Å fange hukommelsestyven

Noe av de hyggelige tingene jeg gjør som politiker er å treffe mennesker og snakke om ting som betyr noe for folk. Årets TV-aksjon gjør det. Over 70 000 mennesker i Norge har Alzheimer eller en annen demenssykdom. I løpet av de neste tiårene vil antallet fordobles.

TV-aksjonen 2013 går derfor til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med sykdommen demens. Aksjonen arrangeres søndag 20. oktober. I den anledning var jeg nylig på Follos regionsamling i anledning TV-aksjonen. Jeg gleder meg til dette arbeidet.  Gjennom TV-aksjonen NRK 2013 skal vi styrke tilbudet til mennesker med demens og deres nærmeste. Det er en nådeløs sykdom, men med hjelp og aktivitet kan de gode dagene bli flere og bedre.

Pengene fra TV-aksjonen 2013 skal brukes på tre områder:

·        Forskning på demens for å kunne løse gåten disse sykdommene er.

·        Bedre livskvaliteten for demenssyke og deres pårørende.

·        Skape økt åpenhet og forståelse for sykdommen som mange opplever som tabubelagt i dag.

Rundt 7000 frivillige skal mobiliserer og organiserer 100 000 bøssebærere til aksjonsdagen. TV-aksjonen er faktisk verdens største dugnad og innsamlingsaksjon. Om du vil gå med bøsse, arbeide i en kommunekomite, eller noe annet: TV-aksjonen er noe for deg. Aksjonen er også helt avhengig av din innsats. 

Det som gjør aksjonen helt unik er likevel det lokale engasjementet. De frivillige er TV aksjonens største ressurs og det er deg og meg som gjør aksjonen til en suksess. Jeg håper vi kan legge gode rammer om aksjonen og at Follo-samfunnet vil engasjere seg. Målet er at alle husstander skal få besøk – da må man ha fullbøssebærerdekning. 

Follo har også et annet stort potensial til å gjøre det bedre når det kommer til totalbeløpet. Her kan næringslivet spille en viktig rolle, sammen med andre innsamlingskanaler utenom bøssene.

TV-aksjonen har også en verdi; at man knytter flere sammen, man gjør noe sammen og man bygger nettverk. Vi ser også at lokalt eierskap gir større engasjement. Aksjonen er også verdens største gruppearbeid.

Mer informasjon finner dere på TV-aksjonens hjemmesider og bli gjerne med i facebookgruppen til "TV-aksjonen Akershus» også.

Nittedal vokser

Nittedal er en god kommune å bo i. Det skal det også være i fremtiden, men da trenger man forutsigbarhet for å kunne planlegge veksten. Skal man lykkes med dette trenger man å få på plass løsninger for Rv 4, både på kort og lang sikt.  

Rv 4 lider under manglende statlige bevilgninger. Det er derfor man bør vurdere bompengefinansiering for å få fortgang. Det blir ikke billigere å bygge i fremtiden.

Det er ikke bare i valgkampen at det er svært mange som melder tilbake at samferdselspolitikk er viktig.  Det er åpenbart at bedre transportløsninger bidrar til mer effektiv, sikrere og mer miljøvennlig transport.

Utbygging av Rv4 er viktig ikke bare for Akershus, men også for Oslo og Oppland. En utbygging av Rv4 med tunnel kan både sikre gode bomiljøer i Nittedal og sørge for fremkommelighet og trafikksikkerhet i regionen.

Ønsker et løft for vedlikehold

Offentlig vedlikehold er viktig, enten det er skoler eller veg. Jeg er derfor glad for fylkesveinettet var den store vinneren i KrFs forslag til Nasjonal transportplan for 2014 – 2023.  Fylkesveiene rundt om om i landet og spesielt i Akershus må bli bedre.

Fylkeskommunene fikk i 2010 overført ansvaret for store deler av det norske veinettet, men de statlige overføringene til vedlikehold av disse veiene har vært altfor lave. Å rette opp i forfallet på fylkesveiene vil koste mellom 45 og 75 milliarder kroner. Spesielt for broer og tunneler viser det seg at det er særlig store etterslep på vedlikehold. Samtidig har størrelsen på kjøretøyer økt, og dette gir spesielle utfordringer.

