Det viktigste først

De siste 20 årene har det vært fem utredninger om prioritering i spesialisthelsetjenesten. For første gang er det gjennomført en helhetlig gjennomgang av prioriteringsspørsmål for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Et offentlig utvalg som skulle se på prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester leverte NOU 2018: 16 Det viktigste først. Den er nå på høring. Det foretas prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i tannhelsetjenesten hver eneste dag, og på alle nivåer: faglig, administrativt og politisk nivå. De som foretar disse prioriteringene trenger tydelige kjøreregler for vanskelige valg. Uten tydelige prinsipper, vil fordelingen av helse- og omsorgstjenester bli mer tilfeldig og målet om likeverdig tilgang vil være vanskeligere å oppnå.

Kommunene er grunnmuren i helsetjenesten. For å møte befolkningens fremtidige behov for helsetjenester er det bred politisk enighet om å overføre ansvar og oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. . Dette er en utvikling som også er begrunnet i internasjonal forskning, der det fremgår at styrking av kommunehelsetjenesten fører til bedre behandling, bedre helse og lavere helsekostnader.  Spesialisthelsetjenestens primære utfordring er å prioritere innen helsetjenesten, mens kommunene både må prioritere mellom tjenesteområder og innen de enkelte områdene.

Nasjonale føringer legger til grunn at kommunene tar et større ansvar i utviklingen av pasientens og brukerens helsetjeneste. Dette innebærer at kommunene må håndtere mer akutte og komplekse sykdomstilstander enn før, både som følge av den medisinske utviklingen og oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Nye plikter, større ansvar og flere oppgaver til kommunene må følges av ressurser, myndighet og tillit. 

Det er bred faglig enighet om at rehabilitering i størst mulig grad skal være et ansvar som kommunal helse- og omsorgstjeneste kan ivareta der innbyggerne bor. Det er dokumentert at behandling og rehabilitering i hjemmet gir like gode eller bedre resultater, med noen få unntak.

I Norge dør mange flere i institusjoner enn i andre land det er naturlig å sammenligne med. Politisk er det tatt gode initiativer til nasjonale utredninger, strategier og planarbeid for å styrke mulighetene til å dø hjemme. Det fremgår tydelig at det er nødvendig å bygge kompetanse og tilføre ressurser i kommunene for å imøtekomme innbyggernes ønske om et likeverdig tilbud i hele landet. 

Politisk er det enkelt å kommunisere at mennesker med psykiske lidelser bør prioriteres, fordi de bærer en stor sykdomsbyrde og mister mange gode leveår tidlig i livet.  Det er ikke like enkelt å peke på hvem som skal få mindre. Det er en årrekke gitt nasjonale føringer på at psykisk helse skal prioriteres fremfor somatisk helsetjeneste. Det har vist seg vanskelig å få til.

Livskvalitet, verdighet og mestring vil stå helt sentralt i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienten skal settes i stand til å mestre sin egen tilstand og leve et så godt liv som mulig med sykdom og funksjonstap. Målet må være et godt helsetilbud i hele landet.

Enklere for reisende i Viken

En av de naturlige fordelene med Viken fylkeskommune er muligheten til å få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett. Kollektivtrafikantene i Viken (inkludert Oslo) vil i større grad enn i dag kunne forholde seg til de samme kundekategorier/aldersgrenser og billettslag uavhengig av om de reiser med Østfold kollektivtrafikk, Brakar, Ruter eller tog.

De skal samarbeide om å harmonisere forretningsreglene der det er hensiktsmessig for å tilby en sømløs kundeopplevelse i Viken. Harmonisering av prisstrukturen betyr å tilpasse dagens kundekategorier, forretningsregler, rabattordninger og billettslag slik at kunden opplever like vilkår uavhengig av hvor i Viken de kjøper billett.

Fellesnemnda behandlet sak om harmonisering av prisstruktur i kollektivtrafikken i sitt møte 2. mai. For dagens kollektivreisende i Buskerud og Østfold vil det blant annet bety at nedre aldersgrense for når barn skal betale endres fra 4 til 6 år, og det innføres ny 365-dagers billett for voksne og honnør. Fellesnemnda ber i sitt vedtak om at man går i dialog med Oslo for å fjerne kategorien ungdom, og i stedet forlenge kategorien barn til og med 19 år. Kategori voksen vil da starte fra 20 år.

