Økt framkommelighet er avgjørende

Sterk befolkningsvekst og behov for løsninger av dagens transportsystem vil gi enda større utfordringer framover.

Rundt 2030 vil kapasiteten gjennom Oslo sentrum nærme seg en kritisk grense for kollektivtrafikken. Kapasitetsutfordringene for de ulike transportkorridorene må derfor sees i sammenheng.

Økt framkommelighet og bruk av kollektivsystemet, spesielt mot Oslo i rushtiden, er avgjørende for regionens funksjonalitet. På den annen side er hovedstadsregionen avhengig av velfungerende transportkorridorer.  Det arbeides også for at veksten i personreiser i enda større grad skal foretas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Her trenger Akershus fylkeskommune et tett samarbeid med Ruter, Oslo kommune, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og flere for å oppfylle forventninger og utnytte muligheter til felles satsing bl.a. via Oslopakke 3, plansamarbeid og andre samarbeidsallianser.

Av fylkene i Norge har Akershus de siste årene hatt størst utslipp av klimagasser målt i volum når vi korrigerer for utslippene fra industri og olje- og gassvirksomheten.  Hovedflyplassen på Gardermoen og trafikken dit forklarer en god del av dette utslippet.

Å redusere klimautslipp fra transport er en stor utfordring. Fylkestinget har ambisjon om at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vil bidra til at Osloregionen tar en tydelig rolle i det internasjonale klimaarbeidet.

Akershus fineste byrom

Nylig hadde jeg gleden av å markere den arkeologisk utgravning av Son torg. Det nye torget er et samarbeidsprosjekt mellom Vestby kommune, Akershus fylkeskommune og historien selv. Med god hjelp av næringslivet og befolkningen i Son. 

Riktignok ikke helt ferdig, men veldig brukbart som torg allerede. Som møteplass er det unikt, det blir et av de fineste byrommene i Akershus! Og dette har kommet til på litt over et år. Akershus fylkeskommune har bevilget 1,3 millioner kroner til prosjektet og har stått for den omfattende arkeologiske undersøkelsen.

Torget har en utforming som peker tilbake på renessansen lik mange andre byer i Europa. I forbindelse med gravearbeider i 2012 avdekket fylkeskommunens arkeologer flere strukturer, bl.a. gateløp og rester av bygninger fra 1600-tallet, som gir ny kunnskap om Sons historie. Noen av strukturene skal integreres i det nye torget, og publikum vil dermed kunne se fysiske spor helt tilbake til 1600-talllet. Et omfattende gjenstandsmateriale har også blitt gravd frem - funn av keramikk, glass, mynter, krittpiper og mye annet som viser Sons tette bånd med kontinentet.

Fylkeskommunens privilegium er å grave under dagens markoverflate for å se ned i vår felles historie. Oppgaven er delegert de regionale myndighetene. Og hvorfor det? Jo, fordi kulturarv er politikk. Kulturminner, fysiske kulturminner gir grunnlag for å ta politiske beslutninger. Det ligger et enstemmig vedtak i fylkestinget bak dette torget. Et vedtak om å gjøre torget til en møteplass på befolkningens og kulturarvens premisser. Noe det er verdt å bruke fellesskapets midler på. 

Det følger et samfunnsansvar når vi som myndighet skal forvalte vår kulturarv. Kommunen har sammen med fylkeskommunen valgt bort asfalt, og heller valgt historien og trivselen. Valget har krevd mot til å fatte et vedtak om noe som vi ikke helt visste hvordan det ville se ut til slutt. Vi visste ikke hvordan historien ville forme torget. Senest forrige uke dukket det som ser ut til å være en brønn opp, der det skulle stå et tre.  

Hvis man er i Son bør man se ut over kuppelsteinene som har ligget her i flere hundre år. Lukke øynene og tenke på lyden av kyr og hester som går på steinene, tresko fra nederlandske sjømenn og kjerrehjul. Det er det vi etterhvert vil formidle, å lage en møteplass mellom gammelt og nytt. Et møtested for tilreisende og fastboende, et sted som skaper nysgjerrighet og gir kunnskap. Og, ikke minst: Bygningene som omkranser torget har fått et byrom de fortjener. De har også stått her siden det sto kyr og drakk av brønnen.

Vi har også tatt et annet valg, og gått utenom den vanlige oppfatningen av arkeologien. Undersøkelsen av Son torg dreier seg i stor grad om undersøkelser av en kulturarv som ikke sikres av lovverket. Den er sikret av en framtidsrettet politikk som skaper ny viten om kulturarven. 

Prosjekter som dette skaper verdier, som identitet, trivsel for folk, opplevelser for besøkende og varige kulturminner for framtiden. 

Presset arealbruk som følge av befolkningsvekst

Akershus har 11 prosent av befolkningen i Norge og fylke vil vokse videre. Det vil presse arealbruken ytterligere rundt om i kommunene våre.

Antallet innbyggere pr. 1.1.2013 var 566 399. Den forventede befolkningsveksten og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for utviklingen i regionen.

Framskrivning fra SSB viser at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med ca. 200 000 mot år 2040. Økningen kommer til å variere fra kommune til kommune. SSB forventer fortsatt stor innenlandstilflytting til Akershus, og sterk innflytting fra utlandet.

Befolkningsveksten vil føre til enda større transportbehov og press på arealbruken. For å kunne bygge ut nye boliger, den tekniske infrastrukturen og nye næringsarealer, bør arealutnyttelsen i flere tettsteder i Akershus effektiviseres.

Igangsatt regionalt areal- og transportplansamarbeid mellom Oslo og Akershus vil gi føringer for utnyttelsesgrad og utbyggingsprinsipper på tvers av kommunene. Utbyggingsmulighetene må avveies mot landbruk, grønne områder og Marka.

Det er en utfordring å sikre at befolkningen får anledning til å drive friluftsliv i nærområdene sine, samt å sikre det biologiske mangfoldet. Den største delen av veksten i boliger og kontorarbeidsplasser bør derfor lokaliseres ved kollektivknutepunkter.

Langsiktig strategi for innfartsparkering

Innfartsparkering er en viktig brikke i kollektivsystemet i Oslo og Akershus og skal være med på å bidra til at kollektivsystemet kan ta store deler av den motoriserte trafikkveksten frem mot 2030. Samtidig er det utfordrende, fordi den griper inn i mange politikkområder.

Vi forventer en høy vekst i antall kollektivreiser de kommende 20 årene. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder. Veksten vil gi økende etterspørsel etter innfartsparkering som vil være vanskelig å tilfredsstille på samme måte som de foregående 20 årene. Det vil si ved å bygge ut nye P-plasser på billige tomter i offentlig eie ved siden av stasjoner og holdeplasser. Ny kapasitet må etter hvert må bygges i vanskelig terreng eller ved å bygge P-hus og lignende. Det er heldigvis fortsatt en del ledige tomter langs jernbanen hvor det planlegges for utbygging slik som Årnes, Eidsvold Verk, Blaker, Jessheim, Hauerseter, Leirsund, Rosenholm eller hvor det utredes tiltak slik som Heggedal, Nerdrum og noen mindre utvidelser i Follo.

Mer raffinerte- og mer kostbare løsninger gir et behov for tydelige mål og strategier for hvordan P-tilbudet skal utvikles, og en tydelig ansvarsdeling mellom de offentlige aktørene. Det er med andre ord nødvendig å finne løsninger som fungerer godt sammen med de andre areal- og transporttiltakene i regionen. I dette ligger det også et behov for å avklare ansvarsforhold og ikke minst samordne innsatsen mellom de ulike aktørene som arbeider med innfartsparkering: Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS.

Innfartsparkering gjelder i dag mellom 5-10 % av de kollektivreisende mellom Akershus og Oslo. I hovedsak er det reisende med tog som benytter et slikt tilbud, og andelen er høyest i de ytre delene av Akershus, hvor innfartsparkering gjerne utgjør 25 % av de som reiser med tog. I dag bygges det 300-400 plasser i året langs tog- og metrolinjer på gjenværende tomter i offentlig eie. Den økende andel av ny kapasitet på lengre sikt må bygges langs busslinjene, dels for å fange opp de reisende tidligst mulig i reisekjeden, dels for å avlaste større knutepunkter for trafikk, og dels for å holde kostnadene nede.

Innfartsparkering, også kalt for Park and Ride (P+P) skal gjøre transportsystemet mer effektivt, og som et virkemiddel for å gjøre hverdagen til folk enklere. I begge tilfeller bør hensynet til de som benytter parkering må veies opp mot hensynet til de cirka 90 % av de kollektivreisende fra Akershus til Oslo som ikke benytter P+R.

Kostnadene per plass i P-hus kan være rundt 250 000 kr, som innebærer en årlig kostnad på 15 000 kr per plass. Beløpet kan sammenlignes med årlig tilskuddsbehov per pendler til Ruter/NSB på i størrelsesorden 10 000 kr. En gratis P-plass i et P-hus krever offentlig innsats per reisende med tog eller metro som er 2-3 ganger så høy som en passasjer som reiser uten bruk av P+R, og pengene tas i dag fra de samme budsjettene som kan brukes til å utvikle kollektivtilbudet.

Det er derfor viktig å veie effekten av offentlig budsjettmidler til innfartsparkering opp mot alternativ bruk av de samme midlene innen kollektivtrafikken, slik at man når målet om økte kollektivtrafikkandeler.

Befolkningen vår viktigste ressurs

Jeg har fått noen tilbakemeldinger at Akershuspolitikere er for positive til befolkningsvekst og at veksten bør stabiliseres. Jeg er enig at rask befolkningsvekst gir en del utfordringer. Dette gjelder både tilrettelegge av infrastruktur slik som veier, kollektivtrafikk, renovasjon og andre kommunale tjenester. 

Mitt poeng er likevel at man bør ikke bare se på alle utfordringer, men også se hvilke muligheter som vekst skaper. Det er ikke endringen i seg selv som er problemet men hvordan vi velger å håndtere den. Vi får mulighet til å forandre og utvikle samfunnet med nye og innovative løsninger i et større i et område med vekst. En økende tilflytting er en ressurs som kan bidra til å styrke velferdsstaten.

 Siden 50 tallet har befolkningen i stadig større grad samlet seg i byer og tettsteder. Dette er en trend som skjer over hele verden.  Årsaken til urbaniseringen skyldes de store mulighetene storbyen kan tilby. I byene er det store valgmuligheter både når det gjelder å finne arbeid, fritidsaktiviteter og underholdning og ikke minst etablere familie.

Takket være blant annet høyt utdannet befolkning regnes Osloområdet som en av de mest innovative og attraktive regionene i Norge å etablere seg i. Det er en økende trend internasjonalt at kunnskapsbaserte bedrifter lokaliserer seg i innovative miljøer hvor tilgangen til attraktiv arbeidskraft er god.

Det er ventet fortsatt stor vekst i sysselsettingen i årene framover, dels som følge av at mange av de kunnskapsbaserte næringene som ventes å ha vekstpotensial, er lokalisert i Oslo og Akershus. Dels som følge av at økt befolkning vil gi grunnlag for flere arbeidsplasser innenfor offentlig og privat tjenesteyting. Tilgangen på kvalifisert og faglært arbeidskraft er svært viktig for framtidig utvikling. Befolkningen vil være vår viktigste ressurs.

Akershus og Oslo har i de siste årene opplevd en historisk vekst i innbyggertall. Fra 2006 til 2011 har Akershus hatt en vekst i befolkning på 8,9 %. SSB har utarbeidet flere framskrivninger av befolkningstallet i Akershus. En framskrivning viser at befolkningstallet kan komme til å øke med 200 000 personer til 2040. Dette tilsvarer en vekst på 37 %  fra 556 254  til 763 892 innbyggere. Selv om SSB sier at det er stor usikkerhet knyttet til denne veksten, særlig om innvandringen er det mye bedre å være forberedt enn det motsatte. Disse framskrivinger er nyttige som tankegods og for å kunne planlegge, men de er ingen spådommer.

Plan for masseforvaltning

Akershus fylkeskommune har ambisjoner om å være et klimapolitisk foregangsfylke, og har en viktig oppgave som regional utviklingsaktør. Som følge av dette ønsker Akershus fylkeskommune å ta en aktiv rolle som den første fylkeskommunen på Østlandet med en regional plan for masseforvaltning.

Mål for planen er å sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. I tillegg å sikre arealer for massemottak og lovlig deponering, stimulere til at all plassering av masser og deponering kun skal skje på sikkert og lovlig vis. Redusere miljø- og samfunnsbelastning (forurensing) fra areal for massemottak og massetransport, samt sikre byggeråstoffer og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. 

Arbeidet med et forslag til planprogram for regional plan for masseforvaltning er en oppfølging av den regional planstrategi for Akershus. Planstrategien avdekket at det var et sterkt politisk ønske fra kommunene i Akershus om en regional plan for masseforvaltning. Samtidig er det fremmet ønske om en regional løsning for håndtering av masser både fra næring og statlige myndigheter.

Strømmen av tilflytning til både Oslo og Akershus har mange konsekvenser i form av nye utbyggingsprosjekter og daglig forflytning av mennesker mellom fylkene. Behovet for mineralressurser og nye masser i Oslo og Akershus vil følge takten på denne aktiviteten i årene som kommer. Oslo importerer i dag all grus og 80-90 % av sitt pukkforbruk, og Akershus er en viktig leverandør.

Store mengder overskuddsmasser fra ulike byggeprosjekter i Oslo deponeres i dag i Akershus. Redusert egenproduksjon av byggeråstoff i Oslo vil føre til behov for at en større mengde (spesielt pukk) transporteres inn fra forekomster langt unna, noe som vil føre til mer trafikkbelastning, økte klimautslipp, forurensning og økte kostnader på veger og boliger.

Antall søknader og enkeltsaker om bruk av overskuddsmasser på ulike måter er økende i Akershus-kommunene. Håndtering av ulike masser er et komplisert fagfelt for tiltakshaver, grunneiere og offentlige myndigheter. Det økende antallet saker og søknader om mottak og lagring av ulike typer masser oppleves i dag som en belastning for kommuneadministrasjonen.

Den endelige regionale planen for masseforvaltning i Akershus vil komme til å gi retningslinjer for hvordan arealplanlegging bør følges opp videre i kommunene. Den vil få følger for kommunale planstrategier, kommuneplaner og reguleringsplaner.

Bedre innfartsparkering

Pendlerparkeringen på Eidsvoll Verk er full, og kapasiteten nærmer seg bristepunktet. Nå er det endelig lys i sikte: Med 2,5 millioner kroner fra Akershus Fylkeskommune øker antall parkeringsplasser med 40 %.

Nylig hadde jeg gleden av å være på befaring på Eidsvoll Verk sammen med Eidsvolls ordfører Einar Madsen, Statens vegvesen og Jernbaneverket for å se på hvordan vi skal løse parkeringsproblemene. I dag har stasjonen 171 parkeringsplasser. Planen for området er å øke kapasiteten med opptil 40 prosent. Statens vegvesen vil prioritere dette prosjektet. Byggeplanen og konkurransegrunnlaget er under utarbeidelse og ventes ferdig før sommerferien.  Målet er anleggsstart tidlig i høst og at man kan bruke plassene i løpet av høsten.

Det har kommet mange henvendelser fra fortvilte og sinte pendlere som har problemer med å finne parkering.  På tross av at Jernbaneverket mente at de nødt til å innføre p-oblat her i fjor for å prioritere pendlerne har man fått mange henvendelser av at folk opplever at det er fullt. Det er derfor gledelig at et godt, offentlig samarbeid vil gi bedre forhold for de reisende fra Eidsvoll Verk.

Ved ruteendringen i desember 2012 ble reisetiden til Oslo kortet ned med 15 minutter fra stasjonen, ved at togene nå kjører Gardermobanen helt inn til Oslo. Dette gir en reisetid på kun 30 minutter og er et svært konkurransedyktig tilbud sammenlignet med andre steder med mye dyrere boligpriser. Det har allerede gitt effekt på antallet reisende.  I 2014 vil man også få to avganger i timen. Det blir enda bedre.

Fylkeskommunen samarbeider med Jernbaneverket om bruk av Oslopakke 3-midler over fylkeskommunens samferdselsbudsjett til utvidelse av innfartsparkeringsanlegg langs jernbanen. Jernbaneverket anbefalte å utvide kapasiteten på Eidsvoll Verk, fordi man forventet økt pågang som en følge av nytt rutetilbud. Vi har derfor innarbeidet dette prosjektet i vårt 2013-budsjett. Det er også en del av en større strategi for å øke antallet innfartsparkeringsplasser i hele Akershus. KrF ønsker å gi kollektivreisende et bedre tilbud.

Eidsvoll Verk og Råholt er et viktig utviklingsområde for Eidsvoll kommune. Eidsvoll Verk er også stasjonen som ligger nærmest Eidsvollbygningen. Ved grunnlovsfeiringen i 2014 vil nok enda flere ta toget til stasjonen.  Eidsvoll kommune er en kommune i vekst, og vi ser et stadig økende behov for parkeringsplasser. I fremtiden vil nok dette behovet øke enda mer, og vi er derfor glade for å kunne få til denne utvidelsen av parkeringsplassen på Eidsvoll Verk. Til beste for miljøet og innbyggerne.