God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfylt jul og ikke minst et godt nytt år.

Julen sammen med barna og familie er alltid hyggelig. Jul er både høytid og fest og samt en tid for ettertanke og ro i huset. Det er viktig å ta vare å tradisjoner og de gamle julesangene med et innhold som er tydeligere enn det skolen kan oppleves som. Glede meg også til å gå på ski og treffe venner.

Takker for året som har gått. Jeg håper å se dere alle på nyåret og jeg ser fram til stadig nye utfordringer i 2013.

Akershus møter fremtiden

Akershus fylke skal være et godt sted å bo og jobbe, også når folketallet vokser med flere hundre tusen. At dette er et område som er så attraktivt at mange ønsker å flytte hit, både fra inn- og utland, er noe vi må se på som en enorm styrke. Veldig mye av det vi holder på med i politikken skjer i et langsiktig perspektiv, men det har skjedd mye i 2012.

Fylkeskommune er mer synlig i nyhetsbildet enn før. Vi har et godt samarbeid med kommunene, og det er et økende engasjement som lokal- og regionalpolitikerne viser for sine innbyggere. Fylkeskommunen er i mange sammenhenger en ressurs for kommunene. Det er ingen grunn til å skjule dette. Likevel mener jeg at Akershus fylkeskommune bør ha som nyttårsforsett for 2013 å bli enda flinkere til å kommunisere dette utad. Vi bygger sten på sten for å lage en region som gir grunnlag for høy livskvalitet for innbyggerne er byggverket. For mange er ikke kjent med fylkeskommunens sentrale rolle på mange områder som betyr noe for dem.

Areal og transportplanleggings arbeidet har kommet godt i gang og  skal danne grunnlag for utviklingen i Akershus på lang sikt. I 2013 skal vi fortsette dette arbeidet. Her må kommunene bli med på et spleiselag, og se arealbruken på tvers av kommunegrensene. Skal lykkes enda bedre må vi sørge for at det vi mener er viktig for Akershus som helhet også blir forankret i hver enkelte kommune.

Det har vært et godt år med samarbeidet med kommunene i Akershus og Oslo kommune. Vi har en rekke samarbeidsarenaer felles med Oslo og vi inngår i et større fellesskap.  Sammen skal vi sørge for at hovedstadsregionen blir et godt sted for våre innbyggere. Jeg har registrert at noen mener at Oslo og Akershus modent for å slås sammen. Etter sammenslåing av Ruter, Oslopakke 3 og nå felles plansamarbeidet vil jeg si at samarbeidet mellom Oslo og Akershus er godt på mange områder. Jeg ser derfor ikke det samme behovet for en sammenslåing.  Flere argumenterer for at større regioner gir bedre kontroll over helsesektoren, men jeg ikke sikker på at det da er større regioner som er svaret.

En av de største oppgaver er å sørge for at alle i fylket får et godt tilbud om videregående utdanning. Det å sikre at unge mennesker får et trygt fundament for videre utdanning eller går ut i arbeid og som skattebetalere bidrar til et større fellesskap, er utrolig viktig. Innen videregående opplæring har vi kommet langt med Ny GIV, med en rekke tiltak for å få flest mulig elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Det er et behov for om lag 8 000 nye elevplasser i videregående opplæring de neste 20 årene. Skolebruksplanen skal tilrettelegge for å utvide kapasiteten og dimensjonere og tilpasse utdanningsprogrammene i forhold til behovene. Satsing på yrkesfagene og arbeidet med å få enda flere til å fullføre og bestå blir viktig.

Fylkeskommunen har et hovedansvar for samferdsel, noe som innebærer ansvar for kollektivtrafikk utover jernbane, og et ansvar for at store deler av veinettet vedlikeholdes og utbedres. En del er kanskje ikke fullt ut fornøyde med samferdselsløsningene, men her er det viktig å synliggjøre hva vi faktisk holder på med og at det har skjedd og skjer betydelige forbedringer. I løpet av 2012 er store deler av Akershus nå godt dekket kollektivt, og det gjøres store løft med veiutbygging, gang- og sykkelveier og vedlikehold.  Vi har vi avdekket et stort behov for bygging av gang- og sykkelveier, særlig for å bedre sikkerheten på skoleveiene. Dette vil kreve både tid og penger og fylkestinget bevilget totalt 600 millioner kroner til gang- og sykkelveier de neste fire årene. Oslopakke 3 har blitt en mer bærekraftig pakke, både økonomisk og miljømessig. Oslopakke 3 har større fokus på kollektivtransport, og veisatsingene innebærer også kollektivfelt med bedre framkommelighet for busser, og gang- og sykkelveier.

