaner tidlig. Å gå eller sykle til skolen er en fin måte å få mosjon på. Alle grunnskoler i Akershus kan nå søke midler fra ordningen «Gå til skolen – tryggere skolevei».

Ordningen er rettet mot elever på 1. til 4. trinn, med hovedfokus på 1. trinn. Målet er økt trafikksikkerhet for elevene på skoleveien, og flere aktive barn til og fra skolen /aktivitetsskolen.

Søknadsfristen er 2. mai 2014. Til sammen er det foreslått at «Gå til skolen – tryggere skolevei» får 3,5 millioner kr til rådighet for skoleåret 2014-2015.

Skolene kan bruke midlene til organisering av gågrupper, det vil si at en voksen følger to eller flere barn til eller fra skolen på hele eller deler av skoleveien. Fra 2. til 4. trinn kan ordningen innebære gågrupper uten følge av voksen. Ordningen kan ikke innebære frikjøp av lærere.

Det kan også søkes om ekstra midler til etablering av en trafikkontakt på skolen, samt ekstra midler til trafikkvaltordning.

For mer informasjon - se her: http://www.akershus.no/Ansvarsomrader/Samferdsel/Nyheter/?article_id=200384

God påske

Jeg ønsker dere alle en riktig god påskehøytid.

Velkommen som norsk statsborger

Er du ny norsk statsborger? Alle nye statsborgere som har fylt 12 år innviteres til statsborgerseremoni. Målet med statsborgerseremonien er å ønske nye statsborgere velkommen og markere at nye medlemmer tas opp i det norske fellesskapet.

På søndag var jeg på en flott høytidelig seremoni i Oslo Rådhus for de i Oslo og Akershus som nå får norsk statsborgerskap.  Møte er i regi av fylkesmannen i Oslo og Akershus. 319 nye statsborgere fra Oslo og Akershus har takket ja til å markere dette. Seremonien er en festdag, og man bestemmer selv om man vil delta eller ikke.

Et statsborgerskap handler om plikter, rettigheter, verdier og tilhørighet. De som i dag ble norske statsborgere tar et stort skritt. De sier farvel til sitt gamle hjemland og får et nytt. Å være norsk statsborger betyr at vi tar på oss visse plikter samtidig som vi får visse rettigheter.

Med gjester var det ca 800 personer som skal være med på markeringen. De nye statsborgerne kommer opprinnelig fra 77 ulike land. Med statsborgerseremonien vil den norske stat ønske nye borgere velkommen, og markere at nye medlemmer tas opp i det norske fellesskapet.

På programmet står taler, musikk og sang, avlegging av troskapsløfte og utdeling av gavebok om Norge ”Velkommen som ny statsborger”.

Stortinget har bestemt at seremonien er frivillig, men i Oslo og Akershus opplever vi at stadig flere takker jo til invitasjonen og det er en stor glede å være med å gratulere folk med deres nye statsborgerskap.

Velkommen skal dere være!

Svaret et 15.000 til 20.000, men hva var spørsmålet?

Det er selvsagt lett å være kritisk til forslaget fra Vabo-utvalget. Rundt 100 kommuner med minst 15.000-20.000 innbyggere er blant ekspertenes forslag til den planlagte kommunereformen.  351 av Norges 428 kommuner har en befolkning på under 15.000 personer, 374 er på under 20.000 personer. Jeg mener at vi får se på hva som skal være tjenestetilbudet og deretter om man har riktig størrelse.

Det er ikke naturlig å stille et absolutt krav om innbyggertall eller antall kommuner. Positivt med en kommunereform for å sikre mer robuste kommuner. Rapporten er lite konkret når det gjelder statens oppgaver. Samtidig tydeliggjør ekspertutvalget hvilke forutsetninger kommuner bør ha for å sikre gode tjenester innen for eksempel barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste og legevakt.  Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner satte ned et ekspertutvalg i januar for å foreslå prinsipper og kriterier for en ny inndeling av landets kommuner.

Et av utvalgets forslag er at kommunene bør ha minst 15.000 – 20.000 innbyggere for å kunne sikre gode fagmiljøer og god oppgaveløsning. I tillegg mener ekspertene at kommuner som deler byområder og der innbyggere og næringsliv til daglig krysser kommunegrenser, bør slås sammen, selv om innbyggertallet er over minimumsgrensen.

Erfaringene fra Danmark viser at selv om har fått sterkere fagmiljø i kommunne er det ikke blitt mer lokaldemokrati. Innbyggerne og geografi må tillegges stor vekt når vi ser på kommunestruktur KrF tror på lokale initiativ. Det bør derfor ikke fastsettes et minsteantall på innbyggere eller et maksantall på kommuner. Utgangspunktet må være innbyggernes behov for godt og nært tjenestetilbud Innbyggerne i den enkelte kommune, de folkevalgte og kommunenes administrasjon er de fremste ekspertene på hva som er en robust kommunestruktur

Jeg tror også at det er viktig at fylkeskommunene ikke svekkes selv om kommunene skal bli sterkere, da mange av kommunene i dag er altfor små til å ta vare på videregående opplæring etter loven eller  hensynet til kollektivtrafikken. Resultatet vil gi dårligere tilbud enn det vi har i dag.