Selv om Akershus fylkeskommune er blant de som er best i klassen når det gjelder vegvedlikehold, så er det et stort behov for mer penger. Det er et samlet behov for 1, 2 milliarder for å fjerne forfall og gjøre nødvendige oppgraderinger i Akershus. Dette fordi forfall er et trafikksikkerhetsproblem i seg selv, men også fordi befolkningsveksten er så stor at det både må satses på kollektivtrafikk og mer gang- og sykkelveger. Dette finansieres også over fylkesvegbudsjettet.

Jeg mener at staten må følge opp med bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i stand til å ta hånd om vedlikeholdet på en god måte. Spesielt er nye krav til tuneller og vedlikehold av broer og kaier økonomisk krevende. Her er også rassikring sentralt. Det må være et mål at alle offentlige veier skal være sikret mot ras innen 2030. Til og med i Akershus har vi slike utfordringer. Les fylkesvei 33 som går gjennom Feiring. Behovet er ca 500 millioner og jo mer statlig bidrag jo mindre bompenger trenger man for å utbedre veien.

Jeg mener regjeringen nedprioriterer fylkesveiene. I forkant av Senterpartiets landsmøte varslet regjeringen en bevilgning på 10 mrd. kroner til fylkesveinettet, fordelt over ti år. Men så viser det seg at regjeringen tar tilbake betydelige beløp ved å fjerne rentekompensasjonsordningen. Slik gir regjeringen med den ene hånden og tar med den andre. Det trengs en mer offensiv satsing på fylkesveiene. Derfor må man videreføre rentekompensasjonsordningen med en ramme på 1 mrd. kroner årlig de neste ti årene.

Oslopakke 3 gir oss mange muligheter i Akershus , men fremdeles vil vi ha behov for et statlig løft på Glommakryssning ved Fetsund for Riksvei 22 og E18 øst og ikke minst E 18 vest. I tillegg bør man få til tunnelløsning ved Rotnes i Nittedal ved Riksvei  4.  Selv om man bevilget penger i dag så ville man ikke fått bygget disse prosjektene. De er ikke ferdig planlagt. 10 år er normalen, men da har man ikke møtt noen problemer. Dette må halveres. Vil gjerne at Rv 22 kan bli et forsøksprosjekt for dette.

Staten må også ta sitt ansvar for bidrag til baneløsninger. Det er en rar filosofi som sier at det er bilister som skal betale den tyngste infrastrukturen i dette landet. Man trenger mange biler for å finansiere 500.000 kroner per løpemøter for en T-bane/Metroløsning.

19 milliarder trenger vi for å bygge gang og sykkelveier langs alle våre veger. Det er ikke mulig å få til. Konsentrerer man seg om skolevegene kommer man kanskje ned på 7 milliarder. Det sier seg selv at dette er vanskelig. 

Ja til Kinderegg!

Jeg er glad for at ØBs leder «Kinderegg for unge» 10. august taler varmt for Ungdommens kulturleir (UKL). Dette flotte arrangementet kunne ikke vært gjennomført uten den økonomiske støtten man får fra Akershus fylkeskommune. I lederen er man redd for at man skal stryke støtten på 300.000 til UKL. Dette skyldes nok en misforståelse og jeg kan berolige alle ØBs lesere at det ikke kommer til å skje.

Det er ingen planer om kutt i Akershus fylkeskommune til UKL. Vi kan allerede nå planlegge for å ønske velkommen til Ungdommens Kulturleir 3.-8. august i 2014 på Follo folkehøgskole. For å sitere lederen så kan «de kreative og i mange tilfeller svært talentfulle ungdommene, få sjansen til å oppfylle drømmer, få inspirerende og faglig sterk veiledning av proffe kursledere, få inspirasjon til å fortsette med interessen, møte ungdom med felles evner og interesser og knytte sterke vennskapsbånd» også til neste år.