KrF forventer at kollektivbillettkjøp kan gjøres i en enkelt operasjon fra 1.1.2020, slik at kundene opplever mest mulig sømløse reiser. En kunde opplever en sømløs reise når det er få eller ingen hindringer i planlegging og gjennomføring av en reise som går på tvers av ulike prissystemer og transportmidler. En sømløs reise i hele Viken krever takstsamarbeid for tog i Viken og Oslo. Arbeidet med en avtale om takstsamarbeid er i oppstartsfasen.

Ja til idrett og yrkesfag

Mange unge ønsker å kombinere utdanningen med en skikkelig satsing på sine idrettskarrierer. I dag eksisterer denne muligheten nesten utelukkende kun innen studiespesialisering - men det finnes unntak. Dette bør være mulighet for flere. Flere skoler bør kombinere idrett og yrkesfag. Dette er noe for Viken fylkeskommune.

Det bør være mulig å velge idrettslinje for de som vil gå videre som tømrere, rørleggere, elektrikere eller andre praktiske yrker. Dette bør vi få til i nye Viken fylkeskommune. Jeg vil derfor be om å få en sak om omhandlet mulighetene for å kombinere en satsing både på idrett og en yrkesfaglig utdanning i Viken.

Tidligere storhopper Anders Jacobsen gikk nylig ut i Byggeindustrien og etterlyste dette tilbudet blant landets videregående skoler. Han savnet en slik mulighet da han skulle ta sin utdanning. Jeg kjenner flere som kan bekrefte dette behovet.

Nå viser det seg at det finnes et slikt tilbud i Norge. Dette har ikke vært kjent for alle, men Re videregående skole tilbyr faktisk, som eneste skole i landet, en mulighet der man har et idrettstilbud for bygg- og anleggselever. Dette har de faktisk hatt i flere år allerede, og dette også noe de har gode erfaringer fra, og interessen skal være økende.

Dette er selvsagt et tilbud langt flere elever rundt om i landet burde få mulighet til å gå på. Jeg er overbevist om at ungdom som satser på idrett vil være interessert i dette, og en slik satsing kan da bli en viktig tilvekst som yrkesfagutdanningen i Norge virkelig trenger. Det er ikke alle som verken har mulighet eller lyst til å flytte for langt for å kunne benytte seg av et slikt tilbud, så i det minste burde det finnes i alle landsdeler. Dette burde kunne etableres på ulike nivåer - også for de som satser på toppidretten og som ønsker å bli best.

 

Kommunesektor og europeisk samarbeid

Interreg-prosjekter gir mulighet til strategisk utviklingsarbeid med flere regionale og lokale aktører, som næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn. Ved å ta i bruk felles verktøy, som smart spesialisering, kan man forvente økt potensiale for Interreg-samarbeidet mellom norske og europeiske aktører. Gjennom deltakelse i Interreg kan de nye regionene ta på seg en større koordinerende rolle og samle aktører i det internasjonale arbeidet i regionen.

Interreg er et viktig program for kommunesektoren som har fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av nordisk samarbeid. Erfaring viser at deltakelse i Interreg fungerer som opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer spesialiserte programmer, som Horistont2020.

Norge deltar i dag i en rekke av EUs programmer i inneværende budsjettperiode. I 2019 skal regjeringen ta beslutning om hvilke av EU-sektorprogrammer Norge skal kjøpe seg inn i for perioden 2021-2027. I tillegg jobbes det med vurdering av norsk deltakelse i Interreg og det nye byprogrammet European Urban Initiative i neste programperiode.

Europakommisjonen har foreslått å redusere antall EU-sektorprogrammer fra 58 til 37 ved bl.a. å slå sammen flere av dagens programmer. Dette vil øke budsjettomfanget for flere av sektorprogrammene hvor Norge deltar som er tenkt videreutviklet. I tillegg åpner ny programperiode for beslutning om norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer hvor vi ikke tidligere har deltatt. Her bør Norge kjenne sin besøkelsestid.

Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske EU-initaitiv åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse som kommuner og fylker ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger. Regjeringen bør derfor i sin beslutning om deltakelse i EU-programmer ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og tilretteleggere for innbyggere og næringsliv.

Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og støtte for å ta ut effekten av norsk deltakelse i EU-programmer. Nasjonale stimulering- og prosjektutviklingsmidler er nødvendige for å øke sannsynligheten for at norske aktører lykkes med å hente tilbake konkurranseutsatte midler i EU. Hensikten med det hele er å gi et bedre tjenestetilbud for våre innbyggere.

 

Behov for flere fagarbeidere!

Det utdannes for få fagarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke rekrutteringen til yrkesfag. Fag og svennebrev er et bevis på oppnådd kompetanse. Det er et ettertraktet bevis. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere i tiden framover, så deres kunnskap er og blir en verdsatt kunnskap.

I 2018 ble det avlagt 2056 fag/-og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014 som er en økning vi i Akershus fylkeskommune er svært stolt av.

Vi hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag, om at flere valgte yrkesfag og at flere gikk ut i lære og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg hadde vi et mål om at flere jenter valgte yrkesfag og lære for en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Da er de som tar fag- eller svennebrev viktige ambassadører for oss. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her å bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forskning sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke. Gi oss et hint dersom du har lyst å bli rollemodell.

I fjor sommer startet vi opp med sommerbyggskole. Her var elever fra 8. og 9. klasse som fikk prøve å bygge gapahuk, å mure, snekre verktøykasse og kjøre anleggsmaskin. Dette er ett eksempel på godt samarbeid mellom skole og opplæringskontor og bransje. Skolen stilte med lærer og lokaler, bransjen stilte med instruktører. Elevene på sommerskolen vil bli invitert tilbake til bygg- og anleggslinja både i 9. og 10. klasse, og de blir invitert til møte med bransjen i 10. klasse. Dette prosjektet vil bli videreført for denne sommeren også, og vi vil også vurdere å starte opp sommerskole i andre fag.

En annen satsing vi gjør i Akershus fylkeskommune er skolekonkurranser. I disse dager foregår fylkesmesterskapene på skolene, og i april skal vi for første gang arrangere skole-NM. Det er i helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, og møbelsnekker. Dette er en viktig arena for framtidas fagarbeidere.

Det er veldig viktig å ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt, noe vi også har. Derfor har yrkesopplæringsnemnda bestemt at vi i år skal hedre lærebedriftene med å dele ut prisen for årets lærebedrift. Vi er så takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.

Velger ungdom yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag.

Sterk befolkningsvekst i Akershus

Per 1.1.2019 bodde det 624 055 personer i Akershus, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det siste året har befolkningen økt med 1,6 prosent. Akershus er det fylket i landet som har raskest voksende befolkning. Akershus har sterk vekst og tjenestetilbud må vokse i takt med innbyggernes behov.

Befolkningen i Akershus økte med 10 029 personer i 2018. Dette utgjør en vekst på 1,6 prosent og er den høyeste veksten blant fylkene i Norge. Befolkningen i Oslo økte med 1,1 prosent. Innenlands flytting var viktigste årsak til befolkningsveksten i Akershus (5 590 personer), slik det har vært siden 2015. Fødselsoverskuddet er noe lavere nå enn i perioden 2012-2016, men har holdt seg stabilt fra 2017 til 2018 (2 220). Nettoinnvandringen til Akershus falt kraftig fra 2011 til 2017, men økte igjen i 2018 (2 178).

Fylkeskommunens egne prognoser for middels befolkningsvekst viser at Akershus i 2035 vil kunne ha om lag 770 000 innbyggere – en befolkningsvekst på mer enn 25 prosent. Den store veksten er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Fra 2016 til 2017 økte antallet sysselsatte med arbeidssted i Akershus med 3 600. Akershus har hatt større arbeidsplassvekst i det private næringslivet enn det nasjonale gjennomsnittet hvert eneste år siden år 2000.

Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens inntekter og utgifter. Den forventede veksten i fylket gir behov for økt transport. Økt transport krever infrastruktur som gir press på arealer i fylkets vekstområder. Vi vil at kollektivtrafikken vil ta veksten i transportbehovet, sammen med sykling og gange.

