Bedre tannhelse?

Stortinget skal i disse dager behandle stortingsmelding om kommunereform hvor Regjeringen blant annet foreslår den offentlige tannhelsetjenesten flyttes fra fylkeskommunene til kommunene. Dette er et forslag som faktisk ikke er utredet. Jeg er også usikker på om det vil gi bedre tjenester.

Det er faktisk den offentlige tjenesten som befolkningen er aller best fornøyd med i dag (EPSI Norge 2014). Tannhelsetjenesten slik den er i dag, får en rating på 84, og en rating over 75 indikerer at befolkningen er meget tilfreds/begeistret. Til sammenligning ligger leger på 75, sykehus og videregående skole på 72, flyselskaper på 66 og politi på 56.

Hvis kommunene får det samme beløpet til fordeling som fylkeskommunene bruker i dag er jeg redd at kommunene snart vil oppdage at det ikke kommer til å dekke deres utgifter. Fylkeskommunene har nemlig stordriftsfordeler på ledelse, innkjøp, vedlikeholdstjenester og rekruttering/ansettelser.

Fylkeskommunene kan drive med større kvalitet og effektivitet på grunn av at et stort miljø kan drive med kvalitetskontroll, kvalitetsutvikling og kostnadskontroll. Ressurser kan overføres mellom tannklinikker i fylket slik at vakanser i stillingene blir mindre avgjørende for tilbudet.

Erfaringene fra forrige gang vi hadde offentlig kommunal tannhelsetjeneste var ikke de aller beste, og i 1984 ble hele den offentlige tannhelsetjenesten flyttet over til fylkeskommunene. Så sent som i 2005 kom NOU 11: Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet, hvor utvalget kom med følgende tilråding: Utvalget mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for en rimelig behandlingsdekning over hele landet. Det kan vanskelig oppnås med mindre tannhelsetjenesten fortsatt organiseres i robuste enheter under statlig, alternativt fylkeskommunal forvaltning. Ingen i utvalget anbefalte en kommunal modell.

Målet med reformen må ikke være dårligere kvalitet og høyere priser i offentlig tannhelsetjeneste.

Fylkesmesterskap for helsefagarbeidere

Nylig hadde jeg gleden av å være med på å kåre Akershus beste helsefagarbeider.  Det var en strålende innsats under konkurransen hvor tema var MS, hjernerystelse og lårhalsbrudd. En typisk oppgave som helsefagarbeider møter i hverdagen.

Befolkningen i Norge blir stadig eldre, mange av de som jobber i helse- og omsorgssektoren i dag er snart pensjonister. Dette gjør at vi trenger mange nye helsefagarbeidere – ifølge Statistisk Sentralbyrå 4500 hvert år frem til 2035 for å kunne opprettholde den samme tjenesten i helse- og omsorgssektoren som i dag.  I Akershus alene trenger vi 250 nye helsefagarbeidere årlig. Med andre ord vi har et stort samfunnsmessig behov for den kompetansen de er i ferd med å tilegne seg.

Til tross for det store behovet for helsefagarbeidere, er det for få ungdommer som i dag velger dette yrket. Det er faktisk slik at det er flere elever på helse- og oppvekstfag som velger allmennfaglig påbygning (3. påbygg) enn det er elever som søker læreplass som helsefagarbeider.

Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Det er mange ungdommer som ikke tenker over at kommunen er og kommer til å bli en enda mer spennende arbeidsplass. Store endringer kommer til å skje etter at samhandlingsreformen er på plass, noe som vil skje i løpet av 2014.

De som velger helsearbeiderfaget vil i alle fall oppleve to ting; en spennende arbeidshverdag og den gode følelsen av å bety noe for og å kunne glede andre mennesker. I tillegg vil du utføre et samfunnsmessig svært viktig og nødvendig yrke

 

 

 

Gratulerer til Malin Kolstad Evensen og Emma Lia fra Strømmen videregående skole vant årets fylkesmesterskap i helsefaget og takk til Strømmen videregående skole og Akershus fylkeskommune for bilder.

Sykkelstrategi for Akershus

Sykling er effektivt og miljøvennlig. Fylkestinget i Akershus har derfor bedt om at det lages en sykkelstrategi for Akershus. Strategien skal bidra til økt sykkelbruk i fylket.

Vi følger opp nasjonal mål om at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 prosent av alle reiser innen 2023. For å få det til må vi sørge for at syklistene føler at det er trygt å sykle. Trygghetsfølelsen er svært viktig for om folk velger å sykle, og sykkelanleggene må både være sikre og oppleves som trygge. Tiltak for å bedre trygghetsfølelsen kan være å separere syklister fysisk fra andre trafikanter, løse kryssutfordringer, senke fartsgrensene for biltrafikk i byene, stenge gater for biltrafikk og knytte sammen veier og stier til trygge og framkommelige strekninger og traseer.