Årsaken til misforståelsen i ØBs leder ligger nok i at ved dette stortingsvalget er det en diskusjon om kommunesammenslåing og fylkeskommunens framtid. Det er en legitim diskusjon som handler om lokaldemokrati og velferdstilbud rundt om i landet. Den diskusjonen er ikke gjort over natten. Uavhengig av hvilken organisering Stortinget vil kunne lande på i fremtiden så vil nok Ungdommens kulturleir (UKL) bestå i en eller annen form så lenge det finnes engasjement for dette. Dette har med andre ord ikke noe med fylkespolitikerens budsjettarbeid til høsten å gjøre.

Ungdommens kulturleir er et flott tiltak for ungdom i Akershus og arrangeres av Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) i samarbeid med Akershus Amatørteaterråd og med støtte fra Akershus fylkeskommune. Her kan ungdom mellom 13 og 17 år fra hele fylket delta på kurs i enten tegneserier, film, teater eller musikal.

Akershus Barne- og Ungdomsråd har over år bygd opp et veldig bra arrangement. Det var den 18. gang dette arrangementet ble gjennomført og den 17. gang på Follo folkehøgskole Årets leir gikk knirkefritt med flotte tilbakemeldinger.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Legger ved bilde av leder i ØB 10. august:

 

 

Imponert over Energy Camp 2013

I dag hadde jeg gleden av å besøke Energy Camp på Hvam videregående skole i Nes kommune i Akershus. Hovedmålet for Energy Camp er å styrke ungdommenes motivasjon for realfag og bidra med metoder for å gjøre undervisningen mer praktisk rettet.

Energy Camp er et unikt tilbud til ungdom som har lyst til å forske på bioenergi og lære om nye energikilder. Klimaspørsmålene er kanskje de viktigste globale utfordringene vi står overfor og kompetanse på dette området er avgjørende for at vi skal kunne håndtere disse på en bærekraftig måte. 

Dette representerer et fremtidsrettet læringsperspektiv, med den globale innfallsvinkelen til arbeidet med den teoretiske delen av naturfaget.Forståelsen av at vi lever i en verden der vi er gjensidig avhengige av hverandre for å bevare levegrunnlaget og finne løsninger på det som faktisk er felles globale problemer er et svært relevant perspektiv, kanskje spesielt i naturfaglige emner.

Den gode relasjonen mellom lærer og elev er fortsatt noe som best oppnås i det fysiske møtet, noe Hvam vgs har fått til på Energy Camp, der ungdommene har direkte tilgang på internasjonale eksperter på energi-feltet en hel uke. Dette motiverer og man gir et tydelig signal om at deltakernes læring er det som står i sentrum.Dette er et samarbeid med University of Alberta i Canada, der lærere på internasjonalt toppnivå gir deltakerne økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. I år var det også gledelig at den kanadiske ambassadøren til Norge David Sproule besøkte campen og fikk et førstehåndsinntrykk av samarbeidet.

Energy Camp ble gjennomført i 2011 og 2012 med stor suksess, og det er derfor gledelig å se at arrangementet videreføres i 2013. Tidligere deltakere kommer tilbake for mer kunnskap, nye kommer til og i år omfatter Energy Camp 50 ungdommer. Ungdommene får gjøre ulike praktiske forsøk som på en konkret og motiverende måte viser de teoretiske faglige prinsippene som ligger til grunn. Dette sammen med at ungdommene bor sammen på skolen og har sosiale aktiviteter på kveldstid, gjør Energy Camp til et flott og helhetlig tilbud som gir deltakerne erfaringer og minner på mange nivåer.

Like viktig arrangeres det også et 3-dagers kurs for lærere på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole, der målet er å gi kompetanse om problembasert – og aktivitetsbasert læring, entreprenørskap, innenfor målene i de ulike læreplanene. 

Rammene for Energy Camp er gode på Hvam videregående skole og understreker hva det hele handler om: Best mulig kunnskap for en skånsom utnyttelse og ivaretakelse av naturressursene våre i et globalt perspektiv.