Mindre statlig kontroll og tilsyn, og overføring av ressurser fra statlige etater til kommuner er avgjørende for en vellykket kommunereform. Det viktigste staten kan gjøre selv for å stimulere gode lokale prosesser, er å forplikte seg til at en endret kommunestruktur vil føre til at staten reduserer tilsyn og kontroll, og overfører ressurser fra statlige etater til kommuner. Regjeringen og Stortinget må ta på alvor sin egen argumentasjon om at dette skal være en demokratireform, til beste for innbyggerne.

God utdanning gir bedre folkehelse

Folkehelsen i Akershus er god, men forskjellene mellom kommunene er betydelige. Dette gjenspeiler seg i levekår og levevaner.

Det er et viktig politisk mål å redusere årsaker til tidlig død og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt.

Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Akershus, som skyldes inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. Ulikt utdanningsnivå skaper sosiale forskjeller som gjenspeiler seg i levekår og levevane. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å hjelpe flest mulig gjennom videregående opplæring, for å sikre best mulig folkehelse for våre innbyggere. 

Ifølge folkehelseloven § 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsen i Akershus i 2013 viser et gjennomgående positivt bilde. Akershus har lenge vært, og er, et av de fylkene som kommer best ut på indikatorer som har betydning for folkehelsen. Frafallstallene i videregående skole er lavere i Akershus enn i landet forøvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdommer er mindre utbredt i Akershus enn ellers i Norge. Samtidig finnes det betydelige forskjeller mellom kommunene i Akershus, som er bekymringsverdige. Her har vi en jobb å gjøre for å motvirke en negativ utvikling.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen. Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Utdanningsnivå gir faktisk tydelige sosiale forskjeller, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående.

Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94. I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen. Det er dessverre lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt.

Det viktigste enkelttiltaket er å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående skole. Selv om andelen som består videregående opplæring i Akershus i dag er høy – rundt 80 prosent – kan vi ennå bli bedre. Målsetningen er 86 prosent innen utgangen av neste skoleår

Skolestruktur i et 20-års perspektiv

Akershus vokser kraftig. Allerede i dag er vi Norges største innenfor videregående. Veksten gir oss muligheter til å tenke langsiktig og ikke minst planlegge for hvordan vi kan gi et best mulig ti bud for elever og samfunnet. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand.

Fra 2003 til 2013 har Oslo og Akershus vokst med ca 190000 innbyggere. I samme periode har antall elevplasser i videregående opplæring i Akershus økt med 6600. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med ytterligere 350.000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene.  Sammenliknet med skoleåret 2013-14, er det et behov for 4500 flere elevplasser i videregående opplæring i 2033 (et 20 års perspektiv).  Allerede i 2022, om åtte år, er det behov for ca 1800 flere elevplasser.

Veksten er i hele Akershus fylke, men fordeler seg noe ujevnt på regionnivå og med noe ulikt tempo.  Fylkestinget vedtok derfor følgende i forbindelse med økonomiplan 2012: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.»

Planarbeidet vil kreve et bredt tverrfaglig samarbeid med kommuner, partene i arbeidslivet og ulike kompetansemiljø.  Utover at saken omfatter opplæring i vid forstand, vil forhold knyttet til samferdsel, kultur, folkehelse og by og tettstedsutvikling settes i fokus.

Eksisterende videregående skoler er i stor grad høyt utnyttet, og for å skaffe det nødvendige antall elevplasser vil det være behov for ombygginger, utbygginger av eksisterende skoler og eventuelt nye skoler. Arbeidet med kartlegging av eksisterende bygningsmasse og gjennomgang av reguleringsplaner er igangsatt.  Høsten 2014 vil fylkestinget bli forelagt sak om skolebruksanalyse med vurdering av utbyggingsmuligheter samt en vurdering av og behov for nye tomter for skolebygg.  Endelig sak om ny skolestruktur fremmes for fylkestinget sommeren 2015.

Det er et stort fokus i videregående opplæring på at elevene skal fullføre og bestå. Opplæringen må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, evner og interesser. Alle elever har lovfestet rett til ett av tre valg.  Elevenes valg samsvarer ikke nødvendigvis med næringslivets og samfunnets behov.  I disse sammenhengene er fokus på samarbeid med kommunene viktig for blant annet å sikre god og rett rådgiving, og på denne måten påvirke elevens valg og minske feilvalg. 

Utover å være elevenes opplæringsarena er videregående skoler en viktig ressurs for samfunnet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling.  Det er et ønske at skolebyggene gir muligheter for sambruk/flerbruk, og at skolene kan benyttes større deler av døgnet/året.  Ved planlegging av nye elevplasser er det ønskelig å samarbeide med kommunen om behov for idrettshaller og områder for fysisk aktivitet.  Skolebyggene skal også være arena for kulturelle aktiviteter og frivillige organisasjoner. Transport og skoleskyss må vektlegges og ivaretas også i et miljøperspektiv.

I arbeidet med planlegging av nye elevplasser, må utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører vektlegges i sterkere grad.  Skolestruktur må sees i sammenheng med regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, og bidra til å styrke konkurransekraften i regionenes næringsliv. Næringslivet bør tettere inn i skolen på alle nivå, og elever må i enda større grad få mulighet til hospitering på ulike arbeidsplasser.

Det er viktig med samarbeid med kommunene og regionen på følgende problemstillinger:

•                    Kommunenes utbyggingsplaner, bolig og skole

•                    byggingsmuligheter på både eksisterende skoler og evt nye tomter

•                    Fremtidens næringslivsstruktur og kompetansebehov

•                    Samarbeid om utvikling og sambruk av idrettsanlegg

•                    Mulig sambruk av skolebygg

•                    Lærlingeplasser