Behovet for flere elevplasser medfører økte også utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring. I neste økonomiplan er det beregnet et behov for 1 100 flere elevplasser i videregående skole, og fra 2022 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Prognoser viser at det er behov for 2 700 nye elevplasser i Akershus fram mot 2030.

I tillegg kommer det en økning i antall personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antall eldre i institusjoner, som kommer til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester.  Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon.

Akershus fylke, med sine 22 kommuner, gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med attraktive arbeidsplasser og gode bomiljøer med identitet og tilhørighet, og med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Vi skal være en pådriver for å sikre bærekraftig vekst i hele Akershusregionen.

 

Akershus vokser!

Akershus har en sterk befolkningsvekst. Dette gir behov for økte midler til drift og investeringer i videregående skoler, kollektivtrafikk og tannklinikker. Det kompenseres for elevtallsvekst, lærlingtilskuddet økes med 12,5 mill. kr, kollektivtransporten styrkes med 40 mill. kr og det er også en viktig satsing på kultur.

Akershus fylkeskommune leverer gode resultater. De videregående skolene er på Norgestoppen når det gjelder resultater, det er sterk vekst i kollektivtrafikken og vi holder tritt med vedlikeholdet på fylkesveiene. Nylig vedtok vi det siste årsbudsjettet på 8,8 milliarder som ble behandles av fylkestinget i Akershus, før Viken fylkeskommune blir etablert 1. januar 2020.

Det er behov for 1100 flere elevplasser i Akershus i årene 2019-2022. Befolkningsprognoser viser at det er behov for 2 700 nye elevplasser i Akershus fram mot 2030. Utbyggingen av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr for de kommende fire år. I perioden 2019-2021 legges det opp til investeringer på 3,9 milliarder kr til nye skolebygg og eksisterende skoler rehabiliteres for 129 mill. kr

Det investeres på samferdselsområdet for 4,3 milliarder kr i 4 års-perioden. Av dette utgjør investeringer i Fornebubanen, ny sentrumstunnel og sikringsanlegg på T-bane 1,4 milliarder kr. I tillegg investeres det 845 mill. kr i gang- og sykkelveier, og over 1,3 milliarder kr i investeringer på fylkesveiene i Akershus. Det investerer også i flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og bedring av framkommelighet for kollektivtrafikken.

Det satses videre på å videreutvikle kollektivtilbudet for å nå målsettingen om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange. Ruter arbeider også for fossilfri kollektivtrafikk. Vi vil at Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen 2030. Det settes derfor av 1 mill. kr årlig for å lage en strategi samt koordinere arbeidet mellom Ruter, Oslo kommune, nye Viken fylkeskommune og næringslivet i regionen for å nå dette målet. Vi ønsker at det skal bli lettere for barnefamilier å reise kollektivt og ber om at det legges frem en sak om hvordan familierabatten på Ruters kollektivbilletter kan utvides og gjelde alle dager, ikke bare i helger og på offentlige helligdager slik det gjøres i dag.

Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et klimabudsjett basert på Regional plan for klima og energi i Akershus. I klimabudsjettet presenteres konkrete tiltak og aktiverer for å oppnå reduksjon I klimautslipp.  Det settes av ytterlige 14 millioner i 2019 for å kunne realisere enda flere tiltak i tiltaksplanen i klimabudsjettet. Samlet er det derfor til disposisjon ca. 71 millioner kroner til klima- og miljøfondet til klimatiltak. I tillegg kommer bidrag fra statlige ordninger, og finansiering av tiltak over fylkeskommunens drifts- og investeringsbudsjett.

Satsingen på talentutvikling innen kunst og kultur fortsetter. Follopiloten, DanseFot og UngTEKST er regionale talentutviklingsprogram innen dans, musikk og teater. Sammen med Mediefabrikken på filmområdet utgjør dette 10,7 mill. kr årlig i hele planperioden. Det avsettes totalt 78 mill. kr til kunst- og kulturformål i 2019.

Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i overkant av 156 000 innbyggere mottar tannhelsetjenester. Veksten i Akershus innebærer vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det fører til behov for å utvide klinikkapasiteten, og budsjettforslagets rammer skal sikre at behovene befolkningsveksten skaper innfris. Det er behov for nye tannklinikker i Eidsvoll, Strømmen, Sørumsand, Fornebu og Nannestad i perioden.