Vi kan heller ikke glemme alt det viktige arbeidet vi gjør innen kultur, som bidrar å skape stolthet og tilhørighet til Akershus. Det jobbes veldig bra med kultur, kulturminnevern, næringsutvikling og miljø i fylkeskommunen, med stort engasjement.

Utfordringer de neste årene er befolkningsveksten som slår sterkt ut på våre tjenester og ansvarsområder. Det blir flere passasjerer i kollektivtrafikken, mer trafikk på veiene og flere elever i videregående opplæring. Det blir interessant å se hvordan skolene utvikler seg i tiden som kommer, om vi klarer å ha planene klare før elevene kommer og evner å tenke strategisk slik at skolene være skal fortsette å være de fremste i Norge.

Jeg ønsker alle innbyggere i Akershus en riktig god jul og et godt nytt år!

Kjøp billett på mobilen – helt enkelt

I dag hadde jeg gleden av å være med å lansere Ruters nye mobilapp for kjøp av billetter i Sandvika. Alle som har smarttelefon og reiser kollektivt i Oslo og Akershus kan nå kjøpe enkeltbillett med Ruters nye billett-app, RuterBillett. Du kan laste den ned fra din app-butikk.

Billettkjøp gjennom mobilen forenkler hverdagen for mange reisende.  Det er mye enklere å kjøpe billetter på telefon. Billetten gjelder på buss, T-bane, trikk, båt og tog i Oslo og Akershus. I den nye applikasjonen finner du alle Ruters holdeplasser, inkludert alle stasjonene til NSB. Reisende med tog kan også bruke Ruters mobilapp for togreiser innenfor Oslo og Akershus.

RuterBillett laster du ned i din app-butikk. Vi anbefaler at du laster ned appen i god tid før du reiser, og legger inn kredittkortet under «Profil» i appen før første reise, slik at du er klar til å kjøpe billett før du går om bord.

Applikasjonen gjør det mindre komplisert for flere å reise sammen fordi du med appen enkelt kan kjøpe billetter til flere reisende samtidig. Du trenger bare én app installert på én smarttelefon for å kjøpe enkeltbillett til både barn, honnør og voksen. Bare husk at alle som har billett på samme telefon må være sammen hele reisen.

På appen får du også oversikt over dine billettkjøp, både aktive og utgåtte. Med et par tastetrykk er det mulig å fornye billetten.

Ruter fortsetter å utvikle billett-appen, og i 2013 vil du også kunne kjøpe periodebilletter, utføre adressesøk og mye mer. Slik fungerer det:

 •Last ned RuterBillett-appen.

 •Kjøp billett.

 •Gå om bord

Se også video på Budstikka: http://www.budstikka.no/video?videoId=6167

God tur! 

Kollektiv og skole prioriteres

Neste års budsjett for Akershus er en sterk satsing på den videregående skole og økt kapasitet i kollektivtrafikken. Det vedtatte budsjett innebærer ytterligere styrking av kollektivtrafikken, et stort løft for bygging av gang- og sykkelveier, veivedlikehold og en videre satsing på innfasing av nullutslippskjøretøy i regionen.

Veksten i kollektivtrafikken fortsetter og vi ønsker å ta ytterligere markedsandeler fra bilen. For første gang runder vi en milliard kroner i tilskudd fra fylkeskommune til drift av kollektiv. Dette er mer enn en dobling siden 2007. Å styrke kollektivtrafikken i regionen er en av våre viktigste oppgaver. Det foreslås en realvekst på 50 mill. kr i Ruters driftstilskudd for å finansiere en forventet vekst på 5 prosent. Deler av realveksten går også til å finansiere økte skoleskyssutgifter og økte utgifter knyttet til ny forskrift om setebelter i skolebuss

Forslag til samferdselsplan for Akershus 2013-16 er lagt til grunn for investeringsbudsjettet for fylkesveier slik at samlet investering i fylkesveiene er 1,6 mrd. kr i perioden. Kolsåsbanen fullfinansieres med 1 123 millioner og i tillegg styrkes driftsbudsjett for fylkesveger innebærer at dagens standard på fylkesvegnettet stadig blir på et bedre nivå og gjør Akershus til best i landet.