Rask befolkningsvekst i Oslo og Akershus vil gi økt transportbehov i områder hvor det allerede er stor trafikk. Uten endringer i transportmidler og reisemåter vil vi få redusert luftkvalitet, mer støy og økte CO2-utslipp. Akershus fylkeskommune har mål om at klimautslippene skal reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle nasjonale mål om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Ca. 60 prosent av klimautslippene i fylket kommer fra veitrafikken. Veksten i persontransporten må derfor tas med kollektiv, gåing og sykling. At flere går, sykler og reiser kollektivt vil bidra til forbedret luftkvalitet, mindre støy og reduserte klimautslipp.

Å sykle mer er både et mål i seg selv fordi det kan være gøy og inspirerende, og et middel fordi det kan bidra til bedre folkehelse og gi bedre framkommelighet i områder med sterk befolkningsvekst. Undersøkelser viser at mennesker i alle aldersgrupper trener mer enn noen gang, men dette kompenserer ikke for at vi ofte er for lite aktive i hverdagen. Den enkleste måten å være fysisk aktiv på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som å sykle til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter.

For å lykkes med sykkelstrategien må fortsette med å trygge skolevegen som vedtatt. Det bør legges til rette for at barn som bor i gang- og sykkelavstand til skolen kan gå eller sykle til skolen på en trygg vei. Blant de myke trafikantene er barn de mest sårbare, og derfor er det særlig viktig å ivareta dem i trafikken. Deretter må vi utvikle sammenhengende sykkelveinett lokalt og regionalt

Vi må lokalisere skolebygg, regionale anlegg for idrett og friluftsliv og andre fylkeskommunale virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. I de ulike strategiske planer må vi prioritere å løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog med kommunene og andre aktører

Selv om det gjøres mange fysiske tiltak må man nok innrømme at det kan være en mental barriere. Vi må bidra til økt bruk av sykkel gjennom kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid. Erfaringer fra skandinaviske byområder som har oppnådd høye sykkelandeler, tyder på at det bør satses mer målbevisst på trygge og forutsigbare anlegg for sykling hele året. Det skal derfor arbeides med standardutvikling som sikrer vintervedlikehold på de viktigste traseene.

Det er ingen grunn til at ikke sykkel skal være det naturlige transportmiddel for mange flere i Akershus 

Status for innfartsparkering i Akershus

Innfartsparkering er parkering ved en stasjon eller holdeplass hvor de reisende parkerer bilen eller sykkelen og tar resten av reisen med kollektivtransport, for eksempel buss eller tog. Innfartsparkering er dermed en viktig del av kollektivsystemet i Akershus.

I EUB 30. april meldes det om at siden flere reiser med tog er det pendlerkamp om plassene på Kløfta, Jessheim, Eidsvoll Verk og Eidsvoll. Dette vil jeg følge opp ved å be om status i hovedutvalget for samferdsel. 

Akershus fylkeskommune samarbeider med Jernbaneverket, Ruter og Statens vegvesen om drift og utbygging av innfartsparkeringstilbudet for bil- og sykkel i Oslo og Akershus. Mange steder er også kommunene involvert i arbeidet.

Det var litt over 9 000 innfartsparkeringsplasser for bil i Akershus per september 2014.

Spørsmålet mitt er som følger:

"Hva er status for arbeidet med oppfølgningen av strategi for innfartsparkering i Akershus og behovet å realisere flere innfartsparkeringsplasser ved togstasjonene Kløfta, Jessheim, Eidsvoll Verk og Eidsvoll?"

 

Raskere bygging av gang- og sykkelveier

Jeg er glad for at Eidsvoll Ullensaker Blad den 13. april satt søkelyset på behovet for gode samferdselsløsninger på Øvre Romerike. Det er engasjement som jeg deler. Likevel er nok overskriften «alarmerende vegetterslep» litt misvisende, da det ene gjelder behov for gang og sykkelveg og det andre er vedlikehold. Et samlet fylkesting er tydelig på prioriteringen av utbygging av gang- og sykkelveier, særlig i tilknytning til skoleveier.

I 2011 ble det vedtatt at alle gang- og sykkelveger i en fire kilometer radius til skolene i Akershus skulle trygges innen 2016, og bevilget 250 millioner kroner i ekstra midler til gang- og sykkelveier for perioden 2013-16.

På bakgrunn av Fylkestingets prioritering om å trygge skoleveiene har Statens vegvesen i samarbeid med kommunene pekt ut de farligste skolevegene i Akershus som bør prioriteres. Det er jobbet med å kvalitetssikre gjeldene reguleringsplaner og utarbeide skisseprosjekter av de prioriterte prosjektene. Det vil gi en enklere prosess med reguleringsplanarbeidet og dermed raskere fremdrift til godkjente reguleringsplaner.

I de siste to årene har Statens vegvesen styrket kapasiteten og kompetansen og står nå bedre rustet enn før til å gjennomføre vedtatt 10-års plan for utbygging av gang- og sykkelveier tilknyttet skolene i Akershus.

Statens vegvesen har jobbet med tiltak for mer effektiv planlegging og gjennomføring. Fremdriften er avhengig av gode planer og ikke minst at det finnes vedtatte reguleringsplaner for strekningene som er prioritert. Det er derfor satt i gang et prosjekt som ser på muligheten til raskere fremdrift i planprosessen. De formelle rammene i plan- og bygningsloven gir mulighet til en planleggingstid på 5-7 år, men erfaring viser en lengre planleggingstid.  

Det er de siste årene satt fokus på hvordan planleggingstiden skal kunne kortes ned. Samtidig som vi ønsker kortere planleggingstid er det viktig at det settes av nok tid til interesseavveininger og til å finne løsninger som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige. Det skal være tid til åpne og demokratiske prosesser som både ivaretar ulike samfunnshensyn og rettssikkerheten til berørte parter. Akershus har mange tettbebygde områder hvor arealene er begrenset og hvor mange interesser skal ivaretas.

Kostnadene for de høyest prioriterte prosjektene summerer seg til om lag fire milliarder kroner. Forutsatt at det bevilges tilstrekkelig penger vil det være mulig å sikre alle de prioriterte skolevegene i Akershus i løpet av 9 år. Utbygging av gang- og sykkelveier for å sikre skoleveiene er noe vi har høyt på vår politiske dagsorden, og vi vil de neste årene se en stor økning av nye gang- sykkelveier i Akershus.

I løpet av året skal det legges 254 kilometer ny asfalt på fylkesveiene i Akershus. Vi har prioritert asfaltering av fylkesveiene i Akershus. Det vil gi bedre veier for trafikantene og øke trafikksikkerheten. I tillegg skal drøyt 32 km gang- og sykkelvei i Akershus asfalteres.

Totalt skal det brukes 174 millioner kroner til dekkelegging. For 2015 økte H, Krf, V og FrP bevilgningene til vedlikehold av fylkesveier med 15,5 millioner kroner utover fylkesrådmannens budsjettforslag. I 2010 overtok fylkeskommunen ansvar for veier som staten tidligere eide, og fikk dermed ansvaret for totalt 1816 km veier i Akershus. Veiene vi overtok fra staten hadde et vedlikeholdsetterslep på ca. 1,2 mrd. kr. I løpet av 2015 regner vi med å ha redusert dette vedlikeholdsetterslepet med om lag 18 prosent.

 

Mago på Eidsvoll Verk

Denne helgen var det sesongåpning på kulturfyrtårnet MAGO på Eidsvoll Verk. Jeg har tro på at det kan skje mye spennede fremover.

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk. Inspirert av Eidsvollsmennene, som kom til ”Værket” fra hele landet denne april-helgen i 1814, skal MAGO være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk - ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Et vellykket kulturelt grunnlovsår er unnagjort og det har gjort at nye mennesker har oppdaget Eidsvoll Verk takket være jubileet.

 2014 var et fantastisk år med mange flotte 1814-markeringer på Eidsvoll som arrangementer ved Eidsvollsbygningen og blant annet med kunstutstilling og konsert. Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange.

 

Det historiske perspektivet er viktig. Men det er også viktig med kunst som kan forarge, begeistre eller skape rom for ettertanke. Dette klarte man med utstillingen «1814 Revisited». Det er grunn til å berømme Akershus kunstsenter med arbeidet.Den utstillingen de maktet å få til Eidsvoll har åpnet opp for at samtidskunst kan fungere sammen med Eidsvoll 1814..

 Jeg har stor tro på Mago B og Traktorstallens muligheter for Eidsvoll Verk som kulturarena og håper at det vil bidra til at folk tar turen ut for å oppleve kunst og historie.

 

 

Ja til tog fra Dal til Eidsvoll

Nylig har det i lokalavisa vært hevdet at jeg ikke vil ha tog fra Dal til Eidsvoll. Den åpenbare misforståelsen kan jeg herved avkrefte. Det er til og med et samlet Fylkesting som mener dette. Rart å skape en uenighet om noe alle er for.

Det fylkestinget nylig sa nei til var å endre et kart til «regional plan for areal og transport mellom Oslo og Akershus» som allerede var sendt ut på høring til Akershus sine 22 kommuner. Jeg mener det er pussig å endre en sak som er på høring før man har fått innspillene. For øvrig skal denne saken behandle politisk av fylkestinget senere.

Jeg er glad for at man er opptatt av gode samferdselsløsninger. Jeg synes også at det er merkverdig at det er samferdselsdepartement og NSB som bestemmer dette gjennom avtale om kjøp av lokaltogtjenester. I fremtiden bør Ruter og Akershus overta dette ansvar på lik linje med annen kollektivtrafikk. 

Det er med andre ord fortsatt et samlet fylkesting som ønsker at toget skal gå videre fra Dal til Eidsvoll og det står fast uavhengig om man sier nei til å endre en presentasjon i et sakspapir.