Vi får til et historisk løft for gang- og sykkelveier og har et større budsjett enn statsbudsjettet på dette området. Opprinnelig forslag innebærer en satsing på 355 millioner kroner til gang- og sykkelveier i perioden. I tillegg styrker vi med ytterligere styrking på 250 millioner i hovedsak på Romerike.  Sikring av skoleveier og tilrettelegging for gående og syklende er viktig, derfor og har derfor kartlagt behovet for gang- og sykkelveier i fylket er, og derfor gjør vi nå et realt løft for å forsere utbyggingen av gang- og sykkelveier ved skolene.

Vi må utvide kapasiteten med om lag 250 nye elevplasser til skoleåret 2013-14 og et er behov for om lag 700 nye elevplasser i hele ØP-perioden. For å møte elevtallsveksten økes bevilgningen til de videregående skolene og er med våre 21.000 elver den største skoleeier i landet på videregående skole. Innen utdanning prioriteresoppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene. Samlet for perioden er investeringene innen utdanning på 968 mill. kr. I tillegg kommer Jessheim videregående som gjennomføres som OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid).

Videregående opplæring styrkes med ytterligere 3 millioner årlig. Midlene skal prioriteres til å styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen, herunder påske- og sommerskole samt bedre rådgivning. En halv million årlig settes av til å etablere nye språkfag i den videregående skolen i Akershus, eksempelvis tilbud om kinesisk og russisk på flere skoler. Jeg glad for at vi fortsetter å stryke arbeidet med å forebygge og hindre frafall i den videregående skolen. 

Fra 2013 settes det av 10 millioner i året til et miljøfond som hovedsakelig skal brukes til å redusere miljø- og klimautslipp i transportsektoren.  Det betyr at Akershus fylkeskommune fortsetter sitt offensive arbeid med å legge til rette for økt bruk av nullutslippskjøretøy i regionen, både ladbare kjøretøy og kjøretøy med brenselsceller som går på hydrogen og annen teknologi.

Dette gjør at vi kan møte befolkningsveksten på en god måte med bedre tjenester for innbyggerne våre.

Friluftslivspolitikk for Akershus

Akershus er et variert fylke med spredt bosetning i noen områder, mens andre områder er blant landets tettest befolkede. Befolkningen i Akershus og Oslo er forventet å øke med inntil 360 000 innen 2030, hvor litt under halvparten av disse beregnes å komme til Akershus. Disse nye innbyggerne vil også ha behov for rekreasjonsområder på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Fylkeskommunen er en vesentlig bidragsyter til fysisk aktivitet og friluftsliv i Akershus. Årlig fordeles fylkeskommunale og statlige midler til ulike friluftslivsformål. Fylkeskommunen er også en viktig aktør innen regional planlegging og ivaretakelse av regionale interesser, gjennom veiledning, innspill og som en høringsinstans for kommunale planer.

En aktiv friluftslivspolitikk er en god investering i folkehelsa og det er derfor viktig å stimulere til og tilrettelegge for at fysisk aktivitet i natur og nærmiljø for folk flest. Det har derfor vært behov for å definere politikk og satsningsområder for friluftsliv. I 2010 fikk fylkeskommunene også et utvidet ansvar for friluftsliv og overtok de fleste av friluftslivsoppgavene fra fylkesmannen. I tillegg var den eksisterende fylkesdelplan for friluftsliv vedtatt i 1996, vurdert som utdatert og lite relevant for dagens situasjon.

Friluftsliv og fysisk aktivitet er et svært viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Flertallet av befolkningen som oppgir at de er i fysisk aktivitet har friluftsliv som hovedaktivitet, men mange av dagens tiltak er tilpasset de som allerede er aktive friluftslivsutøvere. Dette er ofte personer med ferdigheter og kompetanse som ikke trenger ytterligere stimuli for å bruke naturen.

Fremover ønsker Akershus fylkeskommune derfor å stimulere bredere grupper av befolkningen, som småbarnsfamilier, eldre, innvandrere, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive mennesker. Tilbud og tiltak må ha lav terskel for deltakelse, slik at personer stimuleres til å bruke naturen av egen lyst og vilje.

Barn og ungdom er også viktige grupper som det fortsatt bør arbeides for og stimulere til aktivitet. Nye aktiviteter og trender innen friluftsliv blir ofte introdusert og praktisert av ungdom og unge voksne. Dette er ofte spennende aktiviteter som kan bidra til å få flere i aktivitet. I flere tilfeller kan dette kreve nye tilretteleggingsformer. Dette skal ivaretas gjennom målrettet tildeling av tilskudd og uttalelser til kommunale planer.

Flere byer og tettsteder er definert som pressområder der det er en «kamp» om arealene mellom boligutbygging, næringsområder, infrastruktur, landbruk osv. I denne sammenhengen er det helt avgjørende å ha et sterkt fokus på områder for friluftsliv og fysisk aktivitet.  Vi må derfor arbeide aktivt for etablering og ivaretakelse av grøntstruktur i bo- og nærområder slik at man kan være i fysisk aktivitet i nærheten av der en bor, og at man enkelt og fortrinnsvis uten bruk av bil, skal ha tilgang til grønne aktivitetsområder.

Regionale FoU-utfordringer

Det er en nasjonal oppgave å legge til rette for at forskningsressursene kommer samfunnet til nytte, bl.a. gjennom innovasjon i næringslivet og gjennom kommersialisering av forskningsresultater. For hovedstadsområdet er det en ubalanse mellom ressursene som fordeles til forskning og virkemidlene for å kunne ta ut dette innovasjonspotensialet. Dette berører også grensesnittet til KRDs arbeid med regional utvikling der hovedstadsfylkene blir tildelt svært begrensede ressurser.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå med Stortingsmelding om forskning. De stiller tre åpne spørsmål ellers foreligger det ikke noen utredning eller annet grunnlag for innspill:

·        Hvordan vi best utnytter de ressursene vi investerer i forskning, høyere utdanning og innovasjon.

·         Hvordan vi kan stimulere til enda bedre flyt av kunnskap og kompetanse mellom høyere utdanning, forskning og samfunnet.

·         Hvordan vårt nasjonale system og våre virkemidler bør innrettes for å møte den stadig sterkere internasjonaliseringen av forskning og høyere utdanning

Osloregionens største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet og diversiteten. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som miljø- og biovitenskap (life science), energi- og miljøteknologi, IKT, maritime næringer, materialteknologi samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet.

Det siste tiåret har Osloregionen stått for 42-48% av landets FoU-utgifter. Regionen har en større andel offentlig FoU enn resten av landet. Økningen i næringslivets FoU har vært svakere i hovedstadsregionen enn ellers i landet. I tillegg er det interessant å påpeke at Oslo fordeler seg lavet på FoU-kostnader pr sysselsatt.

De viktigste høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Akershus er Universitetet for miljø og biovitenskap, Høgskolen i Oslo/Akershus og universitetsstudiene på Kjeller. De viktigste forskningsinstituttene er Bioforsk og Nofima på Ås, samt Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for Energiteknikk, Norsk institutt for Luftforskning og NORSAR på Kjeller. I tillegg har Akershus universitetssykehus og Sunnaas sykehus en betydelig forskning. SIMULA ligger på Fornebu og driver forskning innenfor kommunikasjonssystemer og software engineering.

Akershus hadde i 2010 13 prosent av landets samlede FoU-utgifter, og var det tredje største fylket etter Oslo og Sør-Trøndelag, målt i FoU-aktivitet. Fra 2001 til 2010 har det ikke vært store endringer i den samlede FoU-aktiviteten i fylket. Det har vært en liten nedgang i næringslivets FoU-aktivitet, og en økt aktivitet i universitets- og høgskolesektoren. FoU-virksomheten i næringslivet varierer betydelig for de ulike delregionene i Akershus. Akershus vest står for totalt 2,4 milliarder kr i egenutført FoU i næringslivet sammenliknet med Øvre Romerike, som står for totalt 17 millioner kr.

På Oslo Innovation Scoreboard (2006), som måler regioners innovasjonspotensial, plasserer Stockholm og Vest-Sverige seg som hhv nr. 1 og 2 blant europeiske regioner, mens Osloregion er nr. 29 blant 215 regioner. Vi har ikke tilgang på nyere data om på regionalt nivå, men Norges posisjon har blitt svekket på den nasjonale indeksen. Fra 2006 til 2011 har Norges posisjon gått fra nr. 9 til 17.

Analyser av regionens innovasjonssystem viser at det er svake nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det er derfor behov for å styrke virkemidlene som kan fremme denne kontakten. Det kan gjøres på mange måter. Et eksempel er samarbeid mellom FoU og næringsliv om produktutvikling med felles test- og laboratoriefasliteter. Et annet er «internships» der studenter som en del av sitt studium arbeider i perioder i bedrifter. Andre virkemidler som kan spille en viktig rolle er ulike ordninger for mobilitet der personer veksler mellom å arbeide i bedrifter og forskningsinstitusjoner.

På bakgrunn av dette bør Kunnskapsdepartement legge vekt på følgende:

·       Forskningspolitikken må i større grad legge til rette for at for at forskning blir tatt i bruk i næringslivet gjennom teknologioverføring og kommersialisering av forskningsresultater.

·       Samarbeidet med fylkeskommunene gjennom Virkemidler for regional innovasjon og Regionale forskningsfond har utløst nye potensialer og må videreføres og styrkes.

·       FORNY-ordningen må legge til rette for at kommersialiseringsaktørene har mulighet muligheter til å ta risiko ved å utvikle prosjekter i tidlig fase før prosjektene kvalifiserer til prosjektbasert støtte.

·        Styrking av nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

T-bane til Fornebu

Forslag om automatbane, trikk, buss eller T-bane har blitt vurdert som Fornebus nye kollektivløsning. T-bane er det beste forslaget. Den klart dyreste løsningen, men samtidig den eneste garantien for at man ikke bygger seg inn i problemer, da buss eller trikk ville i årene fremover ha ført til et enda større trykk på gatenettet i Oslo sentrum.

Det haster med en fremtidsrettet og bærekraftig løsning på Fornebu. I dag går det 37 busser i timen mellom Fornebu og Oslo, og Ruter har varslet at flaskehalsen på Lysaker er faretruende nær smertegrensen. Det er også hevet over en hver tvil at Fornebu representerer samtidig det beste og største markedsgrunnlaget for å bygge en ny metrolinje.  En T-bane får kapasitet til å dekke fremtidig trafikkvekst og bidrar til å redusere belastningen på overflatenettet. T-bane er derfor det eneste bærekraftige alternativet over tid.

T-bane ble derfor enstemmig vedtatt i Akershus fylkestings hovedutvalg for samferdsel. En moderne T-banelinje fra Fornebu til Majorstuen vil ta 12 minutter og har en foreløpig prislapp er på 4,5 milliarder. Det videre arbeidet skal skje i samarbeid med Oslo kommune, Bærum kommune og Staten som må ta sin naturlige del av ansvaret for finansiering

T-bane til Fornebu er langt fra finansiert. Banen er fra før sikret 500 millioner grunneierne på Fornebu har forpliktet seg til å spytte inn.  Såkalt OPS (offentlig-privat samarbeid) er derfor naturlig. Et OPS vil si at det offentlige samarbeider med private aktører som tar seg av finansiering og bygging, eventuelt også vedlikehold og drift av T-bane.

Deloitte har på oppdrag fra Ruter lagt frem en alternativ finansieringsmodell. Forslaget innebærer at halvparten av de nødvendige 4,5 milliardene kommer fra staten, den andre halvparten fra Oslopakke 3 og øvrige bidrag i form av allerede innbetalte grunneierbidrag og andre tilskudd fra private aktører.

Konsulentselskapet KPMG konkluderer også i en annen rapport med at Fornebubanen kan egne seg som et OPS-prosjekt. Næringslivet bør derfor inviteres med i spleiselaget. Gulroten er at de kan få påvirke ulike løsninger og at tomteprisene trolig vil stige med en moderne Metro i nærområdet. Raskere bygging av banen er en gulrot i seg selv.

Budstikkas leder den 8. september argumenter også godt for at private bidrar: «Dette handler ikke bare om å ta samfunnsansvar, det handler om at de ansatte skal kunne komme seg på jobben. I dag er det bare noen hundre boliger og 15.000 arbeidsplasser på Fornebu, om 15 år vil tallene være nærmere 10.000 og 30.000. Om de tunge aktørene gjennom økonomiske bidrag kan medvirke til at Fornebubanen er på skinnene ti år tidligere, må valget være svært enkelt.»

OPS har aldri vært benyttet i baneprosjekter i Norge, men jeg tror også man få til nyskapninger ved at private selskaper inviteres inn i et samarbeid. T-bane med både statlig og privat finansiering vil være den beste løsning for fremtidig kollektivtilbud til og fra Fornebu.

Behov for bedre vannkvalitet

Utfordringer for vannområdene i Akershus er fremtidig press på vannressursene på grunn av befolkningsvekst, behov for arealbruksendringer som følge av klimatilpasning blant annet i potensielle kvikkleireområde og opprydning av miljøgifter i indre Oslofjord.

Gjennom EUs vannrammedirektiv har landene i EØS-området påtatt seg å gjennomføre et betydelig løft for miljøplanlegging innen vannsektoren. Akershus Fylkeskommune er vannmyndighet for de fem vannområdene Hurdals-vassdraget/Vorma, Øyeren, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest og Pura (Bunnefjorden med vassdrag). Vi deltar dessuten i de tre vannområdene Morsa (med Hølenvassdraget), Haldenvassdraget (begge med betydelig areal i Akershus) og Bekkelagsbassenget (primært i Oslo).

De samlede hovedutfordringer for disse 8 vannområdene er som følger:

1.               Befolkningsveksten legger press på areal- og vannbruk. Dette gjelder først og fremst Bekke-lagsbassenget, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest, PURA og Morsa.

2.               Produksjon av matkorn bidrar til erosjon og overgjødsling. Dette gjelder først og fremst Haldenvassdraget, Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma, Øyeren, PURA og Morsa.

3.               Forurensning som skyldes tidligere næringsvirksomhet, og utlekking fra forurenset grunn. Dette gjelder først og fremst vannområdene rundt Indre Oslofjord: Bekkelagsbassenget, Indre Oslofjord Vest og PURA, men også Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma og Morsa.

4.               Klimaendringer endrer risikobildet for jordbruk, bebyggelse og infrastruktur, hvor spesielt ras på grunn av kvikkleire er en problemstilling for Leira-Nitelva, men også Øyeren og nedre del av Hurdalsvassdraget/Vorma.

5.               Miljøgifter som da er et stort problem i indre Oslofjord.

For vannregion Glomma og Akershus fylke vil økende befolkningsvekst med tilhørende utbygning og infrastruktur fort komme i konflikt med ønsket om god vannkvalitet. Både kommuner, forvaltningsmyndigheter, industri og sektormyndigheter vil måtte bidra økonomisk til den oppryddingen og planlegningen som trengs for å få rent vann i regionen. Akershus har likevel muligheten til å møte veksten med tidlig planlegging. Vi kan bidra til at innovative prosesser blir innarbeidet i fremtidens by- og tettstedsplaner. Vi må kombinere rent vann, matproduksjon, kraftproduksjon og befolkningsvekst. Kunnskapen finnes, men viljen til å gjennomføre må samles da det er i dag for lang avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om å oppnå god vannkvalitet innen 2021.

Det må også settes spørsmålstegn ved om det er avsatt nok ressurser fra nasjonale myndigheter til å kunne gjennomføre tiltak. Jeg etterlyser derfor større bidrag fra staten til å gjennomføre klassifisering og overvåkningsprogram uten betydelige forsinkelser. Dette er viktige verktøy for å målrette tiltak i det kommende arbeidet med tiltaksanalyse og tiltaksprogram for samtlige vannområder. Gode, målrettede tiltak vil virke dempende på målkonflikter og øke kost-nytte effekten.

Samferdselsplan for Akershus

I disse dager behandler Akershus fylkesting samferdselsplan for Akershus. Planen er viktig for å møte en befolkningsvekst på 30 prosent frem til 2030 i Akershus. Veksten gir oss utfordring på de fleste områdene innen samferdsel. Det medfører økt belastning på eksisterende infrastruktur og økte krav til tilrettelegging av kollektivtransport, veg og for sykkel og gange.

Dette innebærer et fokus på økt tilskudd til kollektivtrafikken og å opprettholde standarden på infrastrukturen innen veg og kollektivtransport, samt et fortsatt fokus på fremkommelighet for syklende og gående.

For å nå målet om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper må vi ha økt bruk av kollektivtrafikken, spesielt inn mot Oslo og de større kollektivknutepunkt i rushtiden. NSB innfører nå ny rutemodell og nytt togmateriell og mer skal komme senere. Dette vil øke frekvens, kapasitet og kvalitet på togtilbudet i Akershus. Samtidig med dette ender Ruter busstilbudet i Akershus for å utnytte denne kapasiteten best mulig. Det betyr at der det er hensiktsmessig legges det opp til økt mating til tog, og at der det frigjøres kapasitet benyttes dette til økt pendling på tvers i regionene.

Innfartsparkering er også en viktig del av strategien for å få flere reisene over på kollektive transportmidler i fylket. I løpet av 4 år skal man bygge 1720 nye plasser. Akershus fylkeskommune vil derfor i samarbeid med Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS har sette i gang et arbeid for å utarbeide en bedre omforent strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Strategien skal bidra til en tydeligere ansvarsdeling, felles målsettinger og prinsipper for utvikling og drift av parkeringstilbudet for biler og sykler. Arbeidet med strategien skal legges frem til politisk behandling våren 2013.

Gang- og sykkelveger og fortau er viktig bidrag til bedre framkommelighet og sikkerhet. Det er stort fokus på gang-sykkelveger i tilknytning til skoler for å trygge skolevegene og fylkestinget har gjennom ulike vedtak understreket at tiltak for gående og syklende skal prioriteres. Det skal nå brukes ca. 600 millioner for på dette område.. For å kunne øke andelen som går og sykler må vi ha gode ferdig regulerte planer, investeringer og holdningsskapende arbeid.

 For å få til gode samferdselsløsninger for Akershus må man også få til gode løsninger i samspill mellom stat, fylke og kommune. Det gjør man blant annet i en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus som vil bli ferdigstilt i 2014. Planen vil legge føringer for den videre prioriteringen innen samferdselssektoren. I dette planarbeidet skal det også utarbeides skisse for forpliktende avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen for utvikling av infrastruktur og kollektivtrafikk og arealutvikling. Dette krever samarbeid slik at vi felleskap kan skape gode løsninger for å møte fremtiden.

Handlingsplan mot mobbing

Akershus fylkesting vil at det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershusskolen og at alle videregående skoler skal delta i antimobbeprogram. Zoom-redaksjonens skal derfor ha ros for at de setter mobbing på dagsorden i RB den 30. november. Mobbing er mer enn et skoleproblem. Det er et samfunnsproblem og en verdisak. Kampen mot mobbing må derfor være høyt på den politiske dagsorden.

Jeg er derfor glad for at både Ina Libak som er leder av AUF i Akershus og rektor ved Jessheim videregående skole, John Arve Eide støtter dette arbeidet. Det er viktig at rektor på skolen er en drivkraft i det arbeidet, hele skolen som organisasjon må være involvert, og foreldrene og elevene må være involvert. Mobbeprogrammer må likevel ikke bli en hvilepute og et alibi. Derfor er det viktig å øke skolenes og barnehagenes kompetanse om hvordan avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Hvert år mobbes tusenvis av skoleelever. Flere opplever daglig mobbing som sårende skjellsord og et vedvarende mareritt. Det kan starte med utfrysning, så utviklet det seg til verbal mobbing. De enkelte barna som blir utsatt for mobbing og som får ødelagt skolegangen sin og som i mange tilfeller også får ødelagt livet sitt. Det må derfor være nulltoleranse for mobbing i skolene og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser.

Vi vil aldri komme til null, men vi må ha en visjon om at det er null barn og unge som skal mobbes. De aller fleste trives på skolen, men det er uakseptabelt mange som ikke gjør det. Utgangspunktet er at alle barna skal gå på skolen, da må vi også ha et trygt skolemiljø. Og det er det ikke barna selv som har ansvar for, verken mobbeofferet eller mobberen. Det er det de voksne som har ansvar for.

I Buskerud fylkeskommune har man opprettet en egen stilling som landets første mobbeombud. Det viser at Buskerud fylkeskommune har en offensiv holdning til arbeidet mot mobbing og gir dette arbeidet gode erfaringer er dette noe vi også med dette noe vi ønsker å gjøre i Akershus.

Arbeidet mot mobbing og for et inkluderende skolemiljø må være godt forankret for å lykkes. Det fortjener